Key information

Title
System for styring av impedans i en arbeidskrets
Application number
20015690
Case type
National
Status
30.11.2016 Ikke betalt årsavgift
Filed
21.11.2001
Divided to
20040137 (319367)
Effective date
21.11.2001
Publicly available
22.05.2003
Applicant
Magtech AS (NO)
Owner
Magtech AS (NO)
Inventor
Frank Strand (NO) et al.
Agent
ONSAGERS AS (NO)
Granted
14.03.2005
Patent number
318397

Abstract and drawing

Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content.
Oppfinnelsen vedrører en kretskomponent (LI) med styrbar impedans, omfattende et legeme (1) av et magnetiserbart materiale, en arbeidsvikling (Al) viklet rundt legemet (1) om en første akse og en styrevikling (A2) viklet rundt legemet (1) om en andre akse, rettvinklet til den første akse, hvor arbeidsviklingen (Al) er innrettet for kobling til en arbeidskrets der kretskomponenten (LI) skal anvendes samt styreviklingen (A2) er innrettet for kobling til en styringsenhet for styring av impedansen i arbeidskretsen. Oppfinnelsen vedrører også diverse strøm- og spenningsreguleringsanordninger omfattende kretskomponenten eller en tilsvarende transformatoranordning.

Publications

B1A
Checking availability of the latest published version...

Documents

 Expand Download files (5)
Date
 Date Doc. No. Process Case number In/Out Journal description To/from
 16.06.2017 06-01 Saksbehandling 20015690 UT PT Batch Opphørt Patent - SPC for ikke betalt årsavgift (3311)
29.03.2017 05-01 Saksbehandling 20015690 UT PT Batch Påminnelse om ikke betalt årsavgift (3329)
24.09.2014 02-01 Endring av søker/innehaver 2014/10649 UT GH Forespørsel Onsagers AS
 19.09.2014 01-02 Endring av søker/innehaver 2014/10649 INN Endringsskjema Onsagers AS
 19.09.2014 01-01 Endring av søker/innehaver 2014/10649 INN Generell henvendelse Onsagers AS
15.03.2005 04-01 Saksbehandling 20015690 UT PT RegistreringsBrev (2005.03.15)
08.03.2005 03-01 Saksbehandling 20015690 UT Patent Specifications (2005.03.08)
04.03.2005 02-05 Saksbehandling 20015690 INN Patenttegninger
04.03.2005 02-04 Saksbehandling 20015690 INN Krav
04.03.2005 02-03 Saksbehandling 20015690 INN Beskrivelse
04.03.2005 02-02 Saksbehandling 20015690 INN Sammendrag
04.03.2005 02-01 Saksbehandling 20015690 INN Korrespondanse (hoved dok)
13.12.2004 01-01 Saksbehandling 20015690 UT PT Medelelse om patent (2004.12.13)

Description, claims and drawings

Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content. Description
Oppfinnelsen vedrører et system for styring av impedans ved hjelp av en kretskomponent med en styrbar impedans av den type som er beskrevet i PCT/NO001/00217.I nevnte patentsøknad beskrives en kretskomponent omfattende et legeme av magnetiserbart materiale, en arbeidsvikling som er viklet rundt legemet om en første akse og en styrevikling som er viklet rundt legemet og om en andre akse. Ved å endre strømmen i styreviklingen vil man kunne endre kretskomponentens reluktans og således impedansen uavhengig av frekvensvariasjoner i kretsen der arbeidsviklingen er koblet.Konseptet ifølge oppfinnelsen går således ut på å implementere et system for styring av impedans ved hjelp av en kretskomponent som angitt i patentkrav 1, hvor impedansstyringen utgjøres ved hjelp av en styrestrøm. Oppfinnelsen har en stor fordel i og med at den ikke krever bevegelige deler heller kompliserte kretser for styring av impedansverdien.Kretskomponenten anvendt i systemet ifølge oppfinnelsen vises i figur 1.1 denne figuren vises et legeme 1 av et magnetiserbart materiale, som kan være ferrit eller jern eller andre egnede magnetiserbare materialer. Rundt legemet 1 er viklet en arbeidsvikling Al som vil kobles til kretsen der man ønsker å innføre en variabel impedans. Al er viklet om en første retning som i tilfellet vist i figur IA sammenfaller med legemets 1 omkrets. En andre vikling, styringsvikling A2 er også viklet om legemet 1, men viklingsaksen er rettvinklet til viklingsaksen for Al. På denne måten unngår man i stor grad transformatorisk kobling mellom Al og A2, og den eneste kobling vil da foregå inne i det magnetiserbare materiale. Koblingen vil i prinsipp vises som en endring i materialets relative permeabilitet ur. Utfra de kjente ligningene: Rm= 1 / ur u oA, L= N2 / Rm og Xl= jwL kan man se at en endring i den relative permeabilitet p. T vil føre til en endring i induktans L, og således i induktiv reaktans Xl.Denne egenskap for kretskomponenten er spesielt nyttig når det gjelder regulering som i dag utgjøres ved hjelp av kraftelektronikk.- en kretskomponent LI med et legeme 1 av et magnetiserbart materiale, en arbeidsvikling Al viklet rundt legemet 1 om en første akse, en styrevikling A2 viklet rundt legemet 1 om en andre akse rettvinklet til den første akse for styring av kretskomponentens impedans. Systemet er kjennetegnet ved at det videre omfatter:- en prosesseringsenhet 4 med minst en inngang og en utgang, hvor inngangen er koblet til måleenheten 2, og hvor prosesseringsenhet er innrettet til å sammenlikne måleverdiene med ønskede driftsverdier for arbeidskretsen for å avlede et utgangssignal som utgjør et styringsstrømsignal,idet kretskomponentens LI arbeidsvikling Al er innrettet for kobling til arbeidskretsen og styreviklingen A2 er innrettet for kobling til prosesseringsenheten 4 slik at styringsstrømsignalet mates til styreviklingen A2 fra prosesseringsenheten 4, hvorved prosesseringsenheten 4 styrer komponentens L1 impedans og arbeidskretsens drift ut fra forholdet mellom måleresultatene og de ønskede verdiene.I den foreliggende beskrivelse anvendes U for spenning, I for strøm, cos <p for effektfaktor, P for aktiv effekt, Q for reaktiv effekt, S for tilsynelatende effekt, f for frekvens.En første anvendelse av systemet ifølge oppfinnelsen er for seriekompensering i overføringslinjer. Seriekompensering anvendes når man har en kraftlinje 12 hvor kobling av diverse utstyr fører til at linjens samlede impedans har en for høy induktiv andel. For å kompensere den induktive andelen innfører man kapasitorer Cl. Kretskomponenten LI vil være koblet i serie med linjen 12 hvor kompenseringen skal utføres (dvs. at arbeidsviklingen A1 i komponenten LI er koblet i serie med linjen 12). Samtidig vil komponenten LI være koblet i parallell med en kondensator eller et kondensatorbatteri Cl. Ved hjelp av styreviklingen A2 i LI vil man kunne styre komponentens LI impedans fra en veldig lav verdi (hvor strømmen i linjen 12 føres gjennom komponenten LI og ikke gjennom kondensatoren Cl) til en høy verdi (hvor strømmen i linjen 12 føres i en stor andel gjennom kondensatoren Cl). En annen anvendelse av seriekompensering er for å endre impedansverdi for en overføringslinje og således å styre effektflyt mellom flere parallelle linjer. I tilfellet som vises i figur 1 vil man ved hjelp av komponenten LI ifølge oppfinnelsen kunne styre impedansen i linjen 12 og således lastfordelingen mellom linjene 12 og 13. På denne måten kan man utføre lastflyteregulering (strømbegrensning eller omfordeling av effektflyt) og stabi litetskontrol 1.Ifølge den kjente teknikken utføres en slik seriekompensering ved hjelp av en tyristorstyrt eller tyristorkoblet seriekondensator (CSCS, TSSC). Man trenger således en tyri storgruppe samt styringsanordninger for å aktivere de forskjellige tyristorer. Dette er både tungvint og kostbar.Oppfinnelsen vedrører således et system for styring av impedansen til en overføringslinje ifølge patentkrav 2 og 3.Det er også mulig å implementere oppfinnelsen som en «åpen sløyfe» reguleringskrets hvor man regulerer impedansverdien ut fra ønskede verdier uten noe tilbakekobling for måleverdier.Figur 3 viser et system ifølge sistnevnte utførelse av oppfinnelsen. Systemet omfatter som nevnt en måleenhet 2 for kobling til en overføringslinje 12 som skal seriekompenseres, og som vil måle linjens driftsparametere, bl.a. spenning, strøm, cos (p. De målte verdiene overføres til en prosesseringsenhet 4 som også i en utførelse av oppfinnelsen blir matet med ønskede verdier. Utfra de innmatede verdiene beregner prosesseringsenheten en ønsket verdi for impedansen til komponenten LI og således den nødvendige styringsstrømverdi som vil påføres styreviklingen A2 i komponenten.Oppfinnelsen utgjør således et styringssystem med en styrbar seriereaktor som eventuelt kan anvendes i kombinasjon med et seriebatteri.Nytteverdien for oppfinnelsen er høy idet den vil føre til økt nettutnyttelse (økte lastgrenser) som følge av muligheten til å regulere effektflyt (i normal drift eller etter feil), eller som følge av økte stabilitetsgrenser.Når det gjelder ytelse for kretskomponenten så kan den maksimale ytelsen fortrinnsvis ligge i størrelsesorden 3000 A, med en impedans på 10-50 ohm.Når det gjelder reguleringskrav for systemet vil man trenge lineær styring av serieinduktansen. Reguleringssystemet (som i det beskrevne eksempelet implementeres i prosesseringsenheten 4) bør kunne følge effektendringer med en frekvens på inntil 10 Hz dersom enheten skal benyttes for stabilitetskontroll. Hvis man skal anvende den for kompensering av subsynkron resonans så vil man måtte gå opp til 30-50 Hz.Når det gjelder vernbehov ved anvendelse av systemet så vil man erstatte tradisjonelle impedans/distansevern med «bølgevern». Seriebatteriet som eventuelt vil anvendes fører til behov for metalloksydavledere (MOA).Når det gjelder tap for systemet skal de stasjonære tap være små men dette er av underordnet verdi idet den komponentens totale nytteverdi er høy. Som fordeler for systemet kan man nevne at det gjelder en enkel komponent med særdeles lave driftskostnader.En andre utførelse av systemet ifølge oppfinnelsen er som shuntkompensator i overføringslinjer, det vil si som styrbar shuntreaktor eventuelt i kombinasjon med et shuntbatteri. Ifølge den kjente teknikken utføres slik shuntkompensering ved hjelp av tyristorstyrte reaktorer (TCR), med alle de ulempene dette innebærer. Denne utførelse av oppfinnelsen vises i figur 4.Ifølge denne utførelsen av oppfinnelsen utgjøres shuntkompenseringen ved hjelp av en kretskomponent LI med en arbeidsvikling Al som på en side er koblet til en overføringslinje 13 og på den andre side er koblet til en kondensator Cl. Kondensatoren Cl er i sin tur koblet mot jord. Kompenseringen utføres ved at man ved hjelp av styreviklingen A2 endrer impedansen til kretskomponenten LI og således den samlede impedansen for serien LI-Cl. Den samlede impedansen for seriekoblingen vil således variere fra ren induktiv (høy verdi av impedans for komponenten LI) til null (serieresonans mellom LI og Cl) og deretter til ren kapasitiv (lav verdi av impedans for kretskomponenten LI). Samtidig vil man kunne utføre spenningsregulering ved hjelp av denne anordningen idet en utillatelig høy spenning i linjen vil kunne kompenseres ved å øke den samlede serieimpedansen for komponenten og kondensatoren og omvendt for en utillatelig lav spenning.Systemet ifølge oppfinnelsen omfatter således et system for shuntkompensering med en måleenhet, en prosesseringsenhet og en styrbar kretskomponent, hvor arbeidsviklingen (Al) er innrettet for kobling i parallell med overføringslinjen (13), og hvor systemet omfatter dessuten en kondensator eller et kondensatorbatteri (C1) koblet i serie med kretskomponentens (LI) arbeidsvikling (Al) for shuntkompensering av overføringslinjen (13).Funksjonen til denne utførelse av oppfinnelsen vil være reaktiv kompensering og spenningsregulering i overføringslinjen.Den vil føre til økt nettutnyttelse (økte lastgrenser) som følge av bedre spenningsregulering (i normal drift eller etter feil) og reaktiv reserve, eller også som følge av økte grenser med hensyn til spenningsstabilitet.Når det gjelder ytelse for shuntreaktoren vil den ligge i størrelsesorden 80-150MV Ar (300kV, 420kV). Vedrørende kravene til regulering som stilles for prosesseringsenheten så vil disse være tilsvarende et SVC-anlegg (båndbredde 10-20 Hz).Dette systemet har ingen spesielle vernbehov og det vil si at man vil kunne anvende vanlige avledere (MOA).Når det gjelder tapsforhold så vil disse tilsvare eller være lavere enn for vanlige reaktorer det vil si reaktorer som ikke kan regulere impedansen med jernkjerne. Styrestrømtap vil komme i tillegg (3%). Det er mest relevant å sammenligne dette aspektet ved oppfinnelsen med en tradisjonell tyristorstyrt reaktor (TCR).Når det gjelder de spesielle fordeler ved oppfinnelsen så kan man nevne muligheter for å oppnå lavere overharmoniske strømmer enn ved en tradisjonell tyristorstyrt reaktor (TCR).En tredje utførelse av systemet ifølge oppfinnelsen er for jordfeilkompensering. Den kjente teknikken i dette området omfatter anvendelse av en såkalt Petersenspole for å begrense jordfeilstrøm. En Petersenspole er en reaktor med jernkjerne og luftgap som koblets mellom nettets nøytralpunkt og jord. Petersenspoler er svært kostbare i tillegg til at de må reguleres mekanisk. Petersenspolen skal til enhver tid reguleres til resonans med resten av systemet den er koblet til. Impedansendringer i systemet vil således føre til behov for ny, mekanisk innstilling av spolen. Dette er tungvint og kostbart, og begrenser betraktelig bruken av en slik spole.Nevnte utførelse av oppfinnelsen vises skjematisk i figurene 5 og 6. Figur 5 viser en trefasetransformator hvor de primære viklingene er koblet i delta-konifgurasjon mens sekundærvikingene er koblet i stjernekonfigurasjon. Kretskomponenten Lier anordnet mellom stjernekonfigurasjonens nullpunkt og jord. Ved å endre impedansen til kretskomponenten LI vil man kunne styre jordfeil-returstrømmen.Oppfinnelsen omfatter således et system for jordfeilkompensering, dvs. for regulering av jordfeilimpedans omfattende i figur 6 en måleenhet 2 for måling av jordfeil-returstrøm samt andre parametre for en elektrisk komponent Tl, en prosesseringsenhet 4 med minst en inngang og en utgang, hvor inngangen er koblet til måleenheten 2, og i hvilken prosesseringsenhet sammenliknes måleverdiene med ønskede verdier for jordfeil-returstrømverdier for å avlede et utgangssignal som utgjør et styringsstrømsignal, og en kretskomponent LI med styrbar impedans med en arbeidsvikling Al for kobling mellom komponenten Tl og jord og en styrevikling A2 for kobling til prosesseringsenheten 4 slik at styringsstrømsignalet mates til styreviklingen A2 fra prosesseringsenheten 4 og således styrer prosesseringsenheten 4 komponentens LI impedans og jordfeilstrøm ut fra forholdet mellom måleresultatene og de ønskede verdiene.Når det gjelder krav til ytelse for dette systemet så vil det fortrinnsvis være inntil 200 A.Denne utførelsen har ingen spesielle vernbehov, og tapsforholdene vil ikke være viktige siden det normalt vil inntreffe lav spenning over kretskomponenten.En fjerde utførelse av systemet er som filter. Det vil si for eksempel som shunt-eller seriekompensering med meget hurtig regulering.Denne hurtige reguleringen vil oppnås simpelthen ved å gi en hurtig endring i styrestrømmen.Oppfinnelsen vil ifølge denne utførelse omfatte et filter (figur 7 for båndpassfilter, figur 8 for høypassfilter) som omfatter en shunt- eller seriekompensator med en arbeidsvikling for kobling i hovedkretsen samt en styrevikling for kobling til en styreenhet. Kretskomponenten som inngår i filteret vil ved hjelp av styrestrømmen kunne endre filterets egenskaper etter behov ved simpelthen å endre egenskapene til styringsstrømmen.Et filtersystem ifølge oppfinnelsen vil omfatte et filter med en kretskomponent som nevnt tidligere samt en måle- og en prosesseringsenhet for å styre komponentens induktans. Systemets funksjon vil være kompensering for å redusere overharmoniske, faseusymmetri og flimmer samt reaktiv kompensering.Opprinnelsen vil i denne anvendelse føre til bedre spenningskvalitet, og økt pålitelighet i HVDC-omformere.Når det gjelder krav til ytelse så vil denne variere avhengig av hvor filteret skal anvendes, men man kan generelt si at den vil som regel ligge i størrelsesorden 50-100 MV Ar. Reguleringen ved systemet vil måtte være hurtig, det vil si fortrinnsvis fra millisekunder til 1/10 sekund.Oppfinnelsen vil således representere et alternativ til de kjente aktive filtre (kraftelektronikkbaserte), passive filtre og hybridløsninger.En femte utførelse av systemet er som strømbegrenser, «generatorbryter», som for eksempel som styrt seriereaktor for strømbegrensning i forbindelse med en elektrisk lastanordning. Denne utførelse av oppfinnelsen vises i figur 9. Denne utførelse er stort sett tilsvarende den som vises i figur 3, bortsett fra at styringen vil utelukkende skje med utgangspunkt i ønskede strømverdier. Oppfinnelsen vil således også omfatte et strømbegrensningssystem hvor man vil kunne implementere en bryter ved hjelp av kretskomponenten ifølge oppfinnelsen. Bryteren vil da kunne gå fra åpen tilstand (dvs. veldig høy impedans) til lukket tilstand (dvs. impedans lik null) trinnløst ved hjelp av styringsstrømmen. Ved anvendelse av en strømbegrenser ifølge oppfinnelsen vil man kunne minske strømmen som tilføres lastanordningen til en størrelse som kan håndteres av en skillebryter. På denne måten vil man kunne erstatte effektbrytere (som er 20 ganger mer kostbare enn skillebrytere men som i gjengjeld er i stand til å avbryte høye strømverdier) med skillebrytere i kombinasjon med strømbegrensere ifølge oppfinnelsen.Funksjonen til systemet vil da være strømbegrensning ved å innføre høyere eller lavere impedans avhengig av behovet.Når det gjelder nytteverdi for denne oppfinnelsen, så vil det viktigste være at den vil føre til reduserte krav til bryterutrustning.Krav til ytelse vil i dette tilfellet være selvstendig avhengig av den aktuelle anvendelsen.Når det gjelder reguleringskrav så vil man ikke behøve å ha en lukket sløyfe for regulering.I det følgende vil man omtale mulige konkrete anvendelser av oppfinnelsen.Når det gjelder mulige anvendelser i det norske hovednettet, så kan man nevnte for eksempel anvendelse som seriereaktor. Grenser for overføringskapasitet fra vest til øst i Sør-Norge vil ofte være bestemt av kapasiteten på 300 kV Flesaker-Tegneby. Årsaken til dette er at ved utfall av sentrale linjer i østlandsområdet, vil dette føre til økende belastning på linjen/kabelen mellom Flesaker og Tegneby. En styrbar seriereaktor vil gi mulighet for å redusere effektflyten på denne forbindelsen i en feilsituasjon, og dermed vil en kunne øke de operative lastgrenser i Flesakersnittet.Effektpendlinger er et økende problem for banestrømforsyningen i Norge og i andre land som benytter roterende omformere. Omformeraggregatene i Norge består i hovedsak av mekanisk koblede synkronmotor-synkrongeneratorsett som forsyner banestrømnettet med enfase vekselspenning på ca. 15 kV og frekvens lik 16 2/3 Hz. Det oppleves stadig oftere stabilitetsproblemer knyttet til omformeraggregatene som en følge av at lokomotivene blir kraftigere og mer hurtig regulerende.Problemet skyldes en iboende dårlig demping i omformeraggregatene, som gir utslag i effektpendlinger på trefasesiden (nettsiden) og dermed forringet elkvalitet. I tillegg gir pendlingene økt mekanisk slitasje på selve aggregatene.En styrt seriereaktor i tilknytning til transformatoren som forsyner omformeraggregatene fra nettsiden vil kunne være et meget effektivt tiltak for å stabilisere driften.Behovet for stasjonære kontrollenheter i nettet vil naturlig variere som følge av belastningsendringer, nettutbygging eller spesielle midlertidige behov. En kan også tenke seg at selv om det nesten alltid vil være et behov for en kontrollenhet, så vil den beste plasseringen i nettet endre seg over tid. Det vil derfor kunne være vanskelig å forsvare en slik investering i nettet fordi man ikke vet hvor eller hvor lenge man har behov for komponenten.Dette motiverer for å utvikle kompakte kontrollenheter som er transportable, og som har stor fleksibilitet med hensyn på anvendelser. Med fleksible anvendelser menés det i denne sammenheng både fleksibilitet med hensyn på kontrollfunksjon og til knytning i nettet (ulike spenningsnivå, serie eller shunttilkobling, osv).Konkret kan man for eksempel tenke seg en enhet montert på en semitrailer, og som består av styrbare reaktorer, evt. i kombinasjon med kondensatorbatteri, og med nødvendig utrustning for vern og nettilkobling. Kontrollsystemet må være fleksibelt og konfigurerbart slik at enheten kan benyttes for ulike formål, for eksempel reaktiv kompensering, aktiv spenningsregulering og spenningskvalitetforbedring eller demping av effektpendlinger.• Brukt som feilstrømbegrenser. Mulighet for å gjøre generatorbrytere billigere og mindre.
Claims
1. System for styring av impedans i en arbeidskrets, omfattende: - en kretskomponent (LI) med et legeme (1) av et magnetiserbart materiale, en arbeidsvikling (Al) viklet rundt legemet (1) om en første akse, en styrevikling (A2) viklet rundt legemet (1) om en andre akse rettvinklet til den første akse for styring av kretskomponentens impedans,karakterisert ved at systemet videre omfatter: - en måleenhet (2) for måling av parametere vedrørende arbeidskretsens drift, en prosesseringsenhet (4) med minst en inngang og en utgang, hvor inngangen er koblet til måleenheten (2), og hvor prosesseringsenhet er innrettet til å sammenlikne måleverdiene med ønskede driftsverdier for arbeidskretsen for å avlede et utgangssignal som utgjør et styringsstrømsignal,idet kretskomponentens (LI) arbeidsvikling (Al) er innrettet for kobling til arbeidskretsen og styreviklingen (A2) er innrettet for kobling til prosesseringsenheten (4) slik at styringsstrømsignalet mates til styreviklingen (A2) fra prosesseringsenheten (4), hvorved prosesseringsenheten (4) styrer komponentens (LI) impedans og arbeidskretsens drift ut fra forholdet mellom måleresultatene og de ønskede verdiene.2. System ifølge krav 1,hvor arbeidskretsen er en overføringslinje, arbeidsviklingen er koblet i serie med arbeidskretsen, og systemet dessuten omfatter en kondensator eller et kondensatorbatteri koblet i parallell med arbeidsviklingen.3. System ifølge krav 1,hvor arbeidskretsen er en overføringslinje og arbeidsviklingen er koblet i parallell med arbeidskretsen, og systemet dessuten omfatter en kondensator eller et kondensatorbatteri koblet i serie med arbeidsviklingen.4. System ifølge krav 1,hvor arbeidskretsen er en jordfeilkrets for en elektrisk komponent, måleenheten er innrettet for måling av jordfeil-returstrøm, og arbeidsviklingen er koblet mellom nevnte elektriske komponent og jord.5. System ifølge krav 1,hvor arbeidskretsen er en filterkrets for reduksjon av overharmoniske strømmer, faseusymmetri og flimmer samt reaktiv kompensering av en elektrisk anordning.6. System ifølge krav 1,karakterisert ved at arbeidskretsen er et bryter- eller strømbegrensningssystem for en elektrisk anordning som for eksempel en elektrisk motor, og arbeidsviklingen er koblet mellom en strømforsyning og anordningen.
Drawings

Priority

No priority

Patent classes

IPC classesH01F 21/08H01F 38/02

Citations

US 4,210,859 ()NO 146219 ()WO 94/11891 ()

Applicants, owners and inventors

Owners
Magtech AS
Postboks 750 1509 MOSS NO (MOSS Municipality, Østfold county)Org. number: 983109144Inventors
Frank Strand
Aasmund O Vinjes veg 15 1511 MOSS NO (MOSS Municipality, Østfold county)
Espen Haugs
Texneslia 6 1591 SPERREBOTN NO (VÅLER (ØSTFOLD) Municipality, Østfold county)

Agent

ONSAGERS AS
ONSAGERS AS

Org. number: 934603729

Name and address are automatically synchronized with the Brønnøysund Register Centre.

Open in The Brønnøysund Register Centre
Postboks 1813, Vika 0123 OSLO NO (OSLO Municipality, Oslo county)
Org. number: 934603729
Reference: Mag 2 113693/ehf

Status history

Payment history

Oppositions and appeals

No oppositions or appeals

Administrative limitation

No administrative limitation

Liens and licences

License
NIPO's case number
1966
Status
Anmerket i register
Agreement signed on
-
Notice received at NIPO
08.09.2014
Agreement terminated
-
Type of license
Eksklusiv
Info
Eksklusiv lisens begrenset til olje- og gassindustrien, knyttet til MCT, hvor MCT er en kortslutningssikker strømforsyning, basert på MCI for kompakt elektrostatisk koalescer.
Licensor
Magtech AS
Postboks 750
MOSS 1509
NO (MOSS Municipality, Østfold county)
Licensee
Aker Process Systems AS
Postboks 403
LYSAKER 1327
NO (BÆRUM Municipality, Akershus county)

Gazette entries

No Gazette entries foundOnly events from 2024.03.04 and onwards are shown.