Key information

Title
Deteksjon smerte/våkenhet, integralverdi
Application number
20065167
Case type
National
Status
09.02.2009 Patent meddelt (B1)
Filed
10.11.2006
Effective date
10.11.2006
Publicly available
13.05.2008
Applicant
Med Storm Innovation AS (NO)
Owner
Med Storm Innovation AS (NO)
Inventor
Hanne Storm (NO)
Agent
ACAPO ONSAGERS AS (NO)
Granted
09.02.2009
Patent number
326733
Expiry date
10.11.2026

Abstract and drawing

Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content.
Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte og et apparat for å overvåke tilstanden til det autonome nervesystemet hos en sedert pasient. Et hudledningsevnesignal måles ved et område av pasientens hud under et måleintervall. Et første mål og et andre mål, som begge reflekterer tilstanden til det autonome nervesystemet for pasienten, beregnes ved hjelp av visse integralfunksjoner. Den største av det første og det andre mål velges som utgangssignalet (Y) som reflekterer tilstanden til det autonome nervesystemet for den sederte pasienten.

Publications

B1A
Checking availability of the latest published version...

Documents

 Expand
Date
Date Doc. No. Process Case number In/Out Journal description To/from
11.02.2009 14-01 Saksbehandling 20065167 UT PT Registreringsbrev Nasjonal Patent
29.01.2009 13-01 Saksbehandling 20065167 UT Patentskrift
12.11.2008 12-01 Saksbehandling 20065167 UT PT Medelelse om patent
30.10.2008 11-05 Saksbehandling 20065167 INN Beskrivelse
30.10.2008 11-04 Saksbehandling 20065167 INN Krav
30.10.2008 11-02 Saksbehandling 20065167 INN Sammendrag
30.10.2008 11-01 Saksbehandling 20065167 INN Korrespondanse (hoved dok)
08.09.2008 10-01 Saksbehandling 20065167 UT Patent - Reminder of first annual fee (2008.09.08)
07.03.2008 08-08 Saksbehandling 20065167 INN Sammendrag
07.03.2008 08-07 Saksbehandling 20065167 INN Krav
07.03.2008 08-06 Saksbehandling 20065167 INN Beskrivelse
07.03.2008 08-05 Saksbehandling 20065167 INN Patenttegninger
07.03.2008 08-04 Saksbehandling 20065167 INN Krav
07.03.2008 08-03 Saksbehandling 20065167 INN Beskrivelse
07.03.2008 08-02 Saksbehandling 20065167 INN Sammendrag
07.03.2008 08-01 Saksbehandling 20065167 INN Korrespondanse (hoved dok)
12.02.2008 07-03 Saksbehandling 20065167 INN Annet dokument
12.02.2008 07-02 Saksbehandling 20065167 INN Beskrivelse, krav, sammendrag (annet språk)
12.02.2008 07-01 Saksbehandling 20065167 INN Korrespondanse (hoved dok)
12.12.2007 06-01 Saksbehandling 20065167 INN Korrespondanse (hoved dok)
09.06.2007 05-01 Saksbehandling 20065167 UT Uttalelse i Patentsøknad (2007.06.09)
09.06.2007 04-01 Saksbehandling 20065167 UT PT Realitet_patent (2007.06.09)
05.12.2006 03-02 Saksbehandling 20065167 INN Fullmakt
05.12.2006 03-01 Saksbehandling 20065167 INN Korrespondanse (hoved dok)
15.11.2006 02-01 Saksbehandling 20065167 UT PT Formelle mangler_nasj patent (2006.11.15)
10.11.2006 01-03 Saksbehandling 20065167 INN Beskrivelse, krav, sammendrag (annet språk)
10.11.2006 01-02 Saksbehandling 20065167 INN Patenttegninger
10.11.2006 01-01 Saksbehandling 20065167 INN Søknadsskjema PT (PT Form)

Description, claims and drawings

Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content. Description
Oppfinnelsen vedrører generelt medisinsk teknologi, og spesielt en fremgangsmåte og et apparat for å overvåke en sedert pasient.Under kirurgi er det svært viktig å observere pasientens bevissthetsnivå. Det eksisterer få pålitelige observasjonsmetoder i dag. Innen området medisinsk teknologi foreligger det problem å frembringe fysiske målinger som representerer aktiviteten i det autonome nervesystem hos et individ, dvs. den del av nervesystemet som er utenfor viljens kontroll.Særlig foreligger det et spesielt behov for å overvåke det autonome nervesystemet hos en sedert, ikke-verbal pasient, f.eks. en pasient i anestesi, eller en kunstig ventilert pasient, for å detektere hvorvidt pasienten har behov for mer hypnotika som følge av våkenhetsstimuli eller mer analgetika som følge av smertestimuli.Tester har vist at hudens ledningsevne endrer seg som et tidsvariabelt signal som i tillegg til en basal, langsomt varierende verdi (det såkalte basalnivået eller det midlere ledningsevnenivået gjennom et visst intervall), også har en komponent som består av spontane bølger eller fluktuasjoner.Basalnivået og karakteristikkene ved fluktuasjonene kan betraktes på et display av en faglig trent, menneskelig operatør (f.eks. kirurgen eller anestesilegen), for å overvåke det autonome nervesystemet for pasienten.For å forbedre forståeligheten, så vel som bekvemmelighet og enkelhet i operasjon, finnes fortsatt et behov for å tilveiebringe en fremgangsmåte og et apparat som vil presentere ett enkelt mål som reflekterer tilstanden for det autonome nervesystemet.WO-03/94726 beskriver en fremgangsmåte og et apparat for å overvåke det autonome nervesystemet hos en sedert pasient. I fremgangsmåten måles hudledningsevne ved et område av pasientens hud. Visse karakteristikker beregnes, herunder middelverdien av hudledningsevnesignalet gjennom et tidsintervall og antallet fluktuasjonstopper gjennom intervallet. Basert på disse karakteristikkene fastsettes to utgangssignaler, som angir henholdsvis smerte/ubehag og våkenhet hos pasienten. Våkenhetssignalet fastsettes basert på antallet fluktuasjoner og middelverdien gjennom et intervall.JP-08112253 A vedrører en fremgangsmåte og en anordning for å detektere redusert årvåkenhet hos en person, basert på en måling av potensialet til personens øye, å integrere en lavfrekvenskomponent for det målte signalet, og å sammenligne den integrerte verdien med en terskelverdi.En hensikt ved den foreliggende oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte og et apparat for å overvåke en sedert pasient.En annen hensikt ved oppfinnelsen er å tilveiebringe en slik fremgangsmåte og et apparat som benytter seg av måling av hudledningsevnevariasjoner som følge av emosjonell svetting.Enda en annen hensikt ved oppfinnelsen er å tilveiebringe en slik fremgangsmåte og apparat som tilveiebringer pålitelige utgangsindikasjoner.En ytterligere hensikt ved oppfinnelsen er å tilveiebringe en slik fremgangsmåte og apparat som overvinner ulemper ved den tidligere kjente bakgrunnsteknikk.Enda en hensikt ved oppfinnelsen er å tilveiebringe en slik fremgangsmåte og apparat som vesentlig skiller seg fra den tidligere kjente bakgrunnsteknikk.I samsvar med oppfinnelsen oppnås de ovenstående hensikter ved hjelp av en fremgangsmåte og et apparat som angitt i de vedføyde krav.Ytterligere fordeler og kjennetegn ved oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige krav.Prinsippene ved oppfinnelsen vil bli beskrevet i det nedenstående ved hjelp av en eksempelutførelsesform, illustrert i figurene. Figur 1 illustrerer et blokkdiagram for en foretrukket utførelsesform av et apparat i samsvar med oppfinnelsen. Figur 2 illustrerer et flytskjema for en fremgangsmåte i samsvar med oppfinnelsen. Figur 3 viser et eksempel på en hudledningsevnemålingsgraf, i den hensikt å illustrerer beregningen av et første mål i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Figur 4 viser et eksempel på en hudledningsevnemålingsgraf, i den hensikt å illustrerer beregningen av et første mål i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Figur 5 viser et eksempel på en hudledningsevnemålingsgraf, i den hensikt å illustrerer beregningen av et andre mål i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Figur 6 viser et eksempel på en hudledningsevnemålingsgraf, i den hensikt å illustrerer beregningen av et andre mål i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.Figur 1 illustrerer et blokkdiagram for en foretrukket utførelsesform av et apparat i samsvar med oppfinnelsen.Vesentlige deler av apparatets maskinvarestruktur er tidligere beskrevet i søkerens beslektede patentsøknad WO-03/94726, med særlig henvisning til blokkdiagrammet i figur 1 og den tilhørende detaljerte beskrivelse. Det som fremlegges i denne publikasjonen, spesielt maskinvarestrukturen og maskinvarekomponentene, inntas herved uttrykkelig ved referansen.På et område 2 av huden på en kroppsdel 1 av pasienten, er sensormidler 3 anbrakt for måling av hudens ledningsevne. Kroppsdelen 1 er foretrukket en hånd eller en fot, og området 2 av huden på kroppsdelen 1 er foretrukket innsiden av hånden eller undersiden av foten. Alternativt kan kroppsdelen 1 være pasientens panne. Sensormidlene 3 omfatter kontaktelektroder der minst to elektroder er anbrakt på hudområdet 2.1 en foretrukket utførelsesform består sensormidlene 3 av tre elektroder: en signalelektrode, en måleelektrode og en referansespenningselektrode, hvilket sikrer en konstant anvendelse av spenning over stratum corneum (overflatelaget av huden) under måleelektroden. Måleelektroden og signalelektroden er foretrukket anbrakt på hudområdet 2. Referansespenningselektroden kan også anbringes på hudområdet 2, men den er foretrukket anbrakt på et sted i nærheten, egnet for det angjeldende målearrangementet.I en utførelsesform benyttes en vekselstrøm for måling av hudens ledningsevne. Vekselstrømmen har med fordel en frekvens i området opp til 1000 Hz, slik son 88 Hz. En signalgenerator som opererer ved den spesifiserte frekvensen tilfører en signalstrøm til signalelektroden.Den resulterende strømmen gjennom måleelektroden føres til en måleomformer 4, som omfatter en strøm-til-spenningsomformer og en dekomponeringskrets som tilveiebringer konduktans-realdelen av den komplekse admittansen. Måleomformeren 4 kan også omfatte forsterker- og filterkretser. I den foretrukkede utførelsesformen inneholder måleomformeren lavpassfiltre, både ved inngangen og utgangen. Hensikten ved inngangslavpassfiltre er å dempe høyfrekvent støy, f.eks. den som kommer fra annet medisinsk utstyr, og også å tjene som et antinedfoldingsfilter for å unngå at høy frekvenskomponenter blir mottatt ved etterfølgende kretser for tidsdiskretisering.Kontrollenheten 5 omfatter en tidsdiskretiseringsenhet 51 for tidsdiskretisering av signalet fra måleomformeren. Tidsdiskretiseringen finner sted ved en samplingsrate som med fordel kan være i størrelsesorden 20-200 samplinger pr. sekund. Kontrollenheten omfatter videre en analog-digital-omformer 52, som omformer måledata til digital form.Kontrollenheten 5 omfatter også en prosesseringsenhet 53 for å prosessere de digitaliserte måledata, lagringsmidler i form av minst ett lager for å lagre data og programmer, illustrert som et ikke-flyktig minne 54 og et lese-/skriveminne 55. Kontrollenheten 5 omfatter videre en grensesnittkrets 61, som tilveiebringer et utgangssignal 73. Foretrukket omfatter kontrollenheten 5 videre en displaygrensesnittkrets 81, som er videre forbundet til en displayenhet 8. Kontrollenheten 5 kan med fordel også omfatte en kommunikasjonsport 56 for digital kommunikasjon med en ekstern enhet, slik som en personlig datamaskin 10.I en foretrukket utførelsesform omfatter det ikke-flyktige minnet 54 et leselager i form av programmerbare ROM-kretser eller alternativt Flash-minnekretser, som inneholder minst en programkode og permanente data, og lese-/skriveminnet 55 omfatter RAM-kretser, for lagring av måledata og andre midlertidige data.Kontrollenheten 5 omfatter også en oscillator (ikke vist), som leverer et klokkesignal for å styre prosesseringsenheten 53. Prosesseringsenheten 53 inneholder også tidsbestemmelsesmidler (eng.: timing means) (ikke vist), for å tilveiebringe et uttrykk for den gjeldende tiden, for bruk i analyse av målingene. Slike tidsbestemmelsesmidler er velkjent for fagfolk på området, og er ofte innbefattet i mikrokontrollere eller prosessorsystemer som fagfolk vil finne egnet for bruk med den foreliggende oppfinnelsen.Kontrollenheten 5 kan realiseres som en mikroprosessorbasert enhet med tilknyttede inngangs-, utgangs-, minne- og andre periferikretser, eller den kan realiseres som en mikrokontrollerenhet der noen eller alle tilknyttede kretser er integrert. Tidsdiskretiseringsenheten 51 og/eller analog-digital-omformeren 52 kan også være innbefattet i en slik enhet. Valget av en egnet form for kontrollenheten 5 innbefatter beslutninger som er egnet for en fagmann på området.En alternativ løsning er å realisere kontrollenheten som en digital signalprosessor(DSP).I samsvar med oppfinnelsen utføres en ny og ikke-nærliggende metode av kontrollenheten 5 for å analysere hudledningsevnesignalet. Ved hjelp av programkoden er kontrollenheten særlig anordnet for å utføre fremgangsmåten i samsvar med oppfinnelsen, slik som fremgangsmåten som er eksemplifisert ved henvisning til fig. 2 nedenfor,Kontrollenheten 5 er anordnet for å lese tidsdiskrete og kvantiserte målinger for hudledningsevnen fra måleomformeren 4, foretrukket ved hjelp av en eksekverbar programkode som er lagret i det ikke-flyktige minnet 54 og som eksekveres av prosesseringsenheten 53. Den er videre anordnet for å sette målingene i stand til å bli lagret i lese- og skriveminnet 55. Ved hjelp av programkoden er kontrollenheten 5 videre anordnet til å analysere målingene i sann tid, dvs. samtidig eller parallelt med utførelsen av målingene.I denne sammenhengen skal samtidig eller parallelt forstås å bety samtidig eller parallelt for praktiske formål, betraktet i sammenheng med de tidskonstanter som ligger i målingenes natur. Dette betyr at inngang, lagring og analyse kan utføres i separate tidsintervaller, men i dette tilfellet er disse tidsintervallene, og tiden mellom dem, så korte at de individuelle handlingene tilsynelatende opptrer samtidig.Kontrollenheten 5 er videre anordnet for å identifisere fluktuasjonene i det tidsdiskrete, kvantiserte målesignalet. Særlig er kontrollenheten 5 anordnet for å identifisere minimumspunkter i hudledningsevnesignalet.Kontrollenheten er videre anordnet for å velge et første lokalt minimumspunkt i hudledningsevnesignalet sin et første lokalt minimumspunkt i måleintervallet. Kontrollenheten 5 er også anordnet for å søke etter et siste lokalt minimumspunkt i hudledningsevnesignalet som et siste lokalt minimumspunkt i måleintervallet. Kontrollenheten 5 er videre anordnet for å beregne en lineær rampefunksjon definert ved visse punkter på hudledningsevnekurven, særlig mellom to etterfølgende minimumspunkter.Kontrollenheten 5 er videre anordnet for å sammenlikne hudledningsevneverdien med den korresponderende lineære rampefunksjon ved et hvilket som helst punkt i et måleintervall.Kontrollenheten 5 er videre anordnet for å beregne en tilnærming av integralet av en tidsfunksjon gjennom et integreringsintervall.Ytterligere funksjoner ved kontrollenheten er beskrevet nedenfor med henvisning til fremgangsmåten illustrert i figur 2.Alle de ovennevnte funksjonene for kontrollenheten 5 oppnås ved passende datamaskinprogramporsjoner innbefattet i minnet, foretrukket det ikke-flyktige minnet 54.Prosesseringsenheten 53, minnene 54, 55, analog-/digitalomformeren 52, kommunikasjonsporten 56, grensesnittkretsen 81 og grensesnittkretsen 61 er alle forbundet til en bussenhet 59. Den detaljerte konstruksjon av en slik bussarkitektur for utforming av et mikroprosessorbasert instrument er ansett som velkjent for fagfolk på området.Grensesnittkretsen 61 er en digital eller analog utgangskrets som avleder en digital eller analog representasjon av et utgangssignal 73 fra prosesseringsenheten 53 via bussenheten 59 når grensesnittkretsen 61 adresseres av programkoden som eksekveres av prosesseringsenheten 53.Utgangssignalet 73 reflekterer tilstanden i pasientens autonome nervesystem som ett enkelt mål, som enkelt kan avleses og forstås av en faglig trent, menneskelig operatør, f.eks. en kirurg eller en anestesilege, for å overvåke det autonome nervesystemet hos pasienten.I en foretrukket utførelsesform omfatter displayet 8 et felt eller et vindu for fremvisning av verdien for utgangssignalet 73, enten som et digitalt tall, eller som en grafisk representasjon, eller begge. Displayet 8 kan også fordelaktig anvendes for grafisk visualisering av ledningsevnesignalet, slik som en tidsvarierende graf, og dessuten for fremvisning av frekvensen og amplituden for de målte signal fluktuasjonene.Apparatet omfatter videre en effektforsyningsenhet 9 for å forsyne driftseffekt til de ulike deler av apparatet. Effektforsyningen kan være et batteri eller en nettforsyning.Apparatet kan med fordel tilpasses til å møte de krav som vedrører sykehusutstyr, hvilket sikrer pasientsikkerhet. Slike sikkerhetskrav er relativt enkle å oppfylle dersom apparatet er batteridrevet. Dersom apparatet på den annen side er nettdrevet, skal effektforsyningen tilfredsstille spesielle krav, eller det stilles krav vedrørende et galvanisk skille mellom de deler av apparatet (f.eks. batteridrevne), som er sikre for pasienten, og de deler av apparatet som er usikre for pasienten. Dersom apparatet skal forbindes til eksternt utstyr, som er nettdrevet og usikkert for pasienten, er det nødvendig at forbindelsen mellom apparatet, som er sikkert for pasienten og det usikre ytre utstyr, er galvanisk atskilt. Galvanisk skille av denne type kan med fordel oppnås ved hjelp av et optisk skille. Sikkerhetskrav for pasientnært utstyr og løsninger for å oppfylle slike krav i et apparat slik som i den foreliggende oppfinnelsen er velkjent for fagfolk på området.Fig. 2 illustrerer et flytskjema for en fremgangsmåte i samsvar med oppfinnelsen.Fremgangsmåten utføres foretrukket av en prosesseringsinnretning i et apparat for å tilveiebringe et utgangssignal som reflekterer tilstanden til det autonome nervesystemet hos en sedert pasient, f.eks. prosesseringsinnretningen 53 i kontrollenheten 5 illustrert i figur 1.I introduksjonstrinnet 202 påføres en stimulus til pasienten. Fordelaktig er stimulusen en smerteinduserende stimulus, særlig en standardisert skadestimulus. For dette formål kan utstyr spesialisert for å aktivere C-fibrene benyttes. Mer fordelaktig kan utstyr som aktiverer mange nerver, innbefattende C-fibre, slik som en tetanisk skadestimulus, benyttes.Trinnet 202 kan utføres manuelt av en operatør. Alternativt kan trinnet 202 utføres av kontrollenheten 5, i hvilket tilfelle en smertestimulerende innretning (ikke illustrert på figurene) er operativt forbundet til kontrollenheten 5 og anordnet for å utøve en stimulus på pasienten.Alternativt kan trinnet 202 utelates, dvs. fremgangsmåten kan også utføres uten å utøve en ekstern stimulus på pasienten.Videre, i signaltilveiebringelsestrinnet 210, tilveiebringes et ledningsevnesignal u(t) målt ved et område av pasientens hud, gjennom et måleintervall.Videre, i identifiseringstrinnet 212, identifiseres et lokalt minimumspunkt for hudledningsevnesignalet gjennom måleintervallet.Videre, i selekteringstrinnet 214, velges intervallene mellom de identifiserte, etterfølgende minimumspunktene gjennom måleintervallet som integreringsintervaller for de videre beregninger.Videre, i det første målberegningstrinnet 220, beregnes et første mål som reflekterer tilstanden for det autonome nervesystemet for den sederte pasienten.Beregningen av det første målet er basert på en gjentatt innsamling og prosessering av hudledningsevnesignalet u(t) i området Tl til T2, samsvarende med et integreringsintervall.For hvert integreringsintervall [Tl, T2] defineres en lineær rampefunksjon v(t) som den rette linje som forløper fra det første til det siste punktet på kurven u(t) i integreringsintervallet [Tl, T2]. Således forløper linjen fra punktet (Tl, u(Tl)) til punktet (T2, u(T2)). Den lineære rampefunksjonen følger likningenDet første målet beregnes som en sum av integraler gjennom måleintervallet.Funksjonen som skal integreres i hvert integreringsintervall er null i subintervaller der u(t)<v(t), dvs. der hudledningsevnekurven er mindre enn eller lik den lineære rampen.Funksjonen som skal integreres i hvert integreringsintervall er (u(t)-v(t)) i subintervaller der u(t)>v(t), dvs. der hudledningsevnekurven overskrider den lineære rampen.Dette medfører at i subintervaller der u(t)<v(t) vil ikke noe bidrag bli tillagt integralet. I subintervaller der u(t)>v(t) vil arealet mellom hudledningsevnekurven og den lineære rampen bli tillagt som bidrag til integralet og derved til det første målet.Denne integralberegningen utføres for hvert integreringsintervall, og summen av slike intervaller gjennom hele måleintervallet tilveiebringes som det første målet som reflekterer tilstanden til det autonome nervesystemet for den sederte pasienten.Det første målet kan således beregnes i beregningstrinnet 220 ved den følgende formel:der u(t) er det målte hudledningsevnesignalet, og Tl og T2 er henholdsvis startpunkt og sluttpunkt for hvert integreringsintervall.Tl og T2 er lokale minimumspunkter for hudledningsevnesignalet. I summeringsprosessen over måleintervallet vil Tl og T2 anta nye, større verdier for hvert tillagte integreringsledd.I den foreliggende spesifikasjonen skal uttrykket "integral" tolkes som en approksimasjon til det eksakte integral. Likeledes skal uttrykket "integrere" tolkes som å beregne en approksimasjon til det eksakte integralet. Fordelaktig anvendes en numerisk integrasjonsmetode slik som en rektangelmetode, en trapesmetode eller en metode basert på Simpsons formel i beregningstrinnet 220.Fagfolk vil innse at beregningstrinnet 220 kan innbefatte å forhåndsberegne hvilke som helst skjæringspunkter mellom hudledningsevnekurven u(t) og den lineære rampen v(t). Det vil også innses at subintervallene kan defineres ved hjelp av slike skjæringspunkter og eventuelt startpunktet Tl eller endepunktet T2.1 et slikt subintervall, dersom u(t)<v(t) i noe punkt i subintervallet, vil hele subintervallet bli ignorert i integreringsberegningen, siden det vil være sikkert at hele subintervallet ikke skal bidra til det første målet.Videre, i det andre beregningstrinnet 230, beregnes et andre uttrykk som reflekterer tilstanden for det autonome nervesystemet for den sederte pasienten.Det andre målet beregnes som et integral gjennom intervallet fra T_første til T_siste, der Tførste er det første lokale minimumspunkt i måleintervallet og T_siste velges fra gruppen bestående avdet siste lokale minimumspunktet i måleintervallet, eller det siste punktet i måleintervallet.Funksjonen som skal integreres i intervallet [T_første, T_siste] er null i subintervaller der u(t)<u(T_første), dvs. der den gjeldende hudledningsevne er mindre enn eller lik hudledningsevneverdien ved punktet T_første.Funksjonen som skal integreres i intervallet [T_første, T siste] er (u(t)-u(T første)) i subintervaller der u(t)>u(T_første), dvs. der den gjeldende hudledningsevne er større enn hudledningsevneverdien ved punktet T_første.Dette medfører at i subintervaller der den gjeldende hudledningsevneverdi er mindre enn eller lik hudledningsevnen ved punktet T første, vil ikke noe bidrag bli tillagt det andre målet. På den annen side, i subintervaller der gjeldende hudledningsevneverdi er større enn hudledningsevnen ved punktet T_første, vil forskjellen mellom hudledningsevneverdien og hudledningsevneverdien ved tiden T første bli integrert med hensyn til tiden, og resultatet vil bidra til det andre målet.Mer spesifikt vil det andre målet bli beregnet i trinnet 230 somder u(t) er det målte hudledningsevnesignalet, T_første er det første lokale minimumspunktet i måleintervallet, T_siste er det siste punktet i måleintervallet eller det siste lokale minimumspunktet i måleintervallet.Fagfolk vil innse at beregningstrinnet 230 kan innbefatte å forhåndsberegne hvilke som helst skjæringspunkter mellom hudledningsevnekurven u(t) og den rette linjen representert ved den konstante verdi u(T_første). Det vil også innses at subintervaller kan defineres ved hjelp av slike skjæringspunkter og eventuelt startpunktet T_første eller sluttpunktet T_siste. I et slikt subintervall, dersom u(t)<u(T_første) ved noe punkt i subintervallet, kan hele subintervallet ignoreres i integreringsberegningen, siden det vil være sikkert at hele subintervallet ikke skal bidra til det andre målet.I det første sammenlikningstrinnet 240 sammenliknes de beregnede første og andre mål. Dersom det første mål er det største, tilveiebringes det første mål i trinn 242 som utgangssignalet Y som reflekterer tilstanden for det autonome nervesystemet hos en sedert pasient. I motsatt fall, dersom det første målet ikke er det største, tilveiebringes det andre mål i trinn 244 som utgangssignalet Y som reflekterer tilstanden i det autonome nervesystemet hos den sederte pasienten. I realiteten blir den største av de første og andre mål tilveiebrakt som utgangssignalet Y.Utgangssignalet Y blir fordelaktig fremvist (ikke illustrert som separat trinn i fig. 2) på displayet 8.Utgangssignalet, f.eks. fremvist på et display på apparatet som eksekverer fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, reflekterer tilstanden i pasientens autonome nervesystem som ett enkelt mål. Oppfinnelsen tilveiebringer høy grad av forståelighet, bekvemmelighet og enkelhet i operasjon når apparatet opereres av en faglig trent, menneskelig operatør (f.eks. en kirurg eller anestesilege).Fremgangsmåten kan forbedres ytterligere ved å inkludere det andre sammenlikningstrinnet 250, hvori det bestemmes om utgangssignalet Y er innenfor et forhåndsbestemt område <Y1, Y2> av utgangssignalverdier.Fordelaktig er Yl i området <0.05fiSs, 0.20(j.Ss>. Mer foretrukket er Yl i området <0.08uSs, 0.12|aSs. Mest foretrukket er Yl omlag O.luSs.Fordelaktig er Y2 i området <0.5u.Ss, 3.0u.Ss>. Mer foretrukket er Y2 i området <0.8nSs, 2.2nSs. Mest foretrukket er Y2 omlag 2.0uSs.Dersom den andre sammenlikningen er sann, settes et smerteindikasjonssignal i trinn 262, og prosessen gjentas fordelaktig frahudledningsevnetilveiebringelsestrinnet 210. Ellers fortsetter prosessen, fordelaktig ved det tredje sammenlikningstrinnet 260 nedenfor.Fremgangsmåten kan forbedres ytterligere ved å innbefatte det tredje sammenlikningstrinnet 270, hvori det bestemmes om utgangssignalet Y er større enn en forhåndsbestemt utgangssignalverdi Y3.Fordelaktig er Y3 i området <0.5^Ss, 3.0^Ss>. Mer foretrukket er Y3 i området <0.8jaSs, 2.2jiSs. Mest foretrukket er Y3 omlag 2.0u.Ss.Dersom denne tredje sammenlikningen er sann, settes et våkenhetsindikasjonssignal i trinn 272, og prosessen gjentas fordelaktig frahudledningsevnetilveiebringelsestrinnet 210. Ellers fortsetter prosessen, fordelaktig ved termineringstrinnet 270 nedenfor.Totalprosessen blir fordelaktig re-iterert eller gjentatt. For å avslutte prosessen er det fordelaktig tilveiebrakt et termineringstrinn 270, hvori en test utføres for å bestemme om prosessen skal avsluttes. Hvis ja, avsluttes prosessen ved trinn 290. Ellers fortsetter prosessen fra hudledningsevnetilveiebringelsestrinnet 210.Figur 3 viser et eksempel på en hudledningsevnemålingsgraf, i den hensikt å illustrere beregningen utført i beregningstrinnet 220, dvs. beregningen av et første mål i fremgangsmåten i samsvar med oppfinnelsen.Grafen i fig. 3 viser et utsnitt av et første hudledningsevnesignal målt på en pasient gjennom et måleintervall. Varigheten av måleintervallet kan være f.eks. 15 sek. Innenfor dette måleintervallet har lokale minimumspunkter blitt identifisert, og intervallene mellom etterfølgende minimumspunkter har blitt valgt som integreringsintervaller.Ett slikt integreringsintervall er illustrert i fig. 3, startende ved det lokale minimumspunktet ved Tl og det etterfølgende lokale minimumspunktet ved T2.I integreringsintervallet [Tl, T2] er en lineær rampefunksjon v(t) definert som den rette linjen som forløper fra det første til det siste punktet på kurven u(t) i integreringsintervallet [Tl, T2]. Linjen forløper således fra punktet (Tl, u(Tl)) til punktet (T2, u(T2)), som forklart ovenfor med henvisning til fig. 2.I dette eksempelet er u(t)>v(t) i hele integreringsintervallet [Tl, T2]. Således, i samsvar med forklaringen ovenfor med henvisning til figur 2, beregnes det første målet som arealet mellom kurven u(t) og kurven v(t), dvs. integralet fra Tl til T2 av differansen (u(t)-v(t)).Denne integreringsberegningen utføres for hvert integreringsintervall, og summen av slike intervaller gjennom hele måleintervallet tilveiebringes som det første målet som reflekterer tilstanden i det autonome nervesystemet for den sederte pasienten. Figur 4 viser et annet eksempel på en hudledningsevnemålingsgraf, også i den hensikt å illustrere beregningen utført i beregningstrinnet 220, dvs. beregningen av et første mål i fremgangsmåten i samsvar med oppfinnelsen.Grafen i fig. 4 viser et utsnitt av et første hudledningsevnesignal målt på en pasient gjennom et måleintervall. Varigheten av måleintervallet kan være f.eks. 15 sek. Innenfor dette måleintervallet har lokale minimumspunkter i hudledningsevnesignalet blitt identifisert, og intervallene mellom etterfølgende minimumspunkter har blitt valgt som integreringsintervaller.Ett slikt integreringsintervall er illustrert i fig. 4, startende ved det lokale minimumspunktet ved Tl og det etterfølgende lokale minimumspunktet ved T2.I integreringsintervallet [Tl, T2] er en lineær rampefunksjon v(t) definert som den rette linjen som forløper fra det første til det siste punktet på kurven u(t) i integreringsintervallet [Tl, T2]. Linjen forløper således fra punktet (Tl, u(Tl)) til punktet (T2, u(T2)), som forklart ovenfor med henvisning til fig. 2.I dette eksempelet er u(t)<v(t) i den første delen av integreringsintervallet [Tl, T2], dvs. hudledningsevnen er mindre enn eller lik den lineære rampen. Slik det er forklart ovenfor med henvisning til figur 2, er funksjonen som skal integreres null i denne intervalldelen. Således vil arealet til venstre i fig. 4 ikke bidra til det første målet.Slik det videre er illustrert i fig. 4, er hudledningsevnekurven større enn den lineære rampen, dvs. u(t)<v(t), i den andre delen av integreringsintervallet [Tl, T2]. I denne delen av integreringsintervallet vil arealet mellom kurven u(t) og kurven v(t), dvs. integralet fra Tl til T2 av differansen (u(t)-v(t))dt, bidra til det første målet.Denne integreringsberegningen utføres for hvert integreringsintervall, og summen av slike intervaller gjennom hele måleintervallet tilveiebringes som det første målet som reflekterer tilstanden i det autonome nervesystemet for den sederte pasienten.Figur 5 viser et eksempel på en hudledningsevnemålingsgraf, i den hensikt å illustrere beregningen utført i beregningstrinnet 230, dvs. beregningen av et andre mål i fremgangsmåten i samsvar med oppfinnelsen.Grafen i fig. 5 viser en delmengde av et første hudledningsevnesignal målt på en pasient gjennom et måleintervall. Varigheten av måleintervallet kan være f.eks. 15 sek. Innenfor dette måleintervallet har det første lokale minimumspunktet i hudledningsevnesignalet blitt identifisert og angitt ved T første. Dette punktet er valgt som det første punktet i intervalldelmengden [T første, T_siste].Det siste punktet i intervalldelmengden [TJørste, Tjsiste] kan enten være det siste punktet i måleintervallet eller det siste minimumspunktet i måleintervallet. I det illustrerte eksempelet i fig. 5 er det siste minimumspunktet valgt som T siste.Slik det fremgår av fig. 5, er u(t)>u(T_første) gjennom hele intervalldelmengden [T_første, T_siste]. I samsvar med beskrivelsen ovenfor, med henvisning til beregningstrinnet 230 illustrert i fig. 2, innebærer dette at det andre målet skal beregnes som integralet fra T_første til T_siste av differansen (u(t)-u(Tførste)) med hensyn til tiden. Med andre ord blir det andre målet beregnet som arealet mellom kurven u(t) og den horisontale linjen definert ved den konstante verdien u(T_første).Figur 6 viser et annet eksempel på en hudledningsevnemålingsgraf, også i den hensikt å illustrere beregningen utført i beregningstrinnet 230, dvs. beregningen av et andre mål i fremgangsmåten i samsvar med oppfinnelsen.Grafen i fig. 6 viser en delmengde av et første hudledningsevnesignal målt på en pasient gjennom et måleintervall. Varigheten av måleintervallet kan være f.eks. 15 sek. Innenfor dette måleintervallet har det første minimumspunktet blitt identifisert og angitt ved T_første. Dette punktet er valgt som det første punktet i intervalldelmengden [T første, T_siste].Det siste punktet i intervalldelmengden [T_første, Tjsiste] kan enten være det siste punktet i måleintervallet eller det siste minimumspunktet i måleintervallet. I det illustrerte eksempelet i fig. 5 er det siste minimumspunktet valgt som T_siste.Slik det fremgår av fig. 6, er u(t)>u(T_første) i noen deler av intervalldelmengden [T_første, T siste] (på oversiden av den stiplede linjen), mens u(t)<u(T_første) i andre deler av intervalldelmengden [T_første, T_siste] (på undersiden av den stiplede linjen).I samsvar med beskrivelsen ovenfor, med henvisning til beregningstrinnet 230 illustrert i fig. 2, innebærer dette at det andre målet skal beregnes som integralet fra T første til T_siste av differansen (u(t)-u(T_første))dt i de delintervallene der u(t)>u(T_første). I subintervallene der u(t)<u(T_første) skal ikke noe bidrag (null) legges til det andre målet.Med andre ord blir det andre målet beregnet som summen av arealer mellom kurven u(t) og den horisontale linjen definert ved den konstante verdien u(T_første), i de subintervallene der u(t)>u(T_første).Fagfolk vil innse at utgangssignalet Y tilveiebrakt av oppfinnelsen vil være redusert i en fase under induksjon av anestesi.Den ovenstående beskrivelsen og tegningene presenterer en spesifikk utførelsesform av oppfinnelsen. Det vil være åpenbart for fagfolk at alternative eller ekvivalente utførelsesformer finnes innenfor oppfinnelsens rekkevidde. For eksempel vil bruken av hudimpedans i stedet for hudledningsevne selvsagt føre til ekvivalent resultater, dersom den inverse natur for disse variablene tas i betraktning.Når begrepet "pasient" er anvendt gjennom beskrivelse og krav, skal det forstås at selv om oppfinnelsen primært er rettet mot overvåkning av mennesker, har oppfinnelsen også vist seg å være anvendelig for overvåkning av dyr, særlig pattedyr. Følgelig skal uttrykket "pasient" tolkes som å dekke både humane og animale pasienter.Oppfinnelseskonseptet er ikke begrenset til eksempelutførelsesformene beskrevet ovenfor. I stedet er oppfinnelsens rekkevidde fremsatt i de etterfølgende patentkrav.
Claims
1. Fremgangsmåte for å overvåke tilstanden til det autonome nervesystemet hos en sedert pasient, idet fremgangsmåten omfatter trinnene: å tilveiebringe et hudledningsevnesignal målt ved et område av pasientens hud under et måleintervall, å identifisere lokale minimumspunkter i hudledningsevnesignalet gjennom måleintervallet,karakterisert ved at fremgangsmåten videre omfatter å velge intervaller mellom nevnte identifiserte, etterfølgende minimumspunkter som integreringsintervaller, for hvert integreringsintervall, å beregne en lineær rampefunksjon definert av hudledningsevnesignalet ved startpunktet og sluttpunktet for integreringsintervallet, i delmengder av integreringsintervallet der hudledningevnesignalet overskrider den lineære rampefunksjon, å beregne integralet av differansen mellom hudledningsevnesignalet og den lineære rampefunksjonen, og å beregne summen av nevnte integraler gjennom måleintervallet som et første mål som reflekterer tilstanden til det autonome nervesystemet for nevnte sederte pasient.2. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1,idet fremgangsmåten videre omfatter trinneneå velge en delmengde av måleintervallet, startende ved det første minimumspunktet i måleintervallet,å velge hudledningsevneverdien ved det første minimumspunktet i måleintervallet som en konstant verdi,i delmengder av måleintervalldelmengden der hudledningsevnesignalet overskrider den konstante verdien, å beregne integralet av differansen mellom hudledningsevnesignalet og den konstante verdien, ogå beregne summen av nevnte integraler gjennom måleintervallet som et andre mål som reflekterer tilstanden til det autonome nervesystemet for nevnte sederte pasient.3. Fremgangsmåte i samsvar med krav 2,hvor endepunktet for nevnte delmengde av måleintervallet velges ved det siste minimumspunktet for hudledningsevneverdien gjennom måleintervallet.4. Fremgangsmåte i samsvar med krav 2,hvor endepunktet for nevnte delmengde av måleintervallet velges ved det siste punktet i måleintervallet.5. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 2-4,videre omfattende trinnetå tilveiebringe det største av det første og det andre mål som et utgangssignal (Y) som reflekterer tilstanden til det autonome nervesystemet for den sederte pasienten.6. Fremgangsmåte i samsvar med krav 5,videre omfattende trinnet å fremvise nevnte utgangssignal (Y) på et display.7. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 1-6,hvor nevnte måleintervall er i området 5 til 30 sekunder, eller mer foretrukket i området 10 til 25 sekunder, eller mer foretrukket om lag 15 sekunder.8. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 5-7,videre omfattende trinnet - å sette et smerteindikasjonssignal dersom utgangssignalet (Y) er innenfor en forhåndsbestemt rekkevidde (<Y1, Y2>) av utgangssignalverdier.9. Fremgangsmåte i samsvar med krav 8,hvor Yl er i området <0.05|j.Ss, 0.20fiSs>, og mer foretrukket omlag 0.1(o.Ss, og hvor Y2 er i området <0.5|j.Ss, 3.0jiSs>, og mer foretrukket omlag 2.0^iSs.10. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 5-9,videre omfattende trinnetå sette et våkenhetsindikasjonssignal dersom utgangssignalet (Y) er større enn en forhåndsbestemt utgangssignalverdi (Y3).11. Fremgangsmåte i samsvar med krav 10,hvor Y3 er i området <0.5|aSs, 3.0jiSs> og mer foretrukket omlag 2.0^iSs.12. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 1-11,videre omfattende det forutgående trinn å utøve en smerteinduserende stimulus, slik som et standardisert skadestimulus, på pasienten.13. Apparat for overvåkning av det autonome nervesystemet hos en sedert pasient, omfattendemåleutstyr for å tilveiebringe et hudledningsevnesignal målt ved et område av pasientens hud, ogen kontrollenhet, konfigurert for å tilveiebringe et hudledningsevnesignal målt ved et område av pasientens hud under et måleintervall, og å identifisere lokale minimumspunkter i hudledningsevnesignalet gjennom måleintervallet, karakterisert ved at kontrollenheten videre er konfigurert for å utføre trinnene: å velge intervaller mellom nevnte identifiserte, etterfølgende minimumspunkter som integreringsintervaller, for hvert integreringsintervall, å beregne en lineær rampefunksjon definert av hudledningsevnesignalet ved startpunktet og sluttpunktet for integreringsintervallet, i delmengder av integreringsintervallet der hudledningevnesignalet overskrider den lineære rampefunksjon, å beregne integralet av differansen mellom hudledningsevnesignalet og den lineære rampefunksjonen, og å beregne summen av nevnte integraler gjennom måleintervallet som et første mål som reflekterer tilstanden til det autonome nervesystemet for nevnte sederte pasient.
Drawings

Priority

No priority

Patent classes

IPC classesA61B 5/053A61B 5/16

Citations

WO 03/94726 A1 ()JP 08112253 A ()

Applicants, owners and inventors

Owners
Med Storm Innovation AS
Gimle Terrasse 4 0264 OSLO NO (OSLO Municipality, Oslo county)Org. number: 980406903Inventors
Hanne Storm
Gimle Terrasse 4 0264 OSLO NO (OSLO Municipality, Oslo county)

Agent

ACAPO ONSAGERS AS
ACAPO ONSAGERS AS

Org. number: 932214636

Name and address are automatically synchronized with the Brønnøysund Register Centre.

Open in The Brønnøysund Register Centre
Edvard Griegs vei 1 5059 BERGEN NO (BERGEN Municipality, Vestland county)
Org. number: 932214636
Reference: P20403NO00 BAN/LF

Status history

Payment history

Oppositions and appeals

No oppositions or appeals

Administrative limitation

No administrative limitation

Liens and licences

No liens or licenses registered

Gazette entries

No Gazette entries foundOnly events from 2024.03.04 and onwards are shown.