Key information

Title
System for evakuering
Application number
20070183
Case type
National
Status
Filed
11.01.2007
Priority
29.10.2006 NO 20064968 and others
Effective date
11.01.2007
Publicly available
30.04.2008
Applicant
Aker Engineering & Technology AS (NO) et al.
Owner
Aker Engineering & Technology AS (NO) et al.
Inventor
Finn Wichstrøm (NO) et al.
Agent
PROTECTOR IP AS (NO)
Granted
17.11.2008
Patent number
326374

Abstract and drawing


Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content.
Den foreliggende oppfinnelsen vedrører et system for evakuering av personer fra en fast eller flytende plattform til havs, der systemet omfatter en livbåt 9 og en redningsline 1, idet livbåten 9 er innrettet til å løpe langs redningslinen I fra installasjonen til havnivå. Redningslinen 1 er i evakueringsmodus anordnet stramt mellom plattformen og en bøye 3 som ligger nær havflaten og i god avstand fra plattformen.

Publications


B1A
Checking availability of the latest published version...

Documents


Expand Download files (2)
Date
Date Doc. No. Process Case number In/Out Journal description To/from
21.08.2012 18-01 Saksbehandling 20070183 UT Patent - grace period is over (SPC and granted) (2012.08.21)
03.04.2012 17-01 Saksbehandling 20070183 UT Grace period has started (Patent) (2012.04.03)
24.11.2008 16-01 Saksbehandling 20070183 UT PT Registreringsbrev Nasjonal Patent
11.11.2008 15-01 Saksbehandling 20070183 UT Patentskrift
10.11.2008 14-01 Saksbehandling 20070183 UT Patent - Reminder of first annual fee (2008.11.10)
08.09.2008 13-01 Saksbehandling 20070183 UT PT Medelelse om patent
27.08.2008 12-03 Saksbehandling 20070183 INN Krav
27.08.2008 12-02 Saksbehandling 20070183 INN Beskrivelse
27.08.2008 12-01 Saksbehandling 20070183 INN Korrespondanse (hoved dok)
25.08.2008 11-01 Saksbehandling 20070183 UT PT Realitet_patent (2008.08.25)
15.08.2008 10-04 Saksbehandling 20070183 INN Patenttegninger
15.08.2008 10-03 Saksbehandling 20070183 INN Beskrivelse
15.08.2008 10-01 Saksbehandling 20070183 INN Korrespondanse (hoved dok)
06.06.2008 09-01 Saksbehandling 20070183 UT PT Realitet_patent (2008.06.06)
11.12.2007 07-03 Saksbehandling 20070183 INN Krav
11.12.2007 07-01 Saksbehandling 20070183 INN Korrespondanse (hoved dok)
03.09.2007 06-04 Saksbehandling 20070183 INN Patenttegninger
03.09.2007 06-03 Saksbehandling 20070183 INN Beskrivelse
03.09.2007 06-01 Saksbehandling 20070183 INN Korrespondanse (hoved dok)
22.06.2007 05-01 Saksbehandling 20070183 UT PT Realitet_patent (2007.06.22)
03.05.2007 04-01 Saksbehandling 20070183 INN Korrespondanse (hoved dok)
22.01.2007 03-02 Saksbehandling 20070183 INN Patenttegninger
22.01.2007 03-01 Saksbehandling 20070183 INN Korrespondanse (hoved dok)
12.01.2007 02-05 Saksbehandling 20070183 INN Annet dokument
12.01.2007 02-04 Saksbehandling 20070183 INN Krav
12.01.2007 02-03 Saksbehandling 20070183 INN Beskrivelse
12.01.2007 02-02 Saksbehandling 20070183 INN Sammendrag
12.01.2007 02-01 Saksbehandling 20070183 INN Korrespondanse (hoved dok)
11.01.2007 01-12 Saksbehandling 20070183 INN Annet dokument
11.01.2007 01-11 Saksbehandling 20070183 INN Skjema for avgiftsberegning
11.01.2007 01-10 Saksbehandling 20070183 INN Fullmakt
11.01.2007 01-09 Saksbehandling 20070183 INN Erklæring: søkers rett til oppfinnelse
11.01.2007 01-08 Saksbehandling 20070183 INN Sammendrag
11.01.2007 01-08 Saksbehandling 20070183 INN Publ. sammendrag (official abstract) for appnr 20070183
11.01.2007 01-07 Saksbehandling 20070183 INN Patenttegninger
11.01.2007 01-06 Saksbehandling 20070183 INN Krav
11.01.2007 01-05 Saksbehandling 20070183 INN Beskrivelse
11.01.2007 01-04 Saksbehandling 20070183 INN Tilleggsskjema Søkere
11.01.2007 01-03 Saksbehandling 20070183 INN Tilleggsskjema Prioritetskrav
11.01.2007 01-02 Saksbehandling 20070183 INN Tilleggsskjema Oppfinnere/Designere
11.01.2007 01-01 Saksbehandling 20070183 INN Søknadsskjema PT (PT Form)

Description, claims and drawings


Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content. Description
Den foreliggende oppfinnelse vedrører et system for evakuering av personer i samsvar med ingressen til det etterfølgende krav 1.Evakueringsanordninger fra skip og andre farkoster på vannet har vært aktuelt lenge. Et eksempel på dette er det britiske patentet GB 18,956 fra år 1914 som beskriver en anordning for å lagre og sjøsette båter fra fartøy. I dette patentet er båtene lagret på et roterbart bord som har avdelte seksjoner for hver båt. En teleskopisk sjøsettingsrenne brukes for å sjøsette båtene. Bordet roteres slik at båtene kan gli ned på rennen etter tur.Livbåter er en av de viktigste evakueringsanordningene på offshore plattformer. I lang tid har konvensjonelle livbåter av låretypen vært brukt som evakueringsfartøy fra plattformer, men bl.a. på grunn av at det er tidkrevende å sette slike livbåter på vannet, samt at det kun er livbåtens egen motorkraft som får livbåten bort fra plattformen, ble fritt-fall-livbåter tatt i bruk. Plattformen Heimdal og Gullfaks A på norsk sokkel var noen av de første plattformene som ble utstyrt med fritt-fall livbåter. Disse plattformene fikk fritt-fall-livbåter som evakueringsfartøy på midten av 1980-tallet. Denne fritt-fall-teknologien har lenge vært vurdert som en sikker og effektiv løsning på evakueringssituasjonen på plattformer.Sikkerhet i forbindelse med fritt-fall dropp av livbåter har vært et aktuelt tema, særlig den siste tiden. 12005 ble en fritt-fall livbåt skadet under en evakueringstest på en plattform på norsk sokkel. Denne hendelsen førte til at det ble satt inn tiltak og begrensninger ved bruk at denne spesifikke typen og lignende typer livbåter, og det oppsto diskusjoner omkring livbåtenes kvalitet som evakueringsmiddel under alle mulige ulike værforhold. Muligheter for personskader som et resultat av g-kreftene i forbindelse med fritt-fall-dropp av livbåter er også et aktuelt tema. Oljeindustriens Landsforening har gjennomført et livbåtprosjekt som har avslørt alvorlige svakheter ved fritt-fall-livbåtene. Det ble blant annet avdekket svakheter i konstruksjonen av fritt-fall-livbåten som kan føre til kollaps av overbygget på fritt-fall-livbåten ved værforhold med bølger høyere enn 2 meter.I Innretningsforskriftens bestemmelse om evakueringsmidler (§43) kreves det at "personell på innretninger skal kunne evakueres raskt og effektivt til et sikkert område under alle værforhold" og at "som evakueringsmidler for evakuering til sjøen skal det brukes fritt-fall-livbåter, supplert med redningsstrømper og tilhørende redningsflåter."I Teknisk Ukeblad (nr. 37,2006) skrives det at fritt-fall-dropp i opplæringen av livbåtspassasjerer medfører en helserisiko for passasjerene, og derfor er opplæringen for fritt-fall-dropp stoppet inntil en forbedring av sikkerheten er utført.Det er tidligere kjent flere ulike løsninger for evakueringsanordninger. I patentpublikasjonen GB 1 297 771 er det beskrevet en anordning for evakuering fra en høy struktur der strukturen har én kabel som strekker seg nedover og utover fra strukturen, og hver ende av kabelen er festet til ankeranordninger på havbunnen. Kabelen er festet til en trommel på strukturen, deretter går kabelen videre til en trinse og over en kranarm som strekker seg ut fra strukturen. Til slutt er kabelen festet til ankeranordningen på havbunnen. I ikke-operativ modus er kabelen dratt ned til en trinse som er festet til et av strukturens ben under havoverflaten. Et lodd er koblet til kabelen via en mellomkabel og trommelen. Loddets hensikt er å gi et strekk i kabelen. Når evakueringsanordningen skal gå over til operativ modus vil en vinsj slippe ut en ekstra lengde av festelinen og kabelen blir trukket bort fra undervannstririsen (på grunn av trekkraften fra loddet) til den strekker seg i tilnærmet rett linje på skrå fra strukturen og ned til havbunnen. En nedfiringsline er ved sin ene ende festet til en flåte. En vinsj firer ut nedfiringslinen slik at flåten senkes ned til sjøen. Denne anordningen bruker oppblåsbare flåter som evakueringsfartøy, og er dermed ikke egnet for alle værtyper, spesielt ikke i situasjoner der det er høye bølger på havoverflaten. Dersom vinsjen låser seg fast før eller i løpet av utfriing vil det ikke være mulig å fire flåten ned til havoverflaten. Sjøsettingen av flåten vil dessuten ta lang tid, siden den aktivt må fires ned ved hjelp av nedfiringslinen. Selv om kabelen bringer flåten et stykke ut fra strukturen, vil den likevel bli liggende forholdsvis nær denne etter nedfiringen.I US 3,796,281 er det også vist en anordning for evakuering fra høye strukturer i sjø. Anordningen innbefatter en flytende bøye som utgjør en kilde med potensiell energi når den er posisjonert under vann. Anordningen innbefatter også en kabel som ved sin ene ende er festet til en flåte, og ved sin andre ende er festet til bøyen via en talje. Den omfatter også en festeline som ved hjelp av en festelinebrems skal holde igjen kabelen når denne påvirkes av bøyen. I en ikke-operativ posisjon er kabelen trukket inntil strukturen. Frigjøring av festelinebremsen fører til at kabelen trekkes i retning bort fra strukturen på grunn av den flytende bøyens oppdrift, slik at kabelen strekker seg på skrå fra flåten og ned til bøyen. En nedfiringsline er festet til evakueringsflåten og en vinsj firer flåten ned til havoverflaten. Når flåten har nådd havflaten vil kabelen, pga. bøyens oppdrift, trekke flåten et stykke ut fra strukturen. Også denne anordningen bruker oppblåsbare flåter som evakueringsfartøy, og er dermed ikke egnet for alle værtyper, spesielt ikke i situasjoner der det er høye bølger på havoverflaten. Dersom vinsjen låser seg fast før eller i løpet av nedfiring vil det heller ikke ved denne anordningen være mulig å fire flåten ned til havoverflaten. Som ved GB 1297771 vil nedfiringen ta lang tid. Anordningen er svært komplisert, med flere kabler, liner og trinser.IWO 94/10028 er det vist et system for sjøsetting av en livbåt. I denne publikasjonen er en livbåt opphengt i daviter. En kabel er festet til baugen på livbåten og strekker seg, via en utløsermekanisme, ned til flottør og anker i vannet. Livbåten senkes ned ved hjelp av nedfiringsliner fra davitene. Samtidig slakkes kabelen og flottøren stiger opp mot havoverflaten. Siden kabelen er festet til baugen på livbåten vil denne trekke i livbåten, og livbåten vil snu seg utover slik at den vender bort fra strukturen under nedsenkningen. Livbåten vil også til en viss grad trekkes bort fra strukturen. Når livbåten har nådd vannoverflaten kobles den fra davitene, og oppstigningen av flottøren fører til at livbåten taues bort mot stedet der bøyen vil komme opp til overflaten. Dersom vinsjene som skal heise livbåten ned til havoverflaten ikke fungerer vil det være umulig å sjøsette livbåtene. Nedfiringen tar også her lang tid. Selv om livbåten trekkes noe bort, vil den treffe vannet nokså nær fra strukturen og kan bli slengt inn i denne.Det finnes også andre løsninger på slike evakueringsanordninger. Noen eksempler på evakueringsanordninger med andre løsninger enn den foreliggende oppfinnelsen kan finnes i følgende publikasjoner GB 2340450, US 3,880,254, JP 60-157983, FR 1591984 og EP 0 255 191. Flere av disse løsningene bruker anordninger i form av en renne for å føre evakueringsfartøyet fra installasjonen og ned til havoverflaten. Dette vil i praksis ikke være særlig egnet for en offshoreinstallasjon der det er relativt stor avstand fra installasjonen ned til havoverflaten sammenlignet med avstanden fra et skip og ned til havoverflaten.Med det evakueringsutstyr som er i bruk i dag, vil en rask evakuering fra offshoreplattformer primært kunne skje ved hjelp av livbåter, flåter eller redningsstrømper. Disse evakueringsmetodene, inkludert stuplivbåter (fritt-fall), vil alle resultere i at passasjerene når sjøen relativt nært inntil plattformen. Dersom evakuering må foretas i dårlig vær er det derfor betydelig fare for at passasjerene skades eller at livsviktig redningsutstyr blir ødelagt i en påfølgende kollisjon med plattformen. Det bør i denne sammenheng også nevnes at det er betydelig fare for skade på passasjerer og utstyr når stuplivbåter treffer sjøen etter å være sluppet ut fra høye plattformer. Det er et behov for livbåter som tåler sammenstøt og et evakueringssystem som er enkelt og sikkert, samt har liten risiko for svikt. Det er også behov for et evakueringssystem som reduserer påkjenningene i sammenstøtet mellom livbåten og havflaten, og som vil kunne tåle ekstreme påkjenninger som en hundreårsbølge.Den foreliggende oppfinnelsen tar derfor sikte på at evakuering til havnivå kan foretas i styrt hastighet langs en redningsline, og kjennetegnes ved at evakueringssystemet omfatter et lodd og et bunnforankret oppdriftselement. Oppdriftselementet i evakueringsmodus ligger nær havflaten i god avstand fra installasjonen, og loddet er innrettet til å henge fritt i en posisjon mellom oppdriftselementet og havbunnen, og er anordnet slik at redningslinen blir trukket stramt mellom installasjonen og oppdriftselementet.Ved at redningslinen sammen med dens forankring er elastisk strammet, vil redningslinen søke å rette seg ut. Det frembringes derved en horisontal kraftkomponent som trekker livbåten ytterligere vekk bort fra installasjonen etter at den har nådd ned til havflaten.Fortrinnsvis er redningslinen oppstrammet med en tilnærmet konstant kraft, slik at kreftene som påvirker livbåten blir forutsigbare. Derved blir også livbåtens evakueringsbane, og hvilken avstand den til slutt ender på i forhold til installasjonen, forutsigbar.I en hensiktsmessig utførelse er redningslinen ført over en trinse på oppdriftselementet og har et lodd festet i enden som er under havoverflaten. Derved oppnås ved enkle midler et konstant strekk i redningslinen.I en alternativ utførelse er redningslinen ført over en trinse på oppdriftselementet og festet til et forankringspunkt på havbunnen. Også på denne måten oppnås et forholdsvis konstant strekk med enkle midler.I en utførelsesform av oppfinnelsen er loddet eller redningslinen nær loddet, i ikke-operativ modus, fastholdt i forhold til oppdriftselementet. Derved kan redningslinen henge i en slakk bue under vannflaten uten å være til hinder for trafikk nær installasjonen.I en alternativ utførelsesform er oppdriftselementet i ikke-operativ modus fastholdt i en dypere posisjon enn i operativ modus. Derved kan oppdriftselementet og redningslinen holdes under vannflaten uten å være til hinder for trafikk nær installasjonen.I en foretrukket utførelsesform omfatter livbåten forbindelsesmidler for å forbinde denne med redningslinen, og forbindelsesmidlene er innrettet til å holde livbåten i enbestemt retning. Videre tilveiebringer forbindelsesmidlene en bremseanordning som er innrettet for å forhindre at livbåten har uønsket stor hastighet i forhold til redningslinen når den treffer havflaten. Derved oppnås en sikker sjøsetting av livbåten og at livbåten treffer vannflaten med riktig orientering.Fortrinnsvis er redningslinen i ikke-operativ modus festet til en posisjon under vannflaten ved hjelp av minst en utløsbar festeinnretning. Derved kan redningslinen holdes under vannflaten uten å være til hinder for trafikk nær installasjonen.I en foretrukket utførelsesform innbefatter den utløsbare festeinnretningen en hjelpe wire og et løpehjul anordnet på hjelpewiren, idet hjelpewiren er innrettet til å trekke redningslinen ned til posisjonen under vannflaten, og der løpehjulet er innrettet til å kunne frigjøre redningslinen. Dette tilveiebringer en enkel og sikker festeinnretning som kan kobles til redningslinen over vannflaten.Fortrinnsvis er løpehjulet delt i to halvdeler, som er forspent mot hverandre, idet et gitt trekk i redningslinen skyver de to halvdelene fra hverandre og frigjør redningslinen. Dette gir mulighet for å frigjøre redningslinen automatisk ved at denne strammes opp. Alternativt kan redningslinen frigjøres ved at det etableres en kraft som trekker de to halvdelene fra hverandre.I en alternativ utførelsesform er oppdriftselementet en bøye med regulerbar oppdrift. Derved kan oppdriftselementet tilpasses livbåt, avstand til installasjonen og ønsket forløp av redningsline, slik at livbåtens bane og hvor langt fra installasjonen den skal bringes kan optimaliseres. Videre kan oppdriftselementet bringes kontrollert til overflaten.I en alternativ utførelsesform er en vinsj er innrettet til å stramme opp redningslinen. Derved kan redningslinens strekk justeres slik at linens forløp blir optimalt.Redningslinen er fortrinnsvis et ståltau. Oppfinnelsen har et særlig fortrinn i kalde havområder hvor mulige isformasjoner i sjøen gjør det farlig å benytte stuplivbåter. Man har mulighet til å kontrollere vinkelen livbåten treffer havflaten med, og å vesentlig redusere evakueringshastigheten langs redningslinen, og dermed sørge for at livbåten vil tåle en kollisjon mot slike isformasjoner. Oppfinnelsen vil også kunne benyttes til evakuering fra offshoreplattformer. Med den foreliggende oppfinnelsen er faren for problemer betydelig redusert fordi evakuering foregår i styrt retning og med kontrollert hastighet slik at livbåten får et relativt mykt sammenstøt med sjø eller is, i god avstand fra plattformenDen foreliggende oppfinnelsen er innrettet til å kunne tilpasses normal drift for de ulike offshoreplattformene. Dette vil i det følgende bli forklart ved hjelp av to eksempler på utførelsesformer som begge er basert på bruk av en bøye. Utførelsesformene tar utgangspunkt i at det skal kunne drives trålfiske i avstander mer enn 500 meter fra plattformen, og at det er fri ferdsel for supplybåter ned til en viss dybde. Elementer som er knyttet til evakueringsanordningen er derfor plassert innenfor en avstand av 500 meter fra installasjonen og i ikke-operativ modus befinner det seg ikke hindringer nær overflaten.Oppfinnelsens utførelse kan følge to hovedretninger avhengig av hvor stramt manvelger å anordne redningslinen mellom plattformen og nevnte bøye. Hvis man velger å ha en meget stram redningsline vil livbåten følge et relativt langt luftstrekk før den når havoverflaten. Livbåten kan senkes ned til havoverflaten og frigjøres fra redningslinen slik at den kan komme seg videre vekk fra plattformen for egen motorkraft. Alternativt kan man velge å låse livbåten til redningslinen like etter at evakueringen ble påbegynt slik at denne blir hengende i redningslinen, fortrinnsvis utenfor rekkevidden til eventuelle bølger. Ulempen med en slik utførelse er at den blir kostbar som følge av at de ulike elementer i evakueringssystemet må dimensjoneres for store krefter. Eksempelvis vil det være relevant å la bøyen være dimensjonert for oppdriftskrefter tilsvarende 100 - 200 tonn.Hvis man velger å ha en mindre stram redningsline vil livbåten få et kortere luftstrekk før den når havflaten. Ved at redningslinen sammen med dens forankring utøver en elastisk kraft som søker å rette ut redningslinen frembringes derved en horisontal kraftkomponent som trekker livbåten vekk bort fra installasjonen etter at den har nådd havflaten. Denne effekten vil effektivt kunne forhindre at livbåten kastes inn i installasjonen selv under ekstreme værforhold. En slik utførelse blir vesentlig mindre kostnadskrevende fordi evakueringssystemets ulike elementer kan betydelig neddimensj oneres.Systemets ulike utførelsesformer kan tilpasses et vidt område av vanndyp, forskjellige livbåtstørrelser og vekter.Oppfinnelsen og relevante utførelsesformer av denne vil bli forklart med henvisning til figurene 1 til 6. En livbåtvekt på 22 tonn er her antatt som en representativ maksimumsvekt. • Fig. la viser en utførelsesform i ikke-operativ modus der man benytter et lodd og ståltau. • Fig. lb viser hvordan man kan benytte et lodd til å etablere ønsket strekk i ståltauet i evakueringssituasjonen i utførelsesformen ifølge Fig. la. • Fig. 2a viser en foretrukket utførelsesform i henhold til oppfinnelsen der ståltauet er anordnet i en ikke-operativ situasjon ved at bøyen er trukket inn mot installasjonen og at ståltauet er strammet opp og låst.• Fig. 2c viser hvordan en livbåt typisk vil være orientert i ståltauet like før den når havoverflaten. • Fig. 2d viser livbåtens posisjon like før ståltauets naturlige spenn ikke lengerligger høyere enn løpekatten som livbåten er festet til. Fig. 2e illustrerer kreftene som virker på livbåten når den har nådd havoverflaten. Fig. 2f viser kreftene som virker på livbåten når den henger i ståltauet vedFig. 2g viser hvordan livbåten kan påvirkes av kraftige bølger når evakueringFig. 3 viser prinsippet for en hekteanordning som benyttes til å anordne ståltauet iFig. 4a og 4b viser en relevant utførelse av blokken til et løpehjul for automatisk frigjøring av ståltauet fra festeanordningen når ståltauet strammes opp ved forberedelse til evakuering. Fig. 5a og 5b viser et forstørret utsnitt av livbåtstasjonen, og illustrerer hvordan hovedkomponentene på plattformen er anordnet ifølge en relevant utførelsesform. Fig. 6 viser en utførelsesform av en bøye, spesielt for bruk i utførelsesformen i figurene la, b, og 2a, b, c, d. Fig. 1 viser en utførelsesform av evakueringsanordningen i henhold til oppfinnelsen. I denne utførelsesformen vises en installasjon som flyter anslagsvis 300 meter over havbunnen, og kan pga. vind og havstrømmer forflytte seg vesentlig i forhold til normalposisjon. Dette stiller større krav til evakueringsanordningen, idet denne må fungere uavhengig av hvordan plattformen er orientert. I Fig. la visesevakueringsanordningen i ikke-operativ modus. En livbåt 9 er plassert på en ramme på en plattform, for eksempel på samme måte som fritt-fall-livbåter vanligvis er plassert på en plattform. Et ståltauet 1 er ført ned langs plattformen ved at det holdes på plass av en festeanordning 2, som befinner seg et stykke under havflaten. Livbåten 9 er, via en ikkevist løpekatt, festet til ståltauet 1. Ståltauet 1 henger i en slakk bue mellom plattformen og en bøye 3. Dersom plattformen har spesiell stor grad av forskyvning kan man eventuelt i tillegg benytte en vinsj anordning 8 som til enhver tid kan stramme inn og slakke ståltauet 1 i samsvar med plattformens forskyvning. Vinsjen 8 krever drivenergi for å kunne trekke inn ståltauet 1. Den kan drives med elektrisk kraft som primær drivkilde, og med komprimert gass som alternativ drivkilde. Det forusettes at gass kan tilføres fra et reservoar som holdes permanent trykksatt. Et lodd 10 er i ikke-operativ modus låst fast til bøyen 3 med en kjettinglenke (ikke vist) som kan kuttes ved hjelp av en sprengladning. En slik bruk av sprengladning er i og for seg kjent teknikk. Bøyen 3 er forankret til havbunnen med to forankringer 4, 5 via to separate kjettinger 6, 7. Den ene av disse kjettingene kan i denne utførelsesformen ha felles forankringspunkt 5 med en av plattformens forankringsliner 20. Bøyen 3 ligger nærmere plattformen enn den ytterste forankringen 4. Forankringspunktene 4, 5 vil kunne oppnås for eksempel ved hjelp av et tungt anker eller et sugeanker.Fig. lb viser evakueringsanordningen i operativ modus. Nevnte kjettinglenke er sprengt slik at loddet 10 er frigjort fra bøyen 3. Dette har resultert i at ståltauet 1 er strammet opp. Ståltauet 1 er ført over en trinse 19 i bøyen 3 (se figur 6), slik at loddet 10 vil forskyve seg vertikalt i samsvar med plattformens horisontale bevegelse og frembringe et tilnærmet konstant drag i ståltauet 1: Loddet 10 kan eventuelt ha ytre påmonterte finner som bidrar til kontrollert nedstiging etter frigjøringen fra bøyen 3. Dette gjør at evakueringsanordningen kan fungere uavhengig av plattformens posisjon. Når ståltauet 1 er tilstrekkelig strammet opp kan livbåten 9 sendes ut på ståltauet 1. Etter at livbåten 9 har truffet havoverflaten og kommet tilstrekkelig bort fra plattformen frigjøres livbåten 9 fra ståltauet 1 og kan fortsette for egen maskin. Denne frigjøringen kan gjøres manuelt fra innsiden av livbåten 9. Frigjøring av livbåten 9 kan også tenkes å være tidsstyrt eller ved bruk av en sensor som føler når livbåten 9 når havoverflaten.Under de gitte forhold vil man i evakueringsmodus kunne opprettholde et konstant drag i ståltauet 1 selv om plattformen skulle bli forskjøvet drøyt 100 meter vekk fra dens normale posisjon. Bøyen 3 blir liggende tilnærmet stasjonært. Det blir dermed relativt enkelt å tilbakeføre evakueringsanordningen til ikke-operativ posisjon. Dette besørges ved at vinsjen 8 benyttes til årrekke loddet 10 opp til bøyen 3, hvorpå lodd 10 og bøye 3 låses sammen ved hjelp av en kjettinglenke. Bøyen 3 ligger på et dyp som gjør det mulig for en dykker å utføre denne operasjonen. Vinsjen 8 reverseres deretter, slik at ståltauet 1 blir hengende i slakk bue som vist i Fig. la. I denne situasjonen vil slakket i ståltauet 1 kunne oppta plattformens forskyvning. Overgang til operativ modus vil nå kunne skje raskt ved at nevnte kjettinglenke sprenges.I en evakueringssituasjon er det ønskelig at bøyen 3 ligger nær havoverflaten for åt livbåten 9 skal treffe sjøen lengst mulig vekk fra plattformen. Man kan velge å forankre bøyen 3 så nære havoverflaten at normal båttrafikk akkurat går klar. Bøyen 3 kan også forankres tett opptil havoverflaten forutsatt at den markeres og utformes på en sikkerhetsmessig akseptabel måte. Bruk av lodd 10 kan være relevant også når bøyen 3 skal være festet til havbunnen i en ikke-operativ situasjon.Når det benyttes en utførelsesform som krever at bøyen 3 må senkes for å få evakueringsanordningen tilbakeført til ikke-operativ posisjon, vil det være ønskelig å kunne redusere bøyens 3 oppdrift under tilbakeføringsprosessen. Dette kan eksempelvis oppnås ved å benytte en bøye 3 som vist i Fig. 6.Utførelsesformen som er vist i Fig. 1 er egnet for flytende installasjoner fordi den tåler at installasjonen har store forskyvninger.Fig. 2 illustrerer en foretrukket utførelsesform av evakueringsanordningen i henhold til oppfinnelsen. Her er det valgt å benytte relativt beskjedne dimensjoner på elementene som inngår i evakueringsanordningen. Bøyens 3 (positive) oppdrift kan typisk være av størrelsesorden 20 tonn, og loddet 10 kan typisk veie 10 tonn (negativ oppdrift) i vann for å frembringe tilstrekkelig stramming av ståltauet 1. Dette gir et horisontalt drag på ca 10 tonn.Som en følge av de valgte dimensjoner vil livbåten 9 treffe havoverflaten relativt nær plattformen. Strekket i ståltauet 1 påfører livbåten 9 en horisontal kraftkomponent 23 (se Fig.2e) i retning mot bøyen 3, som selv i ekstremt uvær forhindrer at livbåten 9 kastes mot plattformen og blir knust. Livbåten 9 blir i stedet effektivt trukket mot bøyen 3. I tillegg vil ståltauets 1 strekk frembringe et kraftig vertikalt drag mot livbåten 9. Dette vil opprettholde et løft på livbåten 9, og derved motvirke at livbåten 9 kastes rundt av bølgene. Effektene av ståltauets 1 strekk blir svakere etter hvert som livbåten 9 nærmer seg bøyen 3 og ståltauet 1 derved nærmer seg posisjonen i ubelastet tilstand.Det er viktig at loddet 10 er utformet slik at det kan forskyve seg raskt i vannet, for derved å opprettholde et permanent drag i ståltauet 1 når livbåten 9 påvirkes av store bølger.I Fig. 2a illustreres den foretrukne utførelsesformen av evakueringsanordningen i ikke-operativ situasjon. Bøyen 3 er festet til forankringspunktet 5 ved hjelp av en kjetting 6. Ståltauet 1 er ført over en trinse i bøyen 3 og er festet til loddet 10. I denne situasjonen er ståltauet 1 strammet opp ved hjelp av vinsjen 8. I denne ikke-operative situasjonen er ståltauet 1 festet til plattformen via en festeanordning 2, som i likhet med ståltauet 1 og bøyen 3 befinner seg for eksempel 20 m under havoverflaten, og er dermed ikke til hinder for normal båttrafikk rundt plattformen. Bøyens 3 enkeltpunktforankring fører til at ståltauet 1 danner en elastisk forbindelse mellom plattformen og forankringen 5. Strekket i ståltauet 1 overstiger vekten av loddet 10, som derfor er blitt trukket opp til bøyen 3, som i sin tur er blitt trukket nærmere plattformen. Loddet 10 er ikke fysisk låst til bøyen 3 slik som i utførelsesformen vist i Fig. 1.I denne foretrukne utførelsesformen vil den horisontale avstanden mellom plattformen og bøyen 3 være for eksempel 300m, livbåten 9 vil være festet på plattformen for eksempel 50 meter over havoverflaten, og en typisk vanndybde vil være 80 meter. Loddet 10 kan, som tidligere nevnt, veie for eksempel 10 tonn, og bøyen 3 ha en oppdrift på 20 tonn. Ved disse dimensjonene vil strekket mellom bøye 3/lodd 10 og plattformen være på 16 tonn, og strekket mellom bøye 3/lodd 10 og forankringen 5 vil være 18,8 tonn. I denne posisjonen er bøye 3 og ståltau 1 beskyttet mot båttrafikk, og systemet er i liten grad utsatt for dynamiske laster.Fig. 2b vises evakueringsanordningen i evakueringsmodus. Ståltauet 1 er frigjort fra festeanora^ningen 2, og etter kort tid vil ståltauet 1, loddet 10 og bøyen 3 være posisjonert som vist i Fig. 2b. Strekket i ståltauet 1 vil nå tilsvare loddets 10 vekt i vann. Livbåten 9 kan nå slippes nedover ståltauet 1. På grunn av at loddet 10 er relativt lite, og strekket i ståltauet 1 følgelig er moderat, vil livbåten 9 treffe havoverflaten relativt nært plattformen.Maksimal statisk kraft i ståltauet 1 inntrer når livbåten 9 henger i ståltauet 1 ved livbåtstasjonen på plattformen (se Fig. 2f). Dersom livbåten 9 veier 22 tonn (vist ved Fy, vil den maksimale statiske kraften Fs i ståltauet 1 være på 25,6 tonn, og strekket Fj i ståltauet 1 mellom livbåten 9 og bøyen 3 som holder loddet 10 vil være 10 tonn. Bøyen 3 kan eksempelvis ha en oppdrift på 18,2 tonn når loddet 10 veier 10 tonn. Strekket mellom bøye 3/lodd 10 og forankringspunktet 5 på havbunnen vil da være på 13,9 tonn.Fig. 2c viser hvordan livbåten 9 typisk vil være orientert på ståltauet 1 like før den når havoverflaten. Livbåten 9 treffer havoverflaten i en relativt bratt vinkel, men likevel i en betydelig spissere vinkel enn ved stuplivbåter og i tilstrekkelig avstand fra plattformen. Livbåten 9 vil gli langs ståltauet 1 og følge en tilnærmet rett linje ned mot havoverflaten.Idet livbåten 9 treffer havflaten vil ståltauet 1 utøve et betydelig drag på livbåten 9, og dette draget har en horisontal komponent 23 (se Fig. 2e) som søker å skyve livbåten 9 videre vekk fra plattformen med en kraft som er vesentlig større enn det livbåtens 9 egen motor kan frembringe. Denne løftekraften far en mer vertikal retning og avtar etter hvert som livbåten 9 kommer lengre vekk fra plattformen. Kraften vil påvirke livbåten 9 så lenge ståltauets 1 naturlige spenn ligger høyere enn løpekatten 12 som utgjør livbåtens 9 forbindelsesmiddel med ståltauet.Strekket i ståltauet 1 sikrer at livbåten 9 trekkes i styrt retning vekk fra plattformen. Modellforsøk har vist at ved egnet plassering og utforming av løpekatten 12 kan den fullstendig forhindre at livbåten 9 blir slått på tvers av vind eller bølger. Selv om man skulle velge å ikke la forbindelsesmidlene omfatte en bremseanordning, vil evakueringen kunne skje vesentlig tryggere enn en tilsvarende fritt-fall-livbåt, og livbåten 9 vil fortsatt bli sendt i styrt retning vekk fra plattformen. Draget i ståltauet 1 vil bestemme livbåtens 9 bane ned mot havoverflaten. Man vil i en helt annen grad enn ved fritt-fall, kunne sikre at livbåten 9 treffer havoverflaten på en måte som ikke fører til skade på båt eller passasjerer. Ved fritt-fall-livbåter vil livbåten følge en tilnærmet loddrett bane ned til havoverflaten. I den foreliggende oppfinnelsen vil livbåten 9 kunne ha en tilnærmet loddrett bane i starten av evakueringen og deretter ha en mer vannrett bane i retning mot bøyen 3, der banen er avhengig av loddets 10 treghet i vannet. Ved å fjerne bremseanordningene forenkles evakueringssystemet, og man oppnår også å begrense de fysiske påkjenningene på ståltauet 1.Som tidligere nevnt, kan livbåten 9 ha en vekt på 22 tonn. Med denne vekten vil livbåten 9 i situasjonen i Fig. 2c lande ca. 23 meter ut fra vertikalen under livbåtstasjonen på plattformen. Strekkraften Fs mellom ståltauets 1 festepunkt på plattformen og løpekatten vil være anslagsvis 24,2 tonn. I dette eksemplet har loddet 10 en vekt på 10 tonn, og bøyen 3 har en oppdrift på 20 tonn. Strekket Ft mellom bøyen 3/loddet 10 er da på 14 tonn.Fig. 2d viser evakueringssituasjonen når livbåten 9 har glidd et stykke ned og ut på ståltauet 1 og har kontakt med havoverflaten. Ståltauet 1 er strukket ut. Ståltauet 1 skyver livbåten 9 bort fra plattformen helt til ståltauet 1 tilnærmet har nådd sitt ubelastede forløp, som vist i fig. 2b.I Fig. 2e er det vist et forstørret utsnitt av Fig. 2d, og illustrerer kreftene som virker på livbåten 9 når den i evakueringssituasjonen har kommet en viss avstand bort fra plattformen. Ståltauet 1 utøver en stor oppad og bort fra plattformen virkende kraft 22 på livbåten 9 etter at den har fått kontakt med sjøen, slik at livbåten 9 skyves ytterligere vekk fra plattformen. Jo lenger luftspenn ståltauet 1 har, jo lenger ut fra plattformen vil denne skyvkraften kunne virke. Ståltauet 1 sammen med dets forankring er elastisk strammet slik at ståltauet 1 forsøker å gjeninnta sitt ubelastede forløp. Livbåten 9 påføres derved en horisontal kraftkomponent 23 fra ståltauet 1, også etter at livbåten 9 har nådd havoverflaten slik at livbåten 9 føres ytterligere bort fra plattformen. Den horisontale kraftkomponenten 23 som skyver livbåten 9 horisontalt bort fra plattformen reduseres jo lengre bort livbåten 9 kommer fra plattformen. Ståltauet 1 vil ha en tilnærmet konstant stramming under evakuering pga. at ståltauet 1 er ført over en trinse i bøyen 3 og ned til loddet 10. Loddets 10 plassering i vannet reguleres i henhold til livbåtens 9 belastning på ståltauet 1 slik at den konstante strammingen opprettholdes. Dette fører til at ståltauet 1 vil ha en forutbestemt bane fra plattformen og ned til bøyen 3..Dersom livbåten 9 veier 22 tonn vil den horisontale kraftkomponenten 23 være i størrelsesorden 5,8 tonn like etter at livbåten 1 har truffet vannflaten, og denne kraften vil gradvis avta når livbåten 9 kommer lengre ut på ståltauet 1 slik at den resulterende kraften blir mer vertikal.Jo tyngre lodd 10 som benyttes, jo lengre vekk fra plattformen vil livbåten 9 bli trukket før den legger seg i en posisjon der det er balanse mellom kreftene som påvirker livbåten 9 i horisontalplanet. Ved å benytte et lodd 10 med negativ oppdrift på anslagsvis 10 tonn vil livbåten 9 kunne bli presset mot plattformen i korte perioder. Selv i ekstreme situasjoner som en 100 års bølge, vil det utadrettede draget som dette loddet 10 påfører livbåten 9 være tilstrekkelig til å forhindre at den kan bli presset inn mot plattformkonstruksjonen slik at den knuses.Ved ekstremt dårlig vær kan livbåtens 9 motorkraft være for liten til å sikre at man klarer å styre klar av en installasjon. Det kan derfor være hensiktsmessig å la livbåten 9 fortsatt være koplet til ståltauet 1. Dersom livbåten 9 befinner seg på et sted der ståltauets 1 naturlige spenn ligger høyere enn bølgetoppene, vil det horisontalt rettede draget fra ståltauet 1 sørge for at livbåten 9 hovedsakelig beveger seg opp og ned i vertikalplanet, og livbåten 9 vil kunne bli kastet rundt, noe som er vesentlig mer ubehagelig for passasjerene. Modellforsøk har vist at livbåten 9, selv i situasjoner der store bølger søker å presse den tilbake mot plattformen, vil bevege seg så vidt nær mot bøyen 3 at ståltauets 1 naturlige spenn er til dels vesentlig lavere enn bølgetoppene. Dette er for så vidt en gunstig effekt, men ubehagelig for passasjerene som opplever at livbåten 9 i vesentlig større grad kastes rundt av bølgene.Dersom det skal være minst mulig ubehagelig og trygt å forbli tilkoplet ståltauet 1 bør livbåten 9 kunne posisjoneres på et sted der ståltauets 1 naturlige spenn ligger høyere enn bølgetoppene. For å opprettholde det vertikale draget på livbåten 9 må man unngå at det oppstår slakk i den del av ståltauet 1 som befinner seg mellom plattformen og livbåten 9. Dette kan sikres ved at man velger å la loddet 10 være så vidt tungt eller tungt bevegelig at selv kraftige bølger/vind ikke klarer å overvinne det strekket som loddet 10 etablerer. Dette kombineres med at løpekatten 12 har en konstruksjon som tillater livbåtmannskapet å låse livbåten 9 fast til ståltauet 1. Denne løsningen har den fordelen at livbåten 9 ikke kan bli ført tilbake mot plattformen dersom ståltauets 1 innfesting i plattformen blir ødelagt som følge av brann m.v.. Dersom man velger et lettere lodd 10, kan det å låse livbåten 9 til ståltauet 1 medføre tap av det vertikale draget som forhindrer at livbåten 9 blir kastet rundt av bølgene. Man kan eventuelt forhindre at livbåten 9 beveger seg vekk fra ønsket posisjon ved å ha en stoppanordning montert på ståltauet 1. Løsningen betinger at livbåten 9 kan bevege seg fritt tilbake langs ståltauet 1, slik at loddet 10 ikke tvinges til å løfte seg i takt med vind/bølgepåvirkningen. Ved denne fremgangsmåten får man livbåten 9 trygt anordnet inntil været er så vidt bra at livbåten 9 kan manøvreres med egen motorkraft.Ved at elementene som inngår i evakueringsanordningen er betydelig neddimensjonert vil denne foretrukne utførelsesformen være billigere enn den tidligere nevnte utførelsesformen. Det eneste fortrinn som eventuelt er mistet i forhold til andre utførelsesformer er at man har mindre krefter tilgjengelig til å få strukket opp ståltauet 1 når sjøen er islagt. I den foretrukne utførelsesformen vist i Fig. 2 treffer livbåten 9 havoverflaten relativt nær plattformen, men løsningen sikrer at livbåten 9 kommer seg trygt vekk fra denne.Geometrien og kreftene i evakueringssystemet er bestemt ut fra livbåtens 9 vekt og loddet 10 som strammer opp ståltauet 1. Bøyens 3 størrelse og oppdrift, vinkel på bøyens 3 forankringsline og størrelse og type av anker vil også påvirkes av dette.Ved å øke størrelsen på loddet 10, vil hele redningslinesystemet bli strammere, og livbåten 9 vil treffe havoverflaten lenger ut fra plattformen. Livbåten 9 kan for eksempel veie 22 tonn. Dersom loddet 10 for eksempel veier 10 tonn og bøyens 3 oppdriftskraft er 20 tonn, vil den horisontale avstand fra plattformen til livbåtens 9 landingspunktet på havoverflaten være 22,7 meter. Dersom loddets 10 vekt økes til 15 tonn og bøyens 3 oppdrift økes til 30 tonn, vil livbåten 9 treffe havoverflaten 34 meter fra horisontalt ut fra vertikalen under livbåtstasjonen på plattformen. Ved å øke loddets 10 vekt til 20 tonn, og bøyens 3 oppdrift er 40 tonn, vil den horisontale avstanden fra plattformen til livbåtens 9 kontaktpunkt med havoverflaten være 45,5 meter. Dersom loddet 10 har en vekt på 25 tonn og bøyen 3 har en oppdrift på 50 tonn, vil livbåten 9 treffe havoverflaten i en avstand på 57 meter fra livbåtstasjonens vertikal.Ved å redusere livbåtens 9 vekt til 5 tonn vil livbåten 9 treffe havoverflaten lengre bort fra plattformen. Dersom loddet 10 veier 10 tonn og bøyens 3 oppdrit fer på 20 tonn vil livbåten 9 treffe havoverflaten i en horisontal avstand på 100 meter fra vertikalen under livbåtstasjonen på plattformen. Ved å øke loddets 10 vekt til 15 tonn og bøyens oppdrift til 30 tonn vil livbåten 9 treffe havoverflaten i en horisontal avstand på 150 meter fra vertikalen under livbåtstasjonen på plattformen. Dersom loddets 10 vekt økes til 20 tonn og bøyens 3 oppdrift økes til 40 tonn vil den horisontale avstanden fra plattformen til livbåtens 9 landingspunkt på havoverflaten være 200 meter. Fig. 2f illustrerer, som beskrevet i sammenheng med Fig. 2b, kreftene som virker på livbåten 9 når den henger i ståltauet 1 ved livbåtstasjonen på plattformen. Fig. 2g viser et av de verst tenkelige værmessige scenarier med en stor bølge på vei mot plattformen under en evakuering. Evakueringssystemet må kunne operere på en sikker måte under alle normale og ekstreme værforhold. Bølgen er antatt å være en bølge med 100 års returperiode, for eksempel med bølgehøyde 25 meter og bølgeperiode 11 sekunder. En slik bølge vil ha en bølgelengde på ca 180 meter, og være så bratt at den er nær ved å bryte. Kinematikken (vannpartiklenes hastighet og akselerasjoner) vil være meget høy, og livbåten 9 vil bli utsatt for meget raske og store bevegelser idet bølgen passerer. Bølgen vil for eksempel ha maksimum partikkelhastighet på 7,4 m/s og maksimum partikkelakselerasjon på 4,4 m/s2. Bølgens forplantningshastighet vil eksempelvis være 16,5 m/s. Retningen på partikkelhastigheten og akselerasjonen vil variere i løpet av en bølgeperiode.Bølgekreftene som søker å skyve livbåten 9 mot plattformens understell kan bli meget store. Hvis loddet 10 har liten vekt, vil livbåten 9 følge bølgebevegelsen nesten som om den var frittflytende, dvs. livbåten 9 vil følge en sirkelbevegelse med samme hastighet og akselerasjoner som for bølgepartiklene. Diameteren i sirkelbevegelsen vil være lik bølgehøyden, for eksempel 25 meter. Ut fra denne antakelsen vil livbåten 9 kunne bli tatt av bølgen og ført 25 meter tilbake mot plattformen.Faren for at livbåten 9 skal bli trukket inn mot plattformen og kollidere med denne kan elimineres ved å gjøre loddet 10 tilstrekkelig stort. Dersom livbåten 9 skulle bli ført med bølgene mot plattformen, vil draget som søker å trekke livbåten 9 i retning mot bøyen 3 bli raskt økende. Dersom livbåten 9 eksempelvis skulle være ført så langt tilbake mot plattformen at den ligger loddrett under livbåtstasjonen, vil draget tilsvare loddet 10. Pendeleffekten vil øke utadrettet drag ytterligere hvis livbåten 9 kommer enda nærmere plattformens understell.Et lodd 10 på for eksempel 10 tonn skal kunne forhindre at livbåten 9 vil kunne treffe plattformen under selv de mest ekstreme værforhold. Det vil riktignok være meget ubehagelig å befinne seg i livbåten 9 under slike omstendigheter, men personene om bord vil likevel være forholdsvis trygge. Fig. 3 illustrerer en festeanordning 2 som omfatter et nedre løpehjul 14, som er festet på plattformen et stykke under havoverflaten i tilstrekkelig dybde til at ståltauet 1 kan bringes ut av hindring for supplybåter. Festeanordningen 2 innbefatter også et hjelpetau 13 som løper over det nedre løpehjulet 14. Øverst går hjelpetauet 13 rundt et øvre løpehjul (ikke vist), fortrinnsvis anordnet over havoverflaten. Ståltauet 1 er ført over et løpehjul 15, som er festet til hjelpetauet 13. Ved hjelp av hjelpetauet 13 kan løpehjulet 15 trekke ståltauet 1 ned mot det nedre løpehjulet 14, for derved å bringe ståltauet 1 under havflaten. Fig. 4 viser et eksempel på en foretrukket utførelsesform av blokken til løpehjulet 15. Blokken består av en fjær 16 og løpehjulets 15 to halvdeler. Fig. 4a viser blokken i normalposisjon, der fjæren 16 er spent slik at halvdelene i løpehjulet 15 er presset sammen. Ved økende strekk i ståltauet 1 blir spennet i fjæren 16 for svakt til å holde sammen de to halvdelene av løpehjulet 15. Dette fører til at halvdelene trekkes fra hverandre og ståltauet 1 frigjøres, som vist i Fig. 5b.Ståltauet 1 kan derved frigjøres fra det løpehjulet 15, og det etableres et strekk i ståltauet 1 som overstiger en gitt verdi høyere enn fjærkraften. Denne festanordningen kan benyttes for alle utførelsesformer av evakueringsanordningen.Et annet eksempel på en utførelsesform av festeanordningen 2 er at den innbefatter en skive som holder ståltauet 1 under vann på plattformens understell. Ståltauet 1 frigjøres fra festeanordningen 2 ved at en vinsj 8 på plattformen slipper ståltauet 1 kontrollert ut fra festeanordningen 2. Ståltauet 1 strammes opp slik at det får en rett bane fra plattformen til bøyen 3 som holder loddet 10. Skiven vil rulle nedover ståltauet 1 ned til bøyen 3 med loddet 10. Ved overgang fra evakueringssituasjon til ikke-operativ modus vil skiven vinsjes tilbake til plattformens understell.Fig. 5 illustrerer hvordan livbåten 9 eller en annen evakueringsenhet er festet til ståltauet 1 på plattformen. Livbåten 9 er festet til ståltauet 1 via en løpekatt 12. Løpekatten 12 regulerer livbåtens 9 hastighet som den får ved evakuering nedover ståltauet 1 og kan omfatte en bremseinnretning, for eksempel en sentrifugalbrems. Vinsjen 8 benyttes for å stramme opp ståltauet 1. Fig. 5 a viser evakueringsanordningen i ikke-operativ modus, mens i Fig. 5b vises evakueringsanordningen i operativ modus, dvs. i en evakueringssituasjon.I Fig. 5a er ståltauet 1 strukket ned langs plattformen, mens i Fig. 5b er ståltauet 1 frigjort fra festeanordningene 2 og strukket ut mot bøyen 3. Det kan eksempelvis antas at løpekatten 12 styrer hastigheten til livbåten 9 til 3m/s, og at vinsjen 8 er innrettet til å tromle opp ståltauet 1 med en hastighet på 2 m/s (men i realiteten kan vinsjen 8 foreta en vesentlig raskere opptromling av ståltauet 1). Dette fører til at ståltauet 1 kan tromles opp uten at løpekattens 12 bremsemekanisme aktiveres. Det vil da kunne ta et drøyt minutt å stramme opp 130 meter med ståltau 1 slik at evakueringen kan iverksettes. Dette er vesentlig kortere tid enn det som kreves for å samle plattformpersonalet og forberede evakuering. Dersom man ikke velger å øke løpekattens 12 forstilte hastighet må løpekattens 12 bremsemekanisme kunne frigjøres under opptromlingen.Løpekattens 12 automatiske hastighetskontroll er i og for seg kjent teknikk, og vil derfor ikke bli nærmere omtalt. Det samme gjelder også mekanismen som skal frigjøre livbåten 9 ved oppstart av evakueringen, samt mekanismen som skal frigjøre livbåten 9 fra ståltauet 1 etter at livbåten 9 har kommet i kontakt med sjøen. Det kan nevnes at frigjøringsmekanismen bør innrettes slik at ståltauet 1 i størst mulig grad kan holde livbåten 9 i stabil retning vekk fra plattformen inntil livbåtens 9 eget framdriftsmaskineri er kommet i gang. Det er en fordel at ansvarshavende person i livbåten 9 kan frigjøre livbåten 9 manuelt når tidspunktet blir vurdert som riktig. Frigjøringen fra ståltauet 1 må imidlertid ikke kunne skje før livbåten 9 har kommet i kontakt med havoverflaten. Dersom det skjer for tidlig vil det være stor fare for skader på personell og ustyr.Fig. 6 viser et eksempel på en bøye 3 som kan anvendes i evakueringsanordningen. Bøyen 3 har et kammer 17 med en åpning 18 i bunnen. I nedre del av bøyen 3 er det festet en trinse 19. Ståltauet 1 går over trinsen 19. Til bøyen 3 er det festet kjettinger 6, 7 eller andre forankringsanordninger som er forankret på havbunnen. Bøyen 3 kan senkes kontrollert ned til havbunnen ved å først slippe ut gass for å gi bøyen 3 negativ oppdrift. Deretter etterfylles kammeret 17 med gass slik at vanninntrengning ikke skal føre til at bøyen 3 synker for raskt. Etterfylling av gass skjer for eksempel med en gassflaske (ikke vist). Når bøyen 3 er festet til forankringen kan kammeret 17 igjen fylles med gass. Ved frigjøring av bøyen 3 vil den stige mot vannoverflaten. Når bøyen 3 stiger mot overflaten presses overskuddsgass ut gjennom åpningen 18 i bunnen slik at bøyen 3 opprettholder samme trykk både innvendig og utvendig. Med denne type bøye 3 er det mulig å regulere bøyens 3 oppdrift kontrollert.Dersom man ønsker et langt luftstrekk under evakueringen kan bøyen 3 typisk være dimensjonert for oppdriftskrefter av størrelsesorden 100 - 200 tonn. Oppstigningen av bøyen 3 må skje kontrollert for å unngå kraftige rykk i ståltauet 1 eller i kjettingen 6 som fører til at noen deler av livbåten 9 kan skades. Dette kan løses relativt enkelt ettersom bøyen 3 kan konstrueres slik at den får moderat stigehastighet etter frigjøring. Som nevnt over kan stigehastigheten kan styres ved hjelp av et gassfylt kammer i bøyen 3 eller at bøyen kan ha ytre påmonterte finner som begrenser hastigheten. Løsningen som er beskrevet her er fordelaktig dersom sjøen er islagt rundt plattformen når evakuering skal gjennomføres. Bøyens 3 oppdrift vil sørge for at strekket i ståltauet 1 blir så kraftig at dette vil kunne skjære seg gjennom isen for å komme i evakueringsposisjonen. Det kan være aktuelt å kombinere de nevnte løsningene ved at vinsjen 8 må aktiveres for å tromle inn noe av ståltauet 1 før bøyen 3 blir frigjort for å foreta den resterende oppstrammingen av ståltauet 1. Eventuelt kan bøyen 3 først frigjøres og deretter kan eventuell restslakk strammes inn ved hjelp av vinsjen 8.En evakueringsanordning ifølge de nevnte utførelsesformene av oppfinnelsen vil gjøre det mulig å foreta en livbåtevakuering selv om det skulle være islagt rundt plattformen. Strekket som oppstår i ståltauet 1 kan gjøres så kraftig at selv tykk is ikke kan hindreståltauet 1 fra å strammes opp slik at evakuering kan foretas. Også alternative løsninger til de som her er skissert kan være relevante. Det kan være aktuelt å benytte en løsningsom innebærer at vinsjen 8 må aktiveres for å tromle inn noe av ståltauet 1 før bøyen 3 frigjøres for å foreta endelig oppstramming av ståltauet 1.Ved evakueringsøvelser er det ønskelig å kunne trekke livbåten 9 tilbake opp til plattformen når øvelsen er ferdig. En ekstra line (ikke vist) kan derfor være festet i livbåten 9. Den ekstra linen slippes ut og inn vha. en vinsj med sentrifugalbrems. Dette gjør det mulig å trekke livbåten 9 tilbake opp til plattformen etter avsluttet evakueringsøvelse. En slik ekstra line vil også kunne brukes til å bremse og kontrollere livbåtens 9 nedfiringshastighet. Dette vil da fortrinnsvis være i tillegg til at løpekatten 12 har en bremsemekanisme. Denne ekstralinen vil ikke aktivt fire livbåten 9 ned til havoverflaten, slik det gjøres i bl.a. GB 1 297 771.
Claims
1. System for evakuering av personer fra en fast eller flytende installasjon til havs, der systemet omfatter en livbåt (9) eller tilsvarende og en redningsline (1), idet livbåten (9) er innrettet til å løpe langs redningslinen (1) fra installasjonen til havnivå, karakterisert ved atsystemet omfatter et lodd (10) og et bunnforankret oppdriftselement (3),idet oppdriftselementet (3) i evakueringsmodus ligger nær havflaten i god avstand fra installasjonen, og idet loddet (10) er innrettet til å henge fritt i en posisjon mellom oppdriftselementet (3) og havbunnen, og er anordnet slik at redningslinen (1) blir trukket stramt mellom installasjonen og oppdriftselementet (3).2. System som angitt i krav 1 der redningslinen (1) er ført over en trinse på oppdriftselementet (3), og der loddet 10 er festet til redningslinens (1) ende som er under havoverflaten.3. System ifølge ett av de foregående krav, der oppdriftselementet (3) i ikke-operativ modus holdes i en posisjon lenger under vannflaten enn i operativ modus.4. System som angitt i ett av de foregående krav, der livbåten (9) omfatter forbindelsesmidler for å forbinde denne med redningslinen (1) og at forbindelsesmidlene er innrettet til å holde livbåten (9) i en retning hovedsakelig parallell med delen av redningslinen (1) som er nedenfor livbåten (9).5. System som angitt i krav 4, der forbindelsesmidlene tilveiebringer en bremsekraft som styrer livbåtens evakueringshastighet nedover redningslinen (1).6. System som angitt i ett av de foregående krav, der redningslinen (1) i ikke-operativ modus er festet til en posisjon under vannflaten ved hjelp av minst en utløsbar festeinnretning (2).7. System som angitt i krav 6, der den utløsbare festeinnretningen (2) innbefatter en hjelpewire (13) og et løpehjul (14) anordnet på hjelpewiren (13), idet hjelpewiren (13) er innrettet til å trekke redningslinen (1) ned til posisjonen under vannflaten, og der løpehjulet (14) er innrettet til å kunne frigjøre redningslinen (1).8. System som angitt i krav 7, der det løpehjulet (14) er delt i to halvdeler, som er forspent mot hverandre, idet et gitt trekk i redningslinen (1) skyver de to halvdelene fra hverandre og frigjør redningslinen (1).9. System som angitt i ett av de foregående krav, der oppdriftselementet (3) er en bøye med regulerbar oppdrift.10. System som angitt i ett av de foregående krav, der en vinsj (8) er innrettet til å stramme opp redningslinen (1).
Drawings

Priority


29.10.2006 NO 2006496829.11.2006 NO 20065554

Patent classes


IPC classesB63B 23/30B63B 23/00

Citations


US 3.796.281 (). ()GB 1.297.771 ()

Applicants, owners and inventors


Owners
Aker Engineering & Technology AS
Postboks 222 1326 LYSAKER NO (BÆRUM Municipality, Akershus county)Org. number: 879817552
Ottestad Breathing Systems AS
Kalvetangvn. 83 3132 HUSØYSUND NO (FÆRDER Municipality, Vestfold county)Org. number: 936058310
Inventors
Finn Wichstrøm
Rugdeveien 38 1395 HVALSTAD NO (ASKER Municipality, Akershus county)
Nils Terje Ottestad
Kalvetangveien 83 3132 HUSØYSUND NO (FÆRDER Municipality, Vestfold county)
Bjørn Hellevammen
Strandvn. 5 3132 HUSØYSUND NO (FÆRDER Municipality, Vestfold county)

Agent


PROTECTOR IP AS
PROTECTOR IP AS

Org. number: 979409524

Name and address are automatically synchronized with the Brønnøysund Register Centre.

Open in The Brønnøysund Register Centre
Pilestredet 33 0166 OSLO NO (OSLO Municipality, Oslo county)
Org. number: 979409524
Reference: P2938NO02-AKR

Status history


Payment history


No payment history after 2015

Oppositions and appeals


No oppositions or appeals

Administrative limitation


No administrative limitation

Liens and licences


No liens or licenses registered

Gazette entries


No Gazette entries foundOnly events from 2024.03.04 and onwards are shown.