Key information

Title
Mutantstamme Pf201 av Pseudomonas fluorescens og anvendelse derav i alginatproduksjon,samt fremgangsmåte for fremstilling derav.
Application number
20050480
Case type
PCT-based
Status
Filed
27.01.2005
Priority
26.07.2002 N 20023581
International application date
24.07.2003
International application number
PCT/NO2003/00257
Effective date
24.07.2003
Publicly available
08.04.2005
Applicant
AlgiPharma AS (NO)
Owner
AlgiPharma AS (NO)
Inventor
Svein Valla (NO) et al.
Agent
BRYN AARFLOT AS (NO)
Granted
01.12.2014
Patent number
335366
Expiry date
24.07.2023

Abstract and drawing


Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content.
Det er beskrevet biologisk rene bakteriekulturer av mutantstammer av Pseudomonas fluorescens, som produserer store mengder alginat. Alginatet kan inneholde en viss bestemt mengde av mannuronat- og guluronatrester, mulig nærvær og et bestemt nivå av acetylgrupper i alginatet, og en ønsket molekylvekt på alginatet. Også høyt-ytende mutanter med regulering av alginatproduksjon er beskrevet. Oppfinnelsen tilveiebringer videre fremgangsmåter for produksjon av nye mutantstammer av Pseudomonas fluorescens og varianter derav, og anvendelse av de resulterende stammene i alginatproduksjon.

Publications


B1A
Checking availability of the latest published version...

Documents


Expand Download files (22)
Date
Date Doc. No. Process Case number In/Out Journal description To/from
03.08.2023 17-01 Saksbehandling 20050480(335366) UT PT Utløpt 20 år (3315) BRYN AARFLOT AS
04.12.2014 16-01 Saksbehandling 20050480 UT PT Registreringsbrev Nasjonal Patent
12.08.2014 14-01 Saksbehandling 20050480 UT PT Meddelelse om patent Bryn Aarflot AS
20.05.2014 13-03 Saksbehandling 20050480 INN Beskrivelse Bryn Aarflot AS
20.05.2014 13-02 Saksbehandling 20050480 INN Korrespondanse (hoved dok) Bryn Aarflot AS
20.05.2014 13-01 Saksbehandling 20050480 INN Hovedbrev Bryn Aarflot AS
20.02.2014 12-01 Saksbehandling 20050480 UT Realitet patent Bryn Aarflot AS
30.08.2013 11-04 Saksbehandling 20050480 INN Sequence listing Bryn Aarflot AS
30.08.2013 11-03 Saksbehandling 20050480 INN Krav Bryn Aarflot AS
30.08.2013 11-02 Saksbehandling 20050480 INN Korrespondanse (hoved dok) Bryn Aarflot AS
30.08.2013 11-01 Saksbehandling 20050480 INN Hovedbrev Bryn Aarflot AS
10.07.2013 10-01 Saksbehandling 20050480 INN Korrespondanse (hoved dok) Bryn Aarflot AS
14.06.2013 02-01 Overdragelse av søknad/rettighet 2013/07622 UT GH Forespørsel Bryn Aarflot AS
03.06.2013 01-03 Overdragelse av søknad/rettighet 2013/07622 INN Overdragelse eller navn adresseendring Bryn Aarflot AS
03.06.2013 01-02 Overdragelse av søknad/rettighet 2013/07622 INN Fullmakt Bryn Aarflot AS
03.06.2013 01-01 Overdragelse av søknad/rettighet 2013/07622 INN Generell henvendelse Bryn Aarflot AS
09.04.2013 09-01 Saksbehandling 20050480 UT Realitet patent Bryn Aarflot AS
22.11.2012 08-03 Saksbehandling 20050480 INN Krav Bryn Aarflot AS
22.11.2012 08-02 Saksbehandling 20050480 INN Korrespondanse (hoved dok) Bryn Aarflot AS
22.11.2012 08-01 Saksbehandling 20050480 INN Hovedbrev Bryn Aarflot AS
21.05.2012 07-02 Saksbehandling 20050480 UT PT report 01:56:17
21.05.2012 07-01 Saksbehandling 20050480 UT Realitet patent Bryn Aarflot AS
08.09.2008 06-01 Saksbehandling 20050480 UT Grace period has started (Patent) (2008.09.08)
07.06.2005 04-01 Saksbehandling 20050480 UT Patent - Reminder of first annual fee (2005.06.07)
19.05.2005 03-01 Saksbehandling 20050480 UT PT Formelle mangler_nasj patent (2005.05.19)
08.04.2005 02-07 Saksbehandling 20050480 INN Fullmakt
08.04.2005 02-06 Saksbehandling 20050480 INN Erklæring: søkers rett til oppfinnelse
08.04.2005 02-05 Saksbehandling 20050480 INN Patenttegninger
08.04.2005 02-04 Saksbehandling 20050480 INN Krav
08.04.2005 02-03 Saksbehandling 20050480 INN Beskrivelse
08.04.2005 02-02 Saksbehandling 20050480 INN Sammendrag
08.04.2005 02-01 Saksbehandling 20050480 INN Korrespondanse (hoved dok)
27.01.2005 01-04 Saksbehandling 20050480 INN Annet (OBS! main doc)
27.01.2005 01-03 Saksbehandling 20050480 INN Dokumentasjon Deponert bio. materiale
27.01.2005 01-02 Saksbehandling 20050480 INN Tilleggsskjema Oppfinnere/Designere
27.01.2005 01-01 Saksbehandling 20050480 INN Søknadsskjema PT (PT Form)

Description, claims and drawings


Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content. Description
Denne oppfinnelsen vedrører nye mutantstammer Pf201 av Pseudomonas fluore-scens og anvendelse derav i alginatproduksjon, samt fremgangsmåte forfremstilling derav. Stammen er i stand til å produsere store mengder alginat. Alginatet blir ikke bare produsert i store mengder, men også med et visst bestemt innhold av mannuronat- og guluronatrester, mulig nærvær og et bestemt nivå av acetylgrupper i alginatet, og en ønsket molekylvekt på alginatet. Høyt-ytende mutanter med regulering av alginatproduksjon er også beskrevet.Flere mikroorganismer er kjent for å produsere alginat, og den mest studer-te av bakteriene er bakterien Pseudomonas aeruginosa. Den er imidlertid av begrenset nytte når det kommer til produksjon av alginater for anvendelse i næringsmidler, eller farmasøytiske preparater, fordi den er forbundet med primære og se-kundære infeksjoner hos pattedyr eller mennesker. Andre arter, som kan være tryggere kilder, produserer vanligvis ikke betydelige mengder av alginater, eller alginater med tilstrekkelig høy molekylvekt, og kan av denne årsak ikke anvendes.Det er kjent at ikke-patogene arter av Pseudomonas, så som P. putida, P. mendocina og P. fluorescens, produserer eksopolysakkarider som er lik acetylerte alginater, Govan J.R.W. et al., J. of General Microbiology (1981), 125, s. 217-220. Også Conti, E. et al., Microbiology (1994), 140, s. 1125-1132, beskriver produksjon av alginater fra P. fluorescens og P. putida. Det er imidlertid ikke kjent noen stabile overskudds-produsenter av alginat blant disse stammene.US-patent nr. 4 490 467, tilhørende Kelco Biospecialties Ltd., beskriver po-lysakkaridproduksjon ved anvendelse av nye stammer av Pseudomonas mendocina. Stammene produserer et godt utbytte av det ønskede polysakkarid, og er rela-tivt stabile ved kontinuerlig fermentering. Stammene blir produsert ved å utsette en villtype-kultur av P. mendocina for carbenicillin, og mutagenisere de utvalgte, resistente, mukoide klonene med et mutagent middel. Det mest stabile, og dermed mest foretrukne, er deponert med nr. NCIB 11687. Høye konsentrasjoner av alginat, tilnærmet 20 g/l, ble oppnådd i nitrogenbegrenset, kontinuerlig kultur med et minimalt glukosemedium. En alginat-lyaseaktivitet var til stede i kulturene og resulterte i en polymer med lav molekylvekt og lav viskositet, med rheologi lik av-trykkvalitets- ("printing grade") alginat. Nedbrytningen med lyase-enzymet ble hjulpet med tilsetning av proteolytisk enzym til mediet, Hacking A.J., et al., (1983), J. Gen. Microbiol., 129, s. 3473-3480. Etter ti generasjoner i kontinuerlig kultur, opptrådte ikke-mukoide varianter, Sengha S. S., et al., (1989), J. Gen. Microbiol., 135, s. 795-804, side 799, andre avsnitt.MOREA et al; Characterization of algG encoding C5-epimerase in the alginate biosynthetic gene duster of Pseudomonas fluorescens; Gene, vol, 278, no. 1-2, 2001, p. 107-114, ISSN0378-1119 beskriver kun karakterisering av en begrenset del av alginatbiosyntetisk genkluster, dvs. det bekrefter kun tilstedeværelse av algA og algG og foreslår at AlgE- og /1/gX-lignende sekvenser er tilstede i orga-nismen. Hele alginatoperonet i P. fluorescens ble ikke bestemt og karakterisert før foreliggende oppfinnelse.GIMMESTAD ET AL; The Pseudomonas fluorescens AlgG protein, but not its mannuronan C-5 epimerase activity, is needed for alginate polymer formation; J. BACT., VOL. 185, NO.2, 2003, p. 3515-3523, ISSN 0021-9193 beskriver ikke den muntante stamen ifølge foreliggende oppfinnelse.En epimerase-negativ mutant av det opportunistiske patogen P. aeruginosa ble omtalt av Chitnis et al. (1990), J. Bacteriol., 172, s. 2894-2900. Mukoid P. aeruginosa FRD1 ble kjemisk mutagenisert, og mutanter som ikke var i stand til å innlemme guluronsyre- (G) rester i alginat ble uavhengig isolert. Analyser ved anvendelse av G-spesifikt alginat-lyase og 1H-kjernemagnetisk resonans-analyser viste at G-rester ikke var til stede i alginatene utskilt av disse mutantene. Gold-berg og Ohman, 1987, J. Bacteriol., 169, s. 1593-1602, produserte opptil 1,7 g/l alginat fra FRD1 i ristekolber. Som vanlig for spontan alginatprodusenter, oppsto ikke-mukoide revertanter ("revertants") hyppig (Flynn og Ohman, 1988, J. Bacteriol., 170, s. 1452-1460).Det er derfor fremdeles et behov på markedet for egnede kilder til pålitelig alginatproduksjon i store mengder. Særlig er det et behov for stabile kilder som produserer store mengder av høy-kvalitets alginat med definert struktur og ønsket molekylvekt, og spesielt for en kilde til produksjon av store mengder av biologisk aktivt alginat. Videre er det også et behov for produksjon av rent mannuronan, som kan utsettes for in wfro-epimerisering for å oppnå alginater med et forhånds-bestemt guluronatrest- (G) innhold.Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer nye mutantstammer av P. fluore-scens, som er stabile og produserer store mengder alginat. Noen utførelsesfor-mer av oppfinnelsen omfatter mutanter derav, som produserer alginater med en definert struktur med hensyn til innhold av mannuronat- og guluronatrester, et mulig nærvær og bestemt nivå av O-acetylgrupper, og en ønsket molekylvekt på algi-natmolekylene. Også høyt-ytende mutanter med regulert alginatproduksjon, og fremgangsmåter for fremstilling av dem, er beskrevet. Andre aspekter av oppfinnelsen er: fremgangsmåter for produksjon av de nye mutantstammene av P. fluorescens, innbefattende mutanter derav, og anvendelse av de resulterende mutantene ved produksjon av alginater, spesielt middels eller storskala-fermentorproduksjon av alginater, og mer spesielt produksjon av biologisk aktive alginater, eller ren mannuronan. De resulterende alginater er anvendbare i forskjellige mat-og industriprodukter, så som næringsmidler, dyrefor, kosmetikk og farmasøytiske preparater; de kan også utgjøre et mellomprodukt som er egnet for ytterligere mo-difikasjoner med mannuronan-C5-epimeraser, for eksempel med epimerasene i US-patent nr. 5 939 289.Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en mutant stamme av P. fluore-scens, idet den er stamme Pf201 deponert som NCIMB NO. 41137 eller en mutant derav. Idet nevnte stamme produserer minst 10 g alginat pr. 40-55 g karbonkilde per liter medium minst 10 g alginat pr. 50-55 g karbonkilde per liter medium eller minst 10 g alginat per 40 g karbonkilde per liter medium.Foreliggende oppfinnelse omfatter videre mutantstamme av P. fluorescens ifølge krav 1, idet nevnte mutantstamme er valgt fra gruppen som består av mutantstamme Pf201 deponert som NCIMB NO. 41137, Pf2012 deponert som NCIMB NO. 41138, Pf2013 deponert som NCIMB NO. 41139, Pf20118 deponert som NCIMB NO. 41140, Pf20137 deponert som NCIMB NO. 41141, Pf20118alglJ A deponert som NCIMB NO. 41143, Pf20118algFA deponert som NCIMB NO. 41142, Pf20118AlgLH203R deponert som NCIMB NO: 41144 og Pf201MC deponert som NCIMB NO: 41145.Foreliggende oppfinnelse omfatter videre mutantstamme av P. fluorescens ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4, idet nevnte mutant har evne til å produsere et alginat som består bare av kun mannuronatrester. Idet nevnte mutant er valgt fra gruppen som bestående av mutantstammene Pf2012 deponert som NCIMB 41138, Pf2013 deponert som NCIMB NO. 41139, Pf20118 deponert som NCIMB NO. 41140 og Pf20137 deponert som NCIMB 41141.I et tredje aspekt omfatter foreliggende oppfinnelse mutantstamme av P. fluorescens ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4, idet nevnte mutant har evnen til å produsere alginat som har et definert guluronatrest- (G) innhold på mellom 0 og 30%. Slike utførelsesformer kan produseres ved hjelp av fremgangsmåter iføl-ge oppfinnelsen, ved å bytte villtype-a/gG-genet med et mutantgen, eller endre a/gG-genet til å kode for et mannuronan C-5-epimerase-enzym med lavere spesifikk aktivitet enn villtype-enzymet.I et fjerde aspekt omfatter oppfinnelsen mutantstamme av P. fluorescens ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4, idet nevnte mutant videre omfatter et mutant a/gF, algl og/eller algJ gen som koder for et acetylase-enzym med redusert aktivitet eller som er inaktivert og som derved produserer alginat uten, eller med et redusert antall O-acetylgrupper.Foreliggende oppfinnelse omfatter videre mutantstamme av P. fluorescens ifølge krav 5 eller 9, idet nevnte mutant er valgt fra gruppen bestående av mutantstammene Pf20118alglJA deponert som NCIMB NO. 41143 og Pf20118algFA deponert som NCIMB NO. 41142.Slike utførelsesformer kan produseres ved å deletere deler av, eller alle, genene a/gl, a/gJ og/eller a/gF. Mutant-variantstammene Pf20118alglJA og Pf20118algFA er i stand til å produsere store mengder av et alginat uten, eller med et redusert antall, O-acetylgrupper, og representerer foretrukne utførelsesformer av dette aspektet av oppfinnelsen.I et femte aspekt av foreliggende oppfinnelse, er den rene mutantstammen av P. fluorescens i stand til å produsere store mengder av et alginat med en ønsket molekylvekt. Molekylvekten til alginatet er fortrinnsvis mellom 50.000 og 3.000.000 Dalton. Slike utførelsesformer kan produseres ved å bytte ut villtype-algL med et mutantgen som koder for et alginat-lyase-enzym med lavere spesifikk aktivitet enn villtype-lyase-enzymet. Den rene mutantvariantstammen Pf20118Algl_H203R representerer en foretrukket utførelsesform av den nevnte mutanten, som er i stand til å produsere store mengder av et alginat med en ønsket, høy molekylvekt.Foreliggende oppfinnelse omfatter videre mutantstammen av P. fluore-scens ifølge krav 1, idet nevnte mutantstamme er alginat biosyntetisk operon regulert av en induserbar promoter forskjellig fra den naturlige forekommende promoteren, og eventuell en eller flere effektorgener, hvori nevnte stamme blir oppnådd ved en fremgangsmåte som omfatter følgende trinn: (i) bytting av alginat biosyntetisk operon promoter til en mutant-stamme av P.fluorescens, som er stamme Pf201 deponert som NCIMB NO. 41137 eller en mutant derav, med en induserbar promoter ved homolog rekombinasjon, (ii) eventuelt introdusering av effektorgener inn i bakterien ved (i) ved homolog rekombinasjon, transposon mutagenese eller ved hjelp av et plasmid, (iii) dyrking av bakterien produsert i trinn (i) og eventuelt trinn (ii) og deretter selektering av mutanter, (iv) selektering fra mutantene av (iii) en mutant som produserer minst 10 g alginat per liter medium. Idet den induserbare promoteren er en Pm promoter eller mutant derav eller den induserbare promoteren er en Pm promoter, og videre omfatter effektorgenet xylS.Et ytterliggere aspekt av oppfinnelsen tilveiebringer er en fremgangsmåte for å produsere en mutantstamme av P. fluorescens, omfattende (a) en mutantstamme av P. fluorescens , som er stammen Pf201 deponert som(b) den behandlete bakterien i trinn (a) blir dyrket i nærvær av en eller flere(c) antibiotikaresistente mukoidmutanter blir isolert ved seleksjon, og (d) alginatproduksjonsegenskapene til de isolerte mukoidmutantene i trinn (c)Det mutagene midlet fra trinn (a) i fremgangsmåten er fortrinnsvis nitrosoguanidin, og antibiotikaene anvendt i trinn (b) er et p-laktam og/eller aminoglykosid-anti-biotikum, idet antibiotikumet fortrinnsvis er carbenicillin. Antibiotikumet kan være til stede i området 800-1000 ^g/ml medium, og mer foretrukket i mengder på 900 fxg/ml medium.I enda et annet aspekt tilveiebringer foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for å produsere en mutantstamme av P. fluorescens, idet (i) den alginatbiosyntetiske operon promoteren av mutantstamme av P. fluorescens, som er stamme Pf201 deponert som NCIMB NO. 41137 eller en mutant derav, blir byttet med en induserbar promoter ved homolog rekombinasjon, og (ii) blir innført i bakterien fra (i) ved homolog rekombinasjon, transposon mutagenese eller ved hjelp av et plasmid, og(iv) alginatproduksjonsegenskapene til de isolerte mutantene i (iii) blir bestemt, ogI enda et annet aspekt tilveiebringer foreliggende oppfinnelse fremgangsmåte for å produsere en mutant stamme av P. fluorescens, idet (a) vill-type a/gG-genet kodende for C-5 epimerasen blir klonet i et plasmid eller minitransposon og mutagenisert ved kjemisk mutagenese eller ved PCR for(b) et derivat av en alginat-produserende stamme av P. fluorescens som(c) biblioteket av mutagenisert algG ifølge trinn (a) blir overført til Aa/gG-stammen av P. fluorescens, og plasmidet eller transposon-inneholdende stammer blir identifisert og analysert for alginat-produksjon og epimerase-aktivitet, (d) plasmid eller transposon-inneholdende stammer inneholdende et mutant a/gG-gen kodende for en epimerase som tilveiebringer alginat med et guluronsyrerestinnhold mellom 0 og 30 % blir identifisert ved analysen i(e) det mutante a/gG-genet identifisert i trinn (d) blir klonet inn i en gen-erstatningsvektor, og (f) gen-erstatningsvektoren ifølge trinn (e) blir deretter overført til en alginat-produserende stamme ag P. fluorescens for å erstatte dens a/gG-gen med mutante a/gG-genet, og gjøre den i stand til å uttrykke mutantgenet. I enda et annet aspekt tilveiebringer foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for å produsere en mutantstamme av P. fluorescens idet (a) en eller flere aminosyrer, som ved mutagenese og påfølgende screening blir identifisert som viktige for epimerisering, blir byttet, på gen-nivå, ved sete-spesifikk mutagenese til aminosyrer som er forskjellige fra de som fo-rekommer både i mutant og vill-type a/gG-proteinet, og (b) mutantgenet blir klonet i en gen-erstatningsvektor og denne vektoren blir overført til en alginat-produserende stamme av P. fluorescens hvor den erstatter vill-type a/gG-genet og er i stand til å bli uttrykt.I andre aspekter tilveiebringer oppfinnelsen anvendelse av minst en mutant-stamme av P. fluorescens ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 22, for produksjon av alginat.I andre aspekter tilveiebringer oppfinnelsen anvendelse av minst en mutant-stamme av P. fluorescens ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 22, for fermentorproduksjon av alginat i stor skala.I andre aspekter tilveiebringer oppfinnelsen anvendelse av alginatet bestående av kun mannuronatrester produsert av minst en mutantstamme av P. fluorescens ifølge krav 6 eller 22, ved fremstilling av et mat- eller industrielt produkt inkludert et farmasøytisk preparat, kosmetikk, dyrefor eller næringsmiddelprodukt, eller som et mellomprodukt for in vitro C-5-empimerisering.Mutantstammene Pf201, Pf2012, Pf2013, Pf20118, Pf20137, Pf20118algFA, Pf20118alglJA, Pf20118Algl_H203R og Pf201 MC ifølge oppfinnelsen, er blitt deponert i The National Collections of Industrial Food and Marine Bacteria Ltd.(NCIMB)den 16. juli 2002, medfølgende tilgangsnumre: 41137, 41138, 41139, 41140, 41141, 41142, 41143, 41144, henholdsvis 41145. Deponeringene ble gjort i overensstemmelse med Budapest-avtalen.De nye mutantstammene, og varianter derav, i henhold til foreliggende oppfinnelse, produserer alginat i store mengder, idet "store mengder", slik det anvendes her, betyr minst 10 g alginat pr. liter. Mengder på 10 g alginat pr. liter medium blir fortrinnsvis oppnådd av 40-55 g karbonkilde pr. liter medium, mer foretrukket 50-55 g karbonkilde pr. liter medium, eller mest foretrukket av 40 g karbonkilde pr. liter medium. Alginatutbyttet kan nå 35 g alginat pr. liter, men mengder på omtrent 20% til 50%, i vekt, av karbonkilden anvendt, blir hyppigere oppnådd.Egnede "karbonkilder" kan velges fra, men er ikke begrenset til, monosak-karider, disakkarider, oligosakkarider, polysakkarider, alkoholer, organiske syrer, og er for eksempel fruktose, glukose, galaktose, sukrose, laktose, glycerol, stivel-se, myse, melasse, sukkersiruper eller melkesyre (laktat), men også andre C-kilder, som fremsatt i standard lærebøker, så som Bergeys Manual of Systematic Bacteriology, utgivere ("editors") Noel R. Krieg og John G. Holt, 1984, Baltimore, USA, kan like godt anvendes. Det skal forstås at anvendelsen av karbonkilder, som ikke må omdannes til sine tilsvarende triosefosfater, via Entner-Doudoroff-banen før de kan anvendes for alginatproduksjon av mutantbakterien, vil normalt gi de høyeste utbyttene, Banerjee et al., J. Bacteriol., 1983, s. 238-245. Fortrinnsvis blir produksjon av mer enn 10 g alginat/l medium av mutantstammene av P. fluorescens ifølge oppfinnelsen, oppnådd hvis 40 g fruktose eller glycerol pr. liter medium anvendes som karbonkilde. Storskala-alginatproduksjonen kan utføres på en hvilken som helst egnet måte som er kjent for en person med kunnskap på fagområdet, men finner fortrinnsvis sted i en fermentor. Fermenteringen er satsvis, mate-satsvis eller kontinuerlig, muligens med filførsel av karbonkilder og andre passende bestanddeler. Fermenteringen blir utført ved en temperatur innen intervallet S-SS^C. Temperaturer i det nedre område av dette intervallet kan velges i visse tilfeller, men fortrinnsvis blir fermenteringen utført ved en temperatur fra 20°C til 30°C.Utvelgelse av medier, oksygenering, pH, fermenteringstid, omrøring, og andre mulige betingelser for fermenteringen, anses for å være innen den generelle kunnskap på fagområdet, og det må forstås at et enormt antall kombinasjoner av to eller flere betingelser kan føre til den samme høye mengde av alginatutbytte, og at foreliggende oppfinnelse ikke er begrenset til en spesifikk kombinasjon av slike betingelser.Mutantstammene, og variantene derav, i henhold til foreliggende oppfinnelse, er "stabile", dvs. at de ikke går tilbake til stammer som ikke produserer alginat når de er dyrket over 60 generasjoner. Mutantene ble dyrket i PIA-medium i ristekolber under standard dyrkningsbetingelser, som fremsatt i Materials and Methods, med unntak av at mediet ble erstattet med friskt PIA-medium hver 24. time (suksessive kulturer)."Mutantstammen" anvendt her, omfatter mutantstammer av P. fluorescens Pf201, så vel som variant-mutantstammer, som alle produserer alginat i store mengder. I foretrukne utførelsesformer refererer "mutantstammer" til mutantstammer av P. fluorescens Pf201, som alle produserer alginat i store mengder. Variantene kan være et resultat av ytterligere mutagenese av Pf201 -mutantstammen, og/eller ytterligere genetisk konstruksjon, eller et resultat av genetisk konstruksjon eller mutagenese av en villtype av P. /Zuorescens-stammen. Varian-tene vil produsere store mengder alginater med visse definerte strukturer. Også varianter inneholdende en hvilken som helst kombinasjon av de her definerte mutasjoner anses å være dekket av dette uttrykket.Alginatet produsert i henhold til oppfinnelsen vil ha en "ønsket molekylvekt". Fortrinnsvis blir alginat med molekylvekt (Mw.) i området fra 50.000 til 3.000.000 Dalton, mer foretrukket innen 200.000 til 2.000.000 Dalton, og mest foretrukket over 300.000 Dalton, produsert.Med uttrykket "biologisk aktivt alginat", anvendt her, menes et alginat som har en innvirkning på et biologisk system, dvs. at visse bioaktive alginat-molekyl-strukturer er kjent for å bevirke biologiske responser i visse cellulære systemer. Slike biologiske alginater har et lavere innhold av guluronsyre- (guluronat) rester, fra 0 til 30% av det totale uronsyreinnholdet, og fortrinnsvis er guluronsyrerestinn-holdet mellom 1% og 15%, og mer foretrukket innen 1% og 10%.Figur 1: Restriksjons-endonuklease-kart over selvmordsvektorene pHE55 og pMG48, se tabell 1. Bare unike restriksjonsenzymseter vist. Figur 2: Vekst og alginatproduksjon i fermenteringer med mutantstammer av P. fluorescens NCIMB 10525. Figur 3:1H-NMR-spektra for alginat produsert av P. fluorescens- mutantstammer Pf201 og Pf20118. 1H-NMR-spekteret til mannuronan fra de andre epimerase-negative mutantene (tabell 3) var identiske med det til Pf20118. Figur 4: Det biosyntetiske alginat-operonet og den oppstrøms åpne leserammen fra P. fluorescens er vist. De klonede fragmentene er markert som bokser på kartlinjen. Bare restriksjonsseter anvendt for kloning er vist. Den totale lengden er 18 kb. Figur 5: Restriksjons-endonuklease-kart over plasmidet pMC1. Bare unike restriksjonsenzymer er vist.Generell beskrivelse av materialer og fremgangsmåter.Utgangsmaterialer og dvrkningsmedier anvendt for bakteriedvrkning.Bakteriestammene, fagene og plasmidene anvendt i foreliggende oppfinnelse er listet opp i tabell 1 nedenfor. E. coli- og P. f/uorescens-stammer ble rutine- messig dyrket i LB-medium (10 g/l trypton, 5 g/l gjærekstrakt, og 5 g/l NaCI), eller på et LA-medium, som er LB-medium inneholdende 15 g/l agar, ved 37°C, henholdsvis 30°C. Pseudomonas Isolation-agar (PIA, Difco) ble også anvendt for propagering av P. fluorescens. E. coli anvendt for X-fagpropagering ble dyrket i LB-medium supplert med maltose (0,2%) og MgSC>4 (10 mM). Antibiotika, når anvendt i rutinemessige dyrkningsforsøk, var til stede i følgende konsentrasjoner: Ampicillin 100-200 ^g/ml, kanamycin 40 ^g/ml, tetracyclin 12,5 ^g/ml (E. coli) og 30 fxg/ml (P. fluorescens).Produksjon av P . fluorescens - a \ Q ' mat: dyrkningsmedier og dyrkningsbetingelser.Produksjon av alginat i ristekolbe-forsøk ble utført i PIA-medium inneholdende bakteriologisk pepton (20 g/l), MgCI2 (1,4 g/l), NaCI (5 g/l), K2S04 (10 g/l) og 87% glycerol (20 ml/l), eller i PIA-medium med redusert salt (PIA-medium uten K2S04). Proteasene (Alkalase 2,41 (0,15 ml/l) og Neutrase 0,51 (0,15 ml/l)) ble tilsatt for å redusere ekstracellulær alginatlyase-aktivitet, med mindre annet er angitt. Alkalase og Neutrase ble kjøpt fra Novo Nordisk.Produksjon av alginat i fermentor ble utført i PM5-medium inneholdende: fruktose (40 g/l), gjærekstrakt (12 g/l), (NH4)2S04 (0,6 g/l), Na2HP04x2H20 (2 g/l), NaCI (11,7 g/l), MgS04 x 7H20 (0,3 g/l) og clerol FBA622 (anti-skum) (0,5 g/l). Proteasene (Alkalase 2,41 (0,25 ml/l) og Neutrase 0,51 (0,25 ml/l) ble tilsatt for å redusere ekstracellulær alginatlyase-aktivitet.Fremstilling av standard inokulat ( frosset kultur med glycerol som krvo-beskyttelsesmiddel).En koloni fra agarplate (inkubert ved 30°C i 2-3 dager, PIA-medium) blir overført til en ristekolbe (500 ml, med ledeplate) med 100 ml LB-medium. Ristekolben blir inkubert ved 30°C i 16-20 timer i en roterende rister (200 rpm, utslagsvidde 2,5 cm). For konservering blir steril glycerol tilsatt til mediet til en konsentrasjon på 15%. Blandingen blir overført til sterile kryo-medisinflasker (Nunc) og lag-ret ved-80°C.1 ml standard inokulat blir overført til en risteflaske (500 ml, med ledeplate) med 100 ml LB-medium. Ristekolben blir inkubert ved 30°C i 16-20 timer i en roterende rister (200 rpm, utslagsvidde 2,5 cm).1- 2 volum% inokulat (se ovenfor) blir overført til en ristekolbe (500 ml, med ledeplate) med 100 ml PIA-medium eller PIA-medium med redusert salt. Ristekolben blir inkubert ved 25^ i 48 timer i en roterende rister (200 rpm, utslagsvidde 2,5 cm).2- 3 volum% inokulat fra risteflaske blir overført til en 3-liters fermentor (Applicon), med 1,4 liter PM5-medium. Fermenteringene blir utført ved 25°C. pH fra starten blir justert til 7,0-7,2. pH blir regulert ved 7,0 med NaOH (2 M) og pH-reguleringen blir aktivert når pH når denne verdien. Luftstrømningen gjennom dyrkningsmediet er 0,25 liter/liter medium (wm) i de første 8-10 timene, deretter blir den trinnvis økt opp til 0,9-1,0 vvm. Det oppløste oksygenet blir regulert ved 20% metning ved automatisk regulering av hastigheten til røreinnretningen.Plasmid-isolering, enzymatiske manipuleringer av DNA og gel-elektroforese ble utført ved fremgangsmåtene til Sambrook og Russell, 2000, Molecular Cloning: A Laboratory Manual (Third Edition). Cold Spring Harbor Laboratory Press. Qiaquick Gel Extraction Kit og Qiaquick PCR-rensesett (Qiagen) ble anvendt til DNA-rensingene fra agarosegeler, henholdsvis enzymatiske reaksjoner. Omdannelse av E. coli ble utført som beskrevet av Chung et al., 1989, Proe Nati Acad Sei USA, 86, s. 2172-2175, eller ved anvendelse av varme-sjokk-kompetente rubidiumklo-ridceller. PCR for kloning og allele-identifisering ble utført ved anvendelse av Ex-pand High Fidelity PCR-systemet (Boehringer Mannheim). Som templater ble det anvendt enten plasmid-DNA eller 1 jai av en over-natten-kultur av P. fluorescens. I det første denatureringstrinnet ble reaksjonsblandingene oppvarmet til 90^ i tre minutter for å sikre både cellelyse og full denaturering av DNA'et. Sete-spesifikk mutagenese ble utført ved anvendelse av QuickChange Site-Directed Mutagene-sis Kit (Stratagene). Primerer angitt i tabell 2 ble kjøpt fra Medprobe eller fra MWG-Biotech AG. Nukleotider i primerene, som er forskjellige fra dem i villtype-sekvensen, er skrevet med fete typer, og restriksjonsenzym-setene er understre-ket. DNA-sekvensering ble utført ved anvendelse av et Big-Dye-sett (Applied Bio-systems).For å oppnå homolog rekombinasjon av P. fluorescens, ble to forskjellige selvmordsvektorer, pHE55 og pMG48, konstruert, se figur 1. Konstruksjonen av pHE55 er beskrevet i tabell 1. Det er en RK2-basert vektor som mangler genet som koder for TrfA, som er nødvendig for replikasjon av plasmidet. Den gir videre resistens overfor ampicillin og tetracyclin, som kan anvendes til å velge integranter ("integrants"). Ekspresjon av sacB, som koder for levan-sukrase fra Bacillus subti-lis, er blitt vist å være dødelig for mange gram-negative bakterier når dyrket på 5% sukrose (Gay et al., 1985, J. Bacteriol., 164, s. 918-921). I stamme NCIMB 10525 av P. fluorescens resulterte imidlertid dyrkning av ikke-mukoid og tetracyclin-resistente transkonjuganter på sukrose i glassaktige kolonier, som om stammen anvender sukrosen til å produsere en polymer. SacB og sukrose-utvelgelse kunne dermed ikke anvendes for denne stammen til positivt å velge doble overkrysning-er. pHE55 ble anvendt som selvmordsvektor i noen forsøk, der hvor alginatproduksjon kunne anvendes som en markør.Plasmidet pMG48 ble konstruert som en alternativ rekombinasjonsvektor. sacB-genet i pHE55 ble erstattet av et gen som koder for TrfA-LacZ-fusjons-protein, som beskrevet i tabell 1. Dette proteinet viser p-galaktosidase-aktivitet, men de vesentlige delene av TrfA mangler. Ved anvendelse av plater som inneholder XGal (5-brom-4-klor-3-indolyl-p-D-galaktopyranosid), ble 60 p\ av en 20 mg/ml forrådsløsning tilsatt til hver agarplate som ble anvendt for screening, p-galaktosidase-aktiviteten tillater blå/hvit-screening både for integranter (blå kolonier) og senere for det andre rekombinasjonstilfellet (hvite kolonier).DNA-sekvensen som inneholder mutasjonen av interesse, enten en punkt-mutasjon, innsetting eller delesjon, sammen med flankerende DNA på minst 0,5 kb på hver side, ble klonet i en selvmordsvektor, enten pHE55 eller pMG48. E. coli S17.1 ble omformet med plasmidet av interesse, og P. fluorescens- stammen som skal muteres ble inkubert i LB-medium over natten. De ble deretter inkubert i friskt LB-medium, 1% inokulat ble anvendt. E. coli ble dyrket i to timer, P. fluore-scens i fire timer før konjugering. Én ml av hver kultur ble deretter blandet og sentrifugert i 15 min. ved 3000 rpm. Mesteparten av supernatanten ble fjernet og cellene ble gjenoppslemmet i den gjenværende væsken. De små dråpene inneholdende cellene ble overført til LA-medium og inkubert ved 30°C over natten. Cellene ble fjernet ved hjelp av en steril spatel, gjenoppslemmet i LB-medium, og fortynninger ble platet på Pseudomonas Isolation-agar (PIA, Difco) med passende antibiotika og X-Gal da vektoren tillot blå/hvit-utvelgelse. En ikke-mukoid transkonjugant-koloni av hver mannuronan-produserende stamme ble inkubert i 2-6 sekvensielle, flytende kulturer over natten i fravær av tetracyclin, for å tillate tap av det integrerte plasmidet. Eksponentielt voksende kulturer ble fortynnet 104-109 ganger og platet på det passende mediet for screening med henblikk på de forskjellige stammene.Måling av G- innhold og grad av O- acetvlering av alginatet ved hjelp av N M R- spektroskopi.Prøver fra fermenteringer ble fortynnet i 0,2M NaCI og sentrifugert for å fjerne bakteriecellene. For fremstilling av prøver for bestemmelse av grad av acetylering, ble alginat utfelt fra den cellefrie supernatanten ved tilsetning av ett volum isopropanol (4^), og deretter oppsamlet ved sentrifuering. Det utfelte alginatet ble deretter vasket to ganger med 70% etanol, én gang i 96% etanol, og gjenopp-løst i destillert vann før videre behandling. For fremstilling av prøver for bestemmelse av G-innholdet, ble alginatet i den cellefrie supernatanten deacetylert med mild alkalisk behandling, som beskrevet i Ertesvåg og Skjåk-Bræk, 1999, i Methods in biotechnology 10, Carbohydrate Biotechnology Protocols, Bucke, s. 71-78. Humana Press Inc. deacetylert alginat ble isolert fra den cellefrie supernatanten ved sur utfelling, ved tilsetning av HCI til pH 2. Det utfelte alginatet ble oppsamlet ved sentrifugering, gjenoppløst i destillert vann og nøytralisert med alkali. For å redusere viskoteten til polymeren for NMR-analyse, ble prøvene nedbrutt ved mild syrehydrolyse, til en endelig, gjennomsnittlig grad av polymerisering (DPn) på omtrent 35, dvs. 35 rester i polymerkjeden, nøytralisert og frysetørket, Ertesvåg og Skjåk-Bræk, 199, ovenfor. NMR-spektra ble oppnådd ved anvendelse av et Bruker 300 MHz Spectrometer. Spektrene ble integrert, og fraksjonene av guluronatrester (Fe), mannuronat-blokkrester (Fmm) og alternerende blokkrester (Fmg=gm) og grad av acetylering ble beregnet som beskrevet i Grasdalen, 1983, Carbohydr. Res. 118, s. 255-260, og Skjåk-Bræk, Grasdalen og Larsen, 1986, Carbohydr. Res., 154, s. 239-250.Måling av egenviskositet til alginatet og direkte måling av alginatinnhold i fermenteringsprøver.Alginatet produsert ble isolert, deacetylert, syre-utfelt, gjenoppløst og nøyt-ralisert som beskrevet ovenfor. Den nøytraliserte alginatløsningen ble tilsatt isopropanol for å utfelle alginatet en andre gang. Det utfelte alginatet ble vasket to ganger med etanol (først 70% og deretter 96% etanol), gjenoppløst i destillert vann og dialysert mot destillert vann i 48 timer. Etter dialyse ble prøven frysetør-ket og veiet. Egenviskositeten til alginatene ble bestemt med et Scott-Geråte-apparat med automatisk fortynning, ved anvendelse av et Ubbelodhe-kapillar (<J>=0,53 mm) ved 20^ og en tilsatt saltkonsentrasjon på 0,1 M NaCI. Prinsippet for fremgangsmåten er beskrevet i Haug og Smidsrød, 1962, Acta. Chem. Scand., 16, s. 1569-1578.Enzymatisk bestemmelse av alginatinnhold i fermenteringsprøver.Alginatinnhold ble målt ved anvendelse av den M-spesifikke lyasen fra abalone og G-lyase fra Klebsiella aerogenes, som beskrevet av Østgaard, 1992,19, Carbohydr. Polymers, s. 51-59.Prøver fra fermenteringer ble fortynnet (2-20 ganger) i 0,2M NaCI, sentrifugert for å fjerne bakterieceller, og deacetylert, som beskrevet ovenfor. De deace-tylerte prøvene ble deretter fortynnet i buffer (Tris-HCI (50 mM), NaCI (0,25M), pH 7,5) til en endelig konsentrasjon på 0,005-0,05% alginat. LF 10/60 (FMC Biopoly-mer AS) eller mannuronan, produsert og målt som beskrevet her, ble anvendt som alginatstandarder i analysen. For analysen blir ett volum av prøve, eller standard og 0,06 volumer av alginatlyase-løsning (omtrent 1 u/ml) tilsatt til to volumer av buffer (Tris-HCI (50 mM), NaCI (0,25M), pH 7,5) og inkubert i 3 timer ved 25°C. Absorbansen ved 230 nm blir registrert før og etter inkuberingen. Forskjellene i A230 nm-verdiene før og etter inkuberingen blir anvendt for beregning av alginatinnholdet i prøven. Resultatene, ved anvendelse av denne analysen, samsvarer meget bra med den direkte målingen av alginatinnholdet beskrevet ovenfor.Bakterieceller fra fermenteringene ble oppsamlet ved sentrifugering, gjenoppslemmet i buffer (Tris-HCI (50 mM), NaCI (0,25M), pH 7,5), til en optisk densi-tet på 3-10 ved 660 nm og ultralydbehandlet. Ekstraktene etter ultralydbehandling ble undersøkt med henblikk på lyase-aktivitet. M-spesifikk lyase fra abalone (beskrevet av Østgaard, 1992, 19, Carbohydr. Polymers, s. 51-59) ble anvendt som standard. Lyase-aktiviteten i prøvene ble bestemt ved måling av nedbrytningsraten av mannuronan ved anvendelse av et Scott-Geråte Ubbelodhe (instru-ment nr. 53620/II). Mannuronan (1 mg/ml) ble oppløst i buffer (Tris-HCI (12,5 mM), NaCI (62,5 mM), pH 7,5). 4 ml mannuronansubstratløsning og 0,4 ml fortynnet standardløsning, eller prøve, ble tilsatt til Ubbelodhe-kappilaret. Tiden for løs-ningen til å passere kapillaret på Ubbelodhe ble målt hvert 2. minutt over en tids-periode på én time. Analysen ble utført ved 25°C. Basert på dataene fra analysen ble nedbrytningsraten av mannuronan beregnet og sammenholdt med lyase-aktiviteten i prøven. En standardkurve ble oppnådd ved anvendelse av abalone-M-lyasen som standard (0,005-0,05 u/ml). 1 enhet av lyase-aktivitet er definert som beskrevet av Ertesvåg et al., J. Bacteriol. (1998), 180, s. 3779-3784.Villtypen av P. fluorescens NCIMB10525 ble kjøpt av The National Collections of Industrial Food and Marine Bacteria Ltd. (NCIMB). Villtypen produserer ikke betydelige mengder alginate. For å isolere alginat-overproduserende mutanter ble ekspontielt voksende celler av P. fluorescens NCIMB 10525 utsatt for nitrosoguanidin- (NG) mutagenese. Stammen ble dyrket i næringsmedium (CM67, Oxoid) med 0,5% gjærekstrakt, og vasket to ganger i 0,1 M citratbuffer (pH 5,5) før behandling av cellene med 25 ug/ml nitrosoguanidin (NG) i citratbuffer i 1 time ved 30^. De mutageniserte cellene ble vasket med 0,1 M fosfatbuffer, pH 7,0, inne holdende KH2P04 (13,6 g/l) og NaOH (-2,32 g/l) og inokulert (2%) i næringsmedium med gjærekstrakt. Cellene vokste over natten og ble deretter frosset som 1 ml-alikvoter NG-forråd ("stock").Fortynninger av kulturen ble platet på PIA-medium inneholdende carbenicillin (900 fxg/ml) og inkubert ved 30°C. Noen få mukoide mutanter ble observert. Fra screeningen, som innbefattet inspeksjon av mer enn 4*105 kolonier, ble de to mest mukoide mutantene valgt for videre vurdering i fermentorstudier. Den bedre mutanten, Pf201, gir i fermentering 11-13 g alginat pr. liter PM5-medium inneholdende 40 g fruktose som karbonkilde pr. liter, som vist på figur 2. For dyrkningsbetingelser og mediumsammensetning vises det til Materials and Methods. Alginatet produsert av Pf201 -mutanten ved anvendelse av PM5-mediet inneholdende fruktose, og under standard betingelser, inneholder omtrent 30% G (guluronatrester) med fullstendig fravær av G-blokker, slik det kan anslås fra figur 3. Basert på de unike alginatproduksjons-egenskapene, ble Pf201-stammen valgt for videre utvikling av stammen. P. fluorescens- mutanten Pf201 fra eksempel 1 er deponert i NCIMB, med tilgangsnr. 41137.En gen-bibliotek for villtype-stammen NCIMB 10525 ble konstruert i XDASH II (lambda Dash II) (kjøpt av Stratagene). Kromosomalt DNA ble isolert sombeskrevet av Ausubel et al., 1993, Current protocols in molecular biology. Greene Publishing Associates, Inc og John Wiley & Sons Inc, New York. Gen-bibilioteket ble deretter konstruert ved å innsette delvis Sau3AI-fordøyd kromosomalt DNA fra NCIMB 10525 i BamHI-fordøyd lambda Dash II og infisere E. coliXL1-BlueMRA(P2) med de in wfro-pakkede fagene, i henhold til produsentenes instruksjo-ner (Stratagene BamHI/Gigapack III Gold Extract). Merking av DNA-probe og på-visning av hybridiserende X-kloner ble gjort ved anvendelse av DIG DNA Labeling and Detection Kit (Boehringer Mannheim), i henhold til produsentenes instruksjo-ner. Et 3,8 Mfe\- Nco\ DNA-fragment fra pBBg10 inneholdende algG flankert av deler av a/gE og a/gX fra P. aeruginosa ble merket, og anvendt til å screene P. ffuorescens-biblioteket. Én hybridiserende fag, betegnet PfX1, ble påvist ved anvendelse av dette systemet, og X DNA ble isolert ved anvendelse av Lambda Midi Kit (QUIAGEN). Innsettingen ble sub-klonet som Sa/l-fordøyde DNA-fragmenter i pGEM11, noe som resulterte i de fire subklonene pMG24-27. Sekvensering av endene av sub-klonene og sammenligning med det biosyntetiske alginat-operonet fra P. aeruginosa, avslørte at PfX1 inneholder den nedstrøms delen av det biosyntetiske alginat-operonet fra 3'-delen av a/gE (figur 4).pMG26 og pMG27 ble sekvensert av Quiagen Sequencing & Geno-mics for å oppnå hele sekvensen av a/gGXLIJFA. Denne gen-organiseringen sy-nes å være lik tidligere rapporterte biosyntetiske alginat-clustere i; May and Chakrabarty, 1994, Trends Microbiol., 2, s. 151-157, Rehm et al., 1996, J. Bacteriol., 178, s. 5884-5889, Penaloza-Vazquez et al., 1997, J Bacteriol., 179, s. 4464-4472, Vazquez et al., 1999, Gene, 232, s. 217-222. Sekvensen er blitt innlevert til GenBank og gitt tilgangsnummeret AF527790.Mutantstammen Pf201 fra eksempel 1 ble utsatt for ytterligere mutagenese ved anvendelse av nitrosoguanidin ved anvendelse av en modifikasjon av fremgangsmåten beskrevet i eksempel 1. Eksponentielt voksende celler av P. fluore-scens NCIMB 10525 ble utsatt for nitrosoguanidin- (NG) mutagenese: Bakteriecellene ble vasket to ganger med likt volum av Tris/maleinsyre- (TM) buffer, pH 6,0, inneholdende NH4S04 (1,0 g/l), CaCI2*2H20 (4,4 mg/l), KN03 (6,1 mg/l), maleinsyre (5,8 g/l), Tris(hydroksymetyl)aminometan (6,05 g/l), FeS04*7H20 (0,25 mg/l) og MgS04*7H20 (0,1 g/l). Cellene ble gjenoppslemmet i 80% av opprinnelig kulturvo-lum av TM-buffer og eksponert for NG (50 ^g/ml) i 1 time ved 30°C. De mutageniserte cellene ble vasket med 0,1 M fosfatbuffer, pH 7,0, inneholdende KH2P04(13,6 g/l) og NaOH (-2,32 g/l) og inokulert (2% inokulat) i LB-medium og inkubert over natten. Dødsraten i mutagenese-prosedyren ble beregnet til tilnærmet 90% ved anvendelse av en ikke-mutagenisert alikvot av kulturen som kontroll. Etter mutagenese ble kulturen dyrket i LB-medium over natten, og fortynninger av cellene platet på LA-medium inneholdende G-lyase fra Klebsiella aerogenes (omtrent 0,1 u/skål), som beskrevet av Chitnis. et al, 1990, J. Bacteriol., 172, s. 2894-2900. Denne G-lyasen spalter bare G-M- (guluronat-mannuronat-rest) og G-G- (guluronat-guluronat-rest) bindingene i alginatet, Haugen et al, 1990, Carbohydr. Res., 198, s. 101-109.Mukoide mutanter opptrådte med en hyppighet på omtrent 1 av 7500 på slike selektive plater. Én mukoid mutant ble isolert og betegnet Pf20118. Pf20118 ble dyrket i en fermentor under standard dyrkningsbetingelser ved anvendelse av PM5-medium, se Materials and Methods. Polymeren produsert ble analysert med 1H-NMR-spektroskopi. Resultatene fra denne analysen viste at mutanten produserte rent mannuronan, se figur 3. Flere fermenteringer ble utført med Pf20118 ved anvendelse av standard dyrkningsbetingelser og PM5-mediet. Volumetriske utbytter var i området 14-16 g mannuronan pr. liter av 40 g fruktose pr. liter medium, i tilnærmet 35-timers fermenteringer. P. f/t/orescens-mutanten Pf20118, avle-det fra Pf201, ble utsatt for mer enn 70 forskjellige forsøk i fermentor, idet ingen av disse har indikert ustabilitet i de mannuronan-produserende egenskapene. Både Pf201 og Pf20118 er blitt dyrket i 60 generasjoner uten at ikke-mukoide kolonier har opptrådt. Selv om det syntes å være mulig at Pf20118 hadde en defekt i mannuronan C-5-epimerase-genet algG, kunne det ikke utelukkes at mutasjonene på-virket andre proteiner, som på en eller annen måte kunne være nødvendig for epimerisering. En foreløpig lokalisering av mutasjonene som er ansvarlig for den mannuronan-produserende fenotypen ble utført ved hjelp av gen-erstatning av a/gG-allelen i hver av mutantene med villtype-a/gG. En gen-erstatningsvektor, pMG31, som koder for villtype-a/gG og de første 135 bp av den nedstrøms a/gX, ble konstruert som beskrevet i tabell 1. Plasmidet ble konjugert i Pf20118, som beskrevet i Materials and Methods, ved anvendelse av PIA-holdig tetracyclin som selektivt medium. Ikke-mukoide kolonier opptrådte på grunn av bruddet av det biosyntetiske alginat-operonet da pMG31 ble rekombinerte til algG. En ikke-mukoid transkonjugant-koloni ble inkubert i 2-6-sekvensielle, flytende kulturer over natten i fravær av tetracyclin, for å tillate tap av det integrerte plasmidet. Eksponentielt voksende kulturer ble fortynnet 104-109 ganger og platet på PIA-agarplater for å screene for mukoide revertanter. Mukoide kolonier ble deretter igjen strøket på L-agar inneholdende G-lyase, for å teste om de produserte epimerisert alginat. Slike ikke-mukoide revertanter ble funnet, noe som bekrefter at mutasjonen måtte være i DNA-fragmentet som tilsvarer algGX-fragmentet av pMG31. a/gG-genet ble amplifisert med PCR ved anvendelse av primerene Pfa/gG3r og Pfa/gG4f, sekvensert og mutasjonen identifisert, se tabell 3.Tre andre epimerase-negative mutantderivat-stammer ble fremstilt i overensstemmelse med fremgangsmåten fremsatt ovenfor, og betegnet Pf2012, Pf2013, henholdsvis Pf20137. De har alle en identifisert mutasjon i sitt a/gG-gen, noe som resulterer i en annen aminosyre i deres AlgG-genprodukt, som vist i tabell 3 nedenfor, og denne aminosyreendringen er tilstrekkelig til å inaktivere proteinet. Mutantene ga tilnærmet de samme nivåer av ren mannuronan som Pf20118, når dyrket under de samme betingelser. Epimeriserings-defekten hos mutantene kunne reverseres ved rekombinasjon med villtype-genet i pMG31. Mutantstammene i tabell 3 ble deponert i NCIMB under tilgangsnumrene: Pf2012 har NCIMB-nr. 41138, Pf2013 har NCIMB-nr. 41139, Pf20118 har NCIMB-nr. 41140 og Pf20137 har NCIMB-nr. 41141.Fremstilling av acetylase- negative og modifiserte variantstammer, Pf20118a/ qFA og Pf20118a/ qlJA.En Pf20118 a/gF-delesjonsmutant ble først dannet, ved å konstruere et mutant-DNA-fragment inneholdende flankerende sekvenser av en i-ramme-delesjon av deler av a/gF, og deretter ligere fragmentet til selvmordsvektoren pMG48, som beskrevet i tabell 1. Det resulterende plasmid, betegnet pMG79, ble overført til P. fluorescens- stamme Pf20118 ved konjugering, som beskrevet i Materials and Methods, og transkonjugantene ble valgt som blå kolonier på PIA-plater inneholdende XGal og tetracyclin. Doble rekombinanter ble valgt som hvite og mukoide kolonier på PIA-plater inneholdende XGal. Disse kandidatene ble videre testet med henblikk på sensitivitet overfor tetracyclin. Tjuefire hvite, tetracyclin-sensitive kandidater ble testet med henblikk på PCR ved anvendelse av primer-paret a/gF-1-fw og a/gF-2-Rev, som angitt i tabell 2, og produktene ble analysert ved gel-elektroforese. PCR-produkter fra tjueto av kandidatene hadde lengden forventet for villtypen av a/gF-allelen (1,0 kb). Imidlertid hadde de to andre den forventede lengde for mutant-Aa/gF-allelen (0,7 kb). Én av disse ble betegnet Pf20118a/gFA.En delesjonsmutant av a/glJ ble skapt ved først å skape et derivat (pMG49) av pMG27, fra hvilket et 1,4 kb A/rul-tfpal-DNA-fragment inneholdende 261 3'-nukleotidene av algl og 5' 1140-nukleotidene av a/gJ ble fjernet. Delesjonskonst-ruksjonen koder for en i-ramme-fusjon av Alg\ og AlgJ som sikrer at AlgF og AlgA bør translateres normalt. Et 3,4 kb Sacl-Xbal-DNA-fragment fra pMG49 ble deretter ligert til selvmordsvektoren pHE55 fordøyd med de samme enzymene, og skapte pMG50. Dette plasmidet, inneholdende sekvensene som flankerer delesjonen, ble innført til Pf20118 ved konjugering fra E. coli S17.1 og ikke-mukoide transkonjuganter ble valgt på PIA-medium med tetracyclin. Transkonjugant-revertanter ble identifisert som mukoide tetracyclin-sensitive kolonier på LA-medium. Fire a/glJA-mutant-kandidater ble testet ved PCR-amplifisering av en region inneholdende den deleterte regionen ved anvendelse av primerparet Pface-tylFw og PfacetylRev (tabell 2), og PCR-produktet ble analysert ved hjelp av aga-rosegel-elektroforese. To av koloniene inneholdt villtype-fragmentet (1,8 kb), mens de to andre inneholdt mutant-segmentet (0,4 kb). Ett av disse ble betegnet stamme Pf20118a/glJA. Pf20118a/gFA og Pf20118a/glJA ble dyrket i fermentorer ved anvendelse av PM5-mediet og standard dyrkningsbetingelser, som fremsatt i Materials and Methods, og det produserte alginatet ble høstet og målt som tidligere beskrevet. Resultatene er gitt i tabell 4 nedenfor. Begge varianter produserte mannuronan-alginat i utbytter på 16-17 g alginat pr. liter medium. Nærværet av acetylgrupper ble bestemt ved 1H-NMR-spektroskopi, som beskrevet i Materials and Methods. Pf20118a/gFA produserte ikke acetylert alginat, mens Pf20118a/glJA produserte alginat inneholdende små mengder av O-acetylgrupper. Fermenteringene ble utført i 3-liters fermentorer ved anvendelse av PM5-medium og standard dyrkningsbetingelser. Analyser ble gjort som beskrevet i Material and Methods.Pf20118a/gFA og Pf20118a/glJA er deponert i NCIMB under tilgangsnumrene 41142 og 41143.Fremstilling av en modifisert derivat- mutantstamme som viser lav alginat-lyase- aktivitet. Pf20118AlgLH203R.P. fluorescens har, i henhold til nåværende kunnskap, bare én alginat-lyase (AlgL) kodet for av genet a/gL. Et valg for å kontrollere molekylvekten til alginatet produsert av denne bakterien, er derfor å modifisere AlgL-genproduktet samtidig produsert.Det mutagene primerparet algl_H203R1/algl_H203R2 ble anvendt til å skape en His203Arg- (H203R) mutasjon i algL-genet til Pf20118. Primerene inneholder også passive mutasjoner som skaper et Agel-sete, for allele-identifisering. Det mutagene plasmidet pMG70 ble konstruert, som beskrevet i tabell 1, og innført til Pf20118-kromosomet ved konjugering, og transkonjuganter ble valgt på PIA-medium med tetracyclin og XGal. Transkonjuganter ble dyrket som serier av over-natten-kulturer i fravær av tetracyclin og platet på PIA-medium med XGal for å isolere AlgL-mutanter. Hvite tetracyclin-sensitive mutant-kandidater ble screenet ved hjelp av PCR-amplifisering av a/gL-allelet ved anvendelse av primerene Pfa/gL-SspHI-pMG26 og Pfa/gl_Rev1 (tabell 2), og alleler ble identifisert ved å for-døye PCR-fragmentet med Age\. Mutantstammen valgt ble betegnet Pf20118>VgLH203R.Når variantstammen Pf20118Algl_H203R blir dyrket i ristekolber ved anvendelse av PIA-mediet med redusert salt, gir det mengder av mannuronan, på tilnærmet samme nivå som variantstammen Pf20118. Også dyrking i fermentor før-te til tilnærmet de samme mengder av mannuronan produsert fra de to variantstammene (H203R produserte 12 g mannuronan-alginat pr. liter). Egenviskositet-målingene av mannuronanet produsert av Pf20118 (egenviskositet på 15 dl/g) og Pf20118Algl_H203R (egenviskositet på 37 dl/g) i ristekolber (ved anvendelse av PIA-medium med redusert salt, ingen proteaser ble tilsatt) viser at sistnevnte produserer et mannuronan med økt molekylvekt. Pf201 produserte alginat med en egenviskositet lik Pf20118 (14 dl/g).Bakterieceller av Pf201, Pf20118 og Pf20118Algl_H203R ble høstet på slut-ten av fermenteringen i ristekolber og ultralydbehandlet. Etter ultralydbehandling ble ekstraktene undersøkt med henblikk på alginatlyase-aktivitet, som ble målt ved fremgangsmåten beskrevet i Materials and Methods. Ved å definere lyase-aktiviteten til Pf201 som 100%, er det mulig å påvise aktivitet ned til 2% ved anvendelse av denne metoden. Pf20118 viste 93% aktivitet. Ingen aktivitet ble påvist for Pf20118AlgLH203R, noe som indikerer at det er mindre enn 2% av den til stammen Pf201. Likevel, da proteasene Alkalase og Neutrase, begge til 0,15 ml/l ble tilsatt, økte egenviskositeten til omtrent 50 dl/g for Pf201 og Pf20118, og til 70 dl/g for Pf20118AlgLH203R, noe som indikerer at mutant-lyasen har noe rest-aktivitet. Variantstammen Pf20118AlgLH203R er deponert i NCIMB under tilgangsnummeret 41144.Fremstilling av variant- mutantstammer med redusert epimerase- aktivitet.Mutantstammene Pf201 og Pf20118 tilveiebringer hjelpemidlene til å frem-stille alginat in vivo, med omtrent 30% guluronat-restinnhold, henholdsvis rent mannuronan. Alginater med mellomliggende mengder av guluronsyre- (guluronatrest) innhold som er mellom 0 og 30%, kan imidlertid også dannes. Én måte å oppnå slike stammer på, er å deletere epimerase-genet fra operonet, og deretter innføre genet kontrollert av en promoter enten på et plasmid eller et transposon. Plasmid pMG53 ble konstruert som beskrevet i tabell 1, dette plasmidet inneholder en variant av algG, i hvilket de indre 40% av genet er blitt fjernet. Dette plasmidet ble deretter overført til Pf201, og en stamme inneholdende denne delesjonen, betegnet Pf201 AalgG, ble dannet ved homolog rekombinasjon. Denne stammen dannet ikke alginat, selv om den dannet små oligouronider inneholdende en umet-tet rest på den ikke-reduserende enden. Plasmid pCNB111 er et selvmordsplas-mid, som inneholder et mini-transposon basert på Tn5. Gener kan klones i dette mini-transposonet på en slik måte at deres ekspresjon blir kontrollert av den induserbare Pm-promoteren. Villtype-a/gG-genet ble overført til dette plasmidet, som beskrevet i tabell 1, og skapte plasmid pKB10. Plasmidet ble konjuert i Pf201Aa/gG, som beskrevet i den generelle beskrivelsen i Materials and Methods, under homolog rekombinasjon. Men innlemmelse i kromosomet var i dette tilfelle avhengig av transposonet, ikke av homologi. Den resulterende stammen ble betegnet Pf201Aa/gG::TnKB10. Denne stammen produserer alginat selv i fravær av induser, men mengden av polymer øker med økende konsentrasjon av induser (ikke vist). Da produktet ble analysert ved hjelp av NMR og ved massespektro-metri, ble det funnet at stammen produserer en blanding av alginat og oligomerer. pKB10 ble også overført til Pf20118, og skapte stamme Pf20118::TnKB10. Denne stammen produserer en blanding av villtype-alginat inneholdende 30% G og mannuronan (resultater ikke vist). Disse resultatene viste at ikke bare er epimerasen nødvendig for alginatproduksjon, den epimeriseres også som del av et protein-kompleks. For å oppnå homogent alginat, kan bare én form av epimerase være til stede.En fremgangsmåte for fremstilling av variantstammer med redusert epimerase-aktivitet, er å bytte ut villtype algG med et mutantgen som koder for et mutantprotein med redusert aktivitet. Det er nå etablert en fremgangsmåte for å oppnå slike mutanter, ved anvendelse av egenskapene til Pf201Aa/gG og pKB10. Eksponensielt voksende celler (OD6oonm:0,5) i E. coli S17.1 X-pir (pKB10) ble mutagenisert av nitrosoguanidin. Celler fra 5 ml kultur ble vasket to ganger i 5 ml TM-buffer (1,0 g/l (NH4)2S04, 0,1 g/l MgS04x7H20, 5 mg/l Ca(N03)2, 0,25 mg/l FeS04x7H20, 5,8 g/l maleinsyre, 6,05 g/l Tris, pH-justert til 6,0 med NaOH). Cellene ble gjenoppslemmet i 2,85 ml TM-buffer og behandlet med 100 ^g/ml nitrosoguanidin i 37°C i 30 min. Suspensjonen ble avkjølt på is i tre minutter, cellene ble pelletert ved sentrifugering og vasket tre ganger i 5 ml LB. Glycerol ble tilsatt til en endelig konsentrasjon på 10%, og gjenoppslemmingen ble frosset ved -80^. Bare 0,007% av cellene overlevde mutagenesen. Plasmidene ble isolert fra de tinte cellene og omformet til E. coli S17.1 X-pir, i tabell 1. Plasmidene ble nå betegnet pKB10-M* for å understreke at de utgjør et bibliotek av muterte versjoner av pKB10.pKB10-M* ble deretter konjugert til P. fluorescens Pf201Aa/gG som beskrevet i materialer og metoder-delen (under homolog rekombinasjon), med unntak av at 100 fil frosset E. coli X-pir (pKB10-M*) ble inokulert direkte i 10 ml LB-medium og dyrket i 2 timer før det ble blandet med P. fluorescens- stammen. OD6oonm for begge kulturer var 0,4. Etter inkubering på LA-medium ved 30°C i 36 timer, ble konjugeringsblandingen platet på PIA-medium (Difco) inneholdende 40 ^g/ml kanamycin(Km). Bare de P. fluorescens- ceWene hvor transposonet TnKB10-M* er blitt integrert i kromosomet vil vokse på dette mediet, fordi pKB10 og dets derivaterikke er i stand til å replikeres i P. fluorescens. Selv i fravær av induser blir noe AlgG uttrykt fra Pm-promoteren i P. fluorescens, og dette nivået er tilstrekkelig til å gi mukoide kolonier i stamme Pf201Aa/gG::TnKB10. Omtrent 0,5% av koloniene var ikke-mukoide, noe som enten indikerer at a/gG-genet i disse cellene ikke ble uttrykt på grunn av mutasjoner i enten Pm-promoteren eller i mRNA-ledersekvensen, eller at AlgG-proteinet er ikke-fungerende.Hver plate (245 x 245 mm) inneholdt 4-5000 kolonier, og mellom 1200 og 1400 av disse kunne plukkes fra hver plate ved anvendelse av en automatisert koloni-plukker, Genetix Q-pixll, Genetix Limited, UK. Parametrene ble justert slik at de små (ikke-mukoide) koloniene ikke ble plukket. En fremgangsmåte for å screene stammen inneholdende det muterte biblioteket ble utviklet. I denne screeningen ble parametrene cellevekst, alginatproduksjon (målt ved anvendelse av en blanding av M- og G-lyaser), henholdsvis G-innhold (målt ved anvendelse av bare G-lyaser), målt;Koloniene ble replikert til to forskjellige væskemedier i 96-brønners plater ved anvendelse av en Genetix Q-pixll-koloniplukker. For å bevare klonene ble én duplisering dyrket i 110 jxl LB-medium inneholdende triclosan (0,025 g/l) og kanamycin(Km) (40 mg/l) og inkubert i 48 timer ved 25°C. Glycerol (60%, 40 jxl) ble tilsatt til hver brønn, løsningene ble blandet, og platene ble frosset ved -SO^C.De andre dupliseringene ble dyrket i 0,5 X PIA (bakteriologisk pepton (10 g/l), NaCI (2 g/l), MgCI2 (0,7 g/l), K2S04 (5 g/l), glycerol (5 g/l), triclosan (0,025 g/l) og Km (40 mg/l).) m-toluat (induser) ble tilsatt til 0,1 mM. Bakteriene ble dyrket i sterile Nunc 96-V-brønners plater inneholdende 110 ^l medium/brønn, og inkubert i 72 timer ved 25°C ved anvendelse av 900 rpm, orbital bevegelse 3 mm amplitu-de.NaCI (0,2M, 120 p\) ble tilsatt til hver brønn, og cellene ble pelletert ved sentrifugering (3900 g, 20^, 30 min). 50 p\ supernatant fra hver brønn ble over-ført til en Nunc 96-flatbrønnsplate. Alginatet ble deacetylert ved tilsetning av NaOH (0,6M, 10 til hver brønn, blanding i 25 sekunder, og inkubering ved rom temperatur i 1 time. 100 p\ lyase-reaksjonsbuffer (50 mM Tris-HCI, 1,5% NaCI (pH 7,5)) ble deretter tilsatt, og løsningene ble blandet i 60 sekunder. 75 p\ fra hver brønn ble overført til en Costar-UV 96-brønners plate. Ytterligere 150 fil lyase-reaksjonsbuffer ble tilsatt, og løsningene ble blandet i 25 sekunder. Absorbansen ved 230 nm (A1) ble avlest, deretter ble 8 jxl G-spesifikk alginat-lyase (0,2 u/ml) tilsatt til hver brønn. Løsningene ble blandet i 25 sekunder og inkubert ved romtemperatur i 60 minutter. De ble igjen blandet i 25 sekunder og avlest ved A230 nm (A2). Deretter ble 8 p\ M-spesifikk alginatlyase (1 u/ml) tilsatt til hver brønn, løsningene ble blandet i 25 sekunder og inkubert ved romtemperatur i 60 minutter. Løsningene ble igjen blandet i 25 sekunder og avlest ved A230 nm (A3). Absorbansen til de tilsatte lyasene ble trukket fra avlesningene A2 og A3. Alginater med kjent sammensetning (polymannuronsyre produsert av Pf20118 og alginat med et G-innhold på 30% produsert av Pf201) ble anvendt som standarder i analysene.Ved å sammenligne Aaig fra prøvene med Aaig fra standarder med kjent alginatkon-sentrasjon, blir alginatkonsentrasjonen i prøvene beregnet.Det relative G-innhold (Gr) i en prøve blir beregnet ved hjelp av formelenVed å sammenligne Gr fra prøvene med Gr til standardene, ble G-innholdet i prø-vene beregnet.Ti tusen kolonier ble screenet på denne måten, og noen få kandidater med endret, men ikke null, aktivitet ble plukket. Disse mutantene ble deretter dyrket i ristekolber, som beskrevet under materialer og metoder-delen. PIA-mediet anvendt ble tilsatt triclosan (0,025 g/l), kanamycin (40 mg/l) og m-toluat (0,1 mM), og alginatet produsert ble analysert ved hjelp av NM R, som beskrevet i materialer og metoder-delen. Én mutant produserte alginat inneholdende bare 13% guluron-syrerester, mens villtypen produserer alginat inneholdende omtrent 30% guluron-syrerester (tabell 4). Noen andre stammer som produserer rent mannuronan ble også funnet. Fremgangsmåten gjør det mulig å screene mutantformer av AlgG som innfører mindre guluronsyre enn villtype-enzymet.For å produsere ytterligere variant-mutantstammer som produserer et ønsket alginatprodukt, kan mutantgenene utvinnes ved anvendelse av kjente PCR-teknikker, klonet i pMG48, og overført til Pf201, eller faktisk en hvilken som helst av de overproduserende stammene ved anvendelse av homolog rekombinasjon, som tidligere beskrevet i beskrivelsen. Lik de mannuronan-produserende stammene: Pf2012, Pf2013, Pf20118 og Pf20137, vil en punkt-mutasjon i algG som påvirker epimeriseringen sannsynligvis ikke påvirke mengden av alginat produsert.Fremstilling av variant- mutantstammer med redusert epimerase- aktivitet.En alternativ fremgangsmåte for fremstilling av variantstammer med redusert epimerase-aktivitet, er å bytte ut villtype-a/gG med et mutantgen som koder for et mutantprotein med mindre aktivitet. Fire forskjellige aminosyre-substitusjo-ner er i tabell 3 vist å gi epimerase-negative mutanter av AlgG. I disse fire tilfelle-ne påvirker aminosyre-endringen enten størrelsen av, eller ladningen til, aminosyren, for to av dem blir begge egenskapene endret. Mulige ytterligere aminosyrer kan også bli identifisert ved å sekvensere mutanter funnet ved fremgangsmåten beskrevet i eksempel 6. Alternative alleler av algG som koder for mer konservati-ve endringer i disse aminosyrene, gjøres ved setespesifikk mutagenese ved anvendelse av pMG26 som templat. Mutagene primerer blir dannet som inneholder et kodon for den nye aminosyren flankert av omtrent 10-15 nukleotider identisk med den kjente sekvensen. Mutasjoner i Ser337 vil ødelegge Smal-setet, primerer for de andre aminosyrene inneholder fortrinnsvis passive mutasjoner som inn-fører et restriksjons-enzymsete for å hjelpe til å identifisere de nye mutantstammene. Primerer for begge tråder må syntetiseres, og mutagenesen blir utført som beskrevet i Material and Methods. Muterte a/gG-alleler blir deretter overført til pMG48 fordøyd med Nsi\- Nco\ som et 2,7 kb BspHI-Psfl-fordøyd DNA-fragment. De resulterende plasmidene blir overført til Pf201 og transkonjuganter valgt som er ikke-mukoide, tetracyclin-resistente, og blå på agarplater inneholdende XGal. Etter dyrkning av utvalgte kloner for flere påfølgende overføringer i LB-medium, blir doble rekombinanter valgt som har hvite, mukoide kolonier på agarplater inneholdende XGal, og ved å være sensitive overfor tetracyclin. algG fra disse kandidatene kan amplifiseres ved anvendelse av primerparet Pfa/gG5f og Pfa/gG3r. Det amplifiserte produktet er 1,7 kb langt. Hvis et restriksjonssete blir fjernet, eller inn- ført av primerene, blir de korrekte mutantene identifisert ved anvendelse av det tilsvarende restriksjonsenzymet. Alternativt blir kandidatene bekreftet ved DNA-sekvensering.Mutantstammene blir dyrket i ristekolber, og alginatet produsert blir isolert som beskrevet i Materials and Methods. Mengden av alginat og G-innholdet blir bestemt ved anvendelse av M- og G-lyaser, som beskrevet i Materials and Methods. Resultatene fra interessante stammer blir bekreftet ved NMR-spektroskopi.Fremstilling av variant- mutantstamme Pf201MC med en induserbar Pm-promoter for regulering av alginatproduksionen.Pm-promoteren, sammen med dens effektorprotein XylS, er kjent for å være en sterkt induserbar promoter som kan anvendes i mange gram-negative arter, Blatny et al., 1997, 63, Appl. Environ. Microbiol., s. 370-379. Induseren anvendt er ofte toluat, som diffunderer fritt over bakteriemembranene. P. fluore-scens-stammen Pf0-1 er nå blitt sekvensert på JGI (The DOE Joint Genome Insti-tute) ( http:// spider. jgipsf. org/ JGI microbial/ html/ Pseuctomonas/ pseudo homepa-ge. html). Da alginat-operonet til denne stammen ble sammenlignet med kjente alginat-operonsekvenser fra andre Pseudomonas- arter, fant vi at organiseringen var lik. Alle sekvenserte alginat-produserende arter av Pseudomonas har også den samme, bevarte, åpne leserammen oppstrøms for alginat-promoteren. Den koder potensielt for et protein, idet funksjonen til dette er ukjent. Formålet med dette forsøket var å bytte ut sekvensene nedstrøms for stoppkodonet for denne leserammen og oppstrøms for startkodonet til a/gD, det første genet i alginat-operonet, med sekvenser som koder for XylS, Pm-promoteren og Shine-Dalgarno-sekvensen fra vektoren pJB658 beskrevet i Blatny et al., 1997, 38, s. 35-51. Mesteparten av DNA-segmentet, som skiller xylS og Pm-promoteren i pJB658, ble fjernet.Det første trinnet var å klone 3-delen av det hypotetiske proteinet (forkortet hyp) og 5-delen av a/gD, for å få flankerende sekvenser for innsettingen. Da sekvensene til a/gEGXLIJFA til stamme PfO-1 ble sammenlignet med sekvensene til NCIMB10525, ble det funnet at de to sekvensene ikke var identiske. Primerene ble derfor konstruert ved anvendelse av deler av hyp- og a/gD-genene, som er godt bevart i flere arter. 3-delen av hyp ble klonet som et 0,7 kb BspLUI1 l-Spel-fordøyd PCR-fragment ved anvendelse av primerene HypBspLU111 og HypSpe\ i tabell 2, i selvmordsvektoren pMG48, noe som frembringer pHE139. 5-delen av a/gD ble klonet som et 0,8 kb A/ctel-A/s/l-begrenset PCR-fragment i Nde\- Pst\-begrenset pJB658celB, noe som frembringer pHE138. Erstatningsvektoren pMC1, se figur 5, ble deretter konstruert gjennom en serie av kloningstrinn (tabell 1).Plasmidet ble overført ved konjugering til stamme Pf201, som beskrevet i Materials and Methods, idet XGal og tetracyclin-resistens/sensitivitet ble valgt for å screene for rekombinanter og påfølgende doble rekombinanter. Kolonier som syntes å være mer mukoide på PIA-medium inneholdende 1 mM toluat enn på PIA-medium ikke inneholdende toluat, ble valgt for ytterligere analyser ved hjelp av PCR. Ved anvendelse av primerparet HypBspLU111 og AlgDNsi\ (tabell 2) ville det forventede PCR-produktet fra villtype-stammer være 2,3 kb langt, mens det til mutantstammen ville være 3,0 kb. Den valgte mutanten ble betegnet Pf201 MC. Denne stammen ble deretter fermentert i fravær og nærvær av toluat (0,025 mM) som en induser. PM5-medium og standardbetingelser ble anvendt under fermenteringen, som beskrevet i Material and Methods. Den ikke-induserte kulturen produserte 3,5 g alginat pr. liter medium, mens den induserte kulturen produserte 13 g alginat pr. liter medium. Mutantstammen Pf201 MC er deponert i NCIMB under tilgangsnummeret 41145.Anvendelse av en induserbar, mutert Pm- promoter for regulering av alginatproduksjon.Villtype-Pm-promoter fungerer faktisk, men det ikke-induserte nivået av ekspresjon er ganske høyt. Det er blitt utviklet en fremgangsmåte for å screene for mutasjoner i den nevnte promoteren, basert på arbeidet til Winther-Larsen et al., Metabol. Eng. (2000), 2, s. 92-103. Det opprinnelige pJT19-bla ble endret ved å sette inn en avslutningssekvens og et Afl\\\- sete oppstrøms for Pm-promoteren og Spel-setet nedstrøms for promoteren ble endret til et BspLU11 l-sete. Det nye plasmidet ble betegnet p/B11. I dette plasmidet er Pm-promoteren flankert av unike Xba\- og BspLU11 l-restriksjonsseter. To komplementære 50 bp DNA-oligomerer som dekker dette DNA-fragmentet ble deretter syntetisert. Betingelse- ne ble valgt for å gi en feilrate på omtrent 12% i forhold til nukleotidene flankert av disse restriksjonssetene. De tilsvarende villtype-trådene ble også syntetisert. Et bibliotek over dobbelt-trådede oligonukleotider ble deretter gjort ved å hybridisere hver av oligonukleotidene inneholdende mutasjoner med det komplementære vill-type-oligonukleotidet. Endene på oligonukleotidene ble konstruert til å være komplementære med p/B11 begrenset med Xba\ og BspLU111. De hybridiserte oligonukleotidene ble deretter ligert til p/B11 begrenset med Xba\ og BspLU111, og 50.000 transformanter ble oppnådd. I E. coli kan dette biblioteket bli screenet ved anvendelse av resistens overfor ampicillin som en markør. Men P. fluorescens har allerede en ganske høy resistens overfor p-laktamer. Genet for p-laktamase ble byttet ut med et gen som koder for luciferase, som beskrevet i tabell 1, noe som skaper vektorene pHH100 inneholdende villtype-promoteren og pHH100-biblioteket inneholdende biblioteket over promotere. pHH100-biblioteket inneholder 8000 uavhengige transformanter. Det ble deretter overført til P. fluorescens ved konjugering, som beskrevet i Materials and Methods.Biblioteket til muterte Pm-promotere ble screenet for luciferase-aktivitet ved anvendelse av analysen beskrevet av Wood, K.V. og DeLuca, M. (1987, Anal.Biochem. 161: 501-507). For å oppnå reproduserbare resultater fant vi at bakteriene først måtte dyrkes i mikrotiterplater inneholdende 110 jxl flytende PIA-medium med 40 ^g/ml kanamycin (Km) (25^, 48 timer, ristet ved 90 rpm). Noen bakterier ble deretter fortynnet i nytt medium, ved anvendelse av et sterilt stempel ("stamp") for overføring, og deretter presset på to nylonfiltre. Filtrene ble plassert på PIA-plater med eller uten induser (1 mM m-toluat), bakteriene vendt opp, og inkubert i 14 timer ved SO^C. Filteret ble deretter plassert i en Petri-skål inneholdende 3 ml luciferin (Promega), (1 mM i 0,1 M natriumcitrat, pH 5,0), ristet inntil væsken var jevnt fordelt, og inkubert i 10 minutter. Det ble plassert på et filterpapir for å fjerne væsken, og plassert, ved ned, på gjennomsiktig plastfilm. Et tørt filterpapir ble plassert på toppen av det for å fjerne rest-fuktighet. Nylonfilteret ble deretter eksponert i 10 minutter ved anvendelse av et Kodak 2000IR-kamera. 1200 kolonier ble screenet ved hjelp av denne metoden, og det ble identifisert 84 som viste ingen, eller kun svak, aktivitet fra kolonier dyrket uten induser, og lett påvisbar aktivitet fra kolonier dyrket i nærvær av induser. Syttini av disse koloniene ble screenet om igjen, og syttifem av dem viste betydelig lavere aktivitet i fravær av induser, sammenlignet med villtypen av pHHIOO.Seks om disse klonene ble dyrket i 10 ml LB inneholdende 50 mg/l kanamycin. Fem ble valgt fordi deres ekspresjonsnivåer uten induser var meget lave, den sjette (Pf201 (pHH100-E1)) hadde et middels ekspresjonsnivå uten induser tilsatt, men også et betydelig høyere ekspresjonsnivå i nærvær av induser. Sta-sjonær fase-kulturer (100 p\) ble deretter overført til to ristekolber inneholdende 10 ml friskt LB-medium og inkubert i to timer før tilsetning av m-toluat til en endelig konsentrasjon på 1 mM. Kulturene ble høstet 14 timer etter induksjon. Nitti jai kultur ble deretter tilsatt til 1,5 ml rør inneholdende 10 jxl buffer (1M K2HP04, 20 mM EDTA, pH 7,8) og frosset ved - 80°C. Luciferase-aktivitet ble målt ved anvendelse av Luciferase-analysesystemet fra Promega Inc (kat. nr. E1500) (tabell 5). Fremgangsmåten viste seg å være nyttig til å finne mutant-promotere som ikke bare oppnådde et meget lavt ikke-indusert ekspresjonsnivå, men som også hadde et lavt ikke-indusert ekspresjonsnivå og likevel et ganske høyt indusert ekspresjonsnivå, sammenlignet med villtypen. Resultatene er angitt i tabellen nedenfor. Stamme NCIMB10525 ble anvendt som blindprøve, og hadde ingen målbar aktivitet. De gjennomsnittlige resultatene fra to uavhengige inokulasjoner av hver stamme er vist. a: Aktiviteten er gitt som vilkårlige enheter (verdiene er avhengig av instrumentenes innstillinger), b: Aktivitet i prosent av prosent av villtype-nivåer. c: Induserte/ikke-induserte verdier.Mannuronan, produsert som beskrevet i eksempel 4, ble oppløst i buffer (Mops (50 mM), CaCI2 (2,5 mM), NaCI (10 mM), pH 6,9) til en konsentrasjon på 0,25% mannuronan-alginat. Mannuronan C5-epimerasen AlgE4, produsert og renset som beskrevet av Ramstad et al, Enzyme and Microbial Technology,(1999), 24, s. 636-646, ble tilsatt til en konsentrasjon på 1 mg enzym/200 mg mannuronan. Løsningen ble inkubert ved 37°C i 23 timer. Epimeriseringen ble stoppet ved sur utfelling av alginatet. Alginatet ble deretter gjenoppløst i destillert vann og nøytralisert med alkali. Alginatløsningen ble tilsatt NaCI til en konsentrasjon på 0,2% og ett volum av etanol (96%) for å utfelle alginatet. Det utfelte alginatet ble vasket 3 ganger med 70% etanol, og 2 ganger med 96% etanol, og fryse-tørket. Det frysetørkede alginatet ble videre behandlet og analysert ved hjelp av NM R, som beskrevet i Materials and Methods. Produktet etter denne inkuberingen var et nesten totalt poly-alternerende alginat (PolyMG, tabell 6).Poly MG ble gjenoppløst i buffer (Mops (50 mM), CaCI2 (2,5 mM), NaCI (10 mM), pH 6,9). Mannuronan C5-epimerasen AlgE1 ble produsert og renset som beskrevet av Ramstad et al, Enzyme and Microbial Technology, (1999), 24, s. 636-646, med unntak av at den ble renset kun ved ionebytter-kromatografi. Den ble tilsatt til en konsentrasjon av 1 mg enzym/200 mg mannuronan. Løsningen ble inkubert ved 37°C i 4 dager. Ytterligere AlgE1 (1 mg enzym/200 mg mannuronan) ble tilsatt etter 1, 2 og 3 dagers inkubering. Epimeriseringen ble stoppet som beskrevet ovenfor. Alginatet ble isolert og analysert ved hjelp av NMR, som beskrevet ovenfor. Resultatet av epimeriseringen var et alginat med et G-innhold på >95% (tabell 6).Alginatproduksjon ved anvendelse av forskjellige karbonkilder.Pseudomonader er kjent for å ha evnen til å anvende tallrike forbindelser for vekst. I dette eksemplet blir evnen til å metabolisere forskjellige karbonkilder til alginat vist ved anvendelse av PM5-mediet som erstatter fruktose med den aktuel-le karbonkilden. Sammensetningen av mediet, vekstbetingelsene og analysene av alginatkonsentrasjonen i disse fermenteringsforsøkene, ble utført som beskrevet i "generell beskrivelse av materialer og metoder", med mindre annet er angitt.Evnen til å produsere alginat blir vist for en alkohol (glycerol), monosakkari-der (fruktose, glukose) og for et disakkarid (laktose) (se tabell 7).P. fluorescens koder ikke for p-galaktosidase, og er derfor ikke i stand til å anvende laktose som karbonkilde, selv om den kan vokse på både glukose og galaktose. Vi overførte plasmidet pHM2, som koder for E. coli p-galaktosidase (LacZ) og laktose-permease (LacY), som beskrevet av Mostafa, H. E., Heller, K. J., Geis, A. 2002. Appl. Environment. Microbiol. 68: 2619-2623, til stamme Pf201 ved konjugering, som beskrevet i kapitlet om homolog rekombinasjon i beskrivelsen. Den resulterende stammen er benevnt Pf201(pHM2). For å unngå proble-mer med plasmidtap kunne lacZ og lacY fortrinnsvis bli innsatt i kromosomet ved anvendelse av derivater av plasmid pCNB111. Myse, et avfallsprodukt fra oste-produksjon, inneholder store mengder laktose. Da Pf201 (pHM2) ble dyrket i PM5-medium inneholdende 27,5% ultrafiltrert myse, tilsvarende 50,9 g/l laktose i mediet, ble 13,3 g/l alginat produsert.De oppnådde resultatene er angitt i tabell 7, og indikerer at tallrike karbonkilder kan anvendes til å gi store mengder alginat av de alginat-overproduserende mutantstammene. 2) 4,5 g/l glukose blir tilsatt til mediet før starten av fermenteringen. Resten av glukosen (35,5 g/l) blir matet med en kontinuerlig rate (1 g glukose/liter, 3) Ultrafiltrert myse inneholdende laktose som hovedbestanddel og mineraler som mindre bestanddeler, blir tilsatt til PM-5-mediet. Den ultrafiltrerte mysen inneholder også spor av melkeproteiner. Laktosekonsentrasjonen i mediet var 51 g/l etter tilsetning av den ultrafiltrerte mysen. Den ultrafiltrerte mysen ble tilsatt før inokulering av fermentatene.
Claims
1. Mutant stamme av P. fluorescens, karakterisert ved at den er stamme Pf201 deponert som NCIMB NO. 41137 eller en mutant derav, idet nevnte stamme produserer minst 10 g alginat per liter medium og er stabil over minst 60 generasjoner.2. Mutantstamme av P. fluorescens ifølge krav 1,karakterisert ved a t nevnte mutantstamme produserer minst 10 g alginat pr. 40-55 g karbonkilde per liter medium.3. Mutantstamme av P. fluorescens ifølge krav 1,karakterisert ved a t nevnte mutantstamme produserer minst 10 g alginat pr. 50-55 g karbonkilde per liter medium.4. Mutantstamme av P. fluorescens ifølge krav 1,karakterisert ved a t nevnte mutantstamme produserer minst 10 g alginat per 40 g karbonkilde per liter medium.5. Mutantstamme av P. fluorescens ifølge krav 1,karakterisert ved a t nevnte mutantstamme er valgt fra gruppen som består av mutantstamme Pf201 deponert som NCIMB NO. 41137, Pf2012 deponert som NCIMB NO.41138, Pf2013 deponert som NCIMB NO. 41139, Pf20118 deponert som NCIMB NO. 41140, Pf20137 deponert som NCIMB NO. 41141, Pf20118alglJA deponert som NCIMB NO. 41143, Pf20118algFA deponert som NCIMB NO. 41142, Pf20118Algl_H203R deponert som NCIMB NO: 41144 og Pf201MC deponert som NCIMB NO: 41145.6. Mutantstamme av P. fluorescens ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4, karakterisert ved at nevnte mutant har evne til å produsere et alginat som består bare av kun mannuronatrester.7. Mutantstamme av P. fluorescens ifølge krav 5 eller 6, karakterisert ved at nevnte mutant er valgt fra gruppen som bestående av mutantstammene Pf2012 deponert som NCIMB 41138, Pf2013 deponert som NCIMB NO. 41139, Pf20118 deponert som NCIMB NO. 41140 og Pf20137 deponert som NCIMB 41141.8. Mutantstamme av P. fluorescens ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4, karakterisert ved at nevnte mutant har evnen til å produsere alginat som har et definert guluronatrest- (G) innhold på mellom 0 og 30%.9. Mutantstamme av P. fluorescens ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4, karakterisert ved at nevnte mutant videre omfatter et mutant algF, algl og/eller algJ gen som koder for et acetylase-enzym med redusert aktivitet eller som er inaktivert og som derved produserer alginat uten, eller med et redusert antall O-acetylgrupper.10. Mutantstamme av P. fluorescens ifølge krav 5 eller 9, karakterisert ved at nevnte mutanten er valgt fra gruppen bestående av mutantstammene Pf20118alglJA deponert som NCIMB NO. 41143 og Pf20118algFA deponert som NCIMB NO. 41142.11. Mutantstamme av P. fluorescens ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 5, karakterisert ved at nevnte mutant har evne til å produsere alginat med en molekylvekt på mellom 50.000 og 3.000.000 Dalton.12. Mutantstamme av P. fluorescens ifølge krav 11,karakterisert ved a t nevnte mutant er mutantstammen Pf20118Algl_H203R deponert som NCIMB 41144.13. Mutantstamme av P. fluorescens ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4, karakterisert ved at mutantstammen videre omfatter et mutant gen valgt fra gruppen bestående av: et mutant algG gen, et mutant algl gen, et mutant algJ gen, et mutant algL gen og et mutant algF gen.14. Mutantstamme av P. fluorescens ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4, karakterisert ved at mutantstammen videre omfatter et mutant algG gen som koder for et epimeraseenzym som har redusert epimeraseaktivitet.15. Mutantstamme av P. fluorescens ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4, karakterisert ved at mutantstammen videre omfatter et mutant algG gen som er inaktivert.16. Mutantstammen av P. fluorescens ifølge krav 1,karakterisert ved a t i nevnte mutantstamme er alginat biosyntetisk operon regulert av en induserbar promoter forskjellig fra den naturlige forekommende promoteren, og eventuell en eller flere effektorgener, hvori nevnte stamme blir oppnådd ved en fremgangsmåte som omfatter følgende trinn: (i) bytting av alginat biosyntetisk operon promoter til en mutant-stamme av P.fluorescens, som er stamme Pf201 deponert som NCIMB NO. 41137 eller en mutant derav, med en induserbar promoter ved homolog rekombinasjon, (ii) eventuelt introdusering av effektorgener inn i bakterien ved (i) ved homolog rekombinasjon, transposon mutagenese eller ved hjelp av et plasmid, (iii) dyrking av bakterien produsert i trinn (i) og eventuelt trinn (ii) og deretter selektering av mutanter, (iv) selektering fra mutantene av (iii) en mutant som produserer minst 10 g alginat per liter medium.17. Mutantstamme av P. fluorescens ifølge krav 16, karakterisert ved a t den induserbare promoteren er en Pm promoter eller mutant derav.18. Mutantstamme av P. fluorescens ifølge kravene 16 eller 17, karakteris ert ved at den induserbare promoteren er en Pm promoter, og videre omfatter effektorgenet xylS.19. Mutantstamme av P. fluorescens ifølge et hvilket som helst av kravene 16 til 18, karakterisert ved at nevnte mutantstamme er Pf201 MC deponert som NCIMB NO. 41145.20. Mutantstamme av P. fluorescens ifølge et hvilke som helst av kravene 16 til 19, karakterisert ved at nevnte mutantstamme produserer alginat som definert i et hvilke som helst av kravene 6, 8, 9 og 11.21. Mutantstamme av P. fluorescens ifølge et hvilke som helst av kravene 16 til 19, karakterisert ved at nevnte mutantstamme videre omfatter et mutantgen som definert i et hvilke som helst av kravene 13 til 15.22. Mutantstamme av P. fluorescens ifølge krav 20, karakterisert ved a t nevnte mutant har evne til å produsere et alginat bestående av kun mannuronatrester.23. Fremgangsmåte for å produsere en mutantstamme av P. fluorescens, karakterisert ved at (a) en mutantstamme av P. fluorescens , som er stammen Pf201 deponert som NCIMB NO. 41137, blir kontaktet med et mutagent middel, og (b) den behandlete bakterien i trinn (a) blir dyrket i nærvær av en eller flere antibiotika, og (c) antibiotikaresistente mukoidmutanter blir isolert ved seleksjon, og (d) alginatproduksjonsegenskapene til de isolerte mukoidmutantene i trinn (c) blir bestemt.24. Fremgangsmåte ifølge krav 23, karakterisert ved at det mutagene middelet er nitrosoguanidin.25. Fremgangsmåte ifølge kravene 23 eller 24, karakterisert ved at den behandlete bakterien i trinn (a) blir dyrket i nærvær av et (3-laktam eller ami-noglykosid antibiotika.26. Fremgangsmåte ifølge kravene 23 eller 24, karakterisert ved at den behandlete bakterien i trinn (a) blir dyrket i nærvær av karbenicillin.27. Fremgangsmåte for å produsere en mutant stamme av P. fluorescens ifølge krav 16, karakterisert ved at (i) den alginatbiosyntetiske operon promoteren av mutantstamme av P. fluorescens, som er stamme Pf201 deponert som NCIMB NO. 41137 eller en mutant derav, blir byttet med en induserbar promoter ved homolog rekombinasjon, og (ii) blir innført i bakterien fra (i) ved homolog rekombinasjon, transposon mutagenese eller ved hjelp av et plasmid, og (iii) mutanter blir dyrket og deretter isolert ved seleksjon, og (iv) alginatproduksjonsegenskapene til de isolerte mutantene i (iii) blir bestemt, og (v) en mutant som produserer minst 10 g alginat per liter medium blir selektert.28. Fremgangsmåte ifølge krav 27, karakterisert ved a t den induserbare promoteren er Pm fra P. putida Tol-plasmid eller en mutert Pm promoter.29. Fremgangsmåte for å produsere en mutant stamme av P. fluorescens ifølge krav8, karakterisert ved at (a) vill-type a/gG-genet kodende for C-5 epimerasen blir klonet i et plasmid eller minitransposon og mutagenisert ved kjemisk mutagenese eller ved PCR for å danne et bibliotek av mutageniserte algG gener, (b) et derivat av en alginat-produserende stamme av P. fluorescens som mangler a/gG-genet (Aa/gG-stammen) blir konstruert, (c) biblioteket av mutagenisert algG ifølge trinn (a) blir overført til Aa/gG-stammen av P. fluorescens, og plasmidet eller transposon-inneholdende stammer blir identifisert og analysert for alginat-produksjon og epimerase-aktivitet, (d) plasmid eller transposon-inneholdende stammer inneholdende et mutant a/gG-gen kodende for en epimerase som tilveiebringer alginat med et guluronsyrerestinnhold mellom 0 og 30 % blir identifisert ved analysen i trinn (c), og (e) det mutante a/gG-genet identifisert i trinn (d) blir klonet inn i en gen-erstatningsvektor, og (f) gen-erstatningsvektoren ifølge trinn (e) blir deretter overført til en alginat-produserende stamme ag P. fluorescens for å erstatte dens a/gG-gen med mutante a/gG-genet, og gjøre den i stand til å uttrykke mutantgenet.30. Fremgangsmåte for å produsere en mutantstamme av P. fluorescens ifølge krav8, karakterisert ved at (a) en eller flere aminosyrer, som ved mutagenese og påfølgende screening blir identifisert som viktige for epimerisering, blir byttet, på gen-nivå, ved sete-spesifikk mutagenese til aminosyrer som er forskjellige fra de som fo-rekommer både i mutant og vill-type a/gG-proteinet, og (b) mutantgenet blir klonet i en gen-erstatningsvektor og denne vektoren blir overført til en alginat-produserende stamme av P. fluorescens hvor den erstatter vill-type a/gG-genet og er i stand til å bli uttrykt.31. Anvendelse av minst en mutantstamme av P. fluorescens ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 22, for produksjon av alginat.32. Anvendelse av minst en mutantstamme av P. fluorescens ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 22, for fermentorproduksjon av alginat i stor skala.33. Anvendelse av alginatet bestående av kun mannuronatrester produsert av minst en mutantstamme av P. fluorescens ifølge krav 6 eller 22, ved fremstilling av et mat- eller industrielt produkt inkludert et farmasøytisk preparat, kosmetikk, dyrefor eller næringsmiddelprodukt, eller som et mellomprodukt for in vitro C-5-empimerisering.
Drawings

Priority


26.07.2002 N 20023581

Patent classes


IPC classesC12N 1/21C12N 15/78C12P 19/04C08B 37/04C12R 1/39

Citations


CONTI et al; Alginate from Pseudomonas fluorescens and P. putida: production and properties; Microbiology, vol. 140, nr. 5, 1994, s. 1125-1132, ISSN 0001-8570. ()US 4490467 A (A)GIMMESTAD ET AL; The Pseudomonas fluorescens AlgG protein, but not its mannuronan C-5 epimerase activity, is needed for alginate polymer formation; J. BACT., VOL. 185, NR. 2, 2003, S. 3515-3523, ISSN 0021-9193. ()MOREA et al; Characterization of algG encoding C5-epimerase in the alginate biosynthetic gene cluster of Pseudomonas fluorescens; Gene, vol. 278, nr. 1-2, 2001, s. 107-114, ISSN 0378-1119. ()

Applicants, owners and inventors


Owners
AlgiPharma AS
Industriveien 33 1337 SANDVIKA NO (BÆRUM Municipality, Akershus county)Org. number: 964911444
Inventors
Svein Valla
Naustanveien 2 7560 VIKHAMMER NO (MALVIK Municipality, Trøndelag county)
Håvard Sletta
Uglavegen 19 7024 TRONDHEIM NO (TRONDHEIM Municipality, Trøndelag county)
Karianne Bakkevig
Snorresgt 1 7030 TRONDHEIM NO (TRONDHEIM Municipality, Trøndelag county)
Helga Ertesvåg
Symrevegen 3 7050 TRONDHEIM NO (TRONDHEIM Municipality, Trøndelag county)
Martin Gimmestad
Lidarende 9 7051 TRONDHEIM NO (TRONDHEIM Municipality, Trøndelag county)
Gudmund Skjåk-Bræk
Nedre Bergsvingen 6 7052 TRONDHEIM NO (TRONDHEIM Municipality, Trøndelag county)
Trond E Ellingsen
Markaplassen 273 7054 RANHEIM NO (TRONDHEIM Municipality, Trøndelag county)
Karuna Ponniah Karunakaran
419-2875 Osoyoos Cresent BCV6T2G3 VANCOUVER CA

Agent


BRYN AARFLOT AS
BRYN AARFLOT AS

Org. number: 979993269

Name and address are automatically synchronized with the Brønnøysund Register Centre.

Open in The Brønnøysund Register Centre
Stortingsgata 8 0161 OSLO NO (OSLO Municipality, Oslo county)
Org. number: 979993269
Reference: 110584/HNY

Status history


Payment history


Oppositions and appeals


No oppositions or appeals

Administrative limitation


No administrative limitation

Liens and licences


No liens or licenses registered

Gazette entries


No Gazette entries foundOnly events from 2024.03.04 and onwards are shown.