Key information

Title
Anordning for automatisk regulering av vippemotstanden til et stolsete
Application number
19982636
Case type
PCT-based
Status
18.12.2016 Utløpt etter 20 år
Filed
08.06.1998
Priority
18.12.1995 NO 955140
International application date
18.12.1996
International application number
PCT/NO1996/00293
Effective date
18.12.1996
Publicly available
08.06.1998
Applicant
PETER OPSVIK AS (NO)
Owner
PETER OPSVIK AS (NO)
Inventor
Peter Opsvik (NO)
Granted
25.04.2005
Patent number
318693
Expiry date
18.12.2016

Abstract and drawing

Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content.
For automatisk regulering av vippemotstanden til et stolsete (6), som er festet vippbart på en fotsøyle (1) via en horisontal, på tvers av stolen anordnet aksel, og hvor vippemotstand og fjæring bestemmes av to fjærende elementer (13,14) blir den ene fjær sammentrykket ved vipping i én retning og den andre fjær sammentrykket ved vipping i motsatt retning. Fjærkraften er regulerbar. For automatisk å kunne tilpasse vippemotstanden til setets/rygglenets innstilling er fjærelementene (13, 14) koblet til sete/rygglene ved hjelp av et forbindelseselement som direkte påvirker deres fjærkraft ved en justering av sete og/eller rygglene.

Publications

B1A
Checking availability of the latest published version...

Documents

 Expand Download files (3)
Date
 Date Doc. No. Process Case number In/Out Journal description To/from
 21.12.2016 14-01 Saksbehandling 19982636 UT PT Batch Utløpt 20 år (3315)
12.10.2015 13-01 Saksbehandling 19982636 UT PT Batch Varsel om betaling av årsavgift for år 4 + (3352)
06.10.2014 12-01 Saksbehandling 19982636 UT PT Batch Varsel om betaling av årsavgift for år 4 + (3352)
29.09.2008 11-01 Saksbehandling 19982636 UT Generelt Brev Patent (2008.09.29)
16.09.2008 10-01 Saksbehandling 318693 (19982636) INN Korrespondanse (hoved dok)
26.04.2005 09-01 Saksbehandling 19982636 UT PT RegistreringsBrev (2005.04.26)
20.04.2005 08-01 Saksbehandling 19982636 UT Patent Specifications (2005.04.20)
11.04.2005 07-04 Saksbehandling 19982636 INN Patenttegninger
11.04.2005 07-02 Saksbehandling 19982636 INN Sammendrag
11.04.2005 07-01 Saksbehandling 19982636 INN Korrespondanse (hoved dok)
14.03.2005 06-01 Saksbehandling 19982636 INN Korrespondanse (hoved dok)
27.01.2005 05-01 Saksbehandling 19982636 UT PT Medelelse om patent (2005.01.27)
12.11.2004 04-01 Saksbehandling 19982636 UT PT Realitet_patent (2004.11.12)
03.11.2004 03-05 Saksbehandling 19982636 INN Krav
03.11.2004 03-04 Saksbehandling 19982636 INN Beskrivelse
03.11.2004 03-03 Saksbehandling 19982636 INN Patenttegninger
03.11.2004 03-02 Saksbehandling 19982636 INN Retur av Brev UT som vedlegg
03.11.2004 03-01 Saksbehandling 19982636 INN Korrespondanse (hoved dok)
06.09.2004 02-01 Saksbehandling 19982636 INN Korrespondanse (hoved dok)
06.07.2004 01-01 Saksbehandling 19982636 INN Korrespondanse (hoved dok)

Description, claims and drawings

Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content. Description
Oppfinnelsen vedrører en anordning for automatisk regulering av vippemotstanden til et stolsete alene eller en stolkropp med sete og rygglene. Denne reguleringen skal foregå i forbindelse med et i lengderetning forskyvbart stolsete (eller i høyderetning forskyvbart rygglene), idet setet er festet vippbart på en fotsøyle via en horisontal, på tvers av stolen anordnet aksel, hvor vippemotstand og fjæring bestemmes av to fjærende elementer, idet den ene fjær blir sammentrykket ved vipping i én retning og den andre fjær sammentrykkes ved vipping i motsatt retning, og hvor fjærkraften er regulerbar. En utførelse hvor avstanden mellom stolsetets vippeakse og fjærelement endres er f.eks.kjent fra patentsøkerens NO patent nr. 160 406.Det er tidligere kjent stoler, f.eks. kontorstoler av den ovenfor angitte art. Ved disse stoler er det mellom setet og stolrammen anordnet to fjærer hvis fjærkraft kan varieres ved hjelp av skrueanordninger for separat justering av hver fjær. Dersom stolen ofte skifter bruker, blir en slik stadig endring av fjærkraften eller fjærenes posisjon vanskelig å finne ut av, tidkrevende og brysom.Hvis stolen blir benyttet av flere forskjellige personer, dvs. personer med for-skjellig kroppsstørrelse og tyngde, vil hver person måtte innstille fjærene separat og individuelt for å få en optimal sittekomfort. Det har derfor vært et ønske å frembringe en innstillings- eller justeringsmekanisme for vippemotstanden i et stolsete eller stolkropp, hvor regulering kan skje uten at brukeren trenger å tenke på eller å gjøre noe med dette. Lange personer som trenger et dypt stolsete utøver større belastning på vippemotstanden enn små personer, både fordi de er tyngre og fordi de er lengre og får større vektarmer. Små personer som vil like kort sete utøver mindre belastning på vippemotstandene både fordi de er lette og fordi de får mindre vektarmer.Oppfinnelsen er tenkt brukt på stoler hvor setet og eventuelt stolryggen er innstillbare for å tilpasse stolens dimensjonerlil forskjellige personers størrelse. Når stolsetet blir forskjøvet frem og tilbake i sin lengderetning (eller rygglenet i sin høyderetning) beveger dette begge vippemotstandene henholdsvis bort fra og nærmere setets eller stolkroppens vippepunkt. Dette fører til at personer som er store og foretrekker et dypt sete/høyt rygglene og innstiller dette, automatisk vil få større (hardere) vippemotstander både for forovervipp og for bakovervipp. Likeledes vil en liten person som ønsker etIkort sete/lav rygglene og innstiller dette automatisk få mindre (mykere) vippemotstander.Hensikten med oppfinnelsen er således å muliggjøre en automatisk tilpasning av vippemotstanden ved slike stoler med innstillbart eller i lengderetning regulerbart stolsete, og/eller i høyderetningen justerbart rygglene.Ved slike innstillbare stoler kan det likevel forekomme at enkelte personer ønsker en innstilling utenfor dette normalforholdet, f.eks. en lang person som er veldig lett. Det er derfor en ytterligere hensikt ved oppfinnelsen å tilveiebringe en mulighet for slik spesialinnstilling, som f.eks. myk vippemotstand selv om setet er stillet dypt. Med norinalforhold skal forstås at stolens funksjoner er slik innrettet at de beveger seg samtidig i et visst forhold til hverandre for å kunne gi gode betingelser for forskjellige kropsstørrelser.For at spesial innstillingen ikke skal være en ulempe for neste bruker av stolen, er oppfinnelsen gjort slik at når setedybden reguleres, går spesialinn-stillinger automatisk tilbake til normalforholdet mellom funksjonene.Alle disse hensikter oppnås ved en anordning av den innledningsvis nevnte type, som er kjennetegnet ved det som fremgår av patentkravene.Ved en anordning som definert i patentkravene er det muliggjort automatisk innstilling av vippemotstanden i et stolsete/stolkropp som har frem- og tilbakeskyvbart sete/opp og ned forskyvbart rygglene, hvor reguleringen av vippemotstanden kan utformes manuelt eller automatisk og hvis.ønsket, også med en tilbakestillingsmekanisme for anordningen til normalforholdet. Det er på denne måten tilveiebrakt en anordning som forenkler håndteringen av stolens innstillingsmuligheter, slik at en bruker med en betjeningsbevegelse kan justere mange funksjoner samtidig og at sete/rygglene beveger seg i et normalforhold i forhold til hverandre slik at stolen egner seg for forskjellige personstørrelser.Det forbindelseselement som aktiveres ved justeringen av setet og/eller rygglenet, kan ha mange forskjellige utførelser. Det vesentlige i den forbindelse er kun at dette forbindelseslegeme ved justeringen påvirker fjærelementene som styrer vippemotstanden for stolen, slik at det fremkommer en automatisk regulering.Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere ved hjelp av en rekke utførelseseksempler som er fremstilt på tegningen, som viser: Fig. 1 et skjematisk riss som illustrerer en første utførelsesform forfig. 2 et perspektivriss av anordningen på fig. 1, hvor deler avfig. 3 et snittriss som viser endepartiutformingen av to armer ifig. 4 en prinsippskisse som svarer til fig. 1, mén med setet vist i enfig. 5-10 prinsippet for andre utførelses former av forbindelselselementet i en anordning ifølge oppfinnelsen, sett i skjematiske sideriss, hvor den øvre tegning illustrerer setet i bakre stilling, mens den nedre tegning illustrerer setet i fremre stilling.Ved utførelseseksempelet på fig. 1 -4 er det tatt utgangspunkt i søkerens NO patent nr. 160.406 som beskriver en manuelt betjent mekanisme. For oversiktens skyld er det i det følgende også tatt med en beskrivelse av trekk som også benyttes i den manuelle reguleringsmekanisme i det nevnte patent. Det skal i den forbindelse påpekes at også andre utførelser er mulige, f.eks.. bruken av vippelegemer som samvirker via kurvede grenseflater, forskjellige dreielegemer osv.Fig. 1, som er en rent skjematisk illustrasjon, skal vise virkemåten for anordningen ifølge oppfinnelsen anbrakt på undersiden av et stolsete. Stolsetet bæres på en søyle 1 via beslag 2 til hvilket det er festet en bæreramme for et sete. Under setet i forkant er det anbrakt et hus 10 i hvilket det er anbrakt fjærelementer 13 og 14, som er adskilte ved hjelp av skilleplate 7 som er fast forbundet med beslaget 2. Fjærene 13, 14 er montert på armer 11,12 som kan føres frem og tilbake i stolsetets lengderetning, slik det er illustrert med stiplede linjer på den øvre skisse, idet armene er dreibare om et dreiebeslag 8. Ved forskyvning av stengene som kan låses i et beslag40, vil fjærene 13*, 14 forskyves frem og tilbake i setets lengderetning og derved justere vippemotstanden for setet om beslaget 2.Fig. 1 illustrerer at stolsetet 6 kan skyves frem og tilbake, f.eks. mellom en stilling 6' i en fremre posisjon og en stilling 6" i en bakre posisjon. Hvis de stanglignende armer 11, 12 er festet til stolsetet og følger med dette frem og tilbake, vil justeringen av vippemotstanden automatisk endres ved forskyvning av stolsetet. De forskjellige alternativer er mer detaljert illustrert på fig. 2.Som nevnt ovenfor har stolens understellsramme en vertikal søyle 1. Dennes øvre parti er leddforbundet med to beslag eller braketter 2, som er fast forbundet med en plate 3. Platen 3 danner en glideføring for to skinner 4 som via ører 5 er fast forbundet med undersiden av et sete 6. Dette beskriver utførelsen med forskyvbart sete, og det er denne utførelse som er benyttet som hovedillustrasjon av oppfinnelsen. Oppfinnelsen kan også brukes på stoler med fast sete men med rygglene som forskyves rett eller på skrå opp-og bakover. Vippemotstandene forskyves fra vippepunktet (under setet) når rygglenet forskyves oppover.Søylens 1 skilleplate 7 forløper hovedsakelig vinkelrett til søylens lengdeakse. Til skyveplatens underside er det festet én dreiekloss 8 som kan dreie om en akse 9 som forløper vinkelrett på platen. Videre er det til platens . underside festet et i tverrsnitt U-formet hus 10 hvorigjennom skilleplaten 7 forløper, idet husets vegger, dvs. U-tverrsnittets ben er forbundet med skyveplatens underside og husets tak, dvs. bunnen av dets tverrsnitt befinner seg således på avstand fra platens underside.Til dreieklossen 8 er det festet to stangformede armer 11, 12, som er anordnet med innbyrdes avstand regnet i retningen for aksen 9, idet armene forløper hovedsakelig parallelt med skilleplaten, og på hver sin side av denne og gjennom langstrakte slisser 15 i husets sidevegger, samt.vinkelrett på skinnene 4. Armene kan være litt bøyelige. Alternativt kan det istedenfor en dreiekloss som er fremstilt i ett stykke, være anordnet to koaksiale dreieklosser som kan rotere innbyrdes om aksen 9, og som bærer hver sin arm 11 resp. 12.Armene 11,12 forløper også gjennom hvert sitt elastisk ettergivende fjærelement 13,14 på det sted hvor armene passerer forbi skilleplaten 7 og gjennom huset 10. (Fjærelementene 13,14 med friksjon kan være forskyvbareDen øvre og den nedre endeflate av det øvre fjærelement, dvs. det fjærelement som befinner seg nærmest undersiden av skyveplaten, kan komme til anlegg mot dennes underside resp. den øvre overflate av skilleplaten 7.Den øvre og den nedre endeflate av det nedre fjærelementet kan komme til anlegg mot undersiden av skilleplaten 7 resp. oversiden dvs. innersiden av huset. Platen 7 vil på denne måte ved bevegelse av huset 10 utøve en klemvirkning mot fjærelementene og kan derfor også betegnes som klemmeplate.I henhold til oppfinnelsen er det til undersiden av platen 3 festet to braketter 20, 21 som forløper hovedsakelig vinkelrett på skinnene 4 og med mellomrom i skinnenes lengderetning. Den flate av brakettene via hvilken disse er festet til platen er angitt med henvisningstallet 26. Det parti av hver brakett som vender bort fra platen er utformet som en gaffel hvis to tinder 22, 23, 24, 25 er anordnet med innbyrdes mellomrom regnet i retningen vinkelrett på skyveplatens plateplan.Hver av tindene er forsynt med et sagtannformet endeparti, idet tennene forløper i et plan som forløper vinkelrett på tindenes lengderetning og tannspissene av tindene av den samme gaffel vender bort fra hverandre i retningen hovedsakelig vinkelrett på skyveplatens plateplan.Fig. 3 er et snitt gjennom det sagtannformede endeparti av gaffeltindene 22 og 24 av respektive braketter 20, 21. Som det fremgår av fig. 2 er har tennene 30, 31 respektive skrått forløpende flanker 27, 28 som vender bort fra hverandre. Disse flanker forløper i profil rettlinjet fra tannroten til tanntoppen.IDet nedre område av de sider av tennene som vender mot hverandre, har et skrått forløpende tannflankeparti som imidlertid nær tanntoppen går over i et tannflankeparti som forløper vinkelrett på skyveplatens plateplan.På den side av hvert endeparti som vender bort fra tanntinden, har hver tann en vulst 32, 33.Tindene 22, 23, 24, 25 er elastisk bøyelige vinkelrett på skyveplatens plateplan.Ved tindenes endepartier er det til stolsetets underside festet en hovedsakelig i profil U- eller H-formet nedragende plate eller bro 40, idet fotpartiet av broens ben 41, 42 i likhet med fotpartiet av husets ben vender opp.Det parti av broen 40 som befinner seg mellom benene 41, 42, er på hver side, regnet i retningen vinkelrett på skyveplaten, forsynt med en rekke utsparinger 50-54 resp. 60-64 som er anordnet med jevne mellomrom. Mellom disse utsparinger og på den side av broen som vender mot skyveplaten, har broen et anleggsparti 70 som rager mot skyveplaten. De sider av anleggspartiet som vender bort fra hverandre i retningen vinkelrett på skyveplaten er tildannet som anleggsflater for tindenes vulst 32, 33. Ved anleggsflatenes midtparti er det videre tildannet en fordypning med skrått forløpende sider hvori vulstene kan opptas. På grunn av sin fjæring søker tindene med sine vulster å ligge an mot de respektive anleggsflater.Når stolsetet 6 skyves i en retning vil det ta med seg broelementet 40 som er festet til undersiden av setet. Armene 11,12 som ligger i den midtre utsparing av utsparingene 50-54, resp 60-64 og fastholdt i den utsparing, vil følge med innstillingsmekanismen 40 og armene 11, 12 vil dreies om dreielegemet 8. Derved vil fjærelementene 13, 14 forskyves til siden og endre på vippemotstanden. Dersom en vippemotstand er fastklemt,, vil den fleksible stangen bøyes og stå i spenn.Ved vipping av stolsetet i forhold til stolens søyle på en slik måte at setets fremre kant 75 beveges ned, blir den øvre fjærelement 14 på kjent måte sammentrykket mellom skyveplaten og klemmeplaten 7, mens det nedre fjærelementet 13 blir avlastet. Den avlastede vippemotstand vil da hoppe på plass ved at den fjærende stangen rettes ut. Ved vipping i motsatt retning vil det nedre fjærelement 13 komme til virkning på tilsvarende måte. Det oppnås på denne måte en automatisk justering av fjærmotstanden og dermed vippemotstanden for setet i takt med en forskyvning av setet 6 frem og tilbake.Vil en fravike normalforholdet, kan man gripe tak i betjeningshåndtakene ytterst på armene 11 og 12, løfte hhv senke armene til frigjøring fra utsparingen de ligger i og forflytte armen og dermed fjærelementet frem eller tilbake. På tegningen er det kun antydet en enklest mulig måte å gjøre dette på med separat forflytning av de to fjærelementer, men det er helt klart at man her kan utforme mekanismen slik at denne forflytning kan foretas synkront og at armene 11,12 kan sammekobles, slik at man kun må betjene ett håndtak. Anordningen kan således også benyttes til manuell innstilling.Hvis anordningen er benyttet for automatisk innstilling av vippemotstanden, slik som forklart ovenfor på en stol med forskyvbart sete, er det ved den illustrerte anordning også innebygd en mekanisme for ytterligere "ekstrem" - innstilling av fjæringsmotstanden i begge retninger. Normalinnstillingen foregår automatisk i takt med forskyvningen av setet, slik det er forklart ovenfor. Ønsker brukeren av stolen en ytterligere forskyvning f.eks. fremover i retning mot setets fremkant 75 griper han hendelen eller armen 12, løfter armen 12 ut av hakket 52 og forskyver armen f.eks. til hakket 50. Derved vil man oppnå en tilleggsjustering utover det som er blitt oppnådd med den automatiske innstilling.For at en "normal" person senere ikke skal være nødt til å tilbakejustere vippemotstanden til normalstilling ved å flytte hendelen, er det ved den viste utførelse utformet en styringsmekanisme som utfører dette automatisk når setedybden reguleres. Hvis armen 12 befinner seg i innhakket 50, dvs. i den stiveste stilling, må stolsetet 6 trekkes enda noe mer frem og mekanismen 40 vil derved skyves frem i forhold til tindene 22, 23 og armene 11, 12 vil legge seg mot skråkanten til endepartiet eller tannen 30, 31 og løftes ut av utsparingen 50. Den vil så gripes av den øvre rette kant av tannen og fastholdes der mens broen 40 forskyves videre. Denne stilling vil opprettholdes mens tindene 22, 23 glir på vulsten 33 langs anleggsflaten på mekanismen 40 til den når hakket midt på broen, hvor tinden vil senkes ned da vulsten går inn i innhakket. Derved vil armen frigjøres og legge seg i den midtre utsparing 52. Setet kan deretter skyves tilbake og innstillingsmekansimen er nullstilt. En tilsvarende tilbakestilling vil også kunne foretas fra en annen side ved hjelp av de andre tinder 24, 25.På fig. 4-10 er det illustrert en rekke ytterligere utførelsesformer for oppfinnelsen. På disse figurer er det hovedsakelig illustrert prinsippoppbyggingen i henhold til oppfinnelsen uten å gå i detaljer, og det er ikke. vist ytterligere eksempler på tilbakéstillingsanordninger og lignende.Fig. 4 illustrerer det prinsipp som er detaljert beskrevet i forbindelse med fig. 1-3, idet det her er vist to riss sett ovenfra, med stolsetet 6 henholdsvis i den fremre stilling og i den bakre, tilbaketrukne stilling. Man ser av denne figur at avstanden fra søylen og vippepunktet i leddet 2 til fjærelementet, hvilken avstand er betegnet med a, er større ved uttrukket sete 6 enn ved tilbaketrukket sete, hvor denne avstand er betegnet b. Denne avstandsendring er medvirkende til endring av vippemotstanden. Ved denne utførelse er det benyttet fjærtråder som armer.På fig. 5 ser man en utforming med skilleplate 7 i et hus 10 og med fjærelementer 13 og 14, dvs. en tilsvarende oppbygging som på de forangående figurer. Her er imidlertid forskyvningen av fjærelementene tilveiebragt ved anbringelse av en tappforbindelse 11 a til setet, hvilken tapp ved forskyvning av setet vil trekke fjærelementene 13 og 14 med seg. Man oppnår på denne måte en tilsvarende effekt som ved de ovenfor beskrevne utførelser. Fig. 6 illustrerer en tilsvarende oppbygging, men her er fjærelementene 13 og 14 gitt en utforming som ruller, hvor rullene følger med setet frem og tilbake og på denne måte endrer vippemotstanden. Fig. 7 illustrerer en utførelse med kompresjon av fjærelementene 13 og 14. Huset 10 er her utformet som en plate i bakkant av søyledelen 1, hvor den bakre del av huset er forskyvbart, mens den fremre del er festet til søylen 1. Ved forskyvning av setet fremover vil fjærene komprimeres, slik at vippemotstanden endres.En variant av denne utførelse er vist på fig. 8, hvor fjærelementene 13, 14 igjen er anordnet inne i huset, men festet fast til skilleplaten 7. Den andre ende av fjærelementet er festet til husets gulv henholdsvis tak. Som illustrasjonen på tegningen viser, vil en forflytning av setet og dermed huset bevirke en endring av vippemotstanden ved kombinasjon av endring av fjærkompresjonen samt økning av fjæravstanden fra vippepunktet og endring av fjærveien.Fig. 9 illustrerer en variant hvor det er benyttet en gassylinder eventuelt en hydraulisk sylinder. Ved denne utførelse vil en forskyvning av setet tilveiebringe et stempelslag i en sylinder 76, som vil bevirke en oppumping henholdsvis en trykkreduksjon i de oppblåsbare fjærorganer 13, 14.Endelig er det på fig. 10 illustrert en utførelse hvor fjærelementene. 13 og 14 er sammenkoblet og festet med et snortrekk til stolens ryggdel 78. Ved en forskyvning av ryggdelen oppover vil snoren 77 strammes og spenne fjærene 13 og 14. En tilsvarende anordning kan selvfølgelig også knyttes til setedelen.Ved stolmekanismen ifølge oppfinnelsen oppnås det en automatisk innstilling av det moment som motvirker vippingen av setet, avhengig av setets posisjon i forhold til stolrammen under tilpasning av stolen til personer med ulik høyde, men hvor forholdet mellom personenes høyde og vekt følger en standard eller normal variasjon blant befolkningen.Dersom stolen blir benyttet av personer hvis høyde/vekt-forhold avviker fra det normale, kan motmomentet endres slik at variasjonen av dette avviker fra den normale variasjon.Dersom stolen etter å ha blitt benyttet av en person hvis høyde/vekt-forhold avviker fra det normale, blir benyttet av en person hvis høyde/vekt-forhold er normalt, vil normalforholdet automatisk bli gjenopprettet når den nye brukeren stiller setedybden mer enn en halv runde.Selv- om oppfinnelsen er beskrevet i forbindelse med et forskyvbart sete, vil den også kunne benyttes i forbindelse med et høyderegulerbart rygglene. Mekansimene som er beskrevet ville da være koblet til et forskyvbart. plateélement som styres av høydereguleringen. Flere modifikasjoner vil her være mulig. Som nevnt ovenfor kan det også innenfor oppfinnelsens ramme benyttes forskjellige typer vippelegemer og reguleringsmekanismer
Claims
1. Anordning for automatisk regulering av vippemotstanden til et stolsete(6), som er festet vippbart på en fotsøyle (1) via en horisontal, på tvers av stolen anordnet aksel, hvor vippemotstand og fjæring bestemmes av to fjærende elementer (13, 14), idet den ene fjær blir sammentrykket ved vipping i én retning og den andre fjær sammentrykkes ved vipping i motsatt retning, og hvor fjærkraften er regulerbar,karakterisert ved at fjærelementene (13, 14) er koblet til sete/rygglene ved hjelp av et forbindelseselement som direkte påvirker deres fjærkraft ved en justering av sete og/eller rygglene.2. Anordning ifølge krav 1,karakterisert ved at forbindelseselementet er en fjærtråd- eller armforbindelse mellom fjærelementene (13, 14) og stolens forskyvbare del, for forskyvning av fjærelementene (13, 14).3. Anordning ifølge krav 1,karakterisert ved at forbindelseselementet er en tappforbindelse (lia) mellom stolens forskyvbare del og fjærelementene (13, 14).4. Anordning ifølge krav 1,karakterisert ved at fjærelementene (13,14) er utformet som ruller, som er forbundet for forskyvning sammen med stolens forskyvbare del.i5. Anordning ifølge krav 1, •karakterisert ved at fjærelementene (13, 14) er kompresjons fjærer som er anordnet mellom en fast vegg og en med setet forskyvbar vegg.6. Anordning ifølge krav 1,karakterisert ved at fjærelementene (13, 14) er fjærer som ved en ende er festet i en øvre og en nedre del av et med setedelen forskyvbart hus (10) og ved den andre ende er festet til skilleplaten (7).7. Anordning ifølge krav 1,karakterisert ved at fjærelementene (13, 14) er fluidfyllbare elementer, hvor fyllingsgraden reguleres av en stempel/sylinderanordning (76) som påvirkes av stolens bevegelige del.8. Anordning ifølge krav 1,karakterisert ved at fjærelementene (13, 14) er fjærer som ved en ende er forbundet med stolens ramme og sammenkoblet ved den andre ende, og ved denne ende er forbundet med snortrekk (77) som påvirkes av en forskyvning av setet og/eller ryggdel (78) av stolen.9. Anordning ifølge krav 1,karakterisert ved at fjærelementene er festet til hver sin arm (11, 12) som strekker seg fra et dreielegeme (8) på den ene side av stolsetets lengdeakse, forbi fjærelementene (13, 14) til et reguleringsområde på motsatt side av stolsettet, hvor armene ender i en innstillingsmekanisme (40) hvor armene er forbundet med det forskyvbare stolsete, hhv en rygglenejusteringsmekanisme og derved innstilles automatisk vedforskyvning av setet.10. Anordning ifølge krav 1, 2 eller 9 hvor fjærelementene strammes/slakkes, f.eks. ved å skyves til og fra vippepunktet i et bestemt normalforhold, men at dette forholdet kan fravikes,karakterisert ved, at setedybde/rygglenehøyde- . justeringsmekanismen er utformet med en innstilling som bevirker at spesialinnstillingen av vippemotstanden går tilbake til normalforholdet.11. Anordning.ifølge krav 2 og 9,karakterisert ved at de to armene som fjærelementene sitter på er fjærende, slik at når sete/rygglene forskyves bøyer armene seg, står i spenn, og frigjøres når det vippes på stolen, idet fjærelementene derved flytter seg til korrekt sted.12. Anordning ifølge krav 2 og 9, hvor stolsetet er forskyvbart i setets lengderetning, idet setet er festet forskyvbart på en fast med stolens søyle forbundet monteringsplate (3), karakterisert ved at innstillingsmekanismen (40) er festet til setets (6) underside, idet innstillingsmekanismen (40) har minst en sperre for medtak av armene.13. Anordning ifølge krav 2 eller 9,karakterisert ved at innstillingsmekanismen (40) ér utformet som et til stolsetets (6) underside festet U- eller H-formet brolelement hvor brodelen er utformet med sperrehakk (50-54, 60-64) for låsing av armene (11, 12) i en ønsket reguleringsstilling via betjeningsorganene.14. Anordning ifølge krav 9 og 12,karakterisert ved at det til monteringsplaten (3) er festet to mot innstillingsmekanismen (40) rettede braketter (20, 21) som i det ytre område er delt i to tinder (22, 23; 24, 25) som i området nær brodelen (40) hviler via en vulst (32, 33) på en anleggsflate på brodelen og på motsatt side er forsynt med sagtannformede endepartier (30, 31) i det området hvor armene ligger, og som har skrå anleggsflater for armene (11, 12) samt en øvre armmedtager (27, 28) på innsiden og at anleggsflaten i sitt midtre område har en fordypning svarende til vulsten (32, 33).15. Anordning ifølge krav 11,karakterisert ved at tindene (22, 23; 24, 25) ligger under spenn mot anleggsflatene.16. Anordning ifølge krav 9,karakterisert ved at armene (11, 12) er av et fjærende stangmateriale. -17. Anordning ifølge krav 9,karakterisert ved at dreieklossen (8) er utformet som to koaksiale klosser som er dreibare om en felles akse.18. Anordning ifølge krav 9, hvor fjærelementene (13, 14) er utformet av et elastisk klossemateriale, fortrinnsvis av gummi eller plast,karakterisert ved at armene (11,12) er ført gjennom klossene.19. Anordning ifølge krav 8,karakterisert ved at fjærelementene (13,14) er dreibare i forhold til hverandre og samvirker over en kurvet kontaktflate som ved dreining forskyver elementene, hhv. at dreiemekanismen er utformet med en gjengestigning som medfører den innbyrdes forskyvning.
Drawings

Priority

18.12.1995 NO 955140

Patent classes

IPC classesA47C 3/026

Citations

NO-B-160406 ()NO-B-159335 ()

Applicants, owners and inventors

Owners
PETER OPSVIK AS
Pilestredet 27 0164 OSLO NO (OSLO Municipality, Oslo county)Org. number: 935842492Inventors
Peter Opsvik
Pilestredet 27 0164 OSLO NO (OSLO Municipality, Oslo county)

Agent

No agent

Status history

Payment history

No payment history after 2015

Oppositions and appeals

No oppositions or appeals

Administrative limitation

No administrative limitation

Liens and licences

No liens or licenses registered

Gazette entries

No Gazette entries foundOnly events from 2024.03.04 and onwards are shown.