Key information

Title
Redningsvest
Application number
20030967
Case type
National
Status
28.02.2023 Utløpt etter 20 år
Filed
28.02.2003
Effective date
28.02.2003
Publicly available
30.08.2004
Applicant
Helly Hansen AS (NO)
Owner
Helly Hansen AS (NO)
Inventor
Erik Joneid (NO)
Agent
AWA NORWAY AS (NO)
Granted
31.10.2005
Patent number
320144
Expiry date
28.02.2023

Abstract and drawing

Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content.
Redningsvest med minst et oppdriftslegeme (2,3) omfattende en brystdel (3) og en kragedel (2) hvor brystdelen og kragedelen er forbundet og danner et integrert oppdriftselement, og hvor brystdelen (3) er hovedsakelig tykkere enn kragedelen (2) og har et hovedsakelig halvsirkulært tverrsnitt.

Publications

B1A
Checking availability of the latest published version...

Documents

 Expand Download files (1)
Date
 Date Doc. No. Process Case number In/Out Journal description To/from
 01.03.2023 18-01 Saksbehandling 20030967(320144) UT PT Utløpt 20 år (3315) AWA NORWAY AS
02.11.2005 17-01 Saksbehandling 20030967 UT PT RegistreringsBrev (2005.11.02)
25.10.2005 16-01 Saksbehandling 20030967 UT Patent Specifications (2005.10.25)
18.10.2005 15-02 Saksbehandling 20030967 INN Patenttegninger
18.10.2005 15-01 Saksbehandling 20030967 INN Korrespondanse (hoved dok)
16.08.2005 14-01 Saksbehandling 20030967 UT PT Medelelse om patent (2005.08.16)
09.08.2005 13-06 Saksbehandling 20030967 INN Patenttegninger
09.08.2005 13-05 Saksbehandling 20030967 INN Krav
09.08.2005 13-04 Saksbehandling 20030967 INN Beskrivelse
09.08.2005 13-03 Saksbehandling 20030967 INN Sammendrag
09.08.2005 13-01 Saksbehandling 20030967 INN Korrespondanse (hoved dok)
10.05.2005 12-01 Saksbehandling 20030967 UT PT Realitet_patent (2005.05.10)
06.04.2005 11-02 Saksbehandling 20030967 INN Krav
06.04.2005 11-01 Saksbehandling 20030967 INN Korrespondanse (hoved dok)
28.02.2005 10-01 Saksbehandling 20030967 UT Patent First Page (2005.02.28)
05.01.2005 09-01 Saksbehandling 20030967 UT Patent - Reminder of first annual fee (2005.01.05)
04.01.2005 08-01 Saksbehandling 20030967 UT PT Realitet_patent (2005.01.04)
17.12.2004 07-01 Saksbehandling 20030967 INN Korrespondanse (hoved dok)
08.11.2004 06-01 Saksbehandling 20030967 UT PT Realitet_patent (2004.11.08)
12.10.2004 05-05 Saksbehandling 20030967 INN Patenttegninger
12.10.2004 05-04 Saksbehandling 20030967 INN Krav
12.10.2004 05-03 Saksbehandling 20030967 INN Krav
12.10.2004 05-02 Saksbehandling 20030967 INN Beskrivelse
12.10.2004 05-01 Saksbehandling 20030967 INN Korrespondanse (hoved dok)
12.08.2004 04-01 Saksbehandling 20030967 INN Korrespondanse (hoved dok)
11.05.2004 03-01 Saksbehandling 20030967 UT PT Realitet_patent (2004.05.11)
17.03.2004 02-06 Saksbehandling 20030967 INN Patenttegninger
17.03.2004 02-05 Saksbehandling 20030967 INN Krav
17.03.2004 02-04 Saksbehandling 20030967 INN Beskrivelse
17.03.2004 02-02 Saksbehandling 20030967 INN Retur av Brev UT som vedlegg
17.03.2004 02-01 Saksbehandling 20030967 INN Korrespondanse (hoved dok)
30.01.2004 01-01 Saksbehandling 20030967 INN Forespørsel: Fristforlengelse

Description, claims and drawings

Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content. Description
Foreliggende oppfinnelse vedrører en redningsvest med for-bedret evne til å snu en bruker til en posisjon med ansiktet opp over vannet.Livredningsutstyr skal oppfylle kravene spesifisert i na-sjonale og/eller internasjonale standarder for å oppnå den nødvendige sertifisering som tillater salg av produktene.Flere testprosedyrer for personlig livredningsutstyr i de internasjonale standardene (EN-ISO/EN) for maritimt utstyr har vist seg å være vage og uklare. Resultater og tolkning-er varierer mellom forskjellige administrasjoner og testfa-siliteter, og selv om testene utføres konsekvent, kan na-turlig variasjon ved valg og bruk av menneskelige testpersoner føre til inkonsekvente resultater. En av testene som har forårsaket problemer over årene har vært testen for selvopprettende egenskaper for redningsvestene, som i alle de relevante internasjonale standardene krever at en test utføres ved hjelp av testpersoner. For barn representerer dette et problem av etiske grunner.Flere av testinstitusjonene, som har møtt problemene med å utføre slike tester har bestemt at den eneste løsning har vært å utføre testene ved hjelp av større (eldre) testpersoner og lignende redningsvestmodeller. På grunn av end-ringene i kroppsproposjonene som oppstår under tidlig fase av barnets utvikling, kan en slik evaluering ikke vurderes som relevant.Noen forsøk utført med små barn med redningsvester produsert for deres vektgruppe indikerer at flere av produktene ikke møter de krav de er godkjent for."Vi foreldrar" i april 2000. Undersøkelsen inkluderte to-talt 237 små barn som brukte 12 sertifiserte redningsves-ter, og konkluderte med at sertifikatene utstedt for produktene ikke var noen garanti for riktig funksjon av redningsvesten.Som en konsekvens av det gjenkjente problemet med å utføre tester som kan gi repeterbare resultater for redningsvester for barn, ble et prosjekt initiert med EU-tilskudd for å utvikle en barnedukke for testing av barneredningsvester (Bambi-prosjektet).Når Bambi-dukkene var klar i 2001 bekreftet testing av flere barneredningsvester på markedet de tidligere indikasjo-ner at flere av produktene ikke oppfyller de spesifiserte kravene.Søkeren bestemte seg for å umiddelbart ta konsekvensen av disse oppdagelsene og tok sikte på å utvikle en ny genera-sjon redningsvester for barn som vil møte kravene som de-monstrert ved bruk av nye tilgjengelige testverktøy. Test-metodene og resultatene er videre beskrevet i den følgende tekst.En flytevest er beskrevet i US 4,654,016 som ifølge beskrivelsen har evnen til å snu en bruker med ansiktet ned til en posisjon med ansiktet opp. Den beskrevne vesten omfatter et par langstrakte oppdriftselementer som danner en åpning for å strekke seg rundt nakken til en bruker. Oppdriftsele-mentene som danner brystpartiet har en hovedsakelig rettskåret form og er tykkere ved bunnkanten enn ved toppen (fig. 1). Videre er flyteelementene buet ved sine øvre ender for å eliminere fremragende hjørner som vil ha en ten-dens til å motvirke rotasjonen av brukeren i vannét. Dette resulterer i et oppdriftspunkt som er posisjonert ved en posisjon relativt lavt i mageregionen. Videre er oppdrifts-elementene utformet på en måte som vil være klumpete og til hindring for de fleste lekeaktiviteter og vil redusere mu-ligheten for brukeren for fri bevegelse av armene og hodet.Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en redningsvest som er komfortabel å ha på seg og.har evnen til å snu bevisstløse personer i vannet fra en posisjon med ansiktet ned til en posisjon med ansiktet opp. En annen hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe én redningsvest som møter de kommende EU-standardene når det utføres en test med en Bambi-dukke, for å tilveiebringe en redningsvest for barn og voksne. Den nye redningsvesten bør spesielt være fokusert på å forbedre evnen til selvoppretting, stabilitet og fribord (avstand mellom nese/munn og vannivå) .Disse hensiktene er oppnådd med en redningsvest som angitt i det vedlagte krav 1.Videre fordelaktige utførelser fremkommer fra de følgende avhengige krav.Foreliggende oppfinnelse og dens foretrukne utførelse vil bli beskrevet med referanse til de vedlagte tegninger, hvor Figur 1 er en redningsvest ifølge foreliggende oppfinnelse sett forfra,Figur 4 er et bilde av en testdukke med prototype opp-drif tselementer uten beskyttende stoff eller får i vannet, Figur 5 viser en prototype av oppdriftselementet i redningsvesten uten et beskyttende stoff, Figur 6 er et bilde av en testdukke med prototype opp-drif tselementer med et beskyttende stoff i vann, Figur 7 er et bilde av brystdelen av oppdriftselementet sett fra bunnen, og Figur 8 viser et diagram av de målte dreiekraftverdiene for en redningsvest ifølge oppfinnelsen ved bruk av "torso"-testmetoden.Figur 1-3 viser en redningsvest ifølge oppfinnelsen omfattende oppdriftselementer omsluttet av et stoff. Oppdriftselementet danner en kragedel 2 og et brystparti 3. Kragedelen 2 og brystpartiet 3 kan være et integrert element eller kan være delt i elementer forbundet med fleksible forbin-delsesinnretninger. Brystpartiet kan omfatte elementer forbundet av en glidelås 4 eller en borrelås eller andre fés-teinnretninger. Brystelementet 3 kan også være en integrert del for å danne en redningsvest med en pullover-utforming. Redningsvesten er forsynt med et belte 5 for å sikre redningsvesten 1 til en bruker. Ytterligere stropper 6 er tilveiebrakt for å bringes under skrittet til brukeren for å holde redningsvesten 1 i posisjon i vannet og forhindre redningsvesten 1 fra å gli opp over ansiktet til brukeren. Stropper 7 er også tilveiebrakt for å gjøre det enklere å assistere en person som har på seg redningsvesten, med å komme seg ut av vannet.Selv om hodestøtten 2 til redningsvesten 1 (kragen) ifølge foreliggende oppfinnelse kan ses på som noe stor, er den ikke klumpete eller til hindring for de fleste lekeaktiviteter utført av barn (faktisk kan den anvendes som en hvi-lepute). Innerkanten 8 som er rettet mot nakken til brukeren er skråskåret for å være mer komfortabel under bruk.Det brystposisjonerte oppdriftsmaterialet 3 er mye mer kritisk med tanke på bevegelsesfrihet. Utformingen av redningsvesten 1 bør tillate bevegelsesfrihet for armené i størst mulig grad, som oppnås ved å forme det brystplasser-te oppdriftsmaterialet 3 til en kjølform med hoveddelen av oppdriftsmaterialet sentralt posisjonert i den øvre delen av redningsvestens front. Brystdelen har en fordypning ved den øvre delen med en skråskåret øvre kant 7 for å gi plass til brukerens hake.Som et resultat av denne spesielle kjølformen vil redningsvesten 1 være ustabil når brukeren av redningsvesten 1 er i en posisjon med ansiktet ned i vannet, og vil følgelig bidra til selvoppretting fra denne posisjonen. Figur 7 viser at brystdelen 3 av oppdriftsmaterialet i den nye redningsvesten 1 er krummet, noe som tillater en bedre kontakt og en bedre pasning mot brystet til brukeren. Denne formen vil bidra til å sikre posisjonen til redningsvesten 1, og redu-serer risikoen for reposisjonering (sideveis bevegelse) av redningsvesten 1 som et resultat av fall i vannet.Oppdriftsmaterialet 2 posisjonert ved hodeområdet (nak-ke/bakhode) for å sikre det nødvendige fribordet, vil faktisk virke mot en seivoppretting fra en posisjon med ansiktet ned til en posisjon med ansiktet opp. Oppdriftsmaterialet 3 i redningsvestens brystparti vil følgelig måtte motvirke effekten av oppdriften i nakkeområdet 2 og må økes i størrelse også av denne grunn. En standard redningsvest som godkjent ifølge IMO-retningslinjene, med en firkantformet blokk av oppdriftsmaterialet vil møte kravene for selvopprettende egenskaper meget lett. Denne utformingen vil imidlertid ikke være akseptabel som en løsning for en redningsvest som har til hensikt å anvendes i forbindelse med fritidsaktiviteter i maritimt miljø om bord i en båt eller ved sjøen.En undersøkelse og testing av redningsvester for barn tilgjengelige på markedet i dag har vist flere vanlige problemer for dette redningsutstyret. Problemene omfatter selv-opprettingsegenskaper og det minste krevde fribordet (høyde av munn/nese over vannivået). Den internasjonale standarden spesifiserer dette minimumsnivået til å være 8 cm. I den rapporterte utviklingsaktiviteten for redningsvesten ifølge oppfinnelsen, ble den utviklede EU-testdukken for barns redningsvester brukt for å estimere den nødvendige oppdriften og fordelingen av oppdriftsmaterialet i redningsvesten. For en testdukke som har en vekt på 15 kg ble den nødvendi-ge oppdriften funnet å være 24 N. Denne oppdriften bør for-deles med 2ON i hodeområdet og 4N for overkroppen.Verdiene gitt over bør ses på som minimumsverdier. Testen ved bruk av testdukker viste at for å oppnå stabilitet for et bevisstløst barn, bør oppdriftsbæringen for hodet fort-rinnsvis økes til en verdi nærmere 30 N. For det brystposisjonerte oppdriftsmaterialet 3 kan mengden være ganske liten, og fremdeles i en fornuftig, stabil kroppsposisjon med barnets ansikt opp fra vannet. For å møte kravene for seiv-opprettende egenskaper må imidlertid volumet av det brystposisjonerte oppdriftsmaterialet 3 økes betydelig. Det er også funnet at den optimale formen for brystdelen for å kombinere komfort og snuegenskaper og krevet oppdrift er en hovedsakelig hjerteformet brystdel, som vist i figurene 5og 6, som kan utformes av to halvdeler eller være en kontinuerlig del. Hoveddelen av brystoppdriftselementet 3 er posisjonert mot toppen av elementet 3 for å bringe oppdrifts-punktet opp og ut til en avstand fra brystet til brukeren for å forbedre snuegenskapene til redningsvesten.å sikre stabilitet for hodet til redningsvestbrukeren i en situasjon hvor brukeren er bevisstløs. Dette oppnås ved å anvende et mykt, kontinuerlig oppdriftsmateriale for kragen 2. Formen til kragen 2 tar sikte på å tilveiebringe en vug-ge som bærer hodet på en slik måte at det forhindrer åt ansiktet snur seg sideveis, fig. 6. Denne vuggen er utformet for å anvende prinsippene til en katamaran med redusert mengde oppdriftsmaterialer langs senterlinjen, noe som vil bidra til å øke kroppens stabilitet.Et annet kritisk område er forbindelsen mellom redningsvestens 1 brystområde 3 og kragen 2. I mange redningsvester på markedet er kragen 2 laget av flere separate oppdrifts-segmenter som holdes i en gitt posisjon av et ytre omslag som omringer oppdriftssegmentene. Dette omslaget er vanlig-vis den eneste forbindelsen mellom kragen 2 og brystsegmentet 3, noe som resulterer i en forbindelse som tillater betydelig bevegelse mellom de to delene.(krage og brystseg-ment).En slik utforming resulterer i en forsinket vending av kragen 2 under en selvopprettende prosess, og etterlater kragen i en vridd posisjon. Som et resultat av denne krageopp-førselen vil hodet ikke snus helt rundt til en posisjon med ansiktet opp. I denne sideveis vridde posisjonen kan avstanden mellom munn/nese og vannivået være under vannivået. En slik posisjonering av hodet vil øke risikoen for druk-ning.En del av oppdriftsmaterialet tilveiebringer en direkte forbindelse mellom kragen 2 og brystsegmentet 3, noe som resulterer i en stivere og mer torsjonsstiv forbindelse mellom de to delene. For den selvopprettende funksjonen støtter denne spesielle utformingen hodet under snubevegel-sen og holder den nær midtdelen av kragen 2. En svært viktig del av denne funksjonen er redningsvestens stivhet som forbinder kragen 2 og brystelementet 3.Flere tester er blitt utført som viser forbedringene tilveiebrakt av den nye redningsvesten, spesielt komfort, snuegenskap og fordeling av oppdriftsmateriale for å etab-lere en optimal posisjon for hodet og kroppen til brukeren i vannet. Noen av disse testene og resultatene er beskrevet og diskutert under.Testene og evalueringene utført under utviklingsfasen for den nye redningsvesten er basert på metoder som gir repro duserbare resultater. Søkeren engasjerte en testinstitusjon for å utføre alle testene under utviklingsfasen.Umiddelbart etter ferdigstillelsen av Bambi-dukkene skaffet testinstitusjonen dukkene i de to tilgjengelige størrelse-ne, 10 kg og 15 kg, som er blitt brukt for å teste redningsvester for barn tilgjengelige på markedet og også nye . produkter som er utviklet. Erfaringene fra denne bruken har vært positive, idet dukkene tillater en standardisert testprosedyre som er vanskelig når en bruker barn. Bambi-dukkene har vært brukbare for å måle fribord (avstanden mellom munn/nese og vannivå), kropp- og ansiktsvinkler, og selvopprettende egenskaper. Fremfor alt er det viktig at disse testdukkene tillater tester som ikke kan utføres ved hjelp av barn på grunn av risikoen for å påføre skader. Dette omfatter for eksempel hopp- eller slipptester fra høyder. Dukkene er blitt brukt i stor utstrekning under utvikling av den nye redningsvesten.Testinstitusjonen har komplettert utviklingen av testarrangementet for testing av snukraften og stabiliteten til redningsvestene for voksne, så vel som i barnestørrelse. Fremgangsmåten har vist seg å produsere standardiserte repeterbare tester med reproduserbare resultater.Testarrangementet omfatter en torso (voksén eller barne-størrelse) laget i glassfiber montert i en sentralt posisjonert akse. Aksen med torsoen kan posisjoneres i en vann-fylt testtank i en hvilken som helst foretrukket vinkel med vannflaten. Torsoen kan så snus rundt sin akse idet de vir-kende krefter (dreiekraft) måles ved en hvilken som helst posisjon. I det mest avanserte testarrangementet kan snuingen av torsoen utføres av en motor festet til aksen, idet dreiekraft måles hver tredje grad dreining. Under en test anbringes redningsvesten som skal evalueres på torsoen og en 360° vendingssyklus utføres og målinger tas av dreiekraften tilveiebrakt av redningsvesten.Evaluering av testarrangementet under bruk av flere forskjellige redningsvester har vist at det nye testutstyret gir pålitelige og reproduserbare resultater og skiller godt mellom redningsvester med tanke på selvopprettende egenskaper så vel som stabilitet. Torsomodellen er blitt brukt under evalueringer utført under utvikling av foreliggende oppfinnelse.Som en endelig test for de nye redningsvestene, er disse blitt utført i et svømmebasseng med barn av relevant stør-relse for prototypemodellene.Estimering av den nødvendige oppdrift er blitt beskrevet i den detaljerte beskrivelsen og vil ikke bli beskrevet videre her.Den nye "torso"-testmetoden har tilveiebrakt en enkel, men nøyaktig testmetode for selvopprettende egenskaper (dréie-krefter) for redningsvestmodeller. Testmetoden skiller svært godt mellom forskjellige redningsvester og har nylig blitt brukt under utviklingen for å bekrefte effekten oppnådd som et resultat av endringer i utforming av de forskjellige modellene. Et antall alternativer for rednings-vestkrager, med forskjellige størrelser og former er blitt testet ved bruk av tor so-testmetoden. ' Som beskrevet i et tidligere kapittel, har kragen en ganske stor størrelse, en nødvendighet for å gi det nødvendige fribordet. Kragen vil virke mot den selvopprettende bevegelsen fra en posisjon med ansiktet ned til en posisjon med ansiktet opp og vil faktisk bidra til en posisjon med ansiktet ned. Som en konsekvens må oppdriftsmaterialet i redningsvestfronten kom-pensere for denne påvirkningen fra kragen. Tester ved bruk av Bambi-dukker viser at dreiekraften for denne nye redningsvesten bør være minst 2 Nm. Figur 8 viser dreiekraft-resultatene for en redningsvest under en 360° rotasjon véd hjelp av torsometoden.Som tidligere nevnt, er det svært viktig at kragen ender i en riktig posisjon (sentralt orientert) etter den selvopprettende bevegelsen. Torso-testmetoden har vært svært nyttig for å utvikle den beste utformingen for å oppnå denne bestemte målsetningen. Idet torsomodellen utfører en snuprosess i trinn (stopper hver tredje grad under snuing) er den et godt verktøy for å synliggjøre problemer i forbindelsen mellom kragen og redningsvestfronten. Denne forbindelsen er pekt på tidligere som svært kritisk for hvordan kragen til redningsvesten vil følge snubevegelsene.Selv om torsomodellen gir objektive og nøyaktige målinger av dreiekraften som virker på torsoen forårsaket av redningsvesten, kan denne spesielle fremgangsmåten ikke gi in-formasjon på hodebevegelse og posisjonering når kroppsdrei-ningen er fullstendig. Bruk av barn som testobjekter er ikke en alternativ metode for å undersøke hvordan redningsvestene vil fungere på en bevisstløs person eller hvordan den vil oppføre seg for et barn som faller fra en høyde i vannet. Bambi-testdukkene representerer et unikt testverk-tøy for slike evalueringer. Med disse dukkene tilgjengelige har det for første gang vært mulig å oppnå en indikasjon på hvordan de forskjellige redningsvestmodellene hjelper et bevisstløst barn og hvordan de vil snu og bære en person i denne tilstanden. Bambi-dukkene gir også et testverktøy nødvendig for å bekrefte mistanker om at det fantes alvor-lige problemer ved flere av redningsvestene for barn på markedet. CEN TC 162 WG6 har forberedt en foreslått testprosedyre for å evaluere redningsvester, inkludert redningsvester for barn. I denne foreslåtte standarden (Draft prEN ISO 12402-9), er en testprosedyre ved bruk av Bambi-dukkene beskrevet. Utviklingsarbeidet med den nye redningsvesten og alle testene utført i denne prosessen er blitt basert på testprosedyrene beskrevet her.En spesielt vanskelig test for redningsvestene, er testen for selvoppretting fra en stabil posisjon med ansiktet ned. Med Bambi-dukkene er denne testen utført med en dukke med redningsvest posisjonert i en stabil posisjon med ansiktet ned i vannet. Dukken frigjøres så og tiden for vending måles. Fribord, ansikts- og kroppsvinkel måles så når vende-prosessen er ferdig utført og dukken har stanset ali bevegelse, idet fribordet er avhengig av ansiktsvinkelen som igjen er avhengig av utformingen og formen av redningsvest-kragen. Figur 10 A-B viser en krageutforming som gir en ansiktsvinkel på 42° og et munn/nesefribord på 63 mm. En annen utforming og krageform gir en ansiktsvinkel på 21° og et fribord på 95 mm (nødvendig minimum er 80 mm).Posisjonering av redningsvesten på kroppen til brukeren er også kritisk for ansiktsvinkelen og følgelig for fribordet. Hvis kragen bærer baksiden av hodet heller enn nakken, vil hodet bøyes forover og ansiktsvinkelen vil øke, mens fribordet vil minke.Størrelsen på personen (barnet) som har på seg redningsvesten er også viktig for ansiktsvinkelen og fribordet som oppnås.Den ideelle situasjonen for utvikling av redningsvester for barn ville uten tvil ha vært å la barn teste redningsvestene i alle mulige situasjoner. Av etiske grunner er dette ikke mulig. Siden mindre barn ikke kan instrueres og simulere for eksempel bevisstløshet, er dette heller ikke praktisk. En selvopprettingstest med barnet posisjonert med ansiktet ned i en avslappet tilstand (simulere bevisstløshet) er ikke mulig å utføre. En hvilken som helst praktisk evaluering ved bruk av barn i vannet må planlegges og utføres i nært samarbeid med foreldrene og også med barn som er. vant til vann og bassengaktiviteter fra svært tidlig alder. I denne situasjonen må testaktivitetene velges ut svært om-hyggelig og holdes innenfor etiske rammer. Utviklingsaktiviteten for redningsvesten inkluderte også noen bassengaktiviteter hvor barn hadde på seg de nye redningsvéstmodel- lene. Selv om evalueringen i denne situasjonen er svært ob-jektiv, indikerte resultatene fra disse forsøkene med barn at redningsvestene forårsaker svært lite ubehag og barna kunne utføre de fleste av sine foretrukne aktiviteter i . vann med liten eller ingen negative effekter fra redningsvesten.
Claims
1. Redningsvest (1) med minst et oppdriftselement (2, 3) omfattende et brystparti (3) med en øvre kant (7), en nedre kant og en kragedel (2), hvor brystpartiet (3) og kragedelen (2) er forbundet og danner et helhetlig oppdriftselement,karakterisert ved at i det minste deler av brystpartiet (3) er tykkere enn kragedelen (2), og at brystpartiet (3) har det største tverrsnittet nær den øvre kant (7) og har et minkende tverrsnitt idet brystdelen (3) er avsmalnet fra øvre kant (7) til nedre kant.2. Redningsvest (1) ifølge et av kravene 1, karakterisert ved at brystpartiet (3) oppviser et hovedsakelig halvsirkulært tverrsnitt.3. Redningsvest (1) ifølge et av kravene 1-2, karakterisert ved at brystpartiet (3) omfatter minst to deler som er forbundet for å danne ett opp-drif tselement.4. Redningsvest (1) ifølge krav 3, karakterisert ved at brystpartiets (3) minst to deler er forbundet ved hjelp av en glidelås (4) eller borrelås.5. Redningsvest (1) ifølge et av kravene 1-2, karakterisert ved at brystpartiet (3) er en helhetlig del.6. Redningsvest (1) ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den øvre kanten (7) av brystpartiet (3) er skråskjært for å gi plass til brukerens hake.7. Redningsvest (1) ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at en innvendig kant (8) av kragedelen (2) rettet mot nakken er skråskjært for å gi plass til brukerens nakke.8. Redningsvest (1) ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at kragedelen (2) er forbundet til brystdelen (3) ved en fleksibel og hovedsakelig torsjonsstiv forbindelse.9. Redningsvest (1) ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at kragedelen (2) og brystdelen (3) omfatter et felles baseelement for å til-, veiebringe forbindelsen.
Drawings

Priority

No priority

Patent classes

IPC classesB63C 9/11

Citations

US 5030153 (B1)US 4654016 (B1)US 4871338 (B1)

Applicants, owners and inventors

Owners
Helly Hansen AS
Solgaard skog 139 1599 MOSS NO (MOSS Municipality, Østfold county)Org. number: 912359999Inventors
Erik Joneid
c/o Product Development Dep, Helly Hansen ASA, Postboks 218 1501 MOSS NO (MOSS Municipality, Østfold county)

Agent

AWA NORWAY AS
AWA NORWAY AS

Org. number: 925400262

Name and address are automatically synchronized with the Brønnøysund Register Centre.

Open in The Brønnøysund Register Centre
Postboks 1052 Hoff 0218 OSLO NO (OSLO Municipality, Oslo county)
Org. number: 925400262
Reference: LS/tfg 154241

Status history

Payment history

Oppositions and appeals

No oppositions or appeals

Administrative limitation

No administrative limitation

Liens and licences

No liens or licenses registered

Gazette entries

No Gazette entries foundOnly events from 2024.03.04 and onwards are shown.