Key information

Title
Fremgangsmåte for å identifisere spesifikke bindingspartnere, spesifikk bindingspartner og analysemetode for analyse for holoTC i en prøve, samt sett
Application number
20052553
Case type
PCT-based
Status
Filed
26.05.2005
Priority
26.11.2002 GB 0227544 and others
International application date
26.11.2003
International application number
PCT/GB2003/05167
Effective date
26.11.2003
Publicly available
19.08.2005
Applicant
Axis-Shield ASA (NO)
Owner
Axis-Shield ASA (NO)
Inventor
Anne Rian (NO) et al.
Agent
BRYN AARFLOT AS (NO)
Granted
08.08.2016
Patent number
338279
Expiry date
26.11.2023

Abstract and drawing


Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content.
Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en spesifikk bindingspartner for holoTC som har en spesifisitet for holoTC fremfor apoTC på minst 40 ganger og en analysemetode for analyse med hensyn til holoTC i en prøve, hvori metoden omfatter å kontakte prøven med en spesifikk bindingspartner for holoTC og detektere de resulterende konjugatene.

Publications


B1A
Checking availability of the latest published version...

Documents


Expand Download files (12)
Date
Date Doc. No. Process Case number In/Out Journal description To/from
05.12.2023 13-01 Saksbehandling 20052553(338279) UT PT Utløpt 20 år (3315) BRYN AARFLOT AS
11.08.2016 12-01 Saksbehandling 20052553 UT PT Registreringsbrev Nasjonal Patent (15)
25.04.2016 11-01 Saksbehandling 20052553 UT PT Meddelelse om patent Bryn Aarflot AS
08.04.2016 10-03 Saksbehandling 20052553 INN Hovedbrev Bryn Aarflot AS
08.04.2016 10-02 Saksbehandling 20052553 INN Beskrivelse Bryn Aarflot AS
08.04.2016 10-01 Saksbehandling 20052553 INN Korrespondanse (Hovedbrev inn) Bryn Aarflot AS
10.10.2015 09-02 Saksbehandling 20052553 UT PT report 02:17:01
10.10.2015 09-01 Saksbehandling 20052553 UT Realitet EPO godkjente krav Bryn Aarflot AS
26.08.2015 08-03 Saksbehandling 20052553 INN Hovedbrev Bryn Aarflot AS
26.08.2015 08-02 Saksbehandling 20052553 INN Krav Bryn Aarflot AS
26.08.2015 08-01 Saksbehandling 20052553 INN Korrespondanse (Hovedbrev inn) Bryn Aarflot AS
27.05.2015 07-01 Saksbehandling 20052553 UT Anmodning om nye patentkrav i prioritetssøknad Bryn Aarflot AS
14.12.2005 06-03 Saksbehandling 20052553 INN Fullmakt
14.12.2005 06-02 Saksbehandling 20052553 INN Erklæring: søkers rett til oppfinnelse
14.12.2005 06-01 Saksbehandling 20052553 INN Korrespondanse (hoved dok)
19.09.2005 04-01 Saksbehandling 20052553 UT PT Formelle mangler_nasj patent (2005.09.19)
06.09.2005 03-01 Saksbehandling 20052553 UT Patent - Reminder of first annual fee (2005.09.06)
19.08.2005 02-05 Saksbehandling 20052553 INN Sammendrag
19.08.2005 02-04 Saksbehandling 20052553 INN Patenttegninger
19.08.2005 02-03 Saksbehandling 20052553 INN Krav
19.08.2005 02-02 Saksbehandling 20052553 INN Beskrivelse
19.08.2005 02-01 Saksbehandling 20052553 INN Korrespondanse (hoved dok)
26.05.2005 01-03 Saksbehandling 20052553 INN Tilleggsskjema Prioritetskrav
26.05.2005 01-02 Saksbehandling 20052553 INN Tilleggsskjema Oppfinnere/Designere
26.05.2005 01-01 Saksbehandling 20052553 INN Søknadsskjema PT (PT Form)

Description, claims and drawings


Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content. Description
Foreliggende oppfinnelse angår fremgangsmåte for å identifisere spesifikke bindingspartnere, spesifikk bindingspartner og analysemetode for analyse for holoTC i en prøve, samt sett. Fremgangsmåten analyserer for holotranscobalamin (holoTC) i prøver av biologisk, spesielt mammalsk opprinnelse, og spesifikke bindingspartnere (sbp'er) for transcobalamin (TC) for anvendelse i slike analyser er beskrevet.HoloTC er komplekset mellom cobalamin og dets transportprotein i serum transcobalamin.Cobalamin eller vitamin B12 er et vannøselig vitamin som danner del av vitamin B-komplekset funnet i næringsmidler. Kjernemolekylet består av en corrin-ring av fire pyrol-enheter som omgir et koboltatom. Cobalamin er det eneste vitaminet som ikke kan syntetiseres av dyr og må absorberes fra mat i tarmen. Det syntetiseres av mikroorganismer, spesielt av anaerobe bakterier og gjær.Cobalamin fungerer in vivo som et koenzym og cobalaminenzymer er kjent for å katalysere tre typer reaksjon: (i) intramolekylære rearrangeringer, for eksempel dannelsen av succinyl CoA fra L-metylmalonyl-CoA; (ii) metyleringer, for eksempel dannelsen av metionin ved metylering av homocystein; og (iii) reduksjon av ribonukleotider til deoksyribonukleotider i noen mikroorganismer. Det er også antatt at cobalamin defisitt kan forstyrre cytokin og vekstfaktor-regulering (Se Miller, Nutrition Reviews 60: 142-144 (2002) og Scalabrino et al. J Neuroimmunology 127: 37-42 (2002)).Under fordøyelsesprosessen blir cobalamin som er frigitt i maten ved koking eller av det sure miljøet i magen bundet av et protein i spyttet kalt haptocorrin, heretter referert til som HC (men som også refereres til samlet på området som R-binder eller transcobalamin I og II), og danner et kompleks. Pankreatiske enzymer kløyver cobalamin-haptocorrin-komplekset, holohaptocorrin (holoHC), i ileum, hvilket frigjør cobalamin som deretter bindes til et protein kalt intrinsic factor, som sekreteres av gastric mucosa, og danner et ytterligere kompleks. Cobalamin-intrinsic factor-komlekset binder til en spesifikk reseptor inne i terminal ileum, hvorpå den dissosieres ved en frigivelsesfaktor og cobalaminet transporteres aktivt over ileum-membranen og sekreteres inn i blodbanen bundet til dets transportprotein transcobalamin (TC): Det skal forstås at TC tidligere har blitt referert til som transcobalamin II (TCII). TC, apoTC og holoTC anvendes heri i betydningen TCII, apo-TCII og holoTCII, henholdsvis.Cobalamin sirkulerer ikke i blodet i fri form i noen vesentlig mengde. Omtrent 99% av cobalaminet er bundet av én av HC, TC og albumin.Proteinet ansvarlig for å transportere cobalamin til målvev er TC. TC er et kritisk spor ("trace")-protein uten hvilket cobalamin ikke kan krysse cellemembraner. Til tross for denne viktige metabolske funksjonen er kun omtrent 6-25% av cobalamin i serum bundet til TC og det meste transporteres av HC. TC er et enkelt-kjede polypeptid på 45 kDa som primært finnes i serum, sædvæske og cerebrospinalvæske. Cobalaminbundet TC (holo-TC), bindes til spesifikke reseptorer på cellemembraner og, når de først er bundet tas holo-TC-komplekset opp i celler ved pinocytose.TC syntetiseres av leveren, vaskulært endotel, enterocytter, makrofager og fibroblaster og sirkulerer hovedsakelig som apo-TC, dvs. uten bundet cobalamin. Det har en kort halveringstid på omtrent 90 minutter.De første 18 aminosyrene, vist i kursivskrift, er en ledersekvens som ikke er funnet i det modne proteinet som sirkulerer i blodet. I tillegg finnes det flere kjente polymorfismer, av hvilke substitusjonen av arginin i stedet for prolin ved posisjon 259 (vist i fet skrift) (SEKV ID NR. 2) er den mest vanlige og er like tallrik som den viste sekvensen. Andre beskrevne polymorfismer er M198T, 1219L, Q234R og S376L.Siden cobalamin må absorbere fra føde, kan enhver tilstand som resulterer i svekket gastrisk funksjon, for eksempel, gastroenteritt eller tilstander som fører til gastrisk atrofi, eller en manglende evne til å produsere funksjonelt haptocorrin, intrinsic factor, frigivelsesfaktor, TC eller TC-reseptorer, føre til svekket opptak av cobalamin og resulterende defisitt.Visse undergrupper av populasjonen, foreksempel eldre, gravide kvinner, pasienter med kronisk eller akutt gastrointestinal sykdom, de som lider av visse autoimmunsykdommer, de som har en familiehistorie med anaemia perniciosa og de som lider av AIDS, er spesielt utsatt for cobalamin-defisitt.De kliniske manifestasjonene av cobalamin defisitt er varierte og tallrike men omfatter primært anemi, megaloblastisk hematopoese og funksjonelle og strukturelle lidelser i nervesystemet. Ca. 60% av individene som er diagnostisert til å ha defisitt med hensyn til cobalamin er anemiske, men er i mange neurologiske symptomer de eneste kliniske tegnene observert. Omkring 10% av pasientene fremviser psykiatriske symptomer og ca. 40% fremviser både neurologiske og psykiatriske symptomer.Tidlig diagnose av cobalaminmangel er avgjørende for å sikre en god prognose for pasienter, siden noen av manifestasjonene av cobalamin-defisitt, spesielt de neuropsykiatriske effektene, er irreversible dersom de ikke oppdages raskt og lindres ved cobalaminbehandling.Det er derfor ønskelig å fastsette cobalamin-nivået hos et individ nøyaktig på en hensiktsmessig og effektiv måte, med en betraktning for å fastslå om individet kan lide av cobalaminmangel eller ikke. Siden det er TC som er ansvarlig for å transportere cobalamin inn i celler, gir holoTC-innholdet i en kroppsprøve en bedre indikator for cobalamin defisitt enn det totale cobalamininnholdet.Fordi holoTC er til stede i kroppsvæsker i slike lave konsentrasjoner, har tidligere analysemetoder generelt ikke vært helt tilfredsstillende. En pasient med et serum nivå av holoTC 11 i den nedre delen av det normale området har typisk en holoTC I l-konsentrasjon i serum på omtrent 30x10-12 M og konvensjonelle analyser basert på fysisk absorpsjon av TC til et fast substrat, for eksempel silica, har en nedre deteksjonsgrense ved omtrent 40x10_12lvl. Slike analyser er derfor av relativt liten verdi for bedømmelse av holo-TCII defisitt (se Wickramasinghe et al., J Clin Path 49: 755-758(1996)).En analysemetode for bestemmelse av transkobalaminmetning er beskrevet i WO 02086513. I WO00/17659 ble det foreslått at spesifikke bindingpartnere (sbp'er) for TCII eller holo-TCII kan anvendes i en analysemetode for holo-TCII, og derved tilveiebringe en holo-TCII analysemetode som lettere kunne tilpasses til automatisering og kravene til et høykapasitets analytisk laboratorium.Oppfinnerne har nå funnet en bestemt epitop av holoTC for hvilken det kan frembringes sbp'er som har utmerket evne til å skjelne mellom apoTC og holoTC. Videre kan det, ved å danne en syklisk peptid "mimotop"-etterligning av denne holoTC-epitopen, fremstilles sbp'er som muliggjør en analysemetode for holoTCII som er høyst mottagelige for automatisering og anvendelse i høykapasitets-analyser.For analysemetoder som lett kan tilpasses til de viktigste automatiske plattformene, for eksempel Centaur® (Bayer, Tyskland), Elecsys® (Roche) eller Axsym® (Abbott), kreves sbp'erfor holoTC. Imidlertid har det hittil ikke blitt beskrevet noen sbp'er med evne til å skjelne mellom apoTC og holoTC nødvendig for slike analyseformater. Analysemetoder som benytter TC-spesifikke bindingspartnere er egnet for automatisering men krever ytterligere trinn for å separere og måle holoTC-innholdet noe som gjør metodene vanskeligere å automatisere og reduserer antallet kommersielle plattformer som på en vellykket måte kan håndtere analysen.Det finnes bare noen få utredninger i litteraturen angående polyklonale antistoffer med affiniteter for human TC (se Morelli et al J Lab Clin Med 89: 645-652 (1976); vanKapel et al Biochem Biophys Acta 676: 307-13 (1981); Quadros et al J Biol Chem 261.: 15455-60 (1986); og Nexø et al Clin Chem, 46: 1643-9(2000)) og enda færre utredninger i litteraturen angående monoklonale antistoffer med affiniteter for human TC (se Carmel et al., Proe Soc Exp Biol Med 188: 77-81(1988) og McLean et al Blood 89: 235-242 (1997)). Ingen av disse forfatterne hevder å ha funnet bindere ("binders") som skjelner mellom apoTC og holoTC. Quadros (Biochem Biophys Res Comm 222: 149-154 (1996)), anvendte antistoffer som blokkerte bindingen av cobalamin til apoTC for å studere transporten av cobalamin inn i celler.Det har faktisk ikke vært helt klart om forskjellene i fysiokjemiske egenskaper mellom apo-formen og holo-formen av transcobalamin er tilstrekkelig til å tillate utvikling av antistoffer, eller andre sbp'er spesifikke for kun én av formene. Faktisk antydet utredninger om at den naturlige holoTC-reseptoren også binder apoTC med høy affinitet (se Nexø et al., Biochem Biophys Acta 628: 190-200 (1980)) og det faktum at ingen holoTC-spesifikke antistoffer har blitt rapportert at det i praksis kanskje ikke er mulig å fremstille slike sbp'er.Sbp'er (dvs. spesifikke bindingsligander) slik som antistoffer, har to bestemte egenskaper som er av stor betydning for deres evne med hensyn til anvendelse i analyser slik som i henhold til foreliggende oppfinnelse. Disse er deres affinitet og deres spesifisitet. Affiniteter for antistoffer varierer fra omtrent 107 til omtrent 1011 M"1 og andre sbp'er kan fremvise affiniteter i et lignende område. Antistoffer med høy affinitet (>109 M_1) er generelt foretrukket på området for diagnostiske analyser fordi de muliggjør oppfanging av analytter ved lave konsentrasjoner.Hvorvidt det kan finnes en sbp med høy affinitet for en bestemt analytt er intrinsisk avhengig av analyttens overflateladning og topologi. Dersom egnede motiver (epitoper) finnes kan det, ved standardmetoder, frembringes antistoff, peptid, DNA/RNA-oligomer eller organisk kjemiske bindere som korresponderer med dette motivet. Følgelig, for eksempel, når et antistoff med høy affinitet for en bestemt epitop har blitt identifisert, indikerer dette at sbp'er av andre typer med affinitet for denne epitopen kan finnes. Affiniteten avhenger av epitopens intrinsiske karakter og av graden av samsvar mellom epitopen og bindingssetet for sbp'en (noen ganger referert til som paratopen).Den andre viktige egenskapen fremvist av sbp'er er spesifisitet. Dette er en sbp's evne til å gjenkjenne sin bindingspartner i forhold til utelukkelse av andre molekyler funnet i prøven som testes. Dette avhenger typisk av hvilken epitop av et molekyl som gjenkjennes av sbp, hvor unik denne epitopen er for analyttmolekylet, og hvor nøyaktig bindingssetet for sbp samsvarer. Siden en bindingsregionen med høy grad av samsvar med analyttens ladning og topologi er nødvendig både for høy affinitets- og høy spesifisitets-sbp'er, har sbp'er med høy spesifisitet generelt også høy affinitet.Metoden ved hvilken sbp'er identifiseres avhenger typisk av gjentatte runder av screening under økende stringente betingelser for å identifisere sbp'er med en svært høy affinitet for deres bindingspartner. Dette identifiserer sbp'er med særdeles sterk binding og det er antatt at den sterkeste bindingsliganden vil være den mest spesifikke og fremvise den største evnen til å skjelne.I motsetning til den vanlige teknikken selekterte vi med hensyn til antistoffer med dårlig affinitet og undersøkte disse. Uventet har det blitt identifisert antistoffer ved denne metoden som fremviser god spesifisitet for holoTC fremfor apoTC. Disse antistoffene kan anvendes i holoTC-analyser og for identifisering av "mimotop"-etterligninger av den bestemte holoTC-epitopen, fra hvilken ytterligere holoTC-spesifikke ligander kan frembringes, inkludert de med høy affinitet så vel som høy spesifisitet. Antistoffene og de frembrakt fra mimotopen kan i sin tur anvendes for å identifisere (eksperimentelt eller ved beregning) epitopen på holoTC som meddeler spesifisiteten.Det primære antistoffet identifisert vil refereres til heri som "3C4" og fremviser minst 70 ganger spesifisitet for holoTC fremfor apoTC. "3C4"-antistoffet har relativt svak affinitet (Ka < 107 M"1).Foreliggende oppfinnelse omfatter en fremgangsmåte for å identifisere spesifikke bindingspartnere, kjennetegnet ved at de spesifikke bindingspartnerene er for holoTC, som har spesifisitet for holoTC over apoTC på minst 40-ganger og at nevnte fremgangsmåte omfatter screening av et bibliotek av potensielle spesifikke bindemidler med minst ett syklisk peptid omfattende motiveteller motivet SFFYSLCYCW (SEKV ID NR: 9), konstruksjoner derav eller konstruksjoner av minst én av regionene I til III fra human TC som definert nedenfor;III) Arg 271 til Asp 297;hvor nevnte spesifikke bindingspartner er et antistoff, et enkeltkjede antistoff, et antistoffragment eller en antistoff konstruksjon.I et ytterliggere aspekt tilveiebringer foreliggende oppfinnelse videre en spesifikk bindingspartner for holoTC med en spesifisitet for holoTC fremfor apoTC på minst 40 ganger, foretrukket minst 50 ganger, og mest foretrukket minst 70 ganger (for eksempel 100 ganger eller mer).Foreliggende oppfinnelse omfatter således en spesifikk bindingspartner kjennetegnet ved at den kan oppnås ved fremgangsmåten ifølge krav 1, ved at den har en spesifisitet for holoTC over apoTC på minst 40-ganger og ved at nevnte spesifikke bindingspartner er et antistoff, et enkeltkjede antistoff, et antistoffragment eller en antistoffkonstruksjon, som også har affinitet for minst et av motivene eller regionene spesifisert i krav 1.Foreliggende oppfinnelse omfatter således videre en spesifikk bindingspartner, kjennetegnet ved at nevnte spesifikke bindingspartner er for holoTC og har en spesifisitet for holoTC over apoTC på minst 40-ganger, videre kjennetegnet ved at nevnte spesifikke bindingspartner er et antistoff, et enkeltkjede antistoff, et antistoffragment eller en antistoffkonstruksjon, som også har affinitet for minst ett syklisk peptid omfattende motiveteller motivet SFFYSLCYCW (SEKV ID NR: 9)eller som binder til minst ett punkt i minst én av regionene I, II eller III av human TC;sbp viser foretrukket den ovennevnte skjelningen mellom apo/holo i tilfelle av både nativ apo/holoTC og rekombinant apo/holoTC. Mest foretrukket er spesifisiteten mellom human nativ apoTC og holoTC minste så stor som mellom rekombinant apoTC og holoTC.Foreliggende oppfinnelse omfatter videre analysemetode for analyse for holoTC i en prøve, kjennetegnet ved at nevnte metode omfattende kontakting av nevnte prøve med en spesifikk bindingspartner for holoTC og detektering av de resulterende konjugater av holoTC og den spesifikke bindingspartner, hvor nevnte spesifikke bindingspartner er ifølge hvilket som helst av kravene 3 til 8.Foreliggende oppfinnelse omfatter videre metode for å fremkalle human-holoTC spesifikke antistoffer i et ikke-mammalsk subjekt, kjennetegnet ved at den omfatter å administrere en immunogen substans omfattende et motiv som definert i krav 4 eller omfattende minst én av regionene I til III som definert i krav 4, til nevnte subjekt.Foreliggende oppfinnelse omfatter videre sett, kjennetegnet ved at nevnte sett er for anvendelse i en analysemetode ifølge kravene 9 til 19, idet nevnte sett er videre kjennetegnet ved at et omfatter en eventuelt merket eller immobilisert spesifikk bindingspartner for holoTC ifølge hvilket som helst av kravene 3 til 8.Vi har funnet at det finnes minst 7 epitoper på human TC og av disse forekommer minst én (referert til heri som epitop 4) i holoTC og ikke i apoTC. Videre har epitop 4 blitt funnet å være til stede kun i det ikke-reduserte (dvs. ikke-denaturerte) proteinet og ikke i det reduserte (denaturerte) proteinet, hvilket antyder at epitop 4 er en konformasjonell eller usammenhengende epitop.Konformasjonelle epitoper er antigene regioner bestående av rester som er vidt spredt i den primære (lineære) sekvensen av proteinet men bringes sammen i tett nærhet når proteinet foldes.Slike epitoper kan ikke deduseres, predikeres eller modelleres utfra kjennskap til proteinets aminosyresekvens fordi de ikke har noen korrelasjon til dette. En slik epitop finnes bare i proteinets 3-dimensjonale konformasjon.Sammensetningen og sekvensen av aminosyrene omfattende en konformasjons-spesifikk epitop kan for tiden kun deduseres fra kjennskap til proteinets krystallstruktur. Imidlertid har ingen krystallstruktur for human holoTC, eller TC, eller for noen av de cobalamintransporterende proteinene fra noen art blitt bestemt. Kun en foreløpig rapport angående krystalliseringen av human TC har blitt publisert, og indikerer at human TC krystalliserer som to uavhengige molekyler i en asymmetrisk enhet lite egnet for røntgendiffraksjonsanalyse (se Garau et al, Acta Cryst. D57: 1890-2 (2001)). Det er følgelig fortiden ikke mulig å bestemme den eksakte epitopen for et konformasjonsspesifikt antistoff for TC. Disse foreløpige dataene antyder videre at en nøyaktig, krystallstruktur med høy oppløsning av human TC kan være umulig å frembringe med gjeldende metoder.Imidlertid har foreliggende oppfinnere følgelig overraskende identifisert visse aminosyrer og aminosyreregioner av TC-sekvensen som kan tilveiebringe epitopregionen for epitop 4 som beskrevet heri.Som angitt omfatter et aspekt av foreliggende oppfinnelse derfor en spesifikk bindingspartner for holoTC som binder til minst ett punkt i minst én av regionene I, II eller III av human TC;Foretrukket vil den spesifikke bindingspartneren for holoTC binde til hver av regionene I og II, hver av regionene II og III eller hver av regionene I og III. Mest foretrukket vil den spesifikke bindingspartneren binde til hver av regionene III ogIII.I den mest vanlige humane TC-sekvensen vil regionene I til III ha sekvensene:I den mest vanlige humane TC-sekvensen vil disse regionene ha sekvensene:Der hvor en bindingspartner eller ligand er beskrevet heri som å binde til en region av et protein slik som TC, antyder dette at det er minst én interaksjon mellom bindingspartneren og minst én aminosyre i regionen. Det vil være uvanlig at alle aminosyrene i en region bidrar til ligandbinding men, foretrukket, vil binding indikere at liganden og minst to aminosyrer i regionen interagerer, mer foretrukket vil tre, fire, fem eller flere aminosyrer i regionen (for eksempel 8 eller 10) interagere med liganden. Interaksjoner kan måles, for eksempel, ved å undersøke strukturen av liganden når den krystallisereres eller modelleres med proteinet. Avstander på mindre enn ca. 0,5 nm anses typisk å indikere interaksjoner.Foretrukne spesifikke bindingsliganderforTC interagerer med regionene I til III ved hjelp av minst én av de signifikante restene uthevet ovenfor. Mer foretrukket interagerer spesifikke bindingsliganderforTC med regionene I til III ved hjelp av minst én av de svært signifikante restene indikert ovenfor. Det er mest foretrukket at minst halvparten av interaksjonene er med de signifikante eller svært signifikante restene angitt ovenfor.I fravær av en krystallstruktur av human TC, har mimotop-etterligninger av epitop 4 fra TC blitt frembrakt ved anvendelse av antistoffet 3C4. Et fag "display" bibliotek av disulfid-tvungne ("constrained") peptider ble screenet med det holoTC-spesifikke monoklonale antistoffet (mAb) 3C4 og en rekke spesifikke peptider ble identifisert hvilke danner to like motiver (se eksempel 4). Peptidene var spesifikke for mAb 3C4. De bandt ikke mAb rettet mot andre epitoper på holoTC og binding til mAb 3C4 ble blokkert av holoTC, noe som følgelig indikerer at de var virkelige etterligninger av, og konkurrenter for, den holoTC spesifikke epitop 4 (se eksempel 5).Peptidene, slik som mimotoper, beskrevet heri er spesifisert i form av de standard biokjemiske enkeltbokstavkodene for naturlig forekommende aminosyrer, som alle er velkjente på området. Av disse er de følgende spesielt viktige med hensyn til foreliggende oppfinnelse; alanin (A), cystein (C), asparaginsyre (D), glutaminsyre (E), fenylalanin (F), glysin (G), histidin (H), isoleucin (I), lysin (K), leucin (L), metionin (M), asparagin (N), prolin (P), glutamin (Q), arginin (R), serin (S), treonin (T), valin (V), tryptofan (W) og tyrosin (Y).Den tilveiebrakte mimotopen består av et tvungent peptid med motivet eller motivetSlike mimotoper og spesielt polyhapten-konstruksjoner derav er nyttige i konkurrerende analyser for holoTC, hvor de kan bære et egnet merke ("label"). Mimotopene kan også anvendes for å identifisere alternative spesifikke bindingspartnere for holoTC som har spesifisitet for holoTC fremfor apoTC og som eventuelt har affinitet for holoTC.En analysemetode som angitt ovenfor kan være en metode hvor holoTC på forhånd er bundet til en spesifikk bindingspartner for holoTC og de resterende bindingssetene detekteres ved hjelp av mimotopen. Imidlertid er analysemetoden foretrukket en konkurrerende analyse hvor den ovenfor beskrevne mimotopen eller konstruksjon derav fungerer som en konkurrent for holoTC med hensyn til spesifikke bindingsseter på en spesifikk bindingsligand for holoTC.I en slik analysemetode vil sbp generelt være immobilisert eller immobiliserbar.En slik analyse vil typisk omfatte å kontakte en prøve fra et humant eller dyre-subjekt med en begrenset mengde av en spesifikk bindingspartner for holoTC som har et begrenset antall bindingsseter. HoloTC fra prøven og mimotopen eller mimotopkonstruksjonen konkurrerer deretter med hensyn til binding til disse setene. De bundne og ubundne delene blir deretter foretrukket separert (for eksempel ved presipitering på grunn av kryssbinding eller tilsetning av et presipiteringsagens, rensing av en substratimmobilisert sbp, filtrering, magnetisk separasjon, sentrifugering, endring av betingelser slik som pH osv) for å gi en bundet fraksjon og en ubundet fraksjon. holoTC i prøven kan deretter bestemmes ved å måle mengden av (eventuelt merket) mimotop eller mimotop-polyhapten-konstruksjon bundet i den bundne fraksjonen eller gjenværende ubundet i den ubundne fraksjonen og relatere denne til mengden av holoTC til stede i prøven. Større mengder av mimotop som binder til sbp betyr mindre mengder av holoTC i prøven. Der hvor den bundne eller ubundne mimotopen eller mimotopkonstruksjonen er i stand til deteksjon uten separasjon av de bundne og ubundne fraksjonene, for eksempel ved endringer i transmisjon av lys etter tilsetning av et agglutineringsfremmende agens eller fluorescens polarisering hvor holoTC sbp, mimotopen eller konstruksjonen er fluoroformerket, osv., behøver ikke analysemetoden å omfatte separasjon av de bundne og ubundne fraksjonene.Egnede prøver for bedømmelse av holoTC-konsentrasjoner i alle relevante aspekter ifølge foreliggende oppfinnelse kan være hvilken som helst holoTC-inneholdende prøve, for eksempel en kroppsvæske eller vevsprøve, eller en prøve fremstilt derfra. Imidlertid vil prøven foretrukket være en kroppsvæske, for eksempel sædvæske, cerebrospinalvæske eller amnionvæske, mer foretrukket en blodavledet prøve, spesielt en serumprøve.Egnede spesifikke bindingspartnere i alle aspekter av foreliggende oppfinnelse inkludert analyser for holoTC omfatter antistoffer, enkeltkjede-antistoffer, antistoff-fragmenter, antistoff-konstruksjoner, oligopeptider (for eksempel tvungne sykliske peptider), oligonukleotider (foreksempel DNA eller RNA-aptamerer), små organiske molekyler, osv., av hvilke, hvilke som helst kan være immobiliserte eller immobiliserbare. Foretrukne spesifikke bindingspartnere (for eksempel for slike analyser) er antistoffer, spesielt monoklonale antistoffer og deres fragmenter og konstruksjoner (for eksempel FAB-fragmenter) og spesielt foretrukket er monoklonalt antistoff 3C4 som beskrevet heri, dets fragmenter og dets konstruksjoner. Foretrukne sbp'er omfatter også oligonukleotid-aptamerer (dvs. korte, foretrukket tvungne, sekvenser av dobbelt- eller mer vanligvis enkelttrådig DNA eller RNA). I bestemte tilfeller kan disse aptamerene være av verdi med en lavere grad av spesifisitet enn det som generelt foretrekkes. De kan for eksempel fremvise minst 8 ganger, foretrukket minst 10 ganger og mer foretrukket minst 15 ganger mer spesifisitet for holoTC fremfor apoTC. Selvsagt er det fortsatt foretrukket at slike aptamerer har den høyere spesifisiteten beskrevet ovenfor.Spesielt foretrukne sbp'er er enkeltkjede antistoff-fragmenter (scFv) omfattende tung og lett kjede variable regioner fra de fullstendige antistoffene forbundet med en linker til et enkelt polypeptid, kodet for av en enkelt DNA-sekvens. Disse kan fremstilles fra mRNA som koder for de fullstendige antistoffene ved teknikker kjent på området. Slike scFv'er har den fordelen at de er betydelig mindre enn komplette antistoffer og kan følgelig oppstilles nærmere og formes til konstruksjoner med en større tetthet av bindingsseter. De kan også uttrykkes i E. Coli og/eller i bakteriofag og kan følgelig fremstilles i store mengder lettere enn ved ekspresjon i mammalske cellelinjer og er mer mottagelige for genetisk modifikasjon og optimalisering. ScFv'er kan lett sekvenseres og sekvensene av scFv'ene som korresponderer med TC2 og 3C4 er gitt i eksempel 11 (Tabell 6). Disse scFv'ene ble sammenlignet med de tilsvarende hele antistoffene og funnet å ha lignende spesifisiteter (Eksempel 11).I tillegg til å identifisere scFv'er med ekvivalente bindingsregioner til TC2 og 3C4, har scFv'ene som svarer til 3C4 blitt underlagt 2 runder med affinitetsmodning ved mutasjon og screening (se eksempel 13). Følgelig er det på lignede måte foretrukket, hvor det heri er angitt anvendelse av antistoff TC2, at det anvendes et enkeltkjede antistoff-fragment ScFvTC2, eller en affinitetsmodnet ekvivalent, og der det er angitt heri anvendelse av antistoff 3C4, er det på lignende måte foretrukket at enkeltkjede antistoff-fragment ScFv_3C4, eller en affinitetsmodnet ekvivalent anvendes.Enkeltkjede antistoff-fragmentene kan være merket for deteksjon ved hvilke som helst av metodene beskrevet heri og der de er merket således, er det foretrukket at merket er festet til scFv via den forbindende regionen. Mest foretrukket vil merket forbindes til den forbindende regionen via en funksjonell sidekjede, spesielt SH-gruppen fra cystein eller OH-gruppen fra tyrosin.Enkeltkjede-antistoffer kan oppnås svarende til hvert av antistoffene beskrevet i eksemplene heri og spesielt scFv'er spesikifkke for epitopene 4 og 5 som beskrevet heri. Mest foretrukket er TC2_ScFv og 3C4_ScFv som vist i Tabell 6 og de affinitetsmodnede ekvivalentene angitt i Tabellene 9 og 10.For å forbedre bindingsegenskapene for 3c4_scFv, ble den underlagt genetisk modifikasjon og optimalisering (affinitetsmodning). Tilfeldig mutagenese-biblioteker av størrelse 105-106 individuelle kloner ble frembrakt og uttrykt på overflaten av bakteriofag ved anvendelse av teknikker kjent på området. Affinitetsmodningen av scFv 3C4 resulterte i 12 nye scFv-kloner med høyere affinitet og bibeholdt spesifisitet for holoTC (Tabell 9). De beste scFv-klonene ble underlagt en andre runde med mutagenese og bibliotek-konstruksjon fra hvilket 9 nye scFv ble selektert, av hvilke seks med høyere affinitet enn den beste fra 1. generasjonsbiblioteket (klon 3,10E5 i Tabell 10). En metode for utførelse av affinitetsmodning ved anvendelse av kjente teknikker er beskrevet i eksempel 15.Enkeltkjede antistoff-fragmenter av monoklonale antistoffer kan konstrueres ved anvendelse av standardmetoder (for eksempel McCafferty J, Hoogenboom HR, og Chiswell DJ (ed.) (1996) Antibody Engineering- A practical approach, IRL Press, Oxford, UK). For enkelthets skyld kan kommersielt tilgjengelige kits anvendes, slik som QuickPrep® mRNA Purification Kit, for fremstilling av mRNA, Mus ScFv Module for fremstilling av scFv antistoff, og Expression Module for ekspresjon av scFv-antistoffet som løselig protein i E. Coli (Amersham Biosciences). En typisk metode for fremstilling av scFv fra hvilke som helst av de komplette IgG-antistoffene beskrevet heri, ved anvendelse av velkjente teknikker og kommersielt tilgjengelige kits er beskrevet i eksempel 12.Spesifikke bindingspartnere egnet for en analyse omfattende anvendelse av mimotopene beskrevet ovenfor vil foretrukket være spesifikk for en epitopoverlapping med epitop 4 som beskrevet heri. Slike ligander vil typisk være spesifikke for epitop 4.Fremgangsmåter for immobilisering av hvilke som helst av ligandene beskrevet heri er velkjente på området og omfatter kovalent binding slik som ved dannelse av amid, disulfid eller aminbinding (for eksempel ved anvendelse av karbodiimid-koblingsagens), fysiokjemisk absorpsjon slik som absorpsjon av thioler til gull, kobling av immobiliserte spesifikke bindingspartnere (slik som biotin og streptavidin eller geit anti-mus antistoffer for å binde murine mAbs) og dannelse av uløselige antistoff-presipitater. Immobiliserte ligander kan bindes på forhånd til et substrat eller kan immobiliseres under en analyse ved tilsetning av et substrat eller presipiterings-agens som bærer en egnet bindingspartner.Egnede substrater for immobilisering av de spesifikke bindingsligandene beskrevet heri er velkjente og omfatter overflater slik som glass eller polymere overflater, spesielt overflatene av skåler eller mikrotiteranalyseplater eller skikt spesielt innsiden av brønnene derav, overflatene av SPR-slides, AFM-slides osv., overflatene av kuler slik som glass eller polymerkuler, membraner, slik som cellulose eller polymermembraner og også geler og makromolekyler slik som resiner og dendrimerer som sveller eller oppløses under visse betingelser men kan presipiteres eller separeres ved teknikker slik som filtrering eller størrelseseksklusjons-kromatografi. Mest foretrukket som substrater er magnetiserbare polymerkuler slik som de tilgjengelig fra Bangs-Laboratories (for eksempel Estapor® EMI-100/40), SPR-chips (foreksempel fra Biacore) og overflatene av mikrotiterplater.Merkede spesier som beskrevet heri kan merkes for deteksjon ved hvilke som helst av et stort antall metoder kjent på området. Slike merkingsmetoder omfatterfluorescensmerking (foreksempel medfluoroscein, rhodamin, grønt fluorescerende protein osv.), luminescensmerking med proteiner slik som en luciferase eller med kjemiluminescens-agenser (slik som luminol (3-aminophthalphdrazid) eller "near-infrared luminescent metal azatriphenylen"-komplekser), kromatisk merking med lysabsorberende eller spredende agenser slik som farger, enzymatisk merking (foreksempel med alkalisk peroxidase), radiomerking med kjerner slik som tritium, karbon-14, eller radioiodin, med eller uten anvendelse av scintillasjons-agenser, og magnetmerking, spesielt med paramagnetiske substanser slik som ferrooksydmerket dekstran. Scintillasjonsnærhets-analyser og fluorescens resonansenergi overførings-metoder er også egnet. Magnet, luminescens og fluorescens-metoder, spesielt kjemiluminescens-metoder er foretrukket.Der hvor en deteksjonsmetode krever tilsetning av et kosubstrat, slik som et oksyderingsmiddel, vil dette tilsettes ved et passende trinn, typisk enten samtidig med merket eller etter egnede vaskingstrinn. Alternativt kan spesier beskrevet heri "merkes" ved hjelp av deres egen masse. I slike tilfeller kan disse detekteres for eksempel ved Surface Plasmon Resonance (SPR), som er en velkjent teknikk på området og anvender typisk SPR-utstyr fra leverandører slik som Biacore. Andre fysiske metoder for merking omfatter binding til "toppen" av etforce-mikroskop (for eksempel et "atomic force" mikroskop (AFM) eller "chemical force" mikroskop), hvorved binding detekteres ved endret defleksjon av en slik topp.Når de anvendes i noen av utførelsesformene ifølge foreliggende oppfinnelse, kan mimotopene og andre peptider beskrevet heri være syntetiske peptider, dannet ved metoder slik som fastfase peptidsyntese, eller kan dannes ved biosyntese, slik som ved fremvisning ("display") på overflaten av fag. Der hvor peptidene (for eksempel mimotopene) biosyntetiseres, kan de sekreteres fra den biosyntetiserende cellen, fagen, organismen osv eller kan fremvises ("display") på overflaten derav. I tilfelle av overflate-display, vil peptidene typisk fremvises på fag, for eksempel som et konjugat forbundet til hele eller en del av fagens kappe - protein. Slike peptider (for eksempel mimotoper eller konjugater av epitopregioner) kan anvendes i fremgangsmåtene ifølge foreliggende oppfinnelse enten ved kløyving fra overflaten av fagen eller ved anvendelse av hele fagen, eller den delen eller fraksjonen av fagen som omfatter det fremviste peptidet. Der hvor peptidet skal anvendes for frembringelse av en immunrespons, kan anvendelse av hel fag ha den fordelen at den vekker immunsystemet uten behov for å konjugere peptidet (mimotop osv.) til en separat immunogen bærer.I en ytterligere utførelsesform tilveiebringer foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for å identifisere spesifikke bindingspartnere for holoTC som angitt ovenfor, som har spesifisitet for holoTC fremfor apoTC på minst 40 ganger, slik som minst 50 ganger, foretrukket minst 70 ganger og mest foretrukket 100 ganger eller mer, omfattende å screene et bibliotek av potensielt spesifikke bindere med peptidmimotopen beskrevet ovenfor, eller konstruksjoner eller konjugater derav. En slik fremgangsmåte vil typisk ta form av en "panning"-analyse, lik den beskrevet ved anvendelse av holoTC i eksemplene 1 og 2 nedenfor men har den fordelen at mimotopen representerer en epitop ekvivalent med epitop 4 fra holoTC og derfor skulle majoriteten av identifiserte bindere ha spesifikk binding for holoTC fremfor apoTC. Egnede bindere kan omfatte mAbs eller fragmenter eller konstruksjoner derav, som beskrevet i eksemplene 1 og 2 nedenfor, men det vil være klart at den samme teknikken med letthet og rutinemessig kan modifiseres for screening av andre spesier, for eksempel små organiske molekyler, aptamerer, eller oligopeptider (for eksempel ved anvendelse av peptid fagdisplay-biblioteker) på måter lik de beskrevet i eksempel 4 nedenfor. Likeledes kan slike mimotoper og konstruksjoner derav anvendes i standard høykapasitets ("high throughput")-analysemetoder for å identifisere spesifikke holoTC bindere fra biblioteker av syntetisk peptid, oligonukleotid eller små organiske molekyler, slik som de som er kommersielt tilgjengelige.Aptamerer er en foretrukket type av sbp som er identifiserbar ved screening mot de ovennevnte mimotopene. Der hvor like DNA eller RNA-aptamerer identifiseres vil de foretrukket ha den ovennevnte spesifisiteten for holoTC fremfor apoTC men er fortsatt av verdi når de har en spesifisitet på minst 8 ganger, foretrukket minst 10 ganger og mer foretrukket minst 15 ganger.I en ytterligere utf ørelsesform som angitt ovenfor tilveiebringer foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for å indusere humane holoTC-spesifikke antistoffer i et ikke-mammalsk (for eksempel fugl, fisk eller reptil) subjekt omfattende å administrere de ovenfor beskrevne mimotopene eller immunogene konstruksjoner og/eller konjugater derav (spesielt poly-hapten konstruksjoner derav konjugert til egnede proteiner, slik som BSA) til nevnte subjekt. Foretrukket vil nevnte subjekt være fugl. Kyllinger er spesielt egnet. Mimotopen, konstruksjonen eller konjugatet derav vil være immunogent og vil foretrukket presentere multiple kopier av mimotopen med den hensikt å indusere en immunrespons. En slik metode vil generelt omfatte å administrere en egnet antigen konstruksjon av den ovenfor beskrevne mimotopen, tilstå et passende tidsrom for frembringelse av en immunrespons, eventuelt administrere én eller flere booster-doser av den samme eller en alternativ mimotopkonstruksjon og ekstrahere antistoffer fra subjektet, enten i form av et polyklonalt antistoff-ekstrakt, eller foretrukket i form av antistoffsekreterende celler, som deretter kan dyrkes ved anvendelse av metoder kjent på området. I en utførelsesform av denne metoden, kan human holoTC 11 eller et fragment eller en konstruksjon derav anvendes for initiell immunisering av det ikke-mammalske subjektet, eller for én eller flere av booster-immuniseringene, eller begge.Spesifikke bindingspartnere for holoTC kan også identifiseres ved anvendelse av peptidkonjugater konstruert for å uttrykke minst én av epitopregionene I, II og III fra epitop 4 beskrevet heri. Slike peptider vil være basert på sekvensene fra human holoTC;Et egnet peptidkonjugat vil følgelig typisk ha sekvens I, II eller III, eller fragmenter derav, flankert av egnede linkersekvenser for å gi en ønskelig, tredimensjonal presentasjoin av regionen. Foretrukket vil hele eller deler av sekvensene I og II, sekvensene II og III eller sekvensene I og III være til stede med linkersekvenser imellom. Mer foretrukket vil alle tre sekvensene I, II og III være til stede, helt eller delvis, minst én gang i konjugatet (i hvilken som helst rekkefølge) med linkersekvenser mellom og flankerende sekvenser ved én eller begge endene. Alle linker og/eller flankerende sekvenser kan ha krysskoblingspunkter, slik som cysteinrester, for å muliggjøre kontroll over den tredimensjonale strukturen av peptidkonjugatet. Konjugatene kan også omfatte mimotopsekvenser angitt ovenfor, enten i tillegg til regionene I-l 11 eller i stedet for hele eller deler av én eller flere av disse regionene. Egnede sekvenser kan syntetiseres kjemisk, eller vil mer typisk uttrykkes i celler eller fag ved metoder analoge med de beskrevet heri for ekspresjon av mimotoper.Der hvor deler av hvilke som helst av regionene I til III anvendes heri, omfatter disse delene foretrukket noen av de signifikante eller foretrukket høyst signifikante restene angitt heri ovenfor. Foretrukket er minst halvparten av disse restene til stede i ekvivalente posisjoner i konjugatene med hensyn til deres posisjoner i sekvensene gitt ovenfor.Peptidkonjugatene beskrevet ovenfor danner en ytterligere utførelsesform av foreliggende oppfinnelse i likhet med anvendelse av dem i analyser og ved identifisering av spesifikke bindingspartnere for holoTC. Peptidkonjugatene (og deres konstruksjoner, merkede ekvivalenter osv.) kan følgelig substitueres med mimotopene beskrevet heri i hvilken som helst passende utførelsesform ifølge foreliggende oppfinnelse inkludert fremgangsmåter for å identifisere spesifikke bindere, analysemetoder og metoder for å indusere immunreaksjoner.I enda en ytterligere utførelsesform som angitt tilveiebringer foreliggende oppfinnelse en analysemetode for å analysere med hensyn til holoTC i en prøve (for eksempel en flytende prøve av biologisk opprinnelse), hvor nevnte fremgangsmåte omfatter å kontakte nevnte prøve med en spesifikk bindingspartner for holoTC og detektere de resulterende konjugatene av holoTC og den spesifikke bindingspartneren, hvori nevnte spesifikke bindingspartner har en spesifisitet for holoTC relativ til apoTC på minst 40 ganger, foretrukket minst 50 ganger, mer foretrukket minst 70 ganger (se, for eksempel, eksempel 6 nedenfor).I denne fremgangsmåten, som er konvensjonell i diagnostiske analyser, kan deteksjon av konjugatet være direkte eller indirekte og kvantitativ, semi-kvantitativ eller kvalitativ. Direkte deteksjon kan føgelig være en egenskap av konjugatet som skiller seg fra den for ukonjugert holoTC og sbp (for eksempel masse eller strålingsemisjon, absorpsjon eller scattering-karakteristika). Indirekte deteksjon kan for eksempel finne sted ved å detektere konjugater dannet i konkurranse med holoTC:sbp-konjugater eller ved å detektere et konjugat av en ytterligere ligand (for eksempel en merket ligand) og holoTC:sbp-konjugatet eller ved separasjon av konjugatet fra prøven, frigivelse av cobalamin og deteksjon av det frigitte cobalaminet. Kvalitativ og semi-kvantitativ deteksjon kan omfatte å bestemme hvorvidt holoTC er til stede i prøven over eller under en forutbestemt konsentrasjonsgrense eller ved høyere eller lavere konsentrasjoner enn i en eller annen valgt standard, for eksempel for å tilveiebringe en enkel indikasjon på om hvorvidt kilden for prøven lider eller ikke lider av holoTC-defisitt. Analysen vil ønskelig omfatte kvantitativ bestemmelse av holoTC-innhold, og eventuelt også totalt TC og/eller totalt cobalamininnhold. Den spesifikke bindingspartneren anvendt i denne analysemetoden kan også, og vil foretrukket, være en spesifikk bindingspartner for et tvungent peptid omfattende motivet eller motivetog kan spesielt være et monoklonalt antistoff eller fragment eller konstruksjon eller en DNA/RNA-aptamer med slik spesifisitet. holoTC sbp anvendt i denne metoden kan videre, og vil foretrukket, være blokkert i å binde til holoTC av den tidligere bindingen av visse andre sbp'er med affinitet for både apoTC og holoTC. I en foretrukket utførelsesform vil den spesifikke bindingspartneren være et monoklonalt antistoff med spesifisitet for en epitop som overlapper med epitop 4 fra TC som beskrevet heri eller et fragment eller konstruksjon av et slikt antistoff. Spesielt vil et slikt antistoff være spesifikt for epitop 4 og kan, for eksempel, binde til hvilken som helst av én, to eller tre av regionene l-ll på TC, som beskrevet ovenfor. Mest foretrukket vil slikt antistoff, fragment eller konstruksjon være antistoff 3C4 som beskrevet heri (eller et tilsvarende scFv) eller et fragment eller en konstruksjon derav. Egnede spesifikke bindingspartnere kan identifiseres ved konvensjonelle teknikker basert på seleksjon med hensyn til binding til TC, til mimotopen eller til en passende konstruksjon av regionene I, II og/eller III, som beskrevet heri.HoloTC sbp-seleksjonsprosessen vil typisk omfatte (i) selektere med hensyn til evnen til å binde til holoTC og/eller mimotopen eller konstruksjonen derav og (ii) deselektere kandidat sbp'er uten den nødvendige spesifisiteten med hensyn til holoTC og apoTC. sbp-seleksjonsprosessen omfatter også ønskelig deseleksjon av kandidat sbp'er som binder til haptocorrin eller andre serum proteiner da det i motsatt fall i holoTC-analysen ifølge oppfinnelsen vil kreves at TC skilles fra HC eller andre blodproteiner før den kontaktes med sbp.Følgelig er holoTC sbp i henhold til oppfinnelsen foretrukket en sbp som har en spesifisitet for den nevnte mimotopen eller konstruksjonen, relativt til apoTC på minst 40 ganger, spesielt minst 50 ganger, mer foretrukket minst 70 ganger. holoTC sbp vil også foretrukket ha en selektivitet for holoTC fremfor holo-formene av andre cobalaminbindende proteiner (inkludert, for eksempel HC og intrinsic factor) på minst 50 ganger, foretrukket minst 70 ganger og mer foretrukket 100 ganger eller mer.I analysemetoden ifølge foreliggende oppfinnelse kan den holoTC-spesifikke bindingspartneren anvendes for å binde ("capture") holoTC, eller den kan anvendes for å identifisere holoTC tidligere bundet av en sekundær ligand.Der hvor holoTC sbp anvendes for å binde holoTC, vil den generelt være immobilisert på et egnet substrat eller immobiliserbar ved anvendelse av et immobiliserende eller presipiterende agens som nevnt ovenfor. Slike substrater, agenser og fremgangsmåter for immobilisering er velkjente på området og inkluderer metodene beskrevet ovenfor. HoloTC oppfanget av den holoTC-spesifikke bindingspartneren kan deretter identifiseres ved kontakt med en sekundær, eventuelt merket ligand. En slik sekundær ligand kan være spesifikk for holoTC men vil generelt være spesifikk for TC (både apo- og holo-) og kan binde til hvilken som helst epitop presentert av det bundne holoTC. Alternativt kan den sekundære liganden anvendes for å binde det oppfangede holoTC og en merket tertiær ligand med spesifisitet for den sekundære liganden. En slik tertiær ligand vil deretter også tilsettes, for eksempel senere eller samtidig. Der hvor deteksjon utføres ved en bestemt masse-sensitiv eller refraktiv indeks-sensitiv teknikk slik som SPR, kan liganden være "merket" ganske enkelt av sin egen masse.En typisk analysemetode som anvender denne "spesifikke bindings"-teknikken omfatter trinnene: kontakte en flytende prøve fra et subjekt (slik som en human pasient eller et dyr, spesielt et pattedyr) med en immobilisert eller immobiliserbar spesifikk bindingspartner for holoTC for å danne et holoTC:sbp-konjugat,kontakte den spesifikke bindingspartneren med en sekundær ligand for TC eller holoTC slik at den sekundære liganden binder til det bundne holoTC for å danne et konjugat av holoTC:sbp:sekundær ligand,separere den ubundne sekundære liganden fra holoTC: sbp: sekundær ligand-konjugatet og eventuelt øke konsentrasjonen av holoTC: sbp: sekundær ligand-konjugat,eventuelt frigi holoTC: sbp: sekundær ligand-konjugatet fra et substrat og/eller et holoTC: sekundær ligand-konjugat fra sbp, hvori frigivelsen foretrukket er inn i et volum av væske mindre enn volumet av den flytende prøven,eventuelt tilsette et kosubstrat eller tertiær ligand for å lette deteksjon av holoTC: sbp: sekundær ligand-konjugat eller et holoTC: sekundær ligand-konjugat,detektere holoTC: sbp: sekundær ligand-konjugatet eller et holoTC: sekundær ligand-konjugat, ogrelatere den detekterte mengden av holoTC: sbp: sekundær ligand-konjugat eller et holoTC: sekundær ligand-konjugat til konsentrasjonen av holoTC i den flytende prøven for å tilveiebringe et kvantitativt, semi-kvantitativt eller kvalitativt mål på holoTC til stede i den flytende prøven, og eventuelt relatere holoTC til stede i den flytende prøven til tilstedeværelse eller fravær av cobalamin-defisitt hos subjektet.En foretrukket analyse for holoTC beskrevet heri ble konstruert basert på mAb 3C4 som bindings ("capture")-antistoff og et ikke-overlappende, høy-affinitetsantistoff (eksempel 6,3) eller aptamer (eksempel 14) som den detekterende sbp. Denne analysens nøyaktighet ble verifisert ved sammenligning med en kommersiell analyse for holoTC, HoloTC RIA® (Axis-Shield, Norge)(eksempel 7). Den kommersielle analysen er basert på et ulikt prinsipp, det vil si fastfase-binding av totalt TC (apoTC + holoTC) og frigivelse av cobalamin bundet i holoTC fulgt av en konkurrerende bindings-radioimmunanalyse (lilleland et al, Clin Chem 48: 526-32 (2002)). Analysemetoden ifølge foreliggende oppfinnelse korrelerer bra med den kommersielle analysen med r=0,96.Binding av holoTC-spesifikke sbp'er slik som 3C4 vil blokkeres ved den tidligere bindingen av sbp'er spesifikke for bestemte overlappende epitoper til stede på holoTC og eventuelt også til stede på apoTC. Eksempler på disse blokkerende sbp'ene omfatter sbp'er spesifikke for epitop 5 som beskrevet heri og spesielt monoklonalt antistoff TC2 som beskrevet nedenfor. Ytterligere eksempler er ligander som binder til minst én av regionene I til III som beskrevet heri. Blokkering av holoTC-binding ved disse TC-spesifikke sbp'ene kan anvendes for å ytterligere karakterisere de holoTC-spesifikke sbp'ene ifølge foreliggende oppfinnelse.I en foretrukket analysemetode, som danner et ytterligere aspekt av foreliggende oppfinnelse, anvendes en (eventuelt merket) holoTC sbp som en deteksjonsligand for holoTC tidligere, samtidig eller senere bundet av en immobilisert eller immobiliserbar sekundær ligand. En slik sekundær ligand kan også være spesifikk for holoTC, hvorved øke analysens spesifisitet, men vil mer foretrukket binde både holoTC og apoTC. Foretrukket vil en slik sekundær ligand ha en affinitet for TC som er større enn den for holoTC sbp. En slik affinitet kan for eksempel være minst 108M"1, eller minst 109M"1 men er foretrukket minst 1010M"1 og mest foretrukket 1011 M_1 eller høyere. Spesielt foretrukket erTC-bindingsliganden ("capture ligand") én som ikke forårsaker en betydelig reduksjon i spesifisiteten av holoTC sbp for holoTC fremfor apoTC. Mer foretrukket skulle bindingsliganden ikke forårsake en betydelig reduksjon i affiniteten av holoTC sbp for holoTC. Slike foretrukne bindingsligander inkluderer de som binder til en epitop som ikke overlapper med epitopen som holoTC sbp binder til, og binder foretrukket ikke på en måte som forårsaker noen som helst skade i konformasjonen til den epitopen til hvilken holoTC sbp binder. Foretrukne bindingsligander er de som ikke fører til at spesifisiteten av holoTC sbp senkes under minst 40 ganger, foretrukket minst 50 ganger, spesielt minst 70 ganger. Generelt vil foretrukne bindingsligander ikke binde til noen av regionene I til III som beskrevet heri.En typisk analyse ifølge denne utførelsesformen av foreliggende oppfinnelse kan omfatte trinnene: kontakte et kjent volum av flytende prøve fra et dyresubjekt (spesielt en mammalsk og foretrukket en human pasient) med en bindingsligand (slik som en immobilisert eller immobiliserbar mAb, scFv eller DNA/RNA-aptamer) med spesifisitet for TC, hvorved det dannes et TC: bindingsligand-konjugat,eventuelt separere en fraksjon inneholdende hovedsakelig hele TC: bindingsligand-konjugatet fra en fraksjon inneholdende hovedsakelig ingen TC: bindingsligand-konjugat, eventuelt i et kjent redusert volum,kontakte nevnte TC: bindingsligand-konjugat med en (foretrukket merket) holoTC-spesifikk bindingspartner (slik som en mAb, aptamer, spesifikt bindingspeptid osv., som beskrevet ovenfor, spesielt mAb 3C4 eller enkorresponderende scFv) for å tilveiebringe et sbp: holoTC: bindingsligand-konjugat,eventuelt separere det ubundne holoTC sbp fra sbp: holoTC: bindingsligand-konjugatet,eventuelt tilsette et kosubstrat eller en tertiær ligand for å lette deteksjon av det bundne holoTC sbp,relatere det detekterte bundne holoTC sbp til volumene for å tilveiebringe en kvantitativ, semi-kvantitativ eller kvalitativ indikasjon på holoTC til stede i nevnte flytende prøve, og eventuelt relatere holoTC til stede i den flytende prøven til tilstedeværelse eller fravær av cobalamin defisitt hos subjektet.Den flytende prøven kan om ønsket forbehandles for å øke TC-konsentrasjonen deri og/eller for å fjerne eller depletere HC (spesielt holoHC) og om ønsket albumin deri. Dette kan typisk omfatte å applisere en prøve til et substrat til hvilket HC eller TC binder, separasjon av substrat og væskefase og (hvor substratet binder TC) frigivelse av TC fra substratet for å danne en ny, foretrukket kjent lavere volum, flytende prøve. Denne HC-deplesjonen er spesielt viktig når det endelige holoTC-deteksjonstrinnet omfatter deteksjon av cobalamin frigitt fra holoTC.Trinnene i disse fremgangsmåtene kan passende omordnes, på måter som vil være innlysende for fagfolk med kjennskap til slike analyser, for eksempel for å muliggjøre kontakt av den holoTC-spesifikke binderen med holoTC før oppfanging av TC med bindingsliganden.Egnede bindingsligander for anvendelse i ovennevnte analysemetode ifølge foreliggende oppfinnelse binder én eller flere epitoper av TO andre enn epitopen (slik som epitop 4 som beskrevet heri) bundet av hvilken som helst holoTC-spesifikk binder. Videre skulle bindingsliganden foretrukket binde til en epitop som ikke overlapper med noen slik holoTC-spesifikk epitop. Som beskrevet ovenfor har minst 7 epitoper av TC blitt identifisert, av hvilke minst 4 ikke overlapper med holoTC-spesifikk epitop 4.Foretrukket, og spesielt når den flytende prøven kontaktes med bindingsliganden før kontakt med noen holoTC-spesifikk binder, skulle bindingsliganden binde til en epitop eller på en slik måte at bindingen av hvilken som helst holoTC-spesifikk binder verken hemmes eller gjøres mindre holoTC-spesifikk.Bindingsliganden skulle foretrukket binde på en slik måte at det ikke derved gjøres noen vesentlig endring av konfigurasjonen av noen som helst holoTC-spesifikk epitop. Disse vil generelt ikke binde til noen av regionene I til III som beskrevet heri.Monoklonale antistoffer som ikke har noen betydelig inhiberende effekt på bindingen eller spesifisiteten av mAb 3C4 har blitt identifisert som beskrevet i eksemplene nedenfor. Slike antistoffer er høyst egnet for anvendelse som bindingsligander i en analysemetode ifølge foreliggende oppfinnelse. Spesielt er ligander som binder til epitop 2 som beskrevet heri svært godt egnet for anvendelse som bindingsligander i analysemetoder ifølge foreliggende oppfinnelse. Monoklonale antistoffligander for epitop 2 har blitt identifisert og er svært godt egnet. Mest foretrukne bindingsligander er, imidlertid, små ligander (slik som scFvs), foretrukket med høy affinitet for TC. Små ligander kan bindes mer konsentrert et substrat og tilveibringer følgelig en større konsentrasjonseffekt, noe som tillater en økning i analysens følsomhet. Antistoff-fragmenter, små peptidbindere (spesielt tvungne peptider), nukleinsyre-oligomerer (for eksempel aptamerer) og små organiske molekyler er alle foretrukne små ligander. Fragmenter av mAbs (og scFv'er) frembrakt mot epitop 2 er mest foretrukket. Konstruksjoner omfattende multiple gjentagelser av slike små ligander, som kan være forbundet ved kjemiske bindinger og/eller relativt små linkere, er også passende.Der hvor holoTC til stede i en flytende prøve oppfanges av en TC-spesifikk bindingsligand og kontaktes med en (foretrukket merket) holoTC-spesifikk ligand med den hensikt å detektere holoTC, kan det oppfangede TC (på forhånd, samtidig eller foretrukket senere) kontaktes med en TC-deteksjonsligand med den hensikt å bestemme totalt TC oppfanget av bindingsliganden og/eller en apoTC-deteksjonsligand med den hensikt å bestemme apoTC oppfanget av bindingsliganden. TC og/eller apoTC-innholdet som derved bestemmes kan relatertes til TC og/eller apo TC-innholdet i den flytende prøven, kan anvendes for å bestemme holoTC-metningsnivået av TC, eller kan anvendes som en indre standard eller verifisering ved sammenligning med den bestemte mengden av holoTC.Egnede TC-deteksjonsligander er foretrukket merkede spesifikke bindingspartnere for TC slik som mAbs, aptamerer, osv som beskrevet ovenfor som er spesifikke for en epitop av TC som ikke overlapper verken med epitopen bundet av bindingsliganden (slik som epitop 2 som beskrevet heri) eller med epitopen bundet av hvilken som helst holoTC-spesifikk bindingsligand (for eksempel epitop 4 som beskrevet heri). Egnede TC-deteksjonsligander omfatter også mAbs frembrakt mot epitopene 1, 3, 6 og 7 som beskrevet heri, og fragmenter og konstruksjoner derav, eventuelt merket på måter som er velkjente på området og beskrevet ovenfor.Merkingen av hvilken som helst TC-deteksjonsligand kan være den samme eller forskjellig fra merkingen av hvilken som helst holoTC-spesifikk binder. Der hvor metoder slik som SPR anvendes for deteksjon, vil begge merkene ("labels") detekteres ved masse, vanligvis sekvensielt. Der det anvendes metoder slik som fotometrisk deteksjon (fluorescens, luminescens osv) vil merkene foretrukket kunne skjelnes (for eksempel ved eksitasjon og/eller deteksjons-bølgelengde) og kan detekteres samtidig eller sekvensielt.Egnede apoTC-deteksjonsligander kan være ligander med spesifikk bindingsaffinitet for apoTC fremfor holoTC (for eksempel cobalamin eller cobalaminkonjugater, eventuelt konjugert til en signalgivende andel) men er foretrukket ligander som binder til en epitop som overlapper med epitopen bundet av en holoTC-spesifikk binder (slik som én fra regionene I til III). En analyse som anvender en slik ligand vil typisk omfatte trinnene med å binde oppfanget TC fra en flytende prøve med en holoTC-spesifikk binder, senere kontakte det oppfangede TC med en apoTC-deteksjonsligand spesifikk for en epitop til stede på både apoTC og holoTC med overlappende med epitopen bundet av den holoTC-spesifikke binderen og detektere den holoTC-spesifikke binderen og apo deteksjonsliganden. En slik apoTC-deteksjonsligand vil være hovedsakelig forhindret fra å binde til holoTC ved tilstedeværelsen av prebundet holoTC-spesifikk binder men vil binde fritt til den korresponderende epitopen på apoTC og derved gi et signal som representerer mengden av apoTC til stede i den flytende prøven.Som ved hvilken som helst TC-deteksjonsligand, kan merkingen av hvilken som helst apoTC-deteksjonsligand være den samme eller forskjellig fra merkingen av hvilken som helst TC-spesifikk binder. Der hvor metoder slik som SPR anvendes for deteksjon, ville begge merkene detekteres gjennom masse, vanligvis sekvensielt. Der hvor metoder slik som fotometrisk deteksjon (fluorescens, luminescens osv) anvendes, vil merkene foretrukket kunne skjelnes (for eksempel ved eksitasjons og/eller deteksjonsbølgelengde) og kan detekteres samtidig eller sekvensielt. Foretrukket vil sekvensiell deteksjon anvendes når metoden som anvendes for deteksjon av to ligander gir signaler som ikke kan skjelnes og simultan deteksjon vil anvendes når signalene fra to ligander kan skjelnes.Analysemetoden kan benytte mAb 3C4 som det detekterende antistoffet (eksemplene 6 og 17). En slik metode har minst to fordeler: (i) anvendelse av en mAb eller aptamer med høyere affinitet for TC som bindings-sbp (for eksempel antistoff) tillater praktisk talt alt TC i en prøve å bli oppfanget og konsentrert; (ii) anvendelse av mAb 3C4 som detekterende antistoff øker den funksjonelle affiniteten av mAb 3C4. KD for 3C4 ble anslått til > 100 nM, imidlertid, fordi monokonale antistoffer er divalente, reduserer anvendelse av begge bindingsetene off-rate og reduserer følgelig den funksjonelle KD (iveren). I tilfelle av mAb 3C4, ble off-raten redusert fra 2x10 "3 s "1 til 2x10 A s A når mAb 3C4 ble anvendt som deteksjonsantistoff heller enn bindingsantistoff. Som diskutert ovenfor, skulle et egnet bindingsantistoff foretrukket være en mAb som ikke kompromitterer affiniteten eller spesifisiteten av mAb 3C4 for holoTC. Vi fant at antistoffer for epitop 2 oppfylte disse kravene best. Selv om aptamer b974-3t1 som beskrevet heri overlappet delvis med mAb 3C4 (se 11 og eksempel 17) var ikke denne overlappingen tilstrekkelig til å kompromittere affiniteten eller spesifisiteten av mAb 3C4 og det ble bibeholdt tilstrekkelig affinitet til å oppfylle kravene for analysen (se eksemplene 16 og 17).Simultan måling av holoTC og apoTC i den samme analysen ble også vist ved anvendelse av antistoffer rettet mot epitopene 4 og 5 (eksemplene 8 og 9). Disse epitopene overlapper fullstendig på holoTC mens epitop 4 ikke er til stede på apoTC. Ved å tilsette til en prøve som inneholder en blanding av apoTC og holoTC, først mAb 3C4, som binder til epitop 4, og deretter mAb TC2, som binder til epitop 5 og som har antistoffene konjugert til ligander som gir ulike signaler, kan både apoTC og holoTC måles direkte i samme prøve. Alternativt kan apoTC og holoTC først oppfanges og konsentreres av en ikke-overlappende ligand (spesielt aptamer eller monoklonalt antistoff), foretrukket ved epitop 2-binding, før deteksjon. Der hvor apoTC detekteres på grunn av "blokkering" av én epitop til stede på apo-TC og holo-TC ved å binde til en epitop til stede kun på holoTC (slik som epitop 5 som blokkeres ved binding til epitop 4), behøver ikke slik blokkering å være fullstendig. Under forutsetning av at holoTC-bindingen undervisse betingelser blokkerer en kjent andel av bindingssetene eller at antallet seter åpenbart er ubetydelig sammenlignet med det totale apoTC-nivået, kan nyttige data frembringes. Foretrukket vil mer enn 80% av setene på holoTC blokkeres av holoTC-bindingen, mer foretrukket 90% eller mer og mest foretrukket minst 95%.Videre ble simultan måling av holoTC og totalt TC i samme analyse vist ved anvendelse av antistoffer rettet mot epitopene 4 og 6 (eksempel 10) og aptamerb974-3t1 (Fig. 12 eksempel 17). Disse epitopene overlapper ikke og ingen av dem overlapper med epitop 2. Ved å tilsette til en prøve som inneholder en blanding av apoTC og holoTC, først mAb 3C4, som binder til epitop 4, og deretter mAb 3C12, som binder til epitop 6 og som har antistoffene konjugert til ligander som gir ulike signaler, kan følgelig både apoTC og total TC måles direkte i den samme prøven. Simultan måling av holoTC og total TC i samme analyse kan også oppnås ved anvendelse av b974-3t1 som bindings-sbp og detektere holoTC og total TC ved anvendelse av mAb 3C4 (epitop 4) og mAb 4-7 (epitop 2B) henholdsvis (se eksempel 17).I et ytterligere aspekt tilveiebringer foreliggende oppfinnelse også et sett for anvendelse i en analysemetode i henhold til foreliggende oppfinnelse, hvor nevnte kit omfatter en eventuelt merket eller immobilisert spesifikk bindingspartner for holoTC som har en spesifisitet for holoTC fremfor apoTC på minst 40 ganger (for eksempel 50 ganger eller mer); eventuelt og foretrukket en eventuelt merket eller immobilisert TC-bindingsligand; eventuelt et mangfold av holoTC-løsninger med kjent konsentrasjon; og eventuelt instruksjoner for utførelse av nevnte analysemetode.Foreliggende oppfinnelse vil bli ytterligere beskrevet nedenfor ved henvisning til de følgende eksemplene og ved henvisning til de ledsagende figurene i hvilke;Figur 1a representerer SPR "sensogrammet" som viser bindingen av mAb 3C4 til holoTC (871 RU) og fravær av binding til apoTC (0 RU) immobilisert til en chip ved en mAb spesifikk for epitop 2; Figur 1b er ekvivalent med Fig 1 med mAb 5H2 (epitop 2) som bindingsligand - bindingen av mAb 3C4 til holoTC (185 RU) og fravær av binding til apoTC (0 RU) er vist; Figur 2 representerer affiniteten og spesifisiteten av forskjellige antistoffer beskrevet heri for nativ holoTC og apoTC; Figur 3a representerer et "epitopkart" av TC frembrakt ved epitopkartleggingsmetoden beskrevet heri; Figur 3b representerer et modifisert "epitopkart" for TC som frembrakt ved epitopkartleggingsmetoden beskrevet heri; Figur 3a representerer et ytterligere modifisert "epitopkart" av TC som frembrakt ved fremgangsmåten for epitopkartlegging beskrevet heri; Figur 4a fremstiller resultatene ved anvendelse av standardløsninger av holoTC til en analysemetode for holoTC som beskrevet heri ved anvendelse av antistoff 3C4 som bindings-antistoff; Figur 4b fremstiller resultatene av anvendelse av standardløsninger av holoTC til en analysemetode for holoTC som beskrevet heri ved anvendelse av antistoff 3C4 som bindings-antistoff og ved anvendelse av absorbansdeteksjon; Figur 4c presenterer resultatene av anvendelse av standardløsninger av holoTC for analysemetoder for holoTC som beskrevet heri ved anvendelse av holoTC-spesifikke enkeltkjede-antistoffer som bindings-antistoffer; Figur 4d presenterer resultatene av anvendelse av standardløsninger av holoTC til en analysemetode for holoTC som benytter antistoff 3C4 som bindings-antistoff og ved anvendelse av luminescensdeteksjon; Figur 5a presenterer en standardkurve frembrakt fra standardblandinger av holoTC og apoTC i en analysemetode ifølge foreliggende oppfinnelse, som viser mengden av mAb 3C4 som deteksjonsligand bundet til holoTC på et bindings-antistoff; Figur 5b er en kurve ekvivalent med den i 5a som viser mengden av mAb 3C4 som deteksjonsligand bundet til holoTC på et bindings-antistoff, hvori det bindende antistoffet er mAb TC7; Figur 6a presenterer en sammenligning mellom en analysemetode som beskrevet heri i og en kommersiell holoTC-analyse; Figur 6b presenterer en ytterligere sammenligning mellom en analysemetode som beskrevet heri i og en kommersiell holoTC-analyse; Figur 7a representerer bindingen av antistoffer spesifikke for epitop 4 (3C4) og epitop 5 (TC2) sekvensielt til immobiliserte blandinger av holoTC og apoTC; Figur 7b representerer den samme bindingen som ses i Fig. 7a men bindingsliganden er mAb TC7. Figur 8 representerer en standardkurve av TC cobalaminmetning som viser den relative bindingen til epitopene 4 (ved 3C4) og 6 (ved 3C12) for holoTC og apoTC immobilisert i kjente proporsjoner; Figur 9 representerer binding av antistoffer spesifikke for epitop 4 (3C4) og epitop 6 (3C12) sekvensielt til immobiliserte blandinger av holoTC og apoTC; Figur 10 representerer inhibering av binding mellom TC og flere av mAbs beskrevet heri forårsaket av polysakkaridet heparin ved forskjellige konsentrasjoner. Figur 11 beskriver et SPR "sensorgram" som viser bindingen av aptamer b974-3t1 til holoTC immobilisert til en chip ved mAb 3C4 (øverste linje). Ingen respons ses (nedre linje) når apo-TC anvendes i stedet for holo-TC fordi mAb 3C4 ikke gjenkjenner (og derfor ikke binder) apo-TC; Figur 12 beskriver den sekvensielle bindingen av antistoffer spesifikke for epitop 4 (3C4) og epitop 2B (4-7) til holo-TC og apo-TC bundet av aptamer b974-3t1 (loddrette piler angir tidspunkt for injeksjoner). Ingen respons ses når 3C4 injiseres over bundet apo-TC fordi epitop 4 ikke er til stede; Figur 13a presenterer strukturen av human TC som viser epitop 4; Figur 13b presenterer strukturen av human TC og viser bindingssetet for heparin; Figur 14 viser en skjematisk fremstilling av de forskjellige epitopene identifisert på holoTC; Figur 15a presenterer interaksjonen mellom paratopen av 3C4 og de foretrukne epitopregionene av holoTC; og Figur 15b presenterer interaksjonen mellom den forlengede paratopen av 3C4 og epitopregionene av holoTC.Utvikling av mus monoklonale antistoffer spesifikke for human transcobalamin og human holotranscobalaminBALB/c hunnmus ble injisert intraperitonealt med 20 ug rekombinant human holoTC blandet med AdjuPrime Immune modulator (Pierce, IL, USA), fulgt av to booster-injeksjoner på 20 ug med fire ukers intervaller.Fire dager etter den siste boosten, ble milter fjernet og splenocytter fusjonert til den HAT (Hypoxanthine, Aminopterin, Thymidine; Sigma)-sensitive plasmacytoma OUR1 (en subklon av X63-Ag8.653) ved anvendelse av PEG (Boehringer Mannheim, Tyskland). Fusjonsprodukter ble utplatet over 5 x 96F skåler (Nunc) i nærvær av HAT i dyrkingsmedium (DMEM/HarrVs F12 (Invitrogen) pluss 10% CPSR3 (Sigma). Fusjoner ble foret etter 1 uke med dyrkingsmedium inneholdende HT (Sigma).Etter to uker ble medium fra hybridomer screenet ved anvendelse av en fastfase bindingsanalyse. Cellemediene ble blandet med 10 ul 1% (vekt/volum) suspensjon av 1 um magnetiserbare kuler med et sau anti-mus IgG-antistoff (Merck-Estapor, Frankrike) og holdt ved omgivelsestemperatur i 1 time. De magnetiserbare kulene med bundne mus monoklonale antistoffer ble isolert ved anvendelse av en magnet, og vasket fire ganger med 1 ml fosfatbuffer, pH 7,2, 0,15 M NaCI og 1 mg/mL bovin serumalbumin. Vaskede kuler ble resuspendert i 100 ul samlet humant serum (Scantibodies, USA) som var blitt forbehandlet med 57Co-merket cobalamin (ICN, USA) for å omdanne apoTC i serum til 57Co-merket holoTC. Blandingene ble holdt ved omgivelsestemperatur i 30 min og kuler isolert ved anvendelse av en magnet. Radioaktiviteten assosiert med kulene ble talt i en gammateller.Brønner positive for anti TC-antistoffer ble klonet ved begrensende fortynning over 96 brønnersF plater (Nunc), på forhånd utsådd med Balb/c peritoneal feeder cells (10,000 pr. brønn). Positive kloner ble selektert, og klonet på nytt helt til 100% av subklonene produserte spesifikt antistoff. Celle-stocker ble frosset i flytende nitrogen, i CPSR3 (Sigma) inneholdende 10%, DMSO (Sigma).Antistoffer fra cellemedia ble isolert på magnetiserbare kuler som beskrevet ovenfor. Ti ul av de antistoffovertrukne kulene ble blandet med serum som på forhånd var merket med 57Co, som beskrevet ovenfor, i nærvær av økende konsentrasjoner av rekombinant, human apoTC eller holoTC.Murine kimære cellelinjer fremstilt som ovenfor og som uttrykker de følgende antistoffene ble deponert ved European Collection of Cell Culture (ECACC), Porton Down, Salisbury, Wiltshire, SP4 OJG, UK under Axis-Shield ASA's navn: Ved anvendelse heri anvendes de ovennevnte epitopnumrene for å angi epitopene av TC og/eller holoTC som er bundet av de korresponderende antistoffene.Affiniteter og spesifisiterer av selekterte/utvalgte monoklonale antistofferAffinitetene og spesifisitetene av de monoklonale antistoffene ble evaluert ved overflate plasmon resonance ved anvendelse av et Biacore® -instrument (Biacore, Sverige).2. 1) Immobilisering av kanin anti- mus IgG polyklonalt antistoff eller mus monoklonale antistoffer på dekstran- overtrukne CM5- chipDen karboksylerte overflaten av den dekatran-overtrukne CM5-chip'en (Biacore, Sverige) ble aktivert i henhold til fremgangsmåten gitt av fabrikanten. I korthet ble 0,05M N-hydroksysuccinimid (NHS) /0,2 M N-etyl-N'-[3-(dimetylamin) propyl] karbodiimidhydroklorid (EDC), injisert over den karboksylerte chip'en ved 10 ul/min i 7 min, deretter injiseres 50 ug/ml kanin anti-mus IgG polyklonalt antistoff i 10 mM acetatbuffer, pH 5,0 ved 10 ul /min i 7 min, og til slutt blokkeres chip'en ved injeksjon av 1 M etanolamin ved 10 ul/min i 7 min. Immobilisering av mus monoklonale antistoffer på dekstran-overtrukket chip ble utført på samme måte.2. 2) Binding av mus monoklonale antistoffer til kanin anti- mus IgG- overtrukne dekstran- chipMus monoklonale antistoffer som ikke var tilgjengelige i renset form og følgelig ikke kunne immobiliseres direkte på den dekstran-overtrukne chip'en (eksempel 2,1) ble bundet til kanin anti-mus IgG-overtrukket dekstran-chip. Antistoffer ble fortynnet til circa 50 ug/mL i 0,01 M HEPES buffer, pH 7,4, 0,15 M, 0,003 M EDTA og 0,005% (v/v) Surfactant P20 (HBS-EP) og injisert over chip'en ved 5 ul/min i 3 min. Bindingen av monoklonalt antistoff ble fulgt i sanntid ("real time") og mengden av masse bundet ble registrert i RU (Refractive units) i sensorgrammet. 2. 3) Binding av apoTC og holoTC til mus monoklonale antistoffer ApoTC og holoTC ble fortynnet i HBS-EP til forskjellige konsentrasjoner og injisert over chip'en med immobilisert mus monoklonalt antistoff ved 5 ul/min i 3 min. On-og off-ratene med hensyn til binding for ulike konsentrasjoner av apoTC og holoTC ble registrert og affinitetskonstantene beregnet (Tabell 1). Typiske sensogrammer frembrakt ved denne fremgangsmåten er vist i Figurene 1 a og 1 b.Epitop spesifisitets-mønsteret ble karakterisert ved et panel på 17 mAb for å danne et funksjonelt epitopkart (Tabell 1). Antistoffer ble bundet parvis til holoTC eller apoTC. En første mAb ble enten immobilisert til den dekstran-overtrukne chip'en som beskrevet i eksempel 2,1 eller bundet til anti-mus lgG-chip'en. I det siste tilfelle ble 1:10-fortynnet museserum deretter injisert for å mette overskytende bindingsseter på anti-mus lgG-chip'en. HoloTC eller apoTC ble injisert og bundet til den første mAb fulgt av den andre mAb. Alle mAb ble kombinert i alle mulige permutasjoner og mAb som ikke kunne binde konkurrerende eller hvis binding ble kompromittert av det første antistoffet ble ansett som fullstendig og delvis overlappende, henholdsvis. Basert på overlappingsdata ble det deretter konstruert et epitopkart (Fig. 3a). Dette epitopkartet ble deretter utvidet til det vist i Fig 3b på grunnlag av resultatene ifølge eksempel 17 nedenfor. Epitopkartet ble deretter ytterligere utvidet for å innpasse epitopregionene beskrevet i eksemplene 18 og 19, som vist i Fig. 3C. Tabell 2 avbilder data for antistoffbindingen til hver type epitop.Monoklonale antistoffer til epitopene 4 og 5 kunne separeres kun ved deres forskjellige binding til apoTC. Mens epitopene overlappet fullstendig på holoTC, var de fullstendig separert på apoTC fordi epitop 4 ikke var (eller var kun svært svakt) til stede på apoTC.Det er kjent at TC har et bindingssete for det endogene polysakkaridet heparin. Inhibitoreffekten av ufraksjonert heparin med gjennomsnittlig molekylvekt på 12000 Da (Sigma) på interaksjonen mellom holoTC og forskjellige mAbs ble også testet. Som angitt i Fig. 3b, ble heparin-bindingssetet funnet å overlappe sterkt med epitop 6, i noen grad med epitop 4 og i mindre grad med epitop 2A.Ytterligere eksperimenter ved anvendelse av et renset preparat av epitop 6-antistoffet, 3C12, indikerte at denne epitopen delvis overlapper med epitopene 1 og 2.Blodprøver fra TC-defisitte pasienter som har et intra-exonisk kryptisk kløyvingssete i TC-genet som gir opphav til en delesjon på 27 aminosyrer (117-144) i den uttrykte TC, ble velvillig gitt av Dr. Fares Namour. Det muterte TC ble gjenkjent av mAb 3-9 men ikke av mAb 2-2, noe som indikerer at epitop 2 overlapper betydelig med sekvensen 117-144. Den vanlige TC-polymorfismen P259R kompromitterte ikke gjenkjenning ved noen av antistoffene. Antistoffer i paranteser var delvis overlappende med mAB#1 2Epitop 2 kan deles inn igjen i to undergrupper, A og B, basert på resultatene oppnådd med heparin (se ovenfor) og aptamer b974-3t1 (se eksempel 15 og Tabell 11). 3På grunn av den høye Kd-verdien for apoTC og spor (<1%) av holoTC i apoTC-preparatet var det ikke mulig å bestemme entydig om spesifisiteten var bedre enn 70 ganger.3. 1) Immobilisering av monoklonale antistoffer på geit anti- mus IgG- overtrukne magnetiske partiklerMonoklonale antistoffer fortynnet til ca. 7 ug/mL i PBS, pH 7,4 inneholdende 1 mg/mL BSA ble blandet med 0,20% (vekt/volum) kanin anti-mus IgG-overtrukne magnetiske partikler med diameter 0,8 um (Merck Eurolab, Frankrike) i 1 t ved omgivelsestemperatur. Kuler ble deretter isolert ved anvendelse av en magnet, vasket tre ganger med kald PBS og resuspendert i PBS, inneholdende 1 mg/mLBSA.10 ul monoklonale antistoffer bundet til magnetiske kuler (3,1) ble blandet med 100 ul serum forbehandlet med 57Co-cobalamin (ca. 50 fmol; ICN, USA) for å omdanne alle apoTC til 57Co-merkede holoTC og latt stå ved omgivelsestemperatur i 1 t. Kuler ble deretter sedimentert ved anvendelse av en magnet, vasket to ganger med kald PBA inneholdende 1 mg/mL BSA og, etter sedimentering ved en magnet, talt i en gammateller.10 ul monoklonale antistoffer bundet til magnetiske partikler (3,1) ble blandet med 100 ul serum og latt stå ved omgivelsestemperatur i 1 t. Kuler ble deretter sedimentert ved anvendelse av en magnet, og supernatanten oppbevart. Kulene ble vasket to ganger med kald PBA inneholdende 1 mg/mL BSA, og, etter sedimentering ved en magnet, resuspendert i 100 ul PBS inneholdende 1 mg/ml BSA og 57Co-cobalamin (ca. 50 fmol) og holdt ved omgivelsestemperatur i 1 t, hvorpå kulene ble sedimentert ved en magnet, vasket to ganger med PBS inneholdende 1 mg/mL BSA og talt i en gammateller. For å anslå mengden av apoTC som er igjen i serumsupernatanter ble disse behandlet med 57 Co-cobalamin (ca. 50 fmol) og deretter med 10 ul magnetiske kuler overtrukket med et høyaffinitets anti TC-antistoff, som har kapasitet til å binde så og si alt TC i en serumprøve (se Lilleland et al, Clin Chem 48: 526-32; 2002). Kulene ble sedimentert ved anvendelse av en magnet og talt i en gammateller.Bindingen av holoTC og apoTC ved de monoklonale antistoffene ble sammenlignet med den for et monoklonalt anti-humant TC antistoff som tidligere hadde blitt bestemt å kvantitativt fjerne holoTC og apoTC fra serum (se Lilleland et al, Clin Chem 48: 526-32; (2002)). Resultatene er vist i Fig. 2. Det monoklonale antistoffet spesifikt for epitop 4 (mAb 3C4) bandt holoTC men ingen detekterbare mengder av apoTC. Antistoffene til de andre epitopene bandt både holoTC og apoTC.Disulfid sykliserte 13-mer peptidbiblioteker (Cosmix Molecular Biologicals GmbH, Tyskland) ble panned; imidlertid kan det anvendes hvilket som helst peptidbibliotek med tilstrekkelig variabilitet ( > 108 varianter) og foretrukket tvungent for å redusere fleksibiliteten.20 ul Dynal® Carboxybeads ble vasket tre ganger i 1 ml PBS inneholdende 0,005% Tween 20 (PBST). Aktivering av kulene ble utført i 100 ul 0,5M EDC/0,1M NHS i 10 min ved romtemperatur. 4 ug mAb 3C4 ble immobilisert til kulene i 100 ul acetatbuffer, pH 4,0 i 45 min ved romtemperatur. Blokkering ble utført med 100 mM etanolamin i PBS. Etter blokkering ble kulene vasket tre ganger i PBS.Omtrent 1012 pakkede fagmiderfra hvert bibliotek ble inkubert i 1 t med 20 ul 3C4-overtrukkede kuler. Som en kontroll ble det brukt 20 ul karboksykuler uten mål. Etter inkubasjon ble kulene vasket med PBST. Elusjon av pakkede fagmider ble utført med Glysin-HCI, pH 2,2 (Gly) i 10 min umiddelbart fulgt av nøytralisering med Tris-HCI, pH 8,0 (Tris). Amplifisering og rensing av bundne fagpartikler ble utført i henhold til standardmetoder. I virkeligheten overføres 1 ml fag til 1 ml E. Coli-celler i logfase. Inkuber i 30 min uten risting og deretter i 30 min med risting ved 37°C. Sentrifuger ved 1000g i 10 min og resuspender i 1 ml 2TY-medium (16g trypton, 10 g gjærekstrakt og 5 g NaCI pr. I, pH 7,0, steriliser) og plat ut bakterier på en stor kvadratisk plate inneholdende100 ug/ml ampicillin og 1% glukose. Inkuber platene over natten ved 30°C. Neste dag tilsettes 10 ml 2TY og cellene løsnes fra platene. Tilsett 100-500 ul til 50ml 2TY, inneholdende 100 ug/ml ampicillin, 1% glukose og dyrk ved 37°C til en OD600 på omtrent 0,5, hvilket tar omtrent 2t. Tilsett 10 ganger overskudd av hjelperfag, for eksempel M13-fag, og inkuber 30 min ved 37°C uten risting og deretter 30 min med risting. Sentrifuger 1000g og resuspender celler i 50 ml 2TY inneholdende 100 ug/ml ampicillin og 50 ug/ml kanamycin. Inkuber over natten ved 30°C, spinn ved 2500g i 15 min, og overfør supernater til nye rør og tilsett 1/5 volum 20% PEG, 2,5 M NaCI. Inkuber på is i 1 t, sentrifuger 2500g i 15 min, resuspender pellet i 1 ml PBS, spinn ved 12000g i 2 min for å fjerne gjenværende bakterier og overfør supernater til nye rør og anvend 100 ul i neste seleksjonsrunde. Kvantitativ anrikning ble observert allerede etter den andre runden med panning, og kloner fra andre og tredje runde ble sekvensert. Flere kloner forekom mer enn én gang og i alle de syv forskjellige sekvensene ble oppnådd, hvilke danner to motiver:Hvor CS er del av strukturen ("framework"), ogMotiv 2:Mikrotiterplater ble overtrukket med 100 ul, 1 ug/ml mAb 3C4 eller urelatert kontrollantistoff i PBS over natten ved 4°C. Gjenværende bindingsseter ble blokkert med 20 mg/ml bovint serumalbumin (BSA) i PBS i 1 t. Noen brønner ble kun overtrukket med BSA. Monoklonale pakkede fagmider ble tilsatt ved en konsentrasjon på 1010 til 108 cfu pr. brønn i PBS og inkubert i 1 t. Preparater av pakkede fagmider ble sentrifugert for å fjerne aggregater. Brønner ble vasket 6 ganger med PBS inneholdende 0,1% Tween-20 og 3 ganger med PBS. For deteksjon av bundne fager ble 100 ul pepperrot-peroxidase (HRP) konjugert anti-M12 antistoff (for eksempel Pharmacia) fortynnet 1/5000 i PBS tilsatt til hver brønn og inkubert i 1 t ved omgivelsestemperatur. ELISA-plater ble vasket 5 ganger med PBS inneholdende 0,1% Tween-20 og 3 ganger med PBS. Det kromogene substratet o-fenyldiamin i sitronsyre pH 4,0 supplert med H2O2 ble tilsatt og den fargeproduserende reaksjonen ble stoppet etter 2-5 min ved tilsetning av 2 M H2SO4. Resultater er vist i Tabell 3.Aminosyrene vist i kurivskrift er konserverte og del av rammeverket ("framework") av biblioteket.Evaluering av spesifisitet av selekterte fager ved overflate plasmon resonansAntistoffer ble kovalent immobilisert på en dekstranovertrukket CM5-chip som beskrevet i eksempel 2. Fag ble fortynnet 10 ganger i HBS-EP og injisert ved 10 ul/min i 3 min. Mengdene av bundet fagmid ble registrert i sanntid og uttrykt i respons units (RU). For å evaluere blokkering av holoTC, ble 1 uM holoTC injisert ved 10 ul/min i 5 min før injeksjon av fagmider ved 10 ul/min i 3 min. Inhibering ble beregnet som antall RU av fagmid bundet til 3C4 med forbehandling med holoTC dividert med antall RU bundet uten forbehandling, ganger 100.mAb 3-9 ble merket med 1251 ved anvendelse av IODO-GEN® på forhånd overtrukne iodineringsrør (Pierce, USA) og en fremgangsmåte gitt av fabrikanten. I korthet renses røret inneholdende 50 ug evaporert IODO-GEN® iodineringsreagens med 1 ml 0,025M Tris, 0,4 M NaCI, pH 7,4 (Tris). Deretter tilsettes 50 ug antistoff i Tris og inkuberes i 5 min ved omgivelsestemperatur. 50 ul 10 mg/ml tyrosin i Tris tilsettes og inkuberes 5 min og deretter kromatograferes blandingen på en kolonne med NAP-5 ekvilibrert med 10 ml 0,01 M fosfatbuffer, 0,3 M NaCI, 0,01% mertiolat, og 1 mg/ml BSA, pH 7,3.4 mg Estapor® EMI-100/40, 0,83 um magnetiske kuler ble vasket tre ganger i 4 ml iskald 0,05 M MES-buffer, pH 6,0 (MES). Aktivering ble utført i 42 ml 0.063 M EDC/0,033 M sulfo-NHS i 15 min ved omgivelsestemperatur. De aktiverte kulene ble renset to ganger i 30 ml MES. 2,8 mg mAb 3C4 ble immobilisert på kulene i 6,8 ml MES i 2 t ved omgivelsestemperatur. Blokkering ble utført med 5 mg/ml BSA, 0,05 M etanolamin i PBS. Etter blokkering ble kuler vasket tre ganger i PBS og resuspendert i 40 ml PBS. 6. 3) Analyse for holoTC ved anvendelse av mAb 3C4 som bindings- antistoff 800 ul serum ble blandet med 800 ul PBS og tilsatt 50 ul mAb 3C4-overtrukne magnetiske kuler. Etter inkubasjon ved omgivelsestemperatur i 1 t, ble kuler separert ved anvendelse av en magnetisk holder, vasket tre ganger med 400 ul PBS inneholdende 1 mg/mL BSA (PBA), og resuspendert i 400 ul PBA. Deretter ble 50000 cpm av 1251-merkede mAb 3-9 tilsatt og inkubert i 1 t ved omgivelsestemperatur. Kuler ble separert på den magnetiske holderen, vasket tre ganger med 400 ul PBA og talt i en gammateller. Standardkurven ble konstruert ved anvendelse av kalibratorer utgjort av rekombinant, human holoTC, og behandlet parallelt med prøvene. En typisk standardkurve ses i Fig. 4. 6. 4) Analyse for holoTC ved anvendelse av mAb 3C4 som detekterende antistoff Bindingsutfallet ble fulgt i sanntid ved anvendelse av overflate plasmon resonance og utført på et Biacore instrument (Biacore™, Sverige). Et anti-humant TC monoklonalt antistoff rettet mot epitop 2 fra TC ble immobilisert på en dekstran-overtrukket CM5-chip, som beskrevet i eksempel 2,1, ovenfor. Chip'en medimmobilisert antistoff ble innført inn i instrumentet, hvoretter det ble injisert 15 ul 18 ng/ul holoTC og apoTC. Andelen av holoTC til apoTC varierte fra 0 : 100 til 100: 0, men den totale mengden var alltid den samme, 18 ng/ul. Deretter ble 5 ul 50 ng/ul mAb 3C4 injisert og mengden av antistoff bundet ble registrert i sensorgrammet.Fig 5a viser en typisk standardkurve. Fig 5b skildrer en kurve frembrakt på samme måte hvori bindings-liganden for epitop 2 var mAb TC7. 6. 5) konjugering av monoklonalt antistoff 3- 11 med pepperrot- peroxidase Mab 3-11 ble konjugert til pepperrot-peroxidase (HRP) ved anvendelse av EZ-Link™ Maleimide Activated HRP-kit (Pierce, USA) og en fremgangsmåte gitt av fabrikanten. I korthet ble mAb 3-11 i PBS modifisert med et 25 ganger molart overskudd av SATA (N-succinimidyl-S-acetylthioacetat) i DMF (dimetylformamid) og etter 30 min ble beskyttelsen fjernet med et 90 ganger molart overskudd av hydroksylamin i 21 ved omgivelsestemperatur. Det thiolerte antistoffet avsaltes og tillates deretter å reagere med et 8 ganger overskudd av EZ- Link™ Maleimide Activated HRP ved omgivelsestemperatur i 1 t. Konjugatet dialyseres tre ganger mot et 100 ganger overskuddsvolum av PBS.mAb 3-11 ble biotinylert ved anvendelse av EZ-Link™ Sulfo-NHS-LC-Biotinylation kit (Pierce, USA) og en fremgangsmåte gitt av fabrikanten. I korthet blandes 10 nmol mAb 3-11 i PBS med et 20 ganger molart overskudd av Sulfo-NHS-LC-Biotin i deionisert vann. Oppbevart på is i 2 t og deretter ble protein renset på en gelfiltreringskolonne ekvilibrert med PBS. Til slutt tillates biotinylert antistoff å binde streptavidin-konjugert alkalisk fosfatase (Jackson ImmunoResearch Laboratories, Inc, USA).6. 7) Ikke- isotop sandwich- analyse for holoTC ved anvendelse av mAb 3C4 som bindings- antistoffMaxisorbplater (NUNC-lmmuno™, Danmark) ble overtrukket med 10 ug/ml mAb 3C4 i PBS over natten ved 4°C og deretter blokkert med 10 mg/ml BSA i PBS i 2 t ved omgivelsestemperatur. Til hver brønn ble det tilsatt 50 ul serum og 50 ul PBS, og tillat å inkubere i 30 min ved omgivelsestemperatur. Etter vasking tre ganger med 200 ul PBA + 0,05% Tween (PBA+), ble 100 ul HRP- konjugert mAb 3-11 (se 6,5) tilsatt og blandingen ble etterlatt for inkubasjon i 30 min ved omgivelsestemperatur. Hver brønn ble vasket tre ganger med 20 ul PBA+ og 200 ul av HRP-substratet, TMB (3,3', 5,5'- tetrametylbenzidin; Kirkegaard & Perry Laboratories, USA) ble tilsatt og inkubert i 10 min. Reaksjonen ble quenchet med 100 ul 0,12 MHCI og fargeutviklingen målt ved 450 nm. En typisk standardkurve er vist i Fig. 4B.6. 8) Ikke- isotop sandwich- analyse for holoTC ved anvendelse av scFv 3C4 som bindings- antistoff10 ug/ml anti-his-tag mAb (abcam, UK) i PBS over natten ved 4°C og deretter blokkert med 10 mg/mL BSA i PBS i 2 t ved omgivelsestemperatur. Til hver brønn ble det tilsatt 50 ul holoTC og 50 ul PBS, og tillatt å inkubere i 30 min ved omgivelsestemperatur. Etter vasking tre ganger med 200 ul PBA + 0,05% Tween (PBA+), ble 100 Ml HRP- konjugert mAb 3-11 (se 6,5) tilsatt og blandingen ble etterlatt for inkubasjon i 30 min ved omgivelsestemperatur. Hver brønn ble vasket tre ganger med 200 ul PBA+ og 100 ul av HRP-substratet, TMB (3,3', 5,5'-tetrametylbenzidin; Kirkegaard & Perry Laboratories, USA) ble tilsatt og inkubert i 10 min. Reaksjonen ble stoppet med 100 ul 0,12M HCI og fargeutviklingen målt ved 450nm.Typiske standardkurver som anvender wt og to konstruerte mutanter er skildret i6. 9) Ikke- isotop kule- analyse for holoTC ved anvendelse av mAb 3C4 som bindings- antistoff 50 ul serum og 50 ul PBS ble blandet med 10 ul mAb 3C4-overtrukne magnetiske kuler. Etter inkubasjon ved omgivelsestemperatur i 20 min, ble kuler separert ved anvendelse av en magnetisk holder, vasket seks ganger med 200 ul pf PBA+, og resuspendert i 100 ul AP-konjugerte mAb 3-11. Etter 20 min ble kuler separert på den magnetiske holderen, vasket seks ganger med PBA+, tilsatt Lumiphos®Plus substrat (Aureon Biosystems GmbH, Østerrike), og lest i et luminometer. En typisk standardkurve ses i Fig. 4D.Femten serumprøver med holoTC-verdier varierende fra 14 pM til 139 pM som bestemt ved en kommersielt tilgjengelig analyse for holoTC, HoloTC RIA®, ble kvantifisert ved analysen for holoTC beskrevet i eksempel 6,3. En sammenligning av verdiene oppnådd ved de to metodene viste god korrelasjon (r=0,96) (Fig. 6a).Tjuefire serumprøver med holoTC-verdier varierende fra 24 pmol/l til 148 pmol/l som bestemt ved en kommersielt tilgjengelig analyse for holoTC, HoloTC RIA®, ble kvantifisert ved analysen for holoTC beskrevet i eksempel 6,7. En sammenligning av verdiene oppnådd ved de to metodene viste god korrelasjon (r=0.98) (Fig. 6B).Bindingsutfallene ble fulgt i sanntid ved anvendelse av overflate plasmon resonans og utført på et Biacore instrument (Biacore™, Sverige). Bindings-antistoffet -et høyaffinitets anti-humant TC monoklonalt antistoff rettet mot epitop 2 fra TC- ble immobilisert på en dekstran-overtrukket CM5-chip, som beskrevet i eksempel 2,1, ovenfor. Chip'en med immobilisert antistoff ble innført inn i instrumentet, etter hvilket det ble injisert 15 ul av en blanding av holoTC og apoTC. De relative mengdene av holoTC og apoTC varierte men den totale konsentrasjonen av TC var konstant, 18 ng/ul. Mengden av holoTC bundet ble bestemt ved injeksjon av 60 ul 400 ng/ul av det holoTC-spesifikke antistoffet, mAb 3C4. Mengden av mAb 3C4 bundet ble registret i sensorgrammet. Chip'en ble underlagt et vasketrinn og deretter ble mengden av apoTC bundet bestemt ved injeksjon av 5 ul 25 ng/ul mAb TC2. mAb TC2 er spesifikt for TC men overlapper fullstendig med mAb 3C4 på holoTC, og detekterer følgelig, når den injiseres etter mAb 3C4, kun apoTC-fraksjonen. Figurene 7a og 7b skildrer relasjonen mellom apoTC og holoTC bundet av det første antistoffet og mengden av mAbs 3C4 og TC2 bundet. Fordi mAb 3C4 er et lav-affinitets antistoff er det vanskelig å oppnå fullstendig blokkering av holoTC, men fordi holoTC utgjør kun 6-25% av det totale TC, er > 90% blokkering tilstrekkelig. I Fig 7b er det første antistoffet TC7.Et anti-humant TC-spesifikt monoklonalt antistoff, som ikke overlapper med epitopene 4 eller 5, for eksempel rettet mot epitop 2, immobiliseres på magnetiske kuler som beskrevet i eksempel 2,1 ovenfor. En alikvot av serum eller plasma (100-500 ul) blandes med 1/10 volum av det immobiliserte antistoffet og eventuelt med PBS (>100 ul) og tillates å inkubere i 30 min ved omgivelsestemperatur. Kulene sedimenteres ved anvendelse av en magnet, vaskes to ganger med PBS og resuspenderes i PBS inneholdende 1 mg/ml BSA. Et overskudd av mAb 3C4 konjugert til en signalgivende andel tilsettes og inkuberes i 30 min, og kulene sedimenteres deretter og vaskes som ovenfor, og resuspenderes i PBS inneholdende 1 mg/ml BSA. Et overskudd av mAb TC2 konjugert til en ulik signalgivende andel tilsettes og blandingen inkuberes i 30 min ved omgivelsestemperatur. Kuler sedimenteres og vaskes som ovenfor. Til slutt måles de bundne mAb 3C4 og TC2 ved anvendelse av deres respektive signalgivende andeler, og holoTC og apoTC-konsentrasjonene bestemmes ved interpolasjon på en standardkurve.Bindingsutfallet ble fulgt i sanntid ved anvendelse av overflate plasmon resonans og utført på et Biacore instrument (Biacore™, Sverige). Bindings-antistoffet-et høy-affinitets anti-human TC monoklonalt antistoff rettet mot epitop 2 fra TC -ble immobilisert på en dekstran-overtrukket CM5-chip, som beskrevet i eksempel 2,1 ovenfor. Chip'en med immobilisert antistoff ble innført inn i instrumentet, hvoretter det ble injisert 15 ul av en blanding av holoTC og apoTC. De relative mengdene av holoTC og apoTC varierte men den totale konsentrasjonen av TC var konstant, 18 ng/ul. Mengden av holoTC bundet ble bestemt ved injeksjon av 60 ul av 400 ng/ul av det holoTC-spesifikke antistoffet, mAb 3C4. Mengden av mAb 3C4 bundet ble registrert i sensorgrammet. Chip'en ble underlagt et vasketrinn og deretter ble den totale mengden av TC bundet bestemt ved injeksjon av 15 ul 100 ng/ul av mAb 3C12. mAb 3C12 er spesifikk for TC og binder til epitop 6 som ikke overlapper med epitopene 2 og 4 (Fig. 3). Ved å tillate mAbs 3C4 og 3C12 å binde det immobiliserte holoTC/apoTC, samtidig eller etter hverandre, kan innholdende av både holoTC og totalt TC følgelig bestemmes og uttrykkes som absolutte verdier eller som metningsnivået. Fig. 8 viseren typisk standardkurve forTC-metning. Fig. 9 skildrer bindingen av antistoffene 3C4 og 3C12 til holoTC og totalt TC i prøven, henholdsvis.Tabell 6. Sekvenser av enkeltkjede Fv antistoff-fragmentene av de monoklonale antistoffene TC2 og 3C4.VH-sekvenser i store bokstaver fulgt av linkersekvensen i små bokstaver og til slutt VL-sekvenser i store bokstaver:Enkeltkjede antistoff-fragmenter som korresponderer med mAbs TC2 og 3C4.Enkeltkjede antistoffer som korresponderer med TC2 og 3C4 ble frembrakt og sekvensert. Sekvensene er vist i Tabell 6 hvori for hver scFv er den tung kjede variable regionen (VH) vist i store bokstaver, fulgt av linkersekvensen i små bokstaver, fulgt av lett kjede variabel region (VL)-sekvensen. scFVs som har sekvensene vist i Tabell 6 ble immobilisert på SPR-chips og bindingskinetikken sammenlignet med de for de tilsvarende hele IgG-antistoffene ved anvendelse av fremgangsmåten beskrevet i eksempel 2. Resultatene er vist i Tabell 7 som viser at spesifisiteten av scFvs var ekvivalente med den for de tilsvarende hele antistoffene.Fremstilling av enkeltkjede antistoff-fragmenter fra mRNA ved anvendelse av kommersielle metoder.Rent mRNA fremstilles fra hybridomceller ved anvendelse av QuickPrep® mRNA Purification Kit (Amersham Biosciences) og fremgangsmåten gitt derved.mRNA anvendes som et templat for å fremstille cDNA. Tilfeldige heksamerprimere anvendes for å prime cDNA-syntese og frembringe en cDNA : mRNA-heterdupleks ved anvendelse av First-Strand cDNA Synthesis kit (Amersham Biosciences) og gitt fremgangsmåte.cDNA: mRNA-heterodupleksen varme-denatureres og cDNA-tråden anvendes som templat for PCR, i nærvær av spesifikke primere konstruert for amplifisering av Vh og Vi_-domenene fra Light and Heavy Primer Mix (Amersham Biosciences). Alternativt er adskillige slike primere gitt i litteraturen (for eksempel fra McCafferty, ovenfor) og kan fremstilles ved standard syntesemetoder.De amplifiserte Vh og Vl -kjede PCR-fragmentene renses separat ved elektrofose på en 2% agarosegel med lavt smeltepunkt med etidiumbromidfarging. Vh og Vl-bandene skjæres forsiktig ut og PCR-produktet utvinnes med S. N. A. P.™ Gel Purification Kit (Invitrogen, kat. nr. K1999-25) eller et lignende kommersielt produkt.Vh og Vl -kjededomenene kobles sammen ved anvendelse av linkerfragmentet (GGGS)3 for å gi en komplett scFv-sekvens. Linkeren er fleksibel nok til å tillate Vh og Vl -domenene å opprettholde deres antigenbindingskonformasjon og forbinder Vh og VL-domenene. Andre linkere er velkjente og omfatter ca. 15 aminosyrer.scFv-antistoffet amplifiseres ved anvendelse av primere som innlemmer seter for restriksjonsenzymer (Sfi I og Not I (Promega)). Det amplifiserte DNA renses som i 12,4 ovenfor, kløyves med disse enzymene og subklones til slutt inn i fagmidet pCANTAB-5E (Amersham Biosciences).Vektoren inneholdende scFv-genet innføres inn i E. Coli-celler ved elektroporering og cellene dyrkes under betingelser som vil tillate kun vektorinfiserte celler å vokse. Foretrukket velges en stamme av E. Coli som transporterer det syntetiserte proteinet inn i det periplasmatiske rom (for eksempel HB2151).For å forenkle rensing av det syntetiserte scFv-antistoffet, kan scFv-genet i 12,6 subklones inn i en ekspresjonsvektor ved å insertere en "tag" ved den C-terminale enden av antistoffet (for eksempel pCANTAB6; his-tag). "tag'en" gjenkjennes av et monoklonalt antistoff og kan anvendes for affinitetskromatografi-rensing. 12. 8 Transformasjon og ekspresjon av scFv- antistofferpå overflaten av bakteriofag.Vektoren pCANTAB5E inneholdende scFv-genet innføres i en suppressorstamme av E. Coli (for eksempel TG1), som tillater scFv-antistoffet å fremvises ("displayed") på overflaten av fagen. Fagpartikler som fremviser scFv-antistoffer fremstilles hovedsakelig som beskrevet i 4,2For å konstruere et scFv-bibliotek fremvist på overflaten av bakteriofag følges hovedsakelig trinnene ifølge eksempel 12 men en PCR-mutagenesemetode innføres ved trinn 12,6. Flere slike metoder er beskrevet men en ikke-lokalisert mutagenese-strategi slik som error-prone PCR (foreksempel Genemorph® Random mutagenese-kit, Stratagene, USA) eller chain-shuffling (for eksempel Fragment Induced Diversity, FIND™, Alligator Bioscience AB, Sverige) for å innføre mutasjoner tilfeldig gjennom V-genene anbefales generelt. I det siste tilfellet kreves minst to forskjellige scFv-antistoffkloner mellom hvilke kjedene shuffles (Tabell 6). Biopanning av mutantbibliotekene utføres deretter for å selektere kloner med høyere affinitet.scFv antistoff-DNA PCR-amplifiseres ved anvendelse av sekvenseringsprimere for antistoff V-gener og Taq polymerase, i nærvær av 0,5-2,0 mM MnCl2, som reduserer trofastheten ("fidelity") av Taq polymerasen. Det amplifiserte DNA renses, kløyves og subklones som beskrevet i eksempel 12.Minst to ulike scFv antistoff-DNA fragmenteres med en eksonuklease (for eksempel BAL31; Fermentas Life Sciences, Litauen) for å frembringe populasjoner av enkelt-trådige fragmenter. ssDNA-fragmentene renses ved fenolekstraksjon/etanolfelling fulgt av elektroforese som beskrevet i 12,4. ssDNA-fragmentene settes sammen og amplifiseres ved PCR ved anvendelse av primersekvenser som hybridiserer til fragmentenes 3' og 5'-ender. De hybridiserte scFv renses og subklones som beskrevet i eksempel 12.De frembrakte bibliotekene var av størrelse 105-106 individuelle kloner. Holo-TC ble biotinylert som beskrevet i 6,6 og bundet til streptavidin-overtrukne kuler (Dynabeads®, Dynal Biotech, Norge). Biopanningsmetoden ble utført hovedsakelig som beskrevet i 4,2. For å være sikker på at holoTC-spesifisitet ikke var kompromittert, ble biopanningen utført i nærvær av minst et 100 ganger overskudd av apoTC. Alternativt ble biblioteker forbehandlet med overskudd av apoTC immobilisert på magnetiske kuler.Individuelle fag antistoff-kloner ble screenet ved ELISA hovedsakelig som beskrevet i 4.3, ved anvendelse av holoTC-overtrukne mikrotiterplater. Platene ble klargjort ved å binde biotinylert holoTC til streptavidin-overtrukne mikrotiterbrønner (NUNC™, Danmark). Selekterte fag-antistoffer ble transformert og uttrykt som løselige scFv-antistoffer, som beskrevet i 12,7.Selekterte scFv-antistoffer ble evaluert ved overflate plasmon resonans hovedsakelig som beskrevet i eksempel 2. Rensede antistoff-preparater ble injisert over en chip med immobilisert holoTC. holoTC-chip'en ble klargjort ved å binde holoTC til en chip fremstilt som beskrevet i 2,1 eller ved å binde biotinylert holoTC på en streptavidin-overtrukket SA-chip (Biacore, Sverige). Resultatene oppnådd er vist i Tabellene 9 og 10. De rapporterte koff-verdiene er generelt høyere enn de fra Tabell 9 fordi mengden av bundet antigen var lavere i dette eksperimentet, 500RU sammenlignet med 3500RU, og følgelig forekom mindre rebinding.Rekonfigurasjon av scFv-antistoffer tilbake til full-lengde antistoff-format.scFv antistoff-fragmentene rekonfigureres tilbake til full-lengde antistoff-format ved å sammenføye scFv fra cDNA-kloner til mus eller humane genom konstante regioner ved anvendelse av standard rekombinant DNA-teknikker (for eksempel McCafferty J, Hoogenboom HR, og Chiswell DJ (red.) (1996) Antibody Engineering- A practical approach, IRL Press, Oxford, UK). De kimære tung og lett kjede immunglobulin-genene anbringes under kontroll av en sterk viral promotor (foreksempel hCMV-MIE), og kotransfekteres inn i cellelinjen COS-1 (ATCC#CRL1650) eller myelomcellelinjen NSO (ATCC#85110503), for transient og stabil ekspresjon av antistoff, henholdsvis. For å minimalisere risikoen for å interferere autoantistoffer mot mammalske IgG Fc (for eksempel reumatoid faktor),kan rekonfigurasjonen utføres i lgG3-formatet, som er mindre følsomme for slike autoantistoffer.COS-1-cellene plates ut på en Petriskål dagen før transfeksjon. Plasmid-DNA, inneholdende genet som skal uttrykkes, transfekteres inn i cellene ved anvendelse av for eksempel Fugene 6 (Roche) og antistoff høstes fra mediet etter 3 dager.Plasmid-DNA transfekteres inn i omtrent 10E7 NSO-celler på is ved elektroporering. Celler dyrkes deretter i selektivt medium som tillater kun transfekterte celler å overleve. Antistoff høstes fra cellemedium tre uker etter ransfeksjon.15. 1 Binding av aptamer til holoTC immobilisert på forskjellige anti- humanTC mAbsEn oppstilling av 10 forskjellige anti-humane TC-antistoffer ble immobilisert på en dekstran-overtrukket chip som hadde blitt overtrukket på forhånd med kanin anti-mus IgGs. Fremgangsnmåten var som beskrevet ovenfor for eksempel 2,2. HoloTC (15 ul, 0,4 uM) ble injisert og tillatt å binde til mAb, fulgt av aptamer b974-3t1 15 Lii, 1 uM).15. 2 Binding av holoTC ved immobilisert aptamer i nærvær og fravær av forskjellige anti- humane TC- mAbsAptamer b974-3t1 ble immobilisert på streptavidin-overtrukne magnetiske partikler (0,8 um) ved en fremgangsmåte analog med Eksempel 3,1 ovenfor, ved å erstatte de anti-mus IgG-overtrukne partiklene ifølge det eksemplet med streptavidinpartikler. Partiklene ble deretter tillat å binde native holoTC som beskrevet i eksempel 3,2 ovenfor, i nærvær av 9 forskjellige TC-spesifikke antistoffer. Alle antistoffene var til stede ved 10 ug/ml med unntak for 5H2 og 3C4 som ble testet ved 100 ug/ml. Som det kan ses i Tabell 11, overlappet aptamer b974-3t1 fullstendig eller nesten fullstendig med epitop 6-antistoffer og med noen epitop-2 antistoffer (2A). Tvetydige resultater ble oppnådd med mAb 3-9 og i noen grad med 5H2; aptameren og mAb bandt begge simultant til holoTC i én setting men ikke i den andre, imidlertid er det ikke uvanlig for presentasjonsmetoden å påvirke bindingseffektivitet. Siden simultan binding ble sett i minst ett eksperiment er fullstendig overlapping utelukket.På linje med den store overlappingen av aptameren med epitop 6, er overlappingen med heparin også svært stor (se Fig. 3 for epitopkart og Fig. 10 for inhiberingsdata).Binding av holoTC ved holoTC-spesifikt antistoff 3C4 og deteksjon ved aptamer b974-3t1.Bindingsforløpene ble fulgt i sanntid ved anvendelse av overflate plasmon resonans og utført på en Biacore instnnnbnt (Biacore™, Sverige). Monoklonalt antistoff 3C4 ble immobilisert på en dekstran-overtrukket CM5-chip, som beskrevet i eksempel 2,1 ovenfor. Chip'en med immobilisert antistoff ble innført i instrumentet, etter hvilket det ble injisert 15 ul 0,4 M holoTC eller apoTC og deretter 15 ul 1 uM aptamer b974-3t1. Aptameren bandt til et nivå på omtrent 10 RU til den bundne holoTC; 39 mRU av aptamer bandt pr. RU av bundet holoTC (Fig. 11, øvre kurve). Ettersom ingen apoTC ble bundet av det holoTC-spesifikke mAb 3C4, bandt ingen aptamer heller ikke i dette andre tilfellet (Fig. 11, nedre kurve).Binding av apoTC og holoTC ved immobilisert TC-spesifikk aptamer b974-3t1 og deteksjon av bundet holoTC ved anvendelse av mAb 3C4 og totalt TC (apoTC og holoTC) ved epitop 2-antistoff, mAb 4-7.Biotinylert aptamer b974-3t1 ble immobilisert på en streptavidin-overtrukket SA-chip (Biacore, Sverige). Aptameren ble fortynnet til omtrent 18 ug/ml i 0,01 M HEPES-buffer, pH 7,4, 0,15 M NaCI, 0,005% (v/v) surfaktant P20 supplert med 2 mM CaCb og 2 mM MgCl2(HBS-P+) og injisert overchip'en ved 5 ul/min i 7 min. Bindingen av aptamer ble fulgt i sanntid og mengden av masse bundet ble registrert i RU (respons units) i sensorgrammet. Aptameren ble immobilisert på chip'en til omtrent 1500 RU.ApoTC og holoTC ble fortynnet i HBS-P+ til omtrent 18 ug/ml og injisert over chip'en med den immobiliserte aptameren ved 5 ul/min i 7 min. Mengden av masse bundet ble registrert i sensorgrammet.17. 3 Deteksjon av bundet apoTC og holoTC ved monoklonale antistoffer spesifikke for TC og holoTCMonoklonalt antistoff mAb 3C4, spesifikt for holoTC, fortynnet til 50 ug/ml i HBS-P+ ble injisert over chip'en med bundet apoTC eller holoTC ved 5 ul/min i 1 min. Deretter ble et monoklonalt antistoff med spesifisitet for TC men uten holoTC-spesifisitet og med en epitop som ikke overlapper med mAb 3C4 (epitop 2-antistoff; mAb 4-7) injisert ved 5 ul/min i 1 min. Massen bundet av hver mAb ble registrert i sensorgrammet.Fig. 12 skildrer et typisk sensorgram som viser binding av apoTC og holoTC ved den immobiliserte aptameren, fulgt av binding av mabs 3C4 og 4-7 til det bundne TC. Pilene identifiserer injeksjoner av TC (inj.), mAb 3C4 (3C4) og mAb 4-7 (4-7), og vask (v). Mens mAb 3C4 kun bandt til bundet holoTC, bandt mAb 4-7 like godt til apoTC og holoTC (Tabell 12). Som vist i Fig. 12, fremviste aptamer b974-3t1 en svak spesifisitet for holoTC fremfor apoTC (dvs. mengden av TC bundet til chip'en var større når den var i holo-formen). Preferansen ble anslått til å være omtrent 3 ganger. Simuleringen ble utført ved anvendelse av HMMSTR/Rosetta predikerings-server. HMMSTR/Rosetta-serveren predikerer strukturen av proteiner fra sekvensen: sekundærstruktur i form av 3-tilstander (H, E, L), lokal struktur i form av ryggrad ("backbone") torsjonsvinkler (phi, psi), supersekundær struktur i form av kontekstsymboler (for tråder og beta-vendinger ("turns")), og tertiærstruktur i form av koordinater. (C. Bystoff, V. Thorsson, D. Baker) HMMSTR er en skjult Markov-modell basert på I seter-bibliotek av sekvens struktur-motiver. l-seter predikerer lokale strukturmotiver i forespørselen ("query"), og disse anvendes deretter ved Rosetta for å frembringe 3D-strukturen. Rosetta er et Monte Carlo Fragment Insertion proteinfoldingsprogram utviklet av Kim Simons, David Baker, Ingo Rudzinski og Charles Kooperberg (Simons et al, 1997). Aminosyresekvensen av human transcobalamin ble tatt fra Swissprot ID nr. P20062.Fig. 13 viser den predikerte 3D-strukturen av apotranscobalamin med delesjonsmutasjonen (se eksempel 2,4) i båndformat. Den øvre Fig. 13 viser fronten av TC med mAb 3C4-epitopen (fra eksempel 19) avbildet som rose sfærer. Nedre Fig. 13 viser baksiden av TC med det tentative heparinbindingssetet skildret som sfærer.Den predikerte romlige nærheten av den 27 aminosyrer lange delesjonen og det antatte heparinbindingssetet ble bekreftet ved vårt eksperimentelle funn (Eksemplene 2 og 13) at antistoffer til epitop 2, som overlapper med delesjonsmutasjonen, inhiberes av heparin og aptamer b974-3t1, som begge binder til heparinbindingssetet. Fordi antistoffer for epitop 6 inhiberes av heparin og aptamer b974-3t1 og i noen grad av epitop 1 og 2-antistoffer, indikerer videre 3D-strukturen at epitop 6 befinner seg på begge sider av heparinbindingssetet.Fig. 14 viser en karikaturtegning av holoTC-strukturen som en tresidet pyramide og skildrer lokaliseringen av ulike antistoffepitoper basert på eksperimentelle data.Simulering av sammenkobling av cobalamin med apoTC og sammenkobling av mAb 3C4 med holoTC ble utført ved Cambridge Proteomics Ltd ved anvendelse av deres privateide simuleringsteknologi. Aminosyresekvensen av apotranscobalamin ble tatt fra Swissprot ID nr. P20062. Kjeden ble initielt formet tilfeldig. Disulfidene kjent å dannes mellom cysteinene 21 og 267, 83 og 96, 116 og 309, og 165 og 205 (SN Fedosov et al, J Biol Chem 1999; 274: 26015-20) ble programmert til å dannes når svovel i de respektive cysteinrestene nærmet seg en avstand på 2,038±0,05 Å. 3D cobalamin-strukturen ble tatt fra PDB inngangen 1BMT (metionin synthase B12 bindingsregioner) og slakket i vann før den reagerte med TC. Som rapportert i litteraturen forårsaket cobalaminbinding betydelige strukturelle endringer i TC (E Hippe, Biochem Biophys Acta 1970; 208: 337-9).Ettersom vi kun hadde bestemt aminosyresekvensen av CDR-regionen av mAb 3C4 (Tabell 7) var den initielle strukturen basert på mAb 3C4 CDR-sekvensen insertert inn i den humane lgG1-modellen (EA Padlan, Mol Immunol 1994; 31: 169-217). De variable regionene ble initielt formet tilfeldig.Ved simulering av interaksjonen mellom mAb 3C4 og holoTC, ble den initielle orienteringen valgt tilfeldig, hvor bindingsregionen av antistoffet peker mellom C165-C205-loopen og den C-terminale enden (320-427) av holoTC. Den initielle avstanden mellom antistoff og holoTC var over 10Å og ionestyrken av løsningen var innstilt ved 50.Alle simuleringer ble kjørt på en Linux arbeidsstasjon som kjører på Intel Xeon prosessorer.Epitopen ble definert som de aminosyrene i holoTC, som i det predikerte komplekset er lokalisert < 5Å fra aminosyrer i antistoffet. 36 aminosyrer oppfylte disse kravene, og kan organiseres inn i tre adskilte regioner som strekker seg over aminosyrene 39-77 samt 265-269, 161-243 og 271-297 (Tabell 13A). Inkludert tilstøtende aminosyrer, er antallet aminosyrerester som definerer epitopen 68 (Tabell 13B). Epitopen er lokalisert rundt en tunnel i proteinet (Fig. 13). På den andre siden av tunnellen bindes cobalamin.I antistoffet var aminosyrene som korresponderer med epitopen og den utvidede epitopen 32 og 39, henholdsvis, og utgjør paratopen og den utvidede paratopen. Aminosyrene er organisert i to regioner, 14 og 16 rester i VL-kjeden og 18 og 23 rester i VH-kjeden for paratopen og den utvidede paratopen, henholdsvis(Tabellene 14A og B). Interaksjonen mellom paratopen (antistoff) og epitopen (holoTC) og involverte rester er vist i Fig 15A. Den korresponderende interaksjonen mellom den utvidede paratopen og utvidet epitop er vist i Fig. 15B.
Claims
1. Fremgangsmåte for å identifisere spesifikke bindingspartnere, karakterisert ved at de spesifikke bindingspartnerene er for holoTC, som har spesifisitet for holoTC over apoTC på minst 40-ganger og at nevnte fremgangsmåte omfatter screening av et bibliotek av potensielle spesifikke bindemidler med minst ett syklisk peptid omfattende motivet eller motivet SFFYSLCYCW (SEKV ID NR: 9), konstruksjoner derav eller konstruksjoner av minst én av regionene I til III fra human TC som definert nedenfor; I) Leu 39 til Lys 77 og Thr 265 til Lys 269 II) Ile 161 til Val 243 III) Arg 271 til Asp 297; hvor nevnte spesifikke bindingspartner er et antistoff, et enkeltkjede antistoff, et antistoffragment eller en antistoff konstruksjon.2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert ved at hvor nevnte sykliske peptider er fremvist på overflaten til fag.3. Spesifikk bindingspartner,karakterisert ved at den kan oppnås ved fremgangsmåten ifølge krav 1, ved at den har en spesifisitet for holoTC over apoTC på minst 40-ganger og ved at nevnte spesifikke bindingspartner er et antistoff, et enkeltkjede antistoff, et antistoffragment eller en antistoffkonstruksjon, som også har affinitet for minst et av motivene eller regionene spesifisert i krav 1.4. Spesifikk bindingspartner,karakterisert ved at nevnte spesifikke bindingspartner er for holoTC og har en spesifisitet for holoTC over apoTC på minst 40-ganger, videre kjennetegnet ved at nevnte spesifikke bindingspartner er et antistoff, et enkeltkjede antistoff, et antistoffragment eller en antistoffkonstruksjon, som også har affinitet for minst ett syklisk peptid omfattende motivet eller motivet SFFYSLCYCW (SEKV ID NR: 9)eller som binder til minst ett punkt i minst én av regionene I, II eller III av human TC; I) Leu 39 til Lys 77 og Thr 265 til Lys 269 II) Ile 161 til Val 243 III) Arg 271 til Asp 2975. Spesifikk bindingspartner for holoTC ifølge krav 3 eller krav 4, karakterisert ved at nevnte sykliske peptider er fremvist på overflaten til fag.6. Spesifikk bindingspartner for holoTC ifølge hvilket som helst av kravene 3 til 5,karakterisert ved at bindingen av nevnte spesifikke bindingspartner til holoTC er blokkert av bindingen av en spesifikk bindingspartner som har affinitet for sete til stede på både holoTC og apoTC som overlapper med bindingssete på holoTC av nevnte spesifikke bindingspartner for holoTC.7. Spesifikk bindingspartner ifølge krav 3 eller krav 4, karakterisert ve d at den spesifikke bindingspartner er antistoff 3C4 som deponert ved den europeiske samlingen av cellekulturer under aksesjonsnummer 02110741.8. Spesifikk bindingspartner ifølge krav 3 eller krav 4, karakterisert ve d at den spesifikke bindingspartneren er et enkeltkjede antistoff med aminosyresekvens; eller et affinitetsmodnet enkeltkjede antistoff derav eller et rekombinant antistoff derav.9. Analysemetode for analyse for holoTC i en prøve,karakterisert ved at nevnte metode omfattende kontakting av nevnte prøve med en spesifikk bindingspartner for holoTC og detektering av de resulterende konjugater av holoTC og den spesifikke bindingspartner, hvor nevnte spesifikke bindingspartner er ifølge hvilket som helst av kravene 3 til 8.10. Metode ifølge krav 9,karakterisert ved at nevnte konjugater av holoTC og den spesifikke bindingspartner blir detektert direkte ved hjelp av en egenskap til konjugatet.11. Metode ifølge krav 9,karakterisert ved at nevnte konjugater av holoTC og den spesifikke bindingspartner blir detektert indirekte ved detektering av ytterligere konjugater dannet i konkurranse eller ved detektering av et konjugat av den spesifikke bindingspartner, holoTC og en ytterligere ligand.12. Metode ifølge hvilket som helst av kravene 9 til 11, karakterisert ved at nevnte spesifikke bindingspartner for holoTC er immobilisert eller immobiliserbar og blir anvendt for oppfanging av holoTC.13. Metode ifølge hvilket som helst av kravene 9 til 11, karakterisert ved at nevnte spesifikke bindingspartner for holoTC blir anvendt for å detektere holoTC som er oppfanget av en immobilisert eller immobiliserbar sekundær ligand.14. Analysemetode for holoTC ifølge hvilket som helst av kravene 9 til 13, karakterisert ved den omfattende anvendelse av en tvungen peptidmimotop omfattende motivet eller motivet eller en konstruksjon av to eller flere slik mimotoper.15. Metode ifølge krav 14,karakterisert ved at nevnte mimotop er fremvist på overflaten av fag.16. Metode ifølge krav 14 eller krav 15, karakterisert ved at nevnte mimotop blir anvendt som en konkurrent for holoTC med hensyn til binding til nevnte spesifikk bindingspartner for holoTC.17. Metode ifølge krav 9,karakterisert ved at den omfatter i) kontakte en flytende prøve fra et individ med en immobilisert eller immobiliserbar spesifikk bindingspartner for holoTC for derved å danne et holoTC:sbp konjugat, ii) kontakte den spesifikke bindingspartneren med en sekundær ligand for TC eller holoTC slik at den sekundære liganden binder til det bundne holoTC for å danne et sbp:holoTC:sekundær ligand konjugat; iii) separere den ubundne sekundære liganden fra sbp:holoTC:sekundær ligand konjugatet; iv) eventuelt frigjøre holoTC:sbp:sekundær ligand konjugat fra å bli immobilisert og/eller frigjørende et holoTC:sekundær ligand konjugat fra sbp; v) eventuelt tilsette et kosubstrat eller tertiær ligand for å lette deteksjon av holoTC:sbp:sekundær ligand konjugat eller et holoTC:sekundær ligand konjugat; vi) detektere holoTC:sbp:sekundær ligand konjugat eller et holoTC:sekundær ligand konjugat; og vii) relatere den detektert mengden av holoTC:sbp: sekundær ligand konjugat eller holoTC:sekundær ligand konjugat til konsentrasjonen av holoTC i den flytende prøven for å tilveiebringe et mål på holoTC til stede i den flytende prøven.18. Metode ifølge krav 17,karakterisert ved at den videre omfatter å relatere konsentrasjonen av holoTC til stede i den flytende prøven til nærværet eller fraværet av cobalamin defisitt i subjektet.19. Metode ifølge hvilket som helst av kravene 9 til 18,karakterisert ved at den i tillegg omfatter måling av apoTC eller total TC.20. Metode for å fremkalle human-holoTC spesifikke antistoffer i et ikke-mammalsk subjekt, karakterisert ved at den omfatter å administrere en immunogen substans omfattende et motiv som definert i krav 4 eller omfattende minst én av regionene I til III som definert i krav 4, til nevnte subjekt.21. Sett, karakterisert ved at nevnte sett er for anvendelse i en analysemetode ifølge kravene 9 til 19, idet nevnte sett er videre kjennetegnet ved at et omfatter en eventuelt merket eller immobilisert spesifikk bindingspartner for holoTC ifølge hvilket som helst av kravene 3 til 8.22. Sett ifølge krav 21,karakterisert ved at nevnte spesifikk bindingspartner er som definert i krav 7 eller krav 8.23. Sett ifølge krav 21 eller krav 22, karakterisert ved at det i tillegg omfatter en eventuelt merket eller immobilisert TC bindingsligand.24. Sett ifølge hvilket som helst av kravene 21 til 23, karakterisert ved at det i tillegg omfatter et mangfold av holoTC løsninger med kjent konsentrasjon.25. Sett ifølge hvilket som helst av kravene 21 til 24, karakterisert ved at det i tillegg omfatter en rekke apoTC løsninger med kjent konsentrasjon.
Drawings

Priority


26.11.2002 GB 022754409.12.2002 GB 022867403.04.2003 GB 0307727

Patent classes


IPC classesC07K 16/18G01N 33/82C07K 16/44G01N 33/573CPC classesC07K 16/18G01N 33/82G01N 2333/47

Citations


WO 02086513 A2 (A2)

Applicants, owners and inventors


Owners
Axis-Shield ASA
Postboks 6863 Rodeløkka 0504 OSLO NO (OSLO Municipality, Oslo county)Org. number: 937237502
Inventors
Anne Rian
c/o Axis-Shield PoC AS 0504 OSLO NO (OSLO Municipality, Oslo county)
Lars Örning
c/o Axis-Shield ASA, Postboks 206 Økern 0510 OSLO NO (OSLO Municipality, Oslo county)

Agent


BRYN AARFLOT AS
BRYN AARFLOT AS

Org. number: 979993269

Name and address are automatically synchronized with the Brønnøysund Register Centre.

Open in The Brønnøysund Register Centre
Stortingsgata 8 0161 OSLO NO (OSLO Municipality, Oslo county)
Org. number: 979993269
Reference: 111104/EH

Status history


Payment history


Oppositions and appeals


No oppositions or appeals

Administrative limitation


No administrative limitation

Liens and licences


No liens or licenses registered

Gazette entries


No Gazette entries foundOnly events from 2024.03.04 and onwards are shown.