Key information

Title
Fremgangsmåte og ventilinnretning for motvirkning av skadelige trykkpulser i et hydraulisk system
Application number
19984704
Case type
National
Status
Filed
08.10.1998
Effective date
08.10.1998
Publicly available
10.04.2000
Applicant
Aker Maritime ASA (NO) et al.
Owner
Aker Maritime ASA (NO) et al.
Inventor
Finn Wichstrøm (NO) et al.
Agent
ZACCO NORWAY AS (NO)
Granted
07.08.2000
Patent number
308183

Abstract and drawing


Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content.
Fremgangsmåte til å motvirke skadelige trykkpulser i hydrauliske systemer, basert på en gassreguleringsventil i samvirke med et reservoar med komprimert gass. Oppfinnelsen er innrettet på å minimalisere trykkpulsene ved at gassreguleirngsventilen registrerer når væsken settes i bevegelse, og sørger for raskt å bygge opp et pneumatisk mottrykk på væskens nedstrømsside. Væskens bevegelse vil bevirke at det pneumatiske trykket øker utover påtrykt verdi og tvinge væskestrømmen til en myk retardasjon.

Publications


B1A
Checking availability of the latest published version...

Documents


Download files (2)
Date
Date Doc. No. Process Case number In/Out Journal description To/from
22.05.2018 02-01 Saksbehandling 19984704 UT PT Batch Opphørt Patent - SPC for ikke betalt årsavgift (3311)
06.03.2018 01-01 Saksbehandling 19984704 UT PT Batch Påminnelse om ikke betalt årsavgift (3329)

Description, claims and drawings


Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content. Description
Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte og en ventilinnretning for motvirkning av skadelige trykkpulser forårsaket av rask nedbremsing av en væske i et hydraulisk system som omfatter en pumpe for tilførsel av væske til en lediimgsstrekning som inneholder et ikke-væskefylt volum.Trykkpulser kan oppstå i alle hydrauliske systemer der væske utsettes for en rask hastighetsendring. Dersom man ikke tar tilstrekkelige forholdsregler, kan man risikere at trykkpulsene sprenger rør, pumper, etc. Et eksempel på slike systemer er brannvannsystemer på offshore-installasjoner. Slike systemer omfatter høy-effektspumper som tilfører store mengder vann via ringledninger på flere nivåer til det automatiske slokkingsanlegg som inngår i systemet. I disse systemer kan man risikere at den høyestliggende del av rørsystemet er delvis gassfylt (luft, vanndamp, etc.) i det øyeblikk da høyeffektspumpene starter opp. Dette skyldes i første rekke at det automatiske slokkingsanlegg må starte opp raskest mulig for å minimere virkningen av et eventuelt branntilløp, mens det tar tid å starte opp pumpene. Pumpenes drivtrykk kan typisk være av størrelsesorden 10-15 bar, mens trykket i den gassfylte del av rørsy-stemet kan være vesentlig mindre enn 1 ata idet pumpene starter opp. Gassvolumet må derfor reduseres til en brøkdel før det pneumatiske mottrykk er så høyt at væsken be-gynner å retardere. Følgelig vil væsken måtte bremses ned over en meget kort strekning, og trykkpulsen vil bli tilsvarende stor.Tradisjonelt benyttes det i hovedsaken fire forskjellige metoder for å redusere faren for trykkstøt i slike brannvannsystemer. Én metode er å benytte en vakuumbryter som automatisk slipper inn luft med atmosfærisk trykk i det aktuelle rør så snart det tappes vann fra rørsystemet. Usikkerheten ved denne metode er at man er avhengig av at pumpene ikke starter før mengden av luft som er sluppet inn i systemet, kan sikre en tilfredsstillende, myk retardasjon av vannet.En annen metode er å anordne en væskefylt buffertank i systemet. Når vann tappes ut av systemet før pumpene har startet, vil buffertanken tilføre tilstrekkelig væske til systemet til at for lavt trykk i deler av systemet ikke oppstår.En tredje metode er å ha en luftfylt buffertank i systemet. Når pumpene starter opp, vil vannet gradvis fylle buffertanken, og luften i buffertanken vil bli komprimert og etter hvert bevirke at væskehastigheten blir redusert. Ved å velge en passende stør-relse på buffertanken, vil man kunne oppnå at væskestrømmen bremses rolig ned.En fjerde metode som benyttes, er å anbringe en lavtliggende buffertank i systemet, hvor tanken er trykksatt med trykkluft.Ulempene ved disse kjente metoder er at de enten ikke gir tilstrekkelig sikker-het, at de er kostbare og plasskrevende, eller at det tar uforholdsmessig lang tid å oppnå normale driftsbetingelser i brannvannsystemet.Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en enkel og kostnadseffektiv metode for å motvirke skadelige trykkpulser i forskjellige typer av hydrauliske rørsyste-mer hvor det er fare for at rørsystemet kan være delvis gassfylt når pumper eller tilsvarende anordninger settes i funksjon.For oppnåelse av ovennevnte formål er det tilveiebrakt en fremgangsmåte av den iiinledningsvis angitte type som ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved de trinnå tilføre komprimert gass til volumet når trykket synker under et gitt første nivå, og sørge for at trykket opprettholdes på en ønsket verdi som er minst lik det første nivå, ogå avstenge tilførselen av komprimert gass til volumet når trykket i dette hai- steget til et gitt andre nivå.Ved en fordelaktig utførelse av fremgangsmåten tilføres en økt mengde komprimert gass til det nevnte volum når trykket i dette som følge av en ytre påvirkning stiger etter å ha falt til det første nivå.Ifølge oppfinnelsen er det også tilveiebrakt en ventilinnretning av den innledningsvis angitte type som er kjennetegnet ved at den omfatter en hovedventil med et innløp som er koplet til et reservoar for trykkgass, et første ventilkammer som ved bruk er tilkoplet til det nevnte volum, og en reguleringsenhet for styring av tilførsel av trykkgass til det første kammer, og som omfatteren første anordning som er innrettet til å åpne for tilførsel av trykkgass via hovedventilen til det første kammer når trykket i dette synker under en aktiveringsverdi, og til deretter å opprettholde trykket i kammeret på en ønsket verdi, ogen andre anordning som bevirker lukning av hovedventilen og dermed avstenging av gasstrømmen til det første kammer når trykket i dette har steget til en stengeverdi.Ved den foreliggende oppfinnelse benyttes således et aktivt pneumatisk system for å minimere trykkstøt i hydrauliske systemer. Metoden gir vesentlige fordeler i forhold til den kjente teknikk ved at den er enkel og rimelig og sørger for at normale driftsbetingelser etableres raskt. Ventilinnretningen ifølge oppfinnelsen er en reguleringsventil som registrerer når væsken (vannet) settes i bevegelse, og sørger for raskt å etablere et pneumatisk mottrykk på væskens nedstrømsside. Væskens bevegelse vil bevirke at det pneumatiske trykk øker utover trykket av den tilførte trykkgass, og gradvis bringe væske-strømmen til å retardere. Hensikten med aktivt å tilføre komprimert gass på væskens ned-strømsside er å rriinimere trykkpulsen ved å sørge for at den strekning som væskestrøm-men tilbakelegger under retardasjonsfasen, er tilstrekkelig til å motvirke skadelige trykkpulser i systemet.Når det dreier seg om et brannvannsystem av ovennevnte type, kan det i prinsipp være tilstrekkelig å installere bare én ventilinnretning på rørsystemets høyeste punkt. Denne innretning bør fortrinnsvis være innrettet til å opprettholde et gitt, minste over-trykk i rørsystemet. Dersom det tappes vann fra systemet før pumpene er startet, vil den del av rørsystemet som ligger mellom ventiUrmretningen og en første underliggende rmgledning, kunne fungere som et buffervolum som gradvis blir gassfylt. Man må sørge for at dette buffervolum er tilstrekkelig stort til at det ikke kan tømmes fullstendig for vann før pumpene starter opp. Ved å tilpasse overtrykket til røroppleggets konstruksjon, kan man unngå at det oppstår gasslommer i andre deler av rørsystemet. Ventilinnretnin-gens ytterligere funksjon vil være å sikre at den totale gassmengde som tilføres til det nevnte buffervolum, er tilstrekkelig til at væsken får en så myk retardasjon at man unngår skadelige trykkpulser. Dette sikres ved at ventilinnretningen registrerer at pumpene starter opp og sørger for en momentan tilførsel av gass inn i buffervolumet, for så å bryte gasstilførselen så snart buffervolumet er tilført en tilmålt mengde gass eller buffervolu-mets trykk har oppnådd et gitt nivå.Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med et utførel-seseksempel under henvisning til tegningene, derfig. 1 viser et skjematisk riss av et hydraulisk system i form av et brannvannsystem der oppfinnelsen kommer til anvendelse, ogfig. 2-4 viser tverrsnittsriss av en utførelse av en ventuinnretning ifølge oppfinnelsen i forskjellige funksjonsfaser.Fig. 1 viser et brannvannsystem av den type som benyttes på offshore-installasjoner. Systemet omfatter pumper 1 som via en ringledning 2 tilfører vann til respektive deler av systemets slokkeanlegg som er vist å omfatte et antall slokkeenheter 3.1 det viste system er en ventilinnretning 4 ifølge oppfinnelsen tilkoplet på toppen av systemet via en lednmgsstrelfliing 5. Slik som innledningsvis omtalt, kan denne lednrngsstrelaiing være ikke-væskefylt ved oppstarting av pumpene 1, slik at ventuinmetningen vil stå i forbindelse med rørsystemet via et ikke-væskefylt buffervolum 6. Ventilinnretningen er videre koplet til et trykkgassreservoar som er vist i form av to gassflasker 7, for å tilføre trykkgass fra reservoaret, for å motvirke trykkstøt ved oppstarting av pumpene.Fig. 2-4 viser en foretrukket utførelse av en ventilinnretning ifølge oppfinnelsen. I den foretrukne utførelse er ventilinnretningen basert på servostyring for å oppnå god kapasitet og for å gjøre ventilen minimalt følsom for variasjoner i forsyningstrykket. Innretningen omfatter en hovedventil og en reguleringsenhet som på sin side omfatter et antall ventilenheter som er anordnet i et felles hus 10. Hovedventilen 11 står i forbindelse med et reservoar (7 på fig. 1) for høytrykksgass via et innløp 12, og ventilenhetene står i forbindelse med et buffervolum (6 på fig. 1) i det aktuelle hydrauliske system via et før-ste ventilkammer I og en tilførselslinje 13.Hovedventilen 11 er i prinsipp enten lukket eller åpen, mens reguleringsenheten styrer gjermomsrfømningen av gass. Slik det fremgår, åpner hovedventilen og regule-ringsenhetens servoventiler motstrøms, dvs. ventilene presses mot tett posisjon av opp-strømsgasstrykket. All forbindelse mellom høytrykksgass og ventuinnretningens tilfør-selslinje hhv. omgivende atmosfære er basert på at et ventillegeme tetter mot et sete. Dette innebærer at man ikke er avhengig av aksiale tetninger for at ventihnnretningen skal være lekkasjefri.Som vist på fig. 2-4, omfatter hovedventilen 11 et ventillegeme 14 som via en ventilstamme 15 står i forbindelse med en manuelt påvirkbar manøverknapp 16. På ven-tilstammen 15 er det fast anbrakt et stempel 17 som er anordnet i et sylindrisk hulrom som kommuniserer med et andre kammer eller hovedventilkammer II. Stempelet står under påvirkning av en fjær 18 som påvirker hovedvenitllegemet 14 mot åpen stilling. Hovedventilen er forbundet med det første kammer I via en kanal 19 og en gasstilførsels-ventil 20 som inngår i reguleringsenheten.Reguleringsenheten omfatter bl. a. en første anordning som er innrettet til å åpne for tilførsel av trykkgass via hovedventilen 11 til det første kammer I når trykket i dette synker under en aktiverings verdi Pl, og til deretter å opprettholde trykket i kammeret I på en ønsket verdi P2. For dette formål omfatter den første anordning for det første et stempel 21 som er påvirket av en fjær 22 og som er anordnet i et sylindrisk hulrom 23 som står i forbindelse med det første kammer I via en kanal 24. Når trykket i kammeret I er lavere enn aktiveringstrykket Pl, påvirker stempelet 21 en ventil 25 som på den ene side er forbundet med innløpet 12 via en kanal 26, og på den annen side er forbundet med hovedvenitlkammeret II via en kanal 27 i hvilken det er anordnet en enveisventil 28 som vist. Videre omfatter den første anordning den ovennevnte gasstilførselsventil 20 med en tilhørende styreventil. Gasstilførselsventilen omfatter en elastisk skive 29 som danner en skillevegg mellom et tredje kammer III og et fjerde kammer IV, idet det tredje kammer III står i forbindelse med hovedventilen 11 via kanalen 19, og videre står i forbindelse med det fjerde kammer IV via en trang passasje 30 i skiven 29, for trykkutjevning mellom disse kamre. Slik det fremgår av figurene, ligger den elastiske skive 29 i trykkavlastet tilstand an mot et ringformet sete 31 ved den ene ende av en passasje 32 som står i forbindelse med det første kammer I, slik at dette kammer settes i forbindelse med det tredje kammer III når skiven løftes opp fra setet.Den nevnte styreventil er en første pilotventil 33 med et fjærbelastet ventillegeme 34 som samvirker med et sete 35 ved den ene ende av en sentral passasje 36 (fig. 3) gjennom skiven 29, og som via en koplingsstang 37 er forbundet med et stempel 38 som er glidbart i et sylindrisk hulrom 39. Stempelet 38 er påvirket i en første retning av trykket i det første kammer I, og i motsatt retning av en fjær 40, slik at pilotventilen 33 åpner passasjen 36 mellom de tredje og fjerde kamre III hhv. IV når trykket i det første kammer I faller under aktiveringstrykket Pl, og skiven 29 dermed åpner for gasstilførsel til det første kammer, idet trykket i det fjerde kammer IV avlastes via passasjen 36. Slik som nærmere beskrevet nedenfor, vil skiven 29 følge pilotventil-legemets 34 bevegelse, slik at trykket i det første kammer I dermed opprettholdes på den ønskede verdi P2 bestemt av forspenningen i fjæren 40.Reguleringsenheten omfatter videre en andre anordning som bevirker lukning av hovedventilen 11 og dermed avstenging av gasstrømmen til det første kammer I når trykket i dette har steget til en stengeverdi P3, og en tredje anorclning som bevirker økt tilfør-sel av trykkgass til det første kammer I når trykket i dette stiger etter først å ha falt til aktiveringstrykket P1.Den andre anordning omfatter et fjærbelastet stempel 53 som er glidbart anordnet i et sylindrisk hulrom 54 og står i forbindelse med det første kammer I via en kanal 55. Stempelet 53 er påvirket av en fjær 56 som virker i motsatt retning av trykket i det første kammer I, og det er videre koplet til en andre pilotventil 57 med et ventillegeme 58 som er innrettet til åpne og stenge en kanalforbindelse 59, 60 mellom atmosfæren og det andre kammer eller hovedvenitlkammeret II. Stempelet 53 er innrettet til åpne pilotventilen 57 når trykket i det første kammer I overstiger stengeverdien P3, slik at den nevnte kanalforbindelse 59, 60 åpnes, hvorved trykket i det andre kammer faller og hovedventilen 11 stenges momentant.Den tredje anordning omfatter en tredje pilotventil 45 med et ventillegeme 46 som er koplet til det ovennevnte stempel 38 og som under påvirkning av dette stempel er innrettet til å åpne og stenge en kanalforbindelse 47, 48 mellom det fjerde kammer IV og det første kammer I. Når trykket i det første kammer stiger etter å ha falt til aktiveringstrykket Pl, åpnes da pilotventilen 45 og dermed den nevnte kanalforbindelse, slik at trykket i det fjerde kammer IV faller drastisk og bevirker at skiven 29 åpner for økt tilførsel av trykkgass til det første kammer I og dermed til tnførselslinjen 13.Slik som foran omtalt, tilføres gassen fra et høytrykksreservoar. I prinsipp kan gasstrømmen begrenses ved at gassreservoaret tømmes. Gasstrømmen gjennom ventilinnretningen vil imidlertid kunne bli vesentlig redusert etter hvert som trykket i reservoaret faller mot null. Det kan derfor være fordelaktig å benytte et større reservoar, og å sørge for at gasstilførselen brytes mens det fortsatt er godt trykk i reservoaret. Den viste utførelse av ventilinnretningen er også forsynt med en anordning for å ivareta denne funksjon. Denne anordning omfatter et fjærbelastet stempel 65 som står i forbindelse med innløpet 12 til hovedventilen 11 via en kanal 66, og som er koplet til en fjerde pilotventil 67. Denne ventil har et ventillegeme 68 som er innrettet til å åpne og stenge en kanalforbindelse 69, 70 mellom hovedventilkammeret II og det første kammer I. Så lenge forsyningstrykket er høyt, presses stempelet 65 mot venstre på figurene, og pilotventilen 67 holdes stengt. Når forsyningstrykket faller til en forutbestemt verdi, presses stempelet 65 mot høyre av fjæren 71, og pilotventilen 67 åpnes. Dermed avluftes trykkes i hovedventilkammeret II mot det første kammer I og dermed mot tilførselslinjen 13, slik at hovedventilens 11 ventillegeme 14 går til lukket stilling.En operasjonssekvens av ventilinnretningen skal beskrives nærmere i det følgen-de.For å klargjøre ventuinmetningen for drift må manøverknappen 16 trekkes mot høyre idet man åpner for gasstilførsel til innløpet 12. Dermed lukkes hovedventilen 11, og den holdes lukket, hovedsakelig på grunn av gassforsyningstrykket. Ved normal, pas-siv drift vil det hydrauliske system være fullstendig væskefylt, og trykket i tilførselslinjen 13 er så høyt at gasstilførselen forblir avstengt.Når trykket i tilførselslinjen 13 og dermed i det første kammer I faller under aktiveringstrykket Pl, vil stempelet 21 bli presset mot venstre av fjæren 22. Dette medfø-rer at ventilen 25 åpnes, og at høytrykksgass tilføres til det andre kammer II via enveis-ventilen 28. Dermed presses hovedventilens stempel 17 mot venstre, slik at hovedventilen 11 åpnes. Fjæren 40 og stempelet 38 vil nå, i samvirke med den første pilotventil 33 og den elastiske skive 29, styre trykket i tuførselslinjen 13 til den ønskede verdi P2. Passasjen 30 gjennom skiven 29 er for trang til at den kan kompensere for gasslekkasjen som oppstår mellom kamrene IV og I når pilotventilen 33 åpnes. Trykkfallet i kammeret IV vil derved bevirke at den elastiske skive 29 presses opp fra sitt sete 31, som vist på fig. 3. Det åpnes derved for at gass kan strømme fra kammeret III via undersiden av skiven 29 og gjennom passasjen 32 frem til kammeret I. Ved at skiven presses opp fra sitt sete, reduseres gasstrømmen mellom pilotventilen 33 og skivens overside. På denne måte tvinges skivens 29 sete 35 til å følge pilotventilens 33 bevegelse. Gasstrømmen styres derved på presis måte ut fra pilotventilens bevegelse. Trykket i kammeret I, og dermed i tilførselslinjen 13, holdes stabilt på den ønskede verdi P2 som er bestemt av forspenningen av fjæren 40.Når systemets pumper starter, vil trykket i tilførselslinjen 13 stige. Dette medfører at stempelet 38 presses mot høyre og åpner den tredje pilotventil 45. Dette medfører i sin tur at gass tappes direkte fra det fjerde kammer IV til tilførselslinjen 13. Trykket i dette kammer faller drastisk, og den elastiske skive 29 presses ytterligere oppover fra sitt sete og åpner for maksimal gasstrøm gjennom ventilen, slik som vist på fig. 4.Den siste fase i reguleringssekvensen er at reguleringsenheten avstenger gasstrøm-men nåi- en gitt mengde gass er levert eller nåi" trykket i tilførselslinjen 13 overstiger stengeverdien P3. Dersom trykket i tilførselslinjen overstiger P3, vil kraften som presser stempelet 53 mot høyre på figurene, overstige spennet i fjæren 56. Dette bevirker at pilot ventilen 57 åpnes og at gass tappes fra hovedventilkammeret II til den omgivende atmosfære. Følgelig presses hovedventillegemet 14 til lukket posisjon, og gasstrømmen gjennom ventilinnretningen avstenges momentant. Trykket i ventilinnløpet 12 vil nå sørge for at ventilen forblir i lukket posisjon inntil forsyningstrykket forsvinner, eller trykket i til-førselslinjen 13 igjen faller under aktiveringstrykket Pl.
Claims
1. Fremgangsmåte for å motvirke skadelige trykkpulser forårsaket av rask nedbremsing av en væske i et hydraulisk system i hvilket væsken tilføres fra en pumpe til en lednmgsstrelfliing som inneholder et ikke-væskefylt volum,karakterisert ved de trinnå avføle trykket i det nevnte volum i rørledningen,å tilføre komprimert gass til volumet når trykket synker under et gitt før-ste nivå (Pl), og sørge for at trykket opprettholdes på en ønsket verdi (P2) som er minst lik det første nivå (Pl), ogå avstenge tilførselen av komprimert gass til volumet når trykket i dette har steget til et gitt andre nivå (P3).2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at en økt mengde komprimert gass tilføres til det nevnte volum når trykket i dette som følge av en ytre påvkloiing stiger etter å ha falt til det første nivå (Pl).3. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert ved at tilførselen av komprimert gass avstenges etter at en forutbestemt gassmengde er tilført til volumet.4. Ventilinnretning for motvkkning av skadelige trykkpulser forårsaket av rask nedbremsing av en væske i et hydraulisk system som omfatter en pumpe (1) for til-førsel av væske til en lednmgsstrekning (5) som inneholder et ikke-væskefylt volum (6), karakterisert ved at den omfatteren hovedventil (11) med et innløp (12) som er koplet til et reservoar (7) for trykkgass, et første ventilkamrner (I) som ved bruk er tilkoplet til det nevnte volum (6), ogen reguleringsenhet (20, 21-28, 33, 38-40, 45, 53-57) for styring av tilførsel av trykkgass til det første kammer (I), og som omfatteren første anordning (20, 21-28, 33, 38-40) som er innrettet til å åpne for tilførsel av trykkgass via hovedventilen (11) til det første kammer (I) når trykket i dette synker under en aktiveringsverdi (Pl), og til deretter å opprettholde trykket i kammeret (I) på en ønsket verdi (P2), ogen andre anordning (53-57) som bevirker lukning av hovedventilen (2) og dermed avstenging av gasstrømmen til det første kammer (I) når trykket i dette har steget til en stengeverdi (P3).5. Ventilinnretning ifølge krav 4, karakterisert ved at den omfatter en tredje anordning (38-40, 45) som bevirker økt tilførsel av trykkgass til det første kammer (I) når trykket i dette stiger etter å ha falt til aktiveringstrykket (Pl).6. Ventilinmetning ifølge krav 4, karakterisert ved at den første anordning omfatter et fjærbelastet stempel (21) som står i forbindelse med det første kammer (I) og som, når trykket i kammeret (I) er lavere enn aktiveringstrykket (Pl), påvirker en ventil (25) som åpner for tilførsel av trykkgass til et hovedventilkammer (II) bak et stempel (17) som da bevirker åpning av hovedventilen (11).7. Ventilinnretiiing ifølge krav 4 eller 6, karakterisert ved at den første anordning omfatter en gasstilførselsventil (20) omfattende en elastisk skive (29) som danner en skillevegg mellom et tredje kammer (III) og et fjerde kammer (IV), idet det tredje kammer (III) står i forbindelse med hovedventilen (11) og skiven (29) inneholder en trang passasje (30) for trykkutjevning mellom kamrene (III, IV) og i trykkavlastet tilstand stenger for gasstilførsel fra det tredje (III) til det første (I) kammer, og at det er anordnet en første pilotventil (33) som er koplet til et stempel (38) som er påvirket i en første retning av trykket i det første kammer (I) og i motsatt retning av en fjær (40), slik at pilotventilen (33) åpner en passasje (32) mellom de tredje og fjerde kamre (III, IV) når trykket i det første kammer (I) faller under aktiveringstrykket (Pl), og skiven (29) dermed åpner for gasstilførsel til det første kammer (I), og slik at skiven følger pilotventilens (33) bevegelse og trykket i det første kammer (I) dermed opprettholdes på en ønsket verdi (P2) bestemt av forspennet i fjæren (40).8. Ventilinmetning ifølge krav 5, 6 og 7, karakterisert ved at det nevnte fjærbelastede stempel (38) også inngår i den tredje anordning og er koplet til en tredje pilotventil (45) og bevirker åpning av denne når trykket i det første kammer (I) stiger etter å ha falt til aktiveringstrykket (Pl), idet den tredje pilotventil (45) åpner en forbindelse (47, 48) mellom det fjerde (IV) og det første (I) kammer, slik at trykket i det fjerde kammer (IV) faller drastisk og bevirker at skiven (29) åpner for økt tilførsel av trykkgass til det første kammer (I).9. Ventilinnretning ifølge krav 6, karakterisert ved at den andre anordning omfatter et fjærbelastet stempel (53) som står i forbindelse med det første kammer (I) og er koplet til en andre pilotventil (57), idet stempelet (53) er innrettet til å åpne denne pilotventil (57) når trykket i det første kammer (I) overstiger stenge verdien (P3), idet pilotventilen (57) åpner en forbindelse (59, 60) mellom atmosfæren og hovedventilkammeret (II) bak hovedventilens (11) stempel (17), slik at hovedventilen (11) stenges momentant.10. Ventilinnretning ifølge krav 6 eller 9, karakterisert ved at den omfatter et ytterligere fjærbelastet stempel (65) som står i forbindelse med innløpet (12) til hovedventilen (11) og er koplet til en fjerde pilotventil (67), idet dette stempel (65) er innrettet til å åpne den fjerde pilotventil (67) når gassforsyningstrykket faller under en forutbestemt verdi, og pilotventilen (67) åpner en forbindelse (69, 70) mellom atmosfæren og hovedvenitlkammeret (II) bak hovedventilens (11) stempel (17), slik at hovedventilen (11) stenges.
Drawings

Priority


No priority

Patent classes


IPC classesF16L 55/05F16L 55/055F15B021/04F15C004/00

Citations


No publications found

Applicants, owners and inventors


Owners
Aker Maritime ASA
Postboks 1884 0124 OSLO NO (OSLO Municipality, Oslo county)
OBS Technology AS
Kalvetangveien 83 3132 HUSØYSUND NO (FÆRDER Municipality, Vestfold county)Org. number: 936058310
Inventors
Finn Wichstrøm
Rugdeveien 38 1395 HVALSTAD NO (ASKER Municipality, Akershus county)
Nils Terje Ottestad
Kalvetangveien 83 3132 HUSØYSUND NO (FÆRDER Municipality, Vestfold county)

Agent


ZACCO NORWAY AS
ZACCO NORWAY AS

Org. number: 982702887

Name and address are automatically synchronized with the Brønnøysund Register Centre.

Open in The Brønnøysund Register Centre
Postboks 488 0213 OSLO NO (OSLO Municipality, Oslo county)
Org. number: 982702887
Reference: 65292-BF

Status history


Payment history


Oppositions and appeals


No oppositions or appeals

Administrative limitation


No administrative limitation

Liens and licences


No liens or licenses registered

Gazette entries


No Gazette entries foundOnly events from 2024.03.04 and onwards are shown.