Key information

Title
Borerør
Application number
19872738
Case type
National
Status
22.02.2001 Før 2004.01.21
Filed
01.07.1987
Priority
01.07.1986 GB 8616006
Effective date
01.07.1987
Publicly available
04.01.1988
Applicant
Framo Engineering AS (NO)
Owner
Framo Engineering AS (NO)
Inventor
Frank Mohn (GB)
Agent
ACAPO AS (NO)
Granted
13.10.1997
Patent number
301349

Abstract and drawing


Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content.
Et boresystem omfatter en borestreng (1) hvor det er innbygd rørformede ledere for fremføring av elektrisk kraft, styresignaler o.l., en kanal for tilførsel av boreslam samt kanaler for fremføring av beskyttelsesfluid eller andre fluider. Borestrengen kan fremføres i borehullet ved hjelp av selektivt aktiverbare stempellegemer (51) under påvirkning av boreslam, av elektrisk drevne trekkenheter som kan danne anlegg med borehullveggen, eller ved hjelp av et lineær-elektrisk motorelement som samvirker med borehullets foringshylse slik at denne derved kan beveges i forhold til borestrengen. Boreenhetens borkrone kan drives roterende av en elektrisk motor, eller med frem- og tilbakegående slag av en lineær-elektrisk motor. Boreenheten kan omfatte to deler som er glidbare i forhold til hverandre ved hjelp av fluidtrykket som kan genereres inne i enheten for å belaste borkronen. Boreutrustningen kan beskyttes mot vibrasjonene og slagene fra borkronen ved at fast-spenningslegemer spenner enheten eller borestrengen fast mot borehullveggen. Videre kan borevinkelen styres ved hjelp av disse fstspenningsinnretninger.

Publications


B1A
Checking availability of the latest published version...

Documents


No documents

Description, claims and drawings


Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content. Description
Den foreliggende oppfinnelse vedrører et borerør, omfattende et ytre rør og et med dette konsentrisk indre rør som mellom seg danner et ringrom, en elektrisk lederenhet for tilførsel av elektrisk kraft bestående av et antall ledere utformet som konsentriske rør eller hylser med mellomliggende isolasonsmateriale, slik det fremgår av innledningen til de etterfølgende krav 1 henholdsvis krav 2.Videre omfatter oppfinnelsen et borerør av den ovennevnte art, men hvor lederne, istedenfor som konsentriske rør, er utformet som buesegmenter med omgivende (krav 3) hhv mellomliggende (krav 4) isolasjonsmateriale som til sammen danner et rør eller en hylse, slik det er angitt i innledningen til krav 3 henholdsvis krav 4.Oppfinnelsen har befatning med boresystemer, og særlig boresystemer hvor borerøret (som en borestreng) forløper fra et riggdekk eller fra en stasjonær installasjon og til en borkrone for utføring av boreoperasjonen.I de kjente boresystemer av denne type, kan borkronen drives av en motor som mottar energi fra boreslammet som tilføres til borestedet, eller fra en elektrisk motor. Med elektriske motor-arrangementer følger det imidlertid vanskeligheter som følge av lengden på de nødvendige kabeltilkoblinger samt de ugunstige om-givelser som slike motorer må operere i. Videre oppstår det prob-lemer i forbindelse med retningsbetemt eller horisontal boring som følge av at all informasjon vedrørende borkronens opptreden samt posisjon mer eller mindre kontinuerlig skal fremføres langs borerøret. Man kan forøvrig benytte seg av slampulseringer som opptrer i slamboringsystemene, men dataoverføringen er langsom og det overførbare datavolum er lavt.Det er et formål med den foreliggende oppfinnelse å frembringe et bedret borerør av den ovenfor beskrevne type, samt å videreutvikle komponenter som skal anvendes under boreoperasjoner, under særlig, men ikke utelukkende henvisning til retningsbestemte eller horisontale boreoperasjoner.Ved oppfinnelsen tas det videre sikte på å frembringe 4 nye konstruksjoner av borerør av ovennevnte art og som omfatter elektriske lederenheter som en integrert del, og innrettet til kraft- og/eller kommunikasjonsoverføring.Borerøret som er definert i innledningen til krav 1, er kjennetegnet ved at holdeelementer er anordnet på en skulder på det ytre rør og at lederenheten er festet til holdeelementene i en avstand fra det ytre rør slik at det dannes fluidkanaler mellom hhv. lederenheten og det ytre rør og lederenheten og det indre rør.Borerøret som er definert i innledningen til krav 2, er kjennetegnet ved at holdeelementer er anordnet på en skulder på det indre rør og at lederenheten er festet til holdeelementene i en avstand fra det indre rør slik at det dannes en fluidkanal mellom lederenheten og det indre rør.Borerøret som er definert i innledningen til krav 3, er kjennetegnet ved en støttehylse som har ytre, radialt forløpende ribber som er større enn lederenhetens tykkelse, at de buesegmentformede lederne er anordnet mellom ribbene og inntil støtte-hylsen og at ribbene er festet til det ytre rør, slik at det, i avhengighet av antallet buesegmenter, dannes et antall fluidkanaler mellom buesegmentene, ribbene og det ytre rør og hvor støttehylsen i tillegg er anordnet slik at en yttterligere fluidkanal dannes mellom støttehylsen og det indre rør.Borerøret som er definert i innledningen til krav 4, er kjennetegnet ved en støttehylse med ytre, radialt forløpende ribber som er større enn lederenhetens tykkelse, at de buesegmentformede plederne er anordnet mellom ribbene og inntil støtte-hylsen og at ribbene er festet til det indre rør, slik at det, i avhengighet av antallet buesegmenter, dannes et antall fluidkanaler mellom buesegmentene, ribbene og det indre rør.Lederenhetene kan omfatte stive ledere som er festet til borerør, idet lederne har en konvensjonell konsentrisk rørut-forming og er montert med klaring inne i borerøret, og det er anordnet indre og ytre beskyttelsesrør for å danne i det minste en fluidkanal såvel som for fremføring av boreslam gjennom borerøret.Borerøret kan kobles sammen av relativt korte borerørsek-sjoner, og lederinnretningene og eventuelle beskytelsesrør innen hvert rør kan innrettes for hurtig sammenkobling med tilstøtende borerør slik at det dannes kontinuerlige strømlederbaner og fluidkanaler gjennom borerøret.Ved borerørenes elektriske lederarrangementer frembringes det en mekanisk beskyttelse for lederne samt enkle sammenkob-lingsinnretninger, for eksempel skrugjengede tilkoblinger eller koblinger som glir på plass. Disse arrangementer letter anvendelsen av en elektrisk motor som enten kan være roterende eller lineær for å drive borkronen, og lederne kan videre øyeblikkelig overføre store datavolumer mellom det stasjonære eller riggmonterte kontrollutstyr hvorfra borerøret forløper, og måle-og/eller kontrollutstyret som er montert i forbindelse med boreenheten. Man kan enkelt overvåke boreretningen samt de forhold som borkronen opererer under, og nødvendige styresignaler kan hurtig fremføres til boreenheten. Også retningsstyringen av boreenheten under horisontal eller retningsbestemt boring for-enkles .Lederenhetene forenkler også anbringelsen av elektrisk drevet og/eller styrt ekstrautstyr på en eller flere posisjoner langs borerøret samt letter anvendelsen av følere eller måle utstyr på disse posisjoner. Lederenhetene gjør det også enklere å lokalisere en eller flere lokale kraftkilder eller generatorer på borerøret samt forenkler data- og kontrollkommunikasjonen mellom disse kilder samt mellom kraftkildene og det riggmonterte utstyr.Fluidkanal eller -kanalene anvendes til sirkulasjon av olje eller andre beskyttelsesfluider for enten avkjøling, smøring, isolasjon eller til driften av ekstraustyr samt for tilførsel av de oljer eller kjemikalier som trenges til boringen eller ved de tilhørende operasjoner. Fluidet kan holdes under statisk trykk eller det kan sirkuleres ved et forutbestemt trykk, enten ved hjelp av en spesiell returbane eller så kan den returneres i blanding med det returnerende boreslam, såsom når fluidet tilla-tes å lekke gjennom labyrinttetninger som er montert for avtet-ning av systemets bevegelige deler.Selv om borerøret primært skal brukes i systemer hvor det ikke er behov for at den roterer, utelukkes det ikke at det også kan anvendes i roterende borestrengsystemer. Borerøret kan videre anvendes som et standard borerør under deler av boreprosessen og det kan da påmonteres en standard borkrone, idet lederenhetene anvendes til overføring av signaler, for eksempel fra følere på boreenheten og til kontrollutstyret for overvåking av boreprosessen . Boresystemet omfatter innretninger for selektiv bevegelse av borerøret og/eller produksjonsrøret og/eller borehullforingen langs borehullet. Slike innretninger har særlig betydning når boringen avviker fra vertikalretningen, dvs ved ikke-vertikal boring hvor anbringelsen av produksjonsrørene eller brønnforingen ikke utelukkende kan skje under medvirkning av tyngdekraften.På borerøret kan det følgelig anbringes ett eller flere ytre stempelelementer som kan framføres i ønsket retning i rommet mellom borerøret og borehullveggen ved påvirkning av en bore-slamstrøm. Stempelelementene kan være selektivt oppspennbare f.eks. ved hjelp av fluidet som leveres gjennom borerøret som har en konstruksjon som er omtalt foran, idet den f.eks. har en eller flere fluidkanaler i tillegg til boreslamkanalen. Eventuelt kan stempelelementet være en stiv konstruksjon, idet en eller flere kanaler inneholder tilbakeslagsventiler eller selektivt ope-rerbare ventiler for å muliggjøre strømmen av boreslam under normal drift, idet ventilene lukkes for å aktivere stempelelementet når boreslamretningen reverseres, slik at borerøret kan føres fremover.Når produksjonsrøret eller en hylse for foring av borehullveggen skal anbringes i posisjon, kan den nedre ende av borerøret fastspennes til borehullveggen, såsom ved en fastspenningsinnretning som skal beskrives nedenfor særlig under henvisning til spesielle boreenhetsutførelser ifølge oppfinnelsen, og produk-sjonsrøret e.l. kan fremføres under virkningen fra boreslammet på ett eller flere stempler som rager innad fra røret og som glir på borerøret som kan tjene som en returbane for boreslammet. Etter at plasseringsoperasjonen er avsluttet avspennes borerøret og trekkes tilbake.Boresystemet omfatter en eller flere drivenheter som drives med elektrisk kraft for å utøve bevegelsen av borerøret og/eller produksjonsrøret og/eller borehullforingen langs borehullet. En slik drivinnretning kan omfatte en ramme som er festet på utsiden av borerøret og som bærer elektrisk drevne trekkelementer, f.eks. hjul, ruller eller drivbelter som kan danne anlegg mot borehullveggen. Drivinnretningen kan eventuelt omfatte en eller flere elektriske viklinger som er festet til borerøret slik at de omslutter denne, og når viklingen tilføres elektrisk energi, virker den som et element i en lineær elektrisk motor, idet det andre element består av en borehullforing. Ved egnet tilførsel av strøm til motorviklingene kan borestrenghylsen og borerøret beveges relativt i begge retninger eller roteres.Denne utførelsesform av drivinnretningene kan særlig anvendes til å bistå ved eller utføre installasjonen av borehullforingen og/eller produksjonsrøret etter at boringen er avsluttet, idet den fremre ende av borestrengen spennes fast som beskrevet ovenfor, idet det anvendes boreslam for å frembringe en slik plassering. Begge disse teknikker kan selvsagt anvendes for rela tiv bevegelse i begge retninger av borerøret eller andre kjerne-eller styrelegemer som kan fastspennes. Det kan tilføres energi til disse drivinnretninger ved hjelp av strømlederne som forløper gjennom borerøret slik det er beskrevet ovenfor.For anvendelse i et boresystem av den beskrevne art, kan boreenheten omfatte en rotasjons- eller en lineær elektrisk motor for å frembringe borkronens rotasjonsbevegelse og/eller frem- og tilbakegående slagbevegelse enten direkte eller via en mekanisk eller hydraulisk mekanisme som drives av motoren.I en enkel sammenstilling kan boreenheten omfatte en borkrone som bæres på en boreaksel som er innrettet til å rotere av en elektrisk motor som kan anordnes konsentrisk rundt boreakselen. Motoren kan innrettes til å rotere borkronen med en forutbestemt hastighet eller med en hastighet som kan reguleres av en frekvensstyreinnretning. Motoren kan alternativt kobles indirekte til boreakselen ved hjelp av en hastighets/vridningsomdanner i form av en girboks, hydraulisk kobling eller en hydrostatisk transmisjonsinnretning eller en kombinasjon av disse.Borkronen kan omfatte en slagborkrone (percusive drill bit) som beveges frem og tilbake av en lineær elektrisk motor. Den lineære elektriske motor kan innrettes til positivt å drive borkronen i begge retninger, imidlertid kan den eventuelt innrettes til å bevege borkronen kun i en retning, mens bevegelsen i den annen retning utøves ved frigjøringen av en fjær som ble oppspent under det elektrisk drevne slaget.Boreenheten kan omfatte en lineær-elektrisk motor som driver frem et stempel i et hydraulisk system, idet borkronen drives frem og tilbake som følge av bevegelsen til et stempel i en hydraulisk sylinder i systemet. Også her kan både frem- og tilbakeslaget positivt fremtvinges, eller en fjærspenningsinn-retning kan innrettes til å utøve ett av slagene på samme måte som ved den ovennevnte utførelse.Når borerøret stort sett forløper vertikalt, utøver bore-rørets vekt den nødvendige aksiale last på borkronen, men bore-røret kan ikke anvendes alene og med tilstrekkelig nøyaktighet utøve en slik last under horisontal boring.Boreenheten kan omfatte et første parti som bærer borkronen, og et andre parti for sammenkobling med borerøret samt innretninger for selektiv fremføring av det første parti i forhold til det andre parti. Det andre parti kan være innrettet med fastspenningsanordninger som selektivt kan spennes fast til formasjonen som det bores i, dvs til borehullveggen. To boreenhet--partier er fortrinnsvis innrettet teleskopisk i forhold til hverandre og hydraulisk innrettet til å beveges hydraulisk. Borerøret kan være som beskrevet ovenfor, idet fluidtrykket kan utøves ved hjelp av en fluidkanal som borerøret er utstyrt med, eller det kan genereres lokalt inne i boreenheten, såsom ved det fluidtrykk som anvendes for å drive borkronen.Det er ofte viktig at boreretningen kan styres ved at boreenheten omfatter midler for å orientere borkronens aksel i en forutbestemt vinkel i forhold til borehullaksen. Borkroneakselen kan reguleres selektivt i forhold til boreenhetens akse, eller selve boreenheten kan reguleres i forhold til borehullet eller dets foring, f.eks. med fastspenningsinnretninger av den ovennevnte type, hvor avstanden mellom boreenheten og borehullet, og foringen selektivt kan reguleres.Oppfinnelsen skal ytterligere forklares ved hjelp av eksem-pler under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et skjematisk oppriss av et fullstendig boresystem ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et delvis sidesnitt av et borerør som kan anvendes i systemet ifølge fig. 1. Fig. 3 viser et delvis tverrsnitt av en første modifisert utførelse av borerøret ifølge fig. 2. Fig. 4 viser et delvis sidesnitt av en andre modifisert ut-førelse av borerøret ifølge fig. 2. Fig. 5 viser et delvis tverrsnitt av en (strøm)ledermontasje ifølge en tredje modifisert utførelse av borerøret ifølge fig. 2. Fig. 6 viser et skjematisk sidesnitt av en koblingsplugg for ledermontasjen ifølge fig. 5. Fig. 7 viser skjematisk en første trekkraftenhet for føring av borerøret langs et borehull. Fig. 8, 9 og 10 viser skjematisk henholdsvis en andre, tredje og fjerde innretning for fremføring av borerøret langs et borehull. Fig. 11 viser et delvis sidesnitt av en første boreenhet som kan anvendes i systemet ifølge fig. 1. Fig. 12-15 viser tilsvarende snitt av andre, tredje og fjerde alternative boreenheter for anvendelse i systemet ifølge fig. 1.Boresystemet som skjematisk vises på fig. 1, omfatter et borerør 1 som forløper fra et riggmontert styre- og forsynings-utstyr som er anbrakt på en plattform 2 i en bore-ramme eller konstruksjon 4 som hviler på havbunnen. Borerøret forløper stort sett vertikalt nedad fra plattformen 2 inne i lederøret 6, og ned i et borehull 7 som bøyer av fra et øvre vertikalt parti i forbindelse med røret og til et stort sett horisontalt endeparti hvor boreenheten 10 roterer i enden av borestrengen. Borerøret omfatter elektriske lederenheter som kan utøve ulike funksjoner. De kan følgelig forsyne en elektrisk motor i boreenheten med elektrisk kraft fra en kraftforsyningsenhet 12 på plattformen 2, idet den elektriske motor driver og/eller fremfører boreenheten enten direkte eller ved hjelp av en hydraulisk mekanisme. I tillegg kan lederenhetene anvendes ved kommunikasjonen mellom en systemkontrollenhet 14 på plattformen 2 og tilstands-avfølings-utstyr og/eller en lokal styreenhet for boreenheten 10. Det kan anvendes mulitplekse teknikker for å frembringe et antall kommunikasjonskanaler på en enkelt lederenhet, som i tillegg kan føre elkraft gjennom borerøret 1. Boreslam sirkuleres mellom en slamenhet 15 på plattformen 2 og boreenheten 10 ved hjelp av borerøret 1 og den stort sett ringformige kanal mellom borerøret og borehullveggen, og pumpeenheter 16 som er anbrakt med mellomrom på borerøret i kanalen, drives ved hjelp av lederenhetene. Trekkraftenheter 17 for fremføring av borerøret 1 langs borehullet drives og styres på tilsvarende måte.Borerøret kan også være utstyrt med en fluidtilførselskanal eller fluidtilførsels- og returkanaler, for fluidforbindelsen mellom utstyret 18 på plattformen 2 og boreenheten 10 og/eller andre elementer i systemet. Fluidet kan utøve en rekke funksjoner, idet noen kan erstatte visse funksjoner i det ovennevnte elektriske arrangement. Borerøret 1 håndteres ved rørhåndter-ingsutstyret 19 på plattformen 2, og borerørets utforming kan være slik at det kan anvendes konvensjonelt utstyr 19.Borerøret 1 er tilkoblet plattformen 2 ved hjelp av et mellomstykke 20 for å kunne utføre de nødvendige tilkoblinger mellom utstyret på plattformen 2 og de ulike tilførsels- og kommunikasjonskanaler i borerøret 1.I det følgende skal ulike mulige utforminger av noen elementer i systemet omtales nærmere, idet apparatdeler som har like funksjoner har samme henvisningstall på figurene. Det skal for-stås at flere av de beskrevne utførelsesformer kan kombineres på forskjellige måter, f.eks. kan flere trekk ved en boreenhet anvendes i en eller flere av de andre omtalte boreenheter.Borerøret 1 er sammenkoblet av borerør med egnet lengde. Hvert borerør består av stive elektriske ledere som konstruk-sjonsmessig er integrert i borerøret, og ulike utforminger av dette er vist på fig. 2-6.Som det fremgår av fig. 2 (jfr. det etterfølgende krav 2) omfatter borerøret et ytre rør 21 som konsentrisk inneholder et indre rør 22, som danner passasje for boreslam til boreenheten. Borerøret omfatter videre en lederenhet 25 som er anordnet mellom slamledningen og borerøret. Lederenheten 25 omfatter et flertall konsentriske metallrør, f,eks. tre slike rør for en 3-fase-kraft-tilførsel omsluttet av hylser med isolerende materiale. En konsentrisk rørformet ledermontasje av denne type er beskrevet i EP-patentsøknad 063.444. Lederenheten/røret 25 er adskilt både fra det ytre rør 21 og slamledningen 22 slik at det avgrenses en indre og en ytre ringforet kanal 26, 27 som kan anvendes som tilførsels- og tilbakeløpsbaner for fluid. Fluidet har isolerende egenskaper når lederrørmontasjen innvendig og utvendig er uiso-lert .Egnede avstandselementer er anbrakt for å opprettholde det konsentriske forhold mellom det indre rør 22, lederenheten 25 og borerøret 21. Som det f.eks. fremgår av den nedre del av fig. 2, kan lederenhetten 25 utstyres med et utadragende oppheng 29 som er innrettet til å hvile, med den nødvendige isolasjon, på en innvendig skulder i borerøret.Tilstøtende seksjonsender av borerøret 21 er koblet sammen på egnet måte, idet den nedre ende av den øvre seksjon er vist med et innover og nedad avsmalnende endeparti i den øvre del av den nedre seksjon. Endene av de rørformede ledere i det øvre lederrør 25 er avtrappet trinn for trinn fra ett rør til det neste, og lederne i røret i den nedre seksjon er motsvarende avtrappet for å danne kontinuitet i den elektriske tilkobling samt i isolasjonen mellom de to seksjoner, slik det er beskrevet i EP-patentsøknad 063.444. Den øvre ende av det indre rør 22 i den nedre seksjon har et avtrappet endeparti for sammenkobling med den nedre ende av den øvre seksjons ledningsende, idet det også er anbrakt tetningsringer mellom de to slamledningsseksjon-er .I den modifiserte borerørkonstruksjon som er vist på fig. 3, omfatter lederenheten en montasje av separate bueformede partier eller segmenter 30 av et rør, og med isolasjon imellom. Ledersegmentene 30 holdes i stilling av en indre hylse 31 i avstand fra den innenfor beliggende slamledningen 22, og det er anordnet avstandsstykker 32 som rager radielt utad og ligger an mot borerøret 21. Det er anbrakt isolasjon mellom hvert segment og innerrøret 31, idet isolasjonen også kan forløpe til segmentets ytterflate. Hvert segment 30 er adskilt fra borerøret for dannelse av tilførsels- og tilbakeløpskanalene 26, 27 for et beskyttelsesfluid, idet den ene 26 er beliggende mellom det ytre rør og hylsen/segmentet 30/31, mens den andre er beliggende mellom innerrøret 22 og hylsen 32.I den alternative lederenhet-utførelse som er vist i fig. 4, (jfr. krav 2) skjer slamtilførselen i en ringformet kanal mellom borerøret 21 og et beskyttelsesrør eller en slamledning 22 som er konsentrisk anbrakt i denne og omslutter en rørformet leder 25 som stort sett tilsvarer den rørformete montasje som vises på fig. 2, men har selvsagt mindre diameter. Tilførsels- og tilbake-løpskanalene 26, 27 for beskyttelsesfluidet er i dette arrangement anbrakt innenform lederrøret 25, henholdsvis mellom dette og det indre rør 22. Som det vil fremgå, er sammenkoblingsarrange-mentet på tilstøtende borerørseksjonsender de samme som vist på fig. 2. Egnede avstandsstykker 40 og oppheng 41 rager mellom slamledningen 22 og borerøret 21 for å fastholde slamledningen 22 til borerøret 21, for fastspenning av slamledningen og lederrøret i korrekt konsentrisk stilling innenfor borerøret.Ifølge fig. 5 (jfr. krav 4) kan lederenhet-utførelsen ifølge fig. 4 modifiseres slik at den omfatter segmentformige ledere 30 tilsvarende de som er vist på fig. 3. Således omslutter f.eks. tre segmentformige ledere, med isolasjon 34, en innerhylse 31 hvorfra radielle avstandsstykker rager utad til slamledningen 22. Ledersegmentene 30 er adskilt fra slamledningen slik at det avgrenses en ytre kanal 27 for beskyttelsesfluid idet det innenfor innerrøret avgrenses en innerkanal 26 for fluid.Der det anvendes segmentformige lederenheter, slik det vises på fig. 3 og 5, og når borerørets seksjonsender sammenkobles ved skruegjengeforbindelse idet den relative vinkelposisjon ikke er forutbestemt, oppnås den elektriske forbindelse mellom respektive segmenter 30 ved det koblingsoppsettet som er vist på fig. 6. Her er hvert ledersegment på enden av en borerørseksjon i elektrisk forbindelse med en respektiv endekontaktring 42. Enderingene 42 har suksessivt større kontaktdiameter nedad fra seksjonens frie ende slik at det dannes et han-koblingsstykke. Den tilsvarende hunkobling (ikke vist) er utformet som et hylster med innvendige trinn som i diameter og aksial avstand motsvarer de utvendige trinn på han-montasjen. Ved disse avsatser eksponeres de respektive ledersegmentender slik at det danes kontakt med kon-taktringene i han-koblingsstykket.I de utførelser som er vist på fig. 2-6, kan en av kanalene for beskyttelsesvæske utelates når væsken skal renne inn i boreslammet ved boreenheten, og følgelig er det ikke behov for retur-kanalen. Som det f.eks. vises på venstre side av fig. 3, kan innerrøret 22 ganske enkelt utelates slik at dens funksjon utøves av innerhylsen 31.Etterhvert som boringen skrider frem fremføres borerøret i borehullet 7. På fig. 7, 8, 9 og 10 er det vist ulike drivinnretninger for denne fremføring, eller for uttrekking av borerøret når det blir nødvendig.Som det fremgår av fig. 7 omfatter borerøret en seksjon 50 hvis indre tilsvarer en av borerørseksjonene som er beskrevet i forbindelse med fig. 2-6, men som utvendig bærer et ringlegeme som selektivt kan oppspennes såsom ved innstrømming, til dens indre, av den beskyttelsesvæske som føres langs borerøret 1, ved hjelp av en elektriske styrt ventil 52. Når ringlegemet er oppspent fungerer den som et stempel slik at borerøret 1 kan bevege seg langs borehullet under trykket fra boreslammet mellom borerøret og borehullets 7 vegg, og beskyttelsesvæsken fungerer således som er hydraulisk fluid. Boreslam sirkuleres vanligvis til boreenheten 10 inne i borerøret og strømmer tilbake mellom røret og borehullveggen, slik det antydes med pilen 55, og følgelig tvinges ringlegemet til å trekke røret tilbake i borehullet istenfor å føre det fremover. For å oppnå den ønskede fremføring av borerøret, reverseres boreslammets strømretning slik det antydes ved pilen 56.Trykket på det oppspennbare 51 ringlegemes nærmeste side (near side) må selvsagt være større enn det som utøves på den bortre side, og en elektrisk styrt slamutslippsventil 57 (dump valve) kan anordnes i borerørveggen nedstrøms for ringlegemet slik at boreslamtrykket nedstrøms for ringen reduseres ved at slam føres fra denne side til slammet som strømmer inne i bore-rørett. Når ringen 51 trekkes samme kan slammet fortsette å sirkulere uhindret i vanlig retning.En trekkenhet som er vist på fig. 8 kan også anvende boreslammet som en hydraulisk fluid, men istedenfor en oppspennbar ring, støter slammet mot et stivt stempellegeme 60 som omslut-tende er festet på utsiden av en seksjon av borerøret 1. Stempelelementet 60 er forseglet/avtettet mot borehullveggen med ringformige fleksible tetningslegemer 61 som forløper utad mot veggen slik at trykket fra boreslammet under trekkingen øker avtettingen. Flere kanaler 62 forløper gjennom stempellegemet 60 og som omfatter en enveisventil 64 som slipper slamstrømmen gjennom den tilhørende kanal i pilretningen 55 under boringen. Når borerøret 1 skal føres fremover reverseres slamstrømretningen slik at slammet strømmer gjennom ringrommet mellom borerøret og borehullveggen i den retning som er antydet med pilen 155. Enveisventilene 64 lukker kanalen 62 gjennom stempellegemet slik at denne effektivt kan utøve den ønskede borerørfremføring.Enveisventilen 64 kan isteden være en selektivt drevet ventil som styres enten direkte ved elektriske midler eller indirekte med elektrohydrauliske midler, slik at den kan fungere som en dypt anbrakt utblåsingsventil når det ønskes å stenge av borehullet på annen måte enn med et juletre-ventilarrangement (x-mas).Trekkenheten som vises på fig. 9 omfatter en ramme 70 som permanent er festet til borerørseksjonens ytterflate, og rammen er utformet slik at den ikke på uheldig måte hindrer strømmen av slam mellom borerøret og borehullveggen. På rammen 70 er det montert roterbare trekklegemer i form av hjul eller ruller 71 som ved hjelp av fjærer kan tvinges til anlegg mot veggen, og som drives elektrisk slik at de kan fremføre borerøret 1 når det er behov for det. I et alternativt arrangement som er vist nederst på fig. 9, er det på rammen 70 anbrakt ruller 72 hvor det er omdpent et transportbelte som danner anlegg med borehullveggen, idet også disse ruller kan drives selektivt av en elektrisk motor som tilføres kraft fra lederne i borerøret. Trekkraftenheten som vises på fig. 10 drives også elektrisk, og den omfatter et ringformet hus 81 som omfatter en elektrisk vikling 82, og huset er festet til og omslutter borerøret 1, eller er innkorporert i borerøret som en separat borerørgseksjon. Viklingene kan selektivt forsynes med energi fra lederne inne i borerøret slik at den fungerer som en komponent eller "stator" i en lineær elektrisk motor, mens den andre komponent eller "rotoren" representeres ved en stålhylse 84 som forer borehullet. Ved egnet styring av strømtilførselen til viklingene 82 kan borerøret 1 etter behov beveges langs hylsen 84 i begge retninger.Det er innlysende at de ovennevnte ulike innretninger for fremføring og tilbaketrekking av borerøret 1 kan anvendes for bevegelse av foringen 84 eller andre ytterrør såsom produksjons-røret langs borehullet i begge retninger. En slik bevegelse kan også utøves i forhold ti en kjerne eller et styrelegeme isteden for borerøret. Det kreves at legemet eller borerøret holdes stasjonært, og at dens fremre ende kan fastspennes selektivt til borehullveggen med en fastspenningsinnretning som skal beskrives nedenfor.Boreenheten 100 ifølge fig. 11 omfatter en sylindrisk hylse 101 som omfatter en roterbar boreaksel dannet av fluktende fremre og bakre partier 104, 105 og montert konsentrisk i hylsen. Boreakselen er hul for å danne en kanal for tilførsel av boreslam til borkronen 106 som bæres av akselpartiet 104 som er opplagret i lagre 107. Det bakre akselparti 105 er opplagret i lagre 109 og er tilkoplet det fremre parti ved hjelp av en selektivt reguler-bar hastighets/vridningsomdanner 110.Mellom lagrene 109, bærer det bakre akselparti 105 et ringformig rotorparti 111 i en elektrisk motor som konsentrisk omsluttes av et ringformig statorparti 112 som er festet til hylsen 101. Hylsen 101 er ved sin bakre ende, koblet til et borerør i en av de utførelser som er vist på fig. 2-6, idet lederrøret for-løper til en koblingsboks 114 tilkoblet en fordelerenhet 115. Borerørets 1 lederør leverer ikke bare kraft til den elektriske motor 111, 112, men utfører også datakommunikasjonen mellom styreenheten 14 som er anbrakt på plattformen 2 og en lokal styreenhet 117 (fig 2), for styring av den elektriske motor, samt også mellom kontrollutstyret og følerinnretningene 116, slik at motordriften og fremdriften i boringen kan overvåkes.Hastighets/dreiemomentomdannelsen 110 kan utelates når direktedriften av borkronen 106 med den elektriske motor 111, 11 er tilfredstillende.Istedenfor en roterende borkrone, kan det på boreenheten monteres en frem- og tilbakegående slagborkrone. I boreenheten 120 ifølge fig. 12 har hylsen 121 en hul drivaksel 122 som føres konsentrisk inne i hylsen ved frem- og tilbakebevegelser i glidelagre 124. På sin fremre ende, omfatter hylsen 121 statoren 125 i en likneær-elektrisk motor, mens boreakselen 122 fungerer som rotor. Hylsen 121 er i sin bakre ende koblet til et borerør 1 som kan være av den type som er beskrevet under henvisning til fig. 2-6.Den lineær-elektriske motor som består av statoren 125 og boreakselen 122, kan opereres slik at den driver både borkronens 106 frem- og bakoverslag ved passende endringer i den elektriske forsyningens sekvens, eller eventuelt kan motoren drives slik at den kun iverksetter ett av slagene, for eksempel tilbakeslaget mens det andre slag deretter frembringes ved utløsning av ener-gien som opplagres under det kraftdrevne slaget. Følgelig kan enheten 120 omfatte et antall kompresjonsfjærer 126 som forløper inn i respektive utborede åpninger i den bake enden av drivakselen 122, idet fjærenes ytterender holdes på plass av tilbakehol-dingslegemer 127 som er festet til hylsen 121 og som også omfatter et lokalt styresystem 116.For å bedre boreenhetens 120 understøttelse mot borkronens huggslag, kan hylsen 121 utstyres med fastspenningsanordninger 129 som kan danne anleggmot borehullveggen slik at hylsen fastspennes konsentrisk i borehullet. Slike fastspenningsanordninger kan anbringes i tillegg til, eller istedenfor på egnede steder på borerøret 1, for å overføre bore-reaksjonskreftene som influerer på borerøret slik at en unngår at borerøret krøller seg. Fastspenningsanordningene 12 9 kan være av den type som er beskrevet nedenfor under henvisning til fig. 13.I en modifisert utgave av boreenheten 120 som skjematisk er vist i den nedre del av fig. 12, driver den lineære motorstator 135 et plungerstempel 136 i et hydraulisk system 137 til bevegelse av et stempel inne i en hydraulisk sylinder, idet stempel-stangen 139 er påmontert borkronen 106.I boreenheten 140 på fig. 13 er borkronen 106 og motoren som skal drive den, innrettet for aksial bevegelse i forhold til et stasjonært parti av enheten som er tilkoblet borerøret, eller omfatter enden av den.Det vil fremgå at borkronen 106 forløper fremover fra et hus 141 som inneholder en motor som driver borkronen. Konsentriske inner- og ytterhylser 142, 144 forløper bakover fra huset 141. Gjennom innerhylsen 142 leveres det boreslam til borkronen, og den er avtettet mot en indre hylse i enhetens stasjonære parti hvori den er glidbar. Enhetens stasjonære parti omfatter også en ytre hylse 147 som glidbart er opptatt inne i og avtettet mot hylsen 144. En tapp 149 på hylsen 144 glir i et langsgående spor på hylsen 147 for å hindre relativ rotasjon av disse to deler av enheten.Hellom de to indre- og ytre hylsesett er det anordnet glide-elektriske kontakter eller andre innretninger såsom fleksible kabler, for overføring av elektrisk kraft og/eller kommunika-sjonssignaler. Det stasjonære parti av enheten er således utstyrt med et rør 150 som bærer et flertall segmentformige ledere, for eksempel av den type som er omtalt i forbindelse med fig. 3 og 5, og som er i glidekontakt i forhold til motsvarende lederrør 151 som forløper bakover fra huset 141.Trykkfluid som ledes langs borerøret 1 til mellomrommet 152 mellom den ytre hylse 144 og lederrøret 151, påvirker huset 141 slik at det påføres en aksial last på borkronen. Ringrommet 154 inne i lederrøret danner en lavtrykkstilbakeløpsbane, og høy- trykks- og lavtrykksrommene for fluidet er koblet sammen via en trykkstyreventil 155 inne i huset 141, idet ventilen kan reguleres slik at lasten på borkronen er i overensstemmelse med kravene.Forholdet mellom boreenhetens glideflater i de stasjonære og bevegelige deler er utstyrt med stoppere som begrenser den relative bevegelse, korresponderende med en viss fremdrift av borkronen. Ved dette punkt har borerøret beveget seg fremover i borehullet ved hjelp av de innretninger som er beskrevet i forbindelse med fig. 7-10, i forhold til den nye stasjonære borkrone 106 og huset 141. Deretter starter boringen på nytt igjen under den aksiale borkronelast som utøves fra fluidtrykket.Boreenheten 160 som vises på fig. 14 er også konstruert teleskopisk slik at borkronen kan belastes aksialt ved hydraulisk trykk. Borkronen 106 bæres av et bevegelig parti i enheten, omfattende en borkronebærer 160 hvor det fra baksiden forløper indre og ytre konsentriske hylser 162, 164, hvorav den indre hylse 162 leder boreslam til borkronen. Det stasjonære bore-enhetsparti opptas mellom disse to hylser.Innerhylsene 162 tilstøtende understøttelse 161 omsluttes av en hul drivaksel 165 som er fastkilt til innerhylsen slik at disse roterer sammen. Bakenfor akselen 165 omslutter også en hul motoraksel 166 samt danner tettende anlegg mot innerhylsen 162, men er innrettet til å rotere uavhengig av denne. Motorakselen 166 drives av en elektrisk motor av samme type som anvendes i boreenheten 100 og driver drivakselen 164 ved hjelp av en vridningsomdanner eller hastighetsnedsetter (reduksjonsgir) 110 av den type som anvendes i boreenheten 100. Innerflaten til boreenhetens understøttelse 160 og tilstøt-ende flater i de indre og ytre hylser 162, 164, danner et tryk-kammer som er forseglet fra motoren med tetningsinnretninger 169, for trykkfluid som føres langs borerøret 1 slik at borkronen settes under aksial last som kan reguleres ved styreenheten 155 på samme måte som enheten 140 ifølge fig. 13. Anvendelsen og driften av boreenheten 160 er stort sett den samme som for enheten 140.Den aksiale last fra trykkfluidet på borkronen i boreenheten ifølge fig. 13 og 14 virker også mot enhetens stasjonære partier og følgelig mot den tilkoblede borerøret. De stasjonære partier kan imidlertid fastspennes mot formasjonen ved hjelp av selektivt aktiverbare fastspenningsanordninger 129 som tilsvarer de som anvendes i boreenheten 120.Boreenheten 180 som vises på fig. 15 omfatter følgelig et stasjonært parti 181 utstyrt med fastspenningsanordninger som omfatter puter 182 som dreibart bæres i ytterendene av stenger 184 som kan svinges ut mot den ytre vegg av det stasjonære parti slik at de rager utad og bakover i forhold til boreretningen. Selektivt betjenbare drivinnretninger 185, for eksempel hydrau-liske sylindre, kan virke mellom stengenes 184 ytterender og det stasjonære veggparti for å tvinge putene mot borehullveggen eller for å trekke dem tilbake innad.Et aksialt belastningsparti 186 av boreenheten forløper for-over i boreretningen fra partiet 181 og en motorenhet 187 med borkronen 106 i forenden kan fremføres i boreretningen ved hydraulisk trykk som utvikles i belastningspartiet.Fastspenningsanordningene 181, 182 kan fortrinnsvis styres uavhengig slik at borkroneakselen kan orienteres i ønsket vinkel i forhold til borehullaksen innen et gitt vinkelområde, slik det er antydet ved sirkelen 188. Under driften av boreenheten 180 frigjøres følgelig fastspenningsanordningene ved fullførelsen av et boretrinn slik at putene 182 trekkes tilbake fra borehullveggen, og borerøret og de stasjonære boreenhetpartier føres deretter fremover i forhold til borkronene og motorenheten 187 slik at boreenheten inntar en sammenspent stilling. I samsvar med styresignaler for en bestemt boreretning, eller en retning som indikeres ved informasjon som mottas fra egnede følere i forbindelse med boreenheten, aktiveres fastspenningsanordningene 129 for å bevirke en retningspåvirkning på enheten slik at den best-emmes en ny boreretning. Boringen startes deretter på nytt idet en aksiallast påtrykkes borkronen 106 slik at denne og motorenheten 187 beveger seg fremover i forhold til det stasjonære parti 181.I boreenheten 180 og i de andre boreenhetene hvor trykkfluid anvendes for å belaste borkronen, kan fluidtrykket genereres inne i enheten såsom med en motordrevet pumpeenhet 189. Trykkfluidet fra denne kilde kan også anvendes til driften av drivenhetene 184. En kraftfordeler eller en kraftgenerator såsom enheten 189 kan anbringes i en vilkårlig stilling eller stillinger langs borerøret 1, og i boreenheten, uansett om det trenges kraft for en spesifikk drift, f.eks. for aktivering av lokale styre-mekanismer eller avfølings- eller måleutstyr. Slike lokale kraft-generatorer kan fjernstyres såsom ved elektriske styresignaler fra kontrollutrustningen 14 som i seg selv kan drives elektrisk, ved trykkfluid eller fra strømmen av boreslam.Selv om de forskjellige boreenheters funksjoner, som er beskrevet og vist på fig. 11-15, kan styres fra plattformen 2, kan det settes i verk tiltak for lokal styring av selve boreenheten som reaksjon på lokalt avfølte tilstander. Dersom det hyd-rauliske trykk som trenges for aksial fremføring av borkronen og/eller for fastspenningsoperasjonen, genereres lokalt inne i boreenheten, kan trykkfluidkilden styres fra instrumentene på plattformen 2 som respons på lokalt avfølte måleverdier.Selv om oppfinnelsen er beskrevet under henvisning til faste installasjoner til havs, er det åpenbart at de også kan anvendes i forbindelse med flytende borerigger eller boreskip , og ved oljeboring fra landfaste installasjoner.
Claims
1. Borerør, omfattende et ytre rør (21) og et med dette konsentrisk indre rør (22) som mellom seg danner et ringrom, en elektrisk lederenhet (25) for tilførsel av elektrisk kraft bestående av et antall ledere utformet som konsentriske rør eller hylser med mellomliggende isolasjonsmateriale, karakterisert ved at holdeelementer (29) er anordnet på en skulder på det ytre rør (21) og at lederenheten (25) er festet til holdeelementene (29) i en avstand fra det ytre rør (21) slik at det dannes fluidkanaler (26, 27) mellom hhv. lederenheten (25) og det ytre rør (21) og lederenheten (25) og det indre rør (22) .2. Borerør, omfattende et ytre rør (21) og et med dette konsentrisk indre rør (22) som mellom seg danner et ringrom, en elektrisk lederenhet (25) for tilførsel av elektrisk kraft bestående av et antall ledere utformet som konsentriske rør eller hylser med mellomliggende isolasjonsmateriale, karakterisert ved at holdeelementer er anordnet på en skulder på det indre rør (22) og at lederenheten (25) er festet til holdeelementene i en avstand fra det indre rør (22) slik at det dannes en fluidkanal (27) mellom lederenheten (25) og det indre rør (22).3. Borerør, omfattende et ytre rør (21) og et med dette konsentrisk indre rør (22) som mellom seg danner et ringrom, en elektrisk lederenhet (25) for tilførsel av elektrisk kraft bestående av et antall ledere utformet som buesegmenter (30) med omgivende isolasjonsmateriale (34) som til sammen danner et rør eller en hylse, karakterisert ved en støttehylse (31) som har ytre, radialt forløpende ribber (32) som er større enn lederenhetens (25) tykkelse, at de buesegmentformede lederne er anordnet mellom ribbene og inntil støttehylsen (31) og at ribbene er festet til det ytre rør (21) , slik at det, i avhengighet av antallet buesegmenter, dannes et antall fluidkanaler (27) mellom buesegmentene (30), ribbene (32) og det ytre rør (21) og hvor støttehylsen i tillegg er anordnet slik at en ytterligere fluidkanal (26) dannes mellom støttehylsen (31) og det indre rør (22).4. Borerør, omfattende et ytre rør (21) og et med dette konsentrisk indre rør (22) som mellom seg danner et ringrom, en elektrisk lederenhet (25) for tilførsel av elektrisk kraft bestående av et antall ledere utformet som buesegmenter (30) med mellomliggende isolasjonsmateriale (34) som til sammen danner et rør eller en hylse, karakterisert ved en støttehylse (31) med ytre, radialt forløpende ribber (32) som er større enn lederenhetens (25) tykkelse, at de buesegmentformede lederne er anordnet mellom ribbene og inntil støttehylsen (31) og at ribbene er festet til det indre rør (22), slik at det, i avhengighet av antallet buesegmenter, dannes et antall fluidkanaler (27) mellom buesegmentene (30), ribbene (32) og det indre rør (22).
Drawings

Priority


01.07.1986 GB 8616006

Patent classes


IPC classesE21B 17/18E21B 4/04E21B 4/18E21B 7/06E21B 17/00E21B 4/00E21B 47/12E21B004/18E21B007/08E21B017/18E21B023/14F16L009/19

Citations


EP 63444 (B1)EP 110182 (B1)DE 1230382 (B1)US 2795397 (B1)

Applicants, owners and inventors


Owners
Framo Engineering AS
Postboks 174, Sandsli 5862 BERGEN NO (BERGEN Municipality, Vestland county)Org. number: 833888692
Inventors
Frank Mohn
108 Coombe Lane GB

Agent


ACAPO AS
ACAPO AS

Org. number: 915113737

Name and address are automatically synchronized with the Brønnøysund Register Centre.

Open in The Brønnøysund Register Centre
Edvard Griegs vei 1 5059 BERGEN NO (BERGEN Municipality, Vestland county)
Org. number: 915113737
Reference: JOO/lsw

Status history


Payment history


No payment history after 2015

Oppositions and appeals


No oppositions or appeals

Administrative limitation


No administrative limitation

Liens and licences


No liens or licenses registered

Gazette entries


No Gazette entries foundOnly events from 2024.03.04 and onwards are shown.