Key information

Title
Fremgangsmåte ved betjening av en skipsheis
Application number
20070273
Case type
PCT-based
Status
30.06.2018 Ikke betalt årsavgift
Filed
16.01.2007
Priority
16.06.2004 US 60/579,677
International application date
16.06.2005
International application number
PCT/US2005/21194
Effective date
16.06.2005
Publicly available
14.03.2007
Applicant
TTS Syncrolift AS (NO)
Owner
TTS Syncrolift AS (NO)
Inventor
Iain J Attwater (US) et al.
Agent
ACAPO AS (NO)
Granted
14.11.2016
Patent number
339121

Abstract and drawing

Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content.
En plattform innbefatter tversgående hovedbjelker (MTETer), hver båret av minst en heis. Det blir fastslått om en last på en hvilken som helst MTB er forskjellig fra lasten på enhver annen MTB med mer enn en forutbestemt størrelse. En MTB som har en last forskjellig fra lasten på enhver annen MTB med mer enn en forutbestemt størrelse blir valgt og så vertikalt forflyttet i forhold til de andre MTB'er innenfor en forutbestemt sikkerhetsgrense for å overføre last mellom den valgte MTB og de andre MTB'er mens belastningene på hver MTB og posisjonen til den valgte MTB overvåkes etter hvert som vertikal bevegelse av den valgte MTB skrider frem. De overvåkede laster og posisjoner blir sammenliknet med sikkerhetsgrensen; og bevegelsen til den valgte MTB stoppet når enten den ønskede lastoverføring er ferdig eller sikkerhetsgrensen har blitt møtt.

Publications

B1A
Checking availability of the latest published version...

Documents

 Expand Download files (26)
Date
 Date Doc. No. Process Case number In/Out Journal description To/from
 21.01.2019 18-01 Saksbehandling 20070273 UT PT Opphørt Patent - SPC for ikke betalt årsavgift (3311)
01.11.2018 17-01 Saksbehandling 20070273 UT PT Påminnelse om ikke betalt årsavgift (3329) (PT20070273)
14.11.2016 16-01 Saksbehandling 20070273 UT PT Registreringsbrev Nasjonal Patent (15)
15.08.2016 15-01 Saksbehandling 20070273 UT PT Meddelelse om patent Acapo AS
 20.05.2016 14-05 Saksbehandling 20070273 INN Hovedbrev Acapo AS
 20.05.2016 14-04 Saksbehandling 20070273 INN Beskrivelse Acapo AS
 20.05.2016 14-03 Saksbehandling 20070273 INN Patenttegninger Acapo AS
 20.05.2016 14-02 Saksbehandling 20070273 INN Beskrivelse market Acapo AS
 20.05.2016 14-01 Saksbehandling 20070273 INN Korrespondanse (Hovedbrev inn) Acapo AS
 12.01.2016 02-01 Endring av fullmektig 2016/00364 UT GH Forespørsel Acapo AS
 06.01.2016 01-03 Endring av fullmektig 2016/00364 INN Fullmakt Acapo AS
 06.01.2016 01-02 Endring av fullmektig 2016/00364 INN Endringsskjema Acapo AS
 06.01.2016 01-01 Endring av fullmektig 2016/00364 INN E-post Acapo AS
 27.11.2015 02-01 Overdragelse av søknad/rettighet 2015/15882 UT GH Forespørsel Protector Intellectual Property Consultants AS
 24.11.2015 13-02 Saksbehandling 20070273 UT PT report 03:01:30
24.11.2015 13-01 Saksbehandling 20070273 UT Realitet patent Protector Intellectual Property Consultants AS
 20.11.2015 12-03 Saksbehandling 20070273 INN Hovedbrev Protector Intellectual Property Consultants AS
 20.11.2015 12-02 Saksbehandling 20070273 INN Beskrivelse Protector Intellectual Property Consultants AS
 20.11.2015 12-01 Saksbehandling 20070273 INN Korrespondanse (Hovedbrev inn) Protector Intellectual Property Consultants AS
 20.11.2015 01-04 Overdragelse av søknad/rettighet 2015/15882 INN Endringsskjema Protector Intellectual Property Consultants AS
 20.11.2015 01-03 Overdragelse av søknad/rettighet 2015/15882 INN Fullmakt Protector Intellectual Property Consultants AS
 20.11.2015 01-02 Overdragelse av søknad/rettighet 2015/15882 INN dokumentasjon navneendring Protector Intellectual Property Consultants AS
 20.11.2015 01-01 Overdragelse av søknad/rettighet 2015/15882 INN Generell henvendelse Protector Intellectual Property Consultants AS
 16.09.2015 11-02 Saksbehandling 20070273 INN Hovedbrev Protector Intellectual Property Consultants AS
 16.09.2015 11-01 Saksbehandling 20070273 INN Korrespondanse (Hovedbrev inn) Protector Intellectual Property Consultants AS
 24.06.2015 10-01 Saksbehandling 20070273 UT Generelt Brev Patent Protector Intellectual Property Consultants AS
10.08.2007 09-02 Saksbehandling 20070273 INN Erklæring: søkers rett til oppfinnelse
10.08.2007 09-01 Saksbehandling 20070273 INN Korrespondanse (hoved dok)
14.05.2007 08-01 Saksbehandling 20070273 UT PT Formelle mangler_nasj patent (2007.05.14)
12.04.2007 06-01 Saksbehandling 20070273 UT Patent - Reminder of first annual fee (2007.04.12)
30.03.2007 05-02 Saksbehandling 20070273 INN Fullmakt
30.03.2007 05-01 Saksbehandling 20070273 INN Korrespondanse (hoved dok)
19.03.2007 02-01 Saksbehandling 20070273 UT Generelt Brev Patent (2007.03.19)
14.03.2007 04-05 Saksbehandling 20070273 INN Patenttegninger
14.03.2007 04-04 Saksbehandling 20070273 INN Krav
14.03.2007 04-03 Saksbehandling 20070273 INN Beskrivelse
14.03.2007 04-02 Saksbehandling 20070273 INN Sammendrag
14.03.2007 04-01 Saksbehandling 20070273 INN Korrespondanse (hoved dok)
12.03.2007 03-01 Saksbehandling 20070273 INN Korrespondanse (hoved dok)
16.01.2007 01-04 Saksbehandling 20070273 INN Skjema for avgiftsberegning
16.01.2007 01-03 Saksbehandling 20070273 INN PCT pamflett
16.01.2007 01-02 Saksbehandling 20070273 INN Tilleggsskjema Oppfinnere/Designere
16.01.2007 01-01 Saksbehandling 20070273 INN Søknadsskjema PT (PT Form)

Description, claims and drawings

Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content. Description
Den foreliggende oppfinnelse vedrører skipsheiser, og spesielt en fremgangsmåte for å betjene en skipsheis.En skipsheis innbefatter vanligvis to rader med heiser forbundet på motsatte sider av en løfteplattform. Heisene kan være av mange typer, innbefattende elektrisk eller hydraulisk drevne vinsjer eller hydrauliske sylindere, og kan forbindes til plattformen på alternative måter, innbefattende ståltau eller kjetting. Antallet og størrelsen på heisene som blir benyttet kan varieres etter ønske avhengig av lasten som skal løftes. En typisk skipsheis vil benytte mellom 4 og 110 heiser.Plattformen til en skipsheis kan være stiv eller, som levert av søkeren i den foreliggende søknad, være leddet slik at deler av plattformen kan forflyttes vertikalt i forhold til andre deler av plattformen. En plattform av typen vanligvis benyttet av søkeren til den foreliggende oppfinnelse, innbefatter plattformen et antall tversgående hovedbjelker (MTB) som er i stand til å knekke i forhold til hverandre innenfor et spesifisert bevegelsesområde. Hver MTB blir båret mellom to heiser som er forbundet i motsatte ender av MTB'en. MTB'ene er forbundet sammen på en kjent måte for å danne plattformen mens den fortsatt tillater relativ bevegelse mellom respektive MTB'er. Under noen omstendigheter kan plattformen bygges opp av to eller flere seksjoner som kan betjenes sammen for å løfte større skip/fartøyer, eller kan betjenes uavhengig av hverandre for uavhengig løfting av to eller flere mindre skip/fartøyer.Fra NL 9002650 A er det kjent en fremgangsmåte ved betjening av en løftemekanisme som har en plattform innbefattende et antall tverrgående hovedbjelker. Hver hovedbjelke blir båret av minst én heis og omfatter et høydemål på hver hovedbjelke. Fremgangsmåten omfatter å avlese et høydemål på hver hovedbjelke og fastslå om hvilken som helst hovedbjelke er forskjellig fra en forutbestemt størrelse på et referansepunkt. Heisen forflytter hovedbjelken avhengig av en målt last og avviket i forhold til den forutbestemte størrelsen, det vil si avstanden mellom referansepunktet og løftepunkt. Avviker målet av høyden, som er en driftsparameter, fra referansemålet med mer enn en forutbestemt størrelse, som er en forutbestemt utløserparameter, forflyttes hovedbjelken vertikalt i forhold til andre hovedbjelker.Et eksempel på en tidligere kjent skipsheis med hvilken den foreliggende oppfinnelse kan bli brukt er beskrevet i US patent nr. RE 37,061, "Method of Distributing Loads Generated Between A Ship And A Supporting Dry Dock", overdratt til søkeren av den foreliggende oppfinnelse og vist her i fig. 1-4. Med henvisning til fig. 1, bærer en plattform 13 av typen som beskrevet i US patent nr.4,087,979 et skip 9 for vertikal bevegelse i forhold til en kai 10 (fig. 2). Nå med henvisning til fig. 2 innbefatter plattformen 13 et antall MTB'er 20, hvis ender ligger innenfor utskjæringer 17 i de motstående sider av kaien 10 (fig. 1) og 12 (fig. 4). Endene til bjelkene 20 bærer skivehjul 18.Et antall motstående par heiser blir brukt, her i form av heisvinsjer 19. Se fig. 4. Hver heisvinsj 19 er festet til sin respektive kai og bærer en ytterligere skive 21 i omtrentlig vertikal innretting med skivene 18, og innbefatter videre en vinsjetrommel 29. Se fig. 2 og 3. Et ståltau 27 er festet i en ende til en lastcelle 25 som også blir dobbelt som en sjakkelbolt og er festet til enden av heisevinsjens 19 konstruksjon. Tauet 27 er hyllet rundt skivene 18 og 21, den resterende ende utgår fra skivene 18 og er forbundet til vinsjetrommelen 29. Hver vinsjetrommel 29 blir drevet av en vekselstrøm synkronmotor 33 via et reduksjonsgirarrangement 35 og et tannhjul 37 på enden av trommelen 29. En grensebryter 41 er festet til konstruksjonen til heisevinsjen 19 og en kontaktpute 43 blir båret av bjelken 20. Grensebryteren er forhåndsinnstilt og når plattformen 13 stiger til sin ønskede høyde under drift, kontakter puten 43 grensebryteren 41 som så blir aktivisert tii å bevirke stopp av plattformen 20. Anordninger (ikke vist) innenfor systemet blir benyttet til å bestemme den maksimale ønskede nedsenkede posisjon av plattformen 13.Under drift av heisvinsjene 19 for å heve eller senke plattformen 13 og dens tilhørende skip 9, mottar en kondisjonerende krets 28 elektriske signaler fra lastcellen 25 forbundet med denne vinsj 19. Se fig. 4. Utgangen fra hver krets 28 blir sendt til en computer/CPU 47. Computeren 47 kan behandle mottatt data og sende styringssignaler til skipsheisens kontrollpanel, stoppe eller tillate drift av heisvinsjene 19, og kan sende ytterligere signaler til en visuell fremviserenhet 49 for slik å vise informasjon vedrørende den driftsmessige ytelse av heisvinsjene 19, for eksempel lastene som avføles og også strømmen som blir brukt av vinsjemotoren 33, vekten av fartøyet som løftes/senkes og andre egenskaper i systemet.Fig. 5 viser en avbildning både som histogram og i numerisk form av fordelingen av en bestemt skipsvekt over heisvinsjene 19. Motstående vinsjestasjoner 1A og 1B opplever hver en last på 73.8 tonn. Stasjonene 4A og 4B opplever hver en last på 256 tonn og stasjonene 6A og 6B opplever hver en last på 72 tonn. Vektene indikert fra 0 og oppover vedrører skipet. Forlengelsen av histogrammet under nullinjen er identisk i utstrekning, og korresponderer med den konstante vekt av plattformen.Den foranstående beskrivelse viser bruken av en lastcelle 25 i form av en sjakkelbolt. Imidlertid kan andre former for lastcelle bli benyttet, og plassert hvor som helst i lastbanen til belastningene som heisvinsjene 19 erfarer under drift. Således, som et eksempel, kan lastcellene plasseres på bærekonstruksjonen 51 til heisvinsjskivene 21, eller ved 53 mellom heisvinsjene 19 og kaiene 10 og 12, eller ved sjakkelboltens opplagre, dvs. gjennom bruken av en vanlig sjakkelbolt 25 båret på en lastcelle av passende tilpasset form.Et kjent styringssystem for skipsheis levert av søkeren i den foreliggende søknad, markedsført under navnet ATLAS™, gir driftsinformasjon om skipsheisen til skipsheisens operatør. For eksempel innbefatter det en beregnet lastfordelingsskjerm eller -bildeflate, som indikerer den sannsynlige fordelte last av et fartøy beregnet ut fra data innlagt av operatøren. Dersom noen fordelt last er over den maksimalt beregnede fordelte last vil monitoren fremvise et varsel om at fartøyet kan overbelaste skipsheisen og bør ikke dokksettes. Dersom et varsel er indikert, kan fordelingen av fartøysbelastningen på blokkene bli endret ved å flytte tyngdesentret nærmere senterlinjen til den belastede blokk. De følgende dokksettingsparametere blir lagt inn av operatøren:De innstilte grenser vil bli vist i et vindu på en fremviser, sammen med en innlagt innstillingsboks for verdiinngangen. Fremviseren vil vise den kalkulerte lastfordeling for fartøyet som skal dokksettes.ATLAS™ systemet innbefatter også en tyngdesentermodus som gir informasjon om fartøyets langsgående og tversgående tyngdesenter på plattformen og skipslasten på hver tversgående hovedbjelke.Denne informasjon kan bli brukt av operatøren for å identifisere enhver abnormitet ved dokkingen slik som ukorrekt fartøysplassering.US patentene RE 36,971, "Method Of Determining And Analyzing A Ship's Weight" og RE 37,061, "Method of Distributing Loads Generated Between A Ship And A Supporting Dry Dock", beskriver begge fremgangsmåter ved betjening av en skipsheis.US patentene 3,073,125; 4,087,979; RE 36,971 og RE 37,061, alle vedrørende skipsheiser og overdratt til søkeren av den foreliggende oppfinnelse eller selskapets etterfølgere, er herved innarbeidet som referanse.En plattform innbefatter tversgående hovedbjelker (MTB'er), hver båret av minst en heis. Det blir fastslått om en last på en hvilken som helst MTB er forskjellig fra lasten på enhver annen MTB med mer enn en forutbestemt størrelse. En MTB som har en last forskjellig fra lasten på enhver annen MTB med mer enn en forutbestemt størrelse blir valgt. Minst en sikkerhetsgrense ved hvilken den valgte MTB kan bli vertikalt forflyttet i forhold til tilstøtende MTB'er blir fastslått og så blir den valgte MTB vertikalt forflyttet i forhold til de andre MTB'er innenfor en forutbestemt sikkerhetsgrense for å overføre last mellom den valgte MTB og de andre MTB'er mens belastningene på hver MTB og posisjonen til den valgte MTB overvåkes etter hvert som vertikal bevegelse av den valgte MTB skrider fram. De overvåkede laster og posisjoner blir sammenliknet med sikkerhetsgrensen; og bevegelsen til den valgte MTB stoppet når enten den ønskede lastoverføring er ferdig eller sikkerhetsgrensen har blitt møtt.Foreliggende oppfinnelse innbefatter en fremgangsmåte for betjening av en løftemekanisme som har en plattform og et antall av uregelmessig avstandsplasserte blokkmekanismer for å bære lasten av en gjenstand som skal løftes på plattformen, det å samle posisjonsdata på hver av blokkmekanismene i forhold til plattformen, estimere en masse av gjenstanden som skal løftes og estimere et langsgående tyngdesenter for gjenstanden som skal løftes, for deretter å kalkulere en estimert belastningskurve på plattformen basert på posisjonen til de uregelmessig avstandsplasserte blokkmekanismer, der massen og langsgående tyngdesenter for gjenstanden som skal løftes blir beregnet og estimert belastningskurve utlevert.I en alternativ utførelse innbefatter i tillegg en fremgangsmåte for betjening av en løftemekanisme som har en plattform, et antall heiser for å løfte plattformen og et antall blokkmekanismer for å bære lasten av en gjenstand som skal løftes på plattformen, det å samle posisjonsdata på hver av blokkmekanismene og avlese en last på hver heis. En last på hver blokkmekanisme basert på posisjonen til hver blokkmekanisme, der belastningene på hver heis og et forutbestemt forhold mellom en stivhet i plattformen og dens last blir beregnet og den beregnede last på hver blokkmekanisme blir utlevert.I en alternativ utførelse innbefatter i tillegg en fremgangsmåte for betjening av en løftemekanisme som har en plattform, et antall heiser for å løfte plattformen og et antall blokkmekanismer for å bære lasten av en gjenstand som skal løftes på plattformen, det å samle posisjonsdata på hver av blokkmekanismene og avlese en last på hver heis. Et estimert tonn per meter belastning på plattformen basert på lasten i hver heis, posisjonen til hver blokkmekanisme og en lengde av plattformen blir beregnet og de estimerte tonn per meter beregning utlevert.I en alternativ utførelse innbefatter i tillegg en fremgangsmåte for betjening av en løftemekanisme å aktivisere en overvåkningsoperasjon av løftemekanismen ved oppstart av løftemekanismen, overvåke visse driftsparametere ved løftemekanismen, sammenlikne driftsparametrene med forutbestemte utløserparametere, og logge driftsparametrene i det tilfelle at enhver av de utløste parametere er nådd.I en alternativ utførelse innbefatter i tillegg en fremgangsmåte for betjening av en løftemekanisme å aktivisere et overvåkingssystem ved aktivisering av løftemekanismekontrollen, velge et sett med systemparametere for å overvåke, og velge et sett med utløsningskriterier for i det minste visse av systemparametrene. Systemparameterne blir så overvåket inntil et hvilket som helst av utløserkirteriene er nådd og så blir systemparametrene logget til et varig minne når hvilket som helst av utløserkriteriene er nådd.Det er et formål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe løsning på problemene beskrevet i bakgrunnen for oppfinnelsen.Det er et formål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en fremgangsmåte eller fremgangsmåter for å betjene en løftemekanisme som gir trekkene og/eller fordelene beskrevet heri.Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet gjennom et eksempel og med henvisning til de vedlagte tegninger hvor: Fig. 1 (Kjent teknikk) er et skjematisk sideriss av en skipsheis; Fig. 2 (Kjent teknikk) er et delvis skjematisk riss langs linjen 2-2 i fig. 1; Fig. 3 (Kjent teknikk) er et billedlig riss av en heisvinsj for skipsheisen ifølge fig. 1; Fig. 4 (Kjent teknikk) er et delvis skjematisk planriss av skipsheisen ifølge fig. 1; Fig. 5 (Kjent teknikk) er en fremvisning av en vektfordeling av et skip på skipsheisen ifølge fig. 1; Fig. 6 er et logisk flytskjema til en første metode ifølge den foreliggende oppfinnelse; Fig. 7 er en skjematisk fremstilling av en skipsheis og belastningene i hver heis; Fig. 8 er et logisk flytskjema til en andre metode ifølge den foreliggende oppfinnelse; Fig. 9 er et logisk flytskjema til en tredje metode ifølge den foreliggende oppfinnelse; Fig. 10 er et logisk flytskjema til en fjerde metode ifølge den foreliggende oppfinnelse; Fig. 11 er et logisk flytskjema til en femte metode ifølge den foreliggende oppfinnelse; og Fig. 12 er et logisk flytskjema til en sjette metode ifølge den foreliggende oppfinnelse.Den foreliggende oppfinnelse innbefatter flere måter å operere en skipsheis på. Den første er en automatisk punktvis modus. Når et skip løftes er lasten på hver tversgående hovedbjelke på plattformen vanligvis ikke jevn på grunn av forskjellige faktorer, innbefattende formen til skipet som skal løftes, lasten av skipet, blokkingen mellom skipet og plattformen, etc. Under visse omstendigheter kan en eller flere MTB'er bære enten en høyere eller lavere last enn det som er ønsket i forhold til de andre MTB'er. Fordi MTB'ene er leddet med hensyn til hverandre, kan ulike høydejusteringer foretas, innenfor et avgrenset sikkert område, på individuelle tverrbjelker for å påvirke lasten som de bærer. Hevingen eller senkingen av de enkelte MTB'er i forhold til andre MTB'er på plattformen er referert til som "punktvis"("jogging"). RE 37,061 "Method of Distributing Loads Generated Between A Ship And A Supporting Dry Dock", beskrevet ovenfor viser en tidligere fremgangsmåte ved punktvis bevegelse av MTB'er for å overføre laster mellom MTB'er på en plattform.Som et eksempel, på grunn av formen til et bestemt skipsskrog og utformingen/plasseringen av blokkene mellom skipet og plattformen, kan det bli funnet at en MTB bærer en betydelig høyere last enn de tilstøtende MTB'er. Dette kan føre til en situasjon hvor lasten på den MTB overskrider sikkerhetsgrensene selv om de gjenværende MTB'er, og hele plattformen i seg selv, fortsatt er godt innenfor sikkerhetsgrensene. I tillegg, ettersom denne samme last på den høyt belastede MTB også blir påført det lokalt støttede område av skipets skrog, kan skade forekomme på selve skipsskroget dersom den lokale belastning på skroget overskrider sikkerhetsgrensene.I et annet eksempel kan det bli funnet at en MTB bærer en betydelig lavere last enn de tilstøtende MTB'er. I et slikt tilfelle, spesielt hvor skipsheisen løfter et skip nær dets sikre driftsgrense, kan det være ønskelig å overføre last fra de mer tungt belastede tilstøtende MTB'er til den lettere belastede MTB.I det første eksempel kan lasten på den mer tungt belastede MTB reduseres ved å senke den MTB i forhold til de andre MTB'er, og dermed overføre noe av lasten fra den tungt belastede MTB til de andre MTB'er på plattformen. I det andre eksempel kan lasten på den lett belastede MTB økes ved å heve MTB'en i forhold tii de andre MTB'er, og dermed overføre noe av lasten fra de andre mer tungt belastede MTB'er til den lettere belastede MTB. Punktvis bevegelse av de enkelte MTB'er på en plattform kan ha betydelige fordeler, som beskrevet ovenfor, men kan også oppvise betydelige farer dersom den ikke gjennomføres av en fagkyndig operatør. For eksempel kan en enkelt MTB kun bli hevet eller senket så mye i forhold til tilstøtende MTB'er før forskjellen i høyde kan føre til at tilstøtende MTB'er trekker fra hverandre deres leddede skjøt og separerer fra hverandre, som dermed skaper en farefull tilstand på plattformen. Videre, siden lastene på nært plasserte MTB'er i noen grad er beslektet, kan for mye bevegelse av en MTB, enten opp eller ned, resultere i overbelastning av den, eller andre MTB'er. Derfor kan den punktvise prosess kun på sikker måte bli utført ved å holde seg til strenge retningslinjer.Fig. 6 viser en fremgangsmåte ved betjening av den automatiske punktvise metode ifølge den foreliggende oppfinnelse. Før løfteoperasjonen starter, blir plattformen satt gjennom en preliminær prosedyre hvor basislasten på hver MTB (dvs. lasten på plattformen og blokkingen) blir fastslått og plattformen går gjennom en nivelleringsprosedyre for å nivellere høyden til hver MTB i forhold til hverandre. Når den preliminære prosedyre er ferdig kan den faktiske løfteoperasjon starte og skipsheisen kan bli satt i automatisk punktvis modus. I trinn 60 velges den automatiske punktvise skjerm på en skipsheis styringsfremviser. Dette kan velges manuelt av skipsheisoperatøren (for eksempel via et tastatur, mus eller berøringsskjerm) eller kan automatisk velges når skipsheisens styringssystem detekterer visse parametere som ville indikere at punktvis drift ville være fordelaktig.Ved trinn 62 blir en systemskanning utført for å bestemme om automatisk punktvis drift er ønskelig. Dette vil blant annet medføre avføling og analysering av de "tarerte" laster på hver MTB. Den tarerte last er den totale last på MTB (innbefattende skipet) minus basislasten for å gi den faktiske last på selve skipet. Systemet kan også avlese den fortløpende posisjon på plattformen og de enkelte MTB'er. Dette kan gjøres enten gjennom faktisk avstandsmåling, eller gjennom en kalkulert avstand for eksempel basert på størrelsen av tiden den elektriske vinsjeheis 19 har vært i drift siden den preliminære nivelleringsoperasjon. For eksempel dersom heisvinsjen 19 beveger MTB ved en hastighet på 25mm per minutt og heisvinsjen har blitt kjørt i tre minutter siden nivelleringsoperasjonen, kan det beregnes at MTB'en har forflyttet seg 75mm.Så blir det bestemt om lasten en enkelt MTB er enten større eller mindre enn lasten på andre MTB'er ved en forutbestemt størrelse og/eller om lasten på en enkelt MTB nærmer seg sin sikkerhetsgrense. Denne faktor kan vurderes i betydning av faktiske belastningstall og/eller lastforhold mellom utvalgte MTB'er. Fremviseren 49 vil med fordel vise frem belastningen på hver MTB, slik som vist i fig. 5, for eksempel. Under dette trinn kan MTB'er plassert nær enten baugen eller akterenden av skipet og som er forventet å ha betydelig lettere belastning enn andre MTB'er valgvis utelates fra vurdering. Et annet kriterium som eventuelt kan vurderes ved trinn 62 er om en MTB som kan være en kandidat for punktvis drift fortsatt ligger innenfor et trygt høydejusteirngsområde. Dette kan ta i betraktning om noe tidligere punktvis drift har blitt utført. Andre kriterier kan også eventuelt tas i betraktning.Ved trinn 64 er det bestemt om det automatiske punktvise kriterium er tilfredsstilt, som indikerer at den automatiske punktvise drift er anbefalt. Om ikke kan operatøren bli varslet ved trinn 66 via fremviseren 49 eller annet signal og fremgangsmåten returnerer til trinn 62, som fortsetter syklusen inntil det er bestemt at det automatiske trinnvise kriterium er oppfylt eller programmet stoppet. Om kriteriet er oppfylt, blir MTB'en som skal punktvis drives valgt ved trinn 68. Dette kan gjøres automatisk av systemet ved å foreslå hvilken MTB som skal automatisk punktmates basert på kriteriet. I et slikt tilfelle kan fremgangsmåten enten fortsette automatisk gjennom de gjenværende trinn beskrevet nedenfor eller kan spørre om autorisasjon fra operatøren før man fortsetter. Alternativt kan operatøren velge en MTB som skal punktmates.Ved trinn 70 samler systemet og lagrer de fortløpende tarerte lastavlesninger på hver MTB, og kan også samle og lagre den forløpende posisjon til hver MTB. Ved trinn 72 beregner systemet de sikre parametere i hvilke den valgte MTB kan punktmates. En faktor er den maksimale avstand MTB'en kan punktmates. Dette kan beregnes ved å sammenlikne den beregnede tillatte bevegelse til MTB'en (i forhold til andre MTB'er) til den faktiske posisjon til MTB (i forhold til andre MTB'er) for å bestemme hvor mye bevegelse av MTB som vil bli tillatt. En annen faktor er den maksimalt tillatte last på MTB, som kan bli programmert inn i systemet eller fastslås gjennom en datatabell/fil. En annen faktor kan være den ønskede last på MTB'en etter punktmating. Ved trinn 74 starter punktmating av den utvalgte MTB. Dette kan gjøres ved å entre en spesiell styringsmodus for systemet som tillater bevegelse for en individuell MTB gjennom drift av de tilhørende heisvinsjer 19 mens de andre MTB'er holdes stasjonære.Ved trinn 76 innsamler systemet de fortløpende plattformparametere, innbefattende belastningene på hver MTB og posisjonen til hver MTB. Det kan også estimere laster ved bruk av en lastforutsigelsesfaktor basert på utgangslasten og størrelsen på bevegelsen til MTB'en. Ved trinn 78 blir data oppsamlet i trinn 76 sammenliknet med sikkerhetsparametrene etablert i trinn 72 og det bestemmes om sikkerhetsparameterne har blitt nådd eller overskredet. For å sikre at systemet ikke skaper noen farefulle situasjoner under denne modus, kan sikkerhetsfaktorene bestemt i trinn 72 innbefatte innebygde sikkerhetsmarginer slik at faktiske trygge driftsgrenser ikke blir overskredet i trinnene 74-78. Alternativt kan trinn 78 operere i en sammenliknende modus hvor det signaliserer at bevegelsen av MTB'en bør stoppes når det er bestemt at en eller flere av de fortløpende plattformparametere har blitt overskredet en viss andel av en eller flere av sikkerhetsparametrene bestemt i trinn 72. For eksempel kan trinn 78 signalisere at bevegelsen av MTB bør stoppes når den faktiske bevegelsen til MTB har overskredet 90% av den tillatte bevegelsen bestemt i trinn 72. Andre sammenlikningsfaktorer kan også bli brukt.Dersom sikkerhetsparametrene ikke har blitt overskredet returnerer prosessen til trinn 76 og fortsetter syklusen gjennom trinnene 76 og 78, og kontinuerlig overvåker statusen til skipsheisen inntil det er bestemt at en av sikkerhetsparametrene har blitt nådd eller overskredet, eller inntil den ønskede lastoverføring har blitt gjennomført, ved hvilke den punktvise prosessen beveger seg til trinn 80, plattformen stoppes og styringsmodusen startet på nytt. Operatøren blir så varslet om dette i trinn 66 og prosessen returnerer til trinn 62.Denne modus kan også bli brukt på en liknende måte som beskrevet ovenfor for å omfordele laster på motsatte ender av en enkelt MTB ved å kjøre heisen som bærer en ende av MTB'en mens den holder heisen som holder den andre enden av MTB stasjonær.Denne modus, så vel som de andre moduser beskrevet nedenfor, kan bli betjent av skipsheisens styringssystem, som i skipsheisen beskrevet ovenfor, ville innbefatte computer/CPU 47 og fremviseren 49. Det kan også bruke andre typer kontrollere, slik som programmerbare logiske kontrollere.Den andre modus ved fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse er en lastbalansemodus. Den har likhet med den automatiske punktvise modus beskrevet ovenfor, men istedenfor punktmating av en enkelt MTB, blir grupper av MTB'er som bærer uforholdsmessige laster sammenliknet med andre MTB'er punktmatet unisont. Se fig. 7, som er en skjematisk fremstilling av en skipsheis. Som vist der bærer gruppene av heiser A4, A5, B4 og B5 en uforholdsmessig høyere last enn de andre heiser. Under slike omstendigheter kan det være ønskelig og omfordele lasten for å jevnere balansere lasten blant alle heisene/MTB'er. I denne situasjon ville den valgte gruppe etter ønske bli senket med hensyn til de andre MTB'er for å overføre en del av lasten til de andre MTB'er.Modusen virker likeledes med den automatiske punktvise modus, skjønt forskjellige beregninger og analyser av forskjellige grupper med heiser/MTB'er kan bli benyttet. Fig. 8 viser en fremgangsmåte for å betjene lastbalansemodusen ifølge den foreliggende oppfinnelse. Før løfteoperasjonen starter, blir plattformen satt gjennom en preliminær prosedyre som med den automatiske punktvise modus ovenfor. Når den preliminære prosedyre er ferdig kan den faktiske løfteoperasjon starte og skipsheisen kan bli satt i lastbalansemodus. I trinn 90 velges lastbalanseskjermen til skipsheisens styringsfremviser. Dette kan velges manuelt av skipsheisoperatøren eller kan automatisk bli valgt når skipsheisens styringssystem detekterer visse parametere som ville indikere at lastbalansering ville være fordelaktig.I trinn 92 blir en systemskanning utført for å bestemme om lastbalansering er ønskelig. Dette vil blant annet medføre avføling og analysering av de tarerte laster på hver MTB, så vel som gruppering av de iastbestemte MTB'er og sammenlikne slike laster med laster på andre grupper av MTB'er. Systemet kan også avlese den fortløpende posisjon til plattformen og individuelle MTB'er. Så blir det bestemt om lasten på en gruppe av MTB'er er enten større eller mindre enn lasten på andre MTB'er ved en forutbestemt størrelse og/eller om lasten på en gruppe av MTB'er nærmer seg en trygg grense. Under dette trinn kan MTB'ene posisjonert nær enten baugen eller akterenden av skipet og som forventes å ha betydelig lettere belastning enn andre MTB'er, valgvis utelates fra vurdering. Et annet kriterium som valgvis kan vurderes i trinn 72 er om en gruppe av MTB'er som kan være kandidat for punktmating fortsatt ligger innenfor et trygt høydejusteirngsområde. Dette kan ta i betraktning om noen tidligere punktmating har vært gjennomført. Andre kriterier kan også eventuelt vurderes.Ved trinn 94 blir det bestemt om lastbalanseringskriteriet er tilfredsstilt, som indikerer at lastbalansering er anbefalt. Hvis ikke kan operatøren bli varslet ved trinn 96 via fremviseren 49 eller annet signal og metoden returnerer til trinn 92, fortsette med sykluser inntil det er bestemt at lastbalanseirngskriteriet er nådd eller programmet stoppet. Dersom kriteriet er tilfredsstilt velges gruppen av MTB'er (heiser) som skal punktmates i trinn 98. Dette kan gjøres automatisk av systemet ved å foreslå hvilken gruppe av MTB'er som automatisk skal punktmates basert på kriterier. I et slikt tilfelle kan fremgangsmåten enten fortsett automatisk gjennom de gjenværende trinn beskrevet nedenfor eller kan spørre om autorisasjon fra operatøren før man fortsetter. Alternativt kan operatøren velge en gruppe av MTB'er som skal punktmates.I trinn 100 samler og lagrer systemet de fortløpende tarerte lastavlesninger på hver MTB, og kan også samle og lagre den fortløpende posisjon på hver MTB. I trinn 102 beregner systemet de sikre parametere i hvilke den valgte gruppe av MTB'er kan punktmates. En faktor er den maksimale avstand MTB'er kan punktmates. Dette kan beregnes ved å sammenlikne den beregnede tillatte bevegelsen av den valgte gruppe med MTB'er (i forhold til andre MTB'er) til den faktiske posisjon av den valgte gruppe av MTB'er (i forhold til andre MTB'er) for å bestemme hvor mye bevegelse av den valgte gruppe MTB'er som vil tillates. En annen faktor er den maksimalt tillatte last på den valgte gruppe av MTB'er, som kan forprogrammeres inn i systemet eller få adgang gjennom en datatabell/fil. En annen faktor kan være de ønskede laster på den valgte gruppe av MTB'er etter punktmating. I trinn 104 fortsetter punktmatingen av den valgte gruppe av MTB'er. Dette kan gjøres ved å entre en spesiell styringsmodus i systemet som tillater bevegelse av en gruppe med MTB'er gjennom drift av de tilhørende heisvinsjer 19 mens de andre MTB'er holdes stasjonære.I trinn 106 samler systemet de fortløpende plattformparametrene, innbefattende lastene på hver MTB og posisjonen til hver MTB. Det kan også estimere laster ved bruk av en lastforutsigelsesfaktor basert på utgangslasten og størrelsen på MTB'ens bevegelse. I trinn 108 blir data innsamlet i trinn 106 sammenliknet med sikkerhetsparametrene etablert i trinn 102 og det blir bestemt om sikkerhetsparametrene har blitt nådd eller overskredet, på samme måte som beskrevet ovenfor med hensyn til den automatiske punktvise metode. Dersom sikkerhetsparametrene ikke har blitt overskredet, returnerer prosessen til trinn 106 og fortsett syklusen gjennom trinnene 106 og 108, og overvåker kontinuerlig statusen til skipsheisen inntil det er bestemt at en av sikkerhetsparametrene har blitt møtt eller overskredet, ved hvilket den punktvise prosessen beveger seg til trinn 110, plattformen blir stoppet og styringsmodusen startet igjen. Operatøren blir så varslet om dette i trinn 96 og prosessen returnerer til trinn 92.Den tredje modus for fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse er en diskontinuerlig blokkmodus. Grenseflaten mellom skipet og plattformen er overføringssystemet. Hver enkelt vugge har vingede blokker dekket med trevirke som bærer fartøyet på plattformen. Overføringssystemet er brakt i avstand ved regelmessige intervaller for å passe enten fartøys-/lastformen eller et operasjonelt krav. Det eksisterende ATLAS™ system gir en beregnet lastfordelingsskjerm, som beskrevet ovenfor, for å gjøre det mulig for operatøren å legge inn ulike dokkingsparametere, men antar en jevn, kontinuerlig blokking, dvs. en fiksert, ensartet avstand mellom hvert par blokker. Systemet beregner så og fremviser en lastfordeling som antar en trapesformet belastningskurve.I noen tilfeller kan det være nødvendig å dokksette et fartøy som enten har et spesielt trekk på skroget eller har en eller annen skrogskade. Denne situasjon kan diktere et brudd i den regulære blokkavstand, dvs. blokkarrangementet vil være diskontinuerlig eller avbrutt. Dette har en betydelig virkning på størrelsen og fordelingen av den resulterende trapesformede belastningskurve. Denne tredje modus tillater operatøren å legge inn detaljer ved den diskontinuerlige blokking slik at lastparametrene og belastningskurven kan bli korrekt beregnet og analysert for å bestemme om det foreslåtte arrangement av blokking vil være tilstrekkelig til å bære skipet på korrekt modus.Fig. 9 viser et logisk strømningsskjema for denne modus. I trinn 120 velger operatøren blokkskjermen, på en måte som beskrevet ovenfor. I trinn 122 samler systemet blokkinformasjonen fra operatøren hva angår det bestemte blokkarrangement som er foreslått. Dette kan blant annet innbefatte den lengdeveise startposisjon til blokkarrangementet, avstanden mellom blokksettene, innbefattende ethvert gap i blokkvuggekjeden, fartøyets masse og det estimerte lengdeveis tyngdesenter. Systemet beregner så plattformbelastningen basert på denne informasjon i trinn 124 og viser grafisk den estimerte beiastningskurve(r) i trinn 126 for det foreslåtte blokkarrangement. Dette kan bli analysert av operatøren for å bestemme om den foreslåtte blokking vil korrekt understøtte skipet, eller om justeringene må bli foretatt på blokkarrangementet. Systemet kan også bli utformet til automatisk å analysere den estimerte belastningskurve og tilveiebringe en visuell eller annet varsel dersom den estimerte belastningskurve vil overskride sikre driftsgrenser på en eller annen måte. I et slikt tilfelle kan denne måte også være utformet til automatisk å forslå et revidert blokkarrangement som vil tilveiebringe en estimert belastningskurve som faller innenfor sikre driftsgrenser.Den fjerde modus for fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse er en blokklastestimering. Denne modus estimerer lasten som vil bli understøttet av blokkelementene selv og kan bli brukt til å forutsi høyere enn ønsket belastning på blokkelementene som kan forårsake skade på skipets skrog.Fig. 10 viser et logisk flytskjema for denne modus. I trinn 130 velger operatøren blokklastens estimeringsskjerm, på en måte som beskrevet ovenfor. I trinn 132 utfører systemet en skanning, avleser de tarerte lastverdier på hver heis og den forløpende plattformposisjon. I trinn 134 bestemmer systemet om blokkestimeringskriteriene er nådd. For eksempel er denne modus ikke tilgjengelig under alle dokkingsoperasjoner, slik som for eksempel dersom plattformen ble staget til kaiene. Om ikke kan systemet returnere til trinn 132 og foreta sykler inntil kriteriet er nådd, hvorpå systemet beveger seg til trinn 136. Ved trinn 136 lagrer systemet de fortløpende tarerte lastavlesninger for hver heis for sammenlikningsformål under plattformbevegelser.Systemet beveger seg så til trinn 138, hvor det beregner blokklasten basert på de øyeblikkelige heislaster, antallet/posisjonen til blokkene og et kjent forhold mellom plattformsystemets stivhet og last. I en normal løfteoperasjon vil hver MTB ha et blokksett. Dette vil vanligvis innbefatt en senterblokk posisjonert under kjølen til skipet som bærer hovedandelen av vekten og et par med vingeblokker posisjonert til styr- og babord side av kjølblokken for å tilveiebringe støtte mot at skipet vipper. Antallet/posisjoneringen av blokkene kan være basert på dette normale forhold eller systemet kan sørge for innlegging av data som relaterer seg til et annet blokkarrangement, slik som et diskontinuerlig blokkarrangement omtalt ovenfor, ved å entre for eksempel antallet og posisjonen til hver blokk. Systemet bestemmer så om noen av de nåværende plattformparametrene overskrider sikkerhetskriteriene. Hvis ikke returnerer systemet til trinn 136 og fortsetter å foreta sykler gjennom trinnene 136-140, overvåke den estimerte blokkbelastning inntil enten løfteoperasjonen er stoppet eller en sikkerhetsparameter er overskredet. Dersom en sikkerhetsparameter er overskredet beveger systemet seg til trinn 142 hvor det sopper plattformen, starter på nytt styremodusen og gir et visuelt eller annet varsel til operatøren.Den femte modus for fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse er ett tonn per meter modus. Ett av de grunnleggende designkriterier for visse typer av leddede skipsheisplattformer er identifikasjonen av en Maksimalt Distribuert Last (MDL) langs plattformen. Denne koplet med heiskapasiteten driver innstillingen av de ulike beskyttelsesturnivåer. En Tonn per Meter (TPM) modus og fremviser kan tilveiebringe en grafisk fremstilling av MDL og kan bli beregnet fra heislastene. Konstruktørens unike kjennskap til den strukturelle respons i den leddede plattform muliggjør at denne beregning kan bli gjennomført. En av fordelene med denne fremvisning innbefatter tilveiebirngelsen av ekstra plattformbeskyttelse i en situasjon hvor overføringssystemets last nærmer seg en designgrense som ikke manifesterer seg selv i en høy heislast, og plattformen er derfor ikke gitt den sikkerhetsbeskyttelse avledet fra heislasten. Det er at lasten ikke nærmer seg sikkerhetsgrensene på en individuell MTB basis og derfor ikke utløser noen varsler via heisoveriast, men lasten over flere MTB'er kan overskride plattformens sikkerhetsgrense.Fig. 11 viser et logisk flytskjema for denne modus. I trinn 150 velger operatøren TPM skjermen, på en måte som beskrevet ovenfor. I trinn 152 avleser systemet de tarerte lastverdier på hver heis og den fortløpende plattformposisjon. I trinn 152 avleser systemet de tarerte lastverdier på hver heis og den fortløpende plattformposisjon. Ved trinn 154 bestemmer systemet om TPM kriteriene er imøtekommet. Hvis ikke returneres systemet til trinn 152 og foretar sykler gjennom trinnene 152-154 inntil operasjonen er stoppet eller kriteriene er nådd. Dersom de er nådd, ved trinn 156, lagrer systemet de fortløpende tarerte lastavlesninger for hver heis som skal brukes i tonn per meter kalkulering. I trinn 158 kalkulerer systemet TPM og fremviser resultatene. Ettersom TPM er en estimering, kan denne modus stoppe her etter fremvisning av resultatene. Imidlertid kan denne modus også brukes til å varsle operatøren og stoppe plattformen dersom TPM overskrider visse forutbestemte sikkerhetsparametere, inntil operatøren kan analysere situasjonen, i et slikt tilfelle kunne det logiske flytskjema fortsette videre på en måte som er beskrevet ovenfor med hensyn til de andre moduser.Den sjette modus ved fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse er en automatisk svarmodus. I en analyse av et skips løfteoperasjon, særlig dersom det har vært problemer under løfteoperasjonen, kan det være nyttig å gjennomgå sekvensen av handlinger som skjer under løfting. Dette kan peke ut om og hvordan en feil oppstod og kan også brukes som et opplæringsverktøy for operatører. Denne modus kan fortrinnsvis ikke velges eller velges bort av operatøren. Snarere fortsetter den ved systemstart av skipsheisens styringssystem og kan opprettholde en løpende logg over skipsheisaktiviteter for en ønsket tidslengde, med passende minne bestemt for å opprettholde den ønskede loggelengde. Denne modus kan operere i forskjellige undermoduser. I en første undermodus, ved systemoppstart, kan systemet opprettholde en løpende logg over alle skipsheisaktiviteter, eller en logg over alle forhåndsvalgte aktiviteter, i noen tidslengde. I en andre undermodus, ved systemoppstart, kan systemet løpe i en kontinuerlig overvåkningsfase (men ikke logging) inntil ett eller annet kriterium er nådd som indikerer at logging av data bør bli gjennomført.Fig. 12 viser et logisk flytskjema for denne andre undermodus. I trinn 170 blir denne modus aktivisert ved oppstart av systemet. En systemskanning blir utført i trinn 172 og kan bruke en motor med kunstig intelligens for å overvåke tilstanden til skipsheisen. Under normal drift av skipsheisen overvåker systemet kontinuerlig ulike heisparametere. I trinn 174 bestemmer systemet om noen av disse parametere indikerer at logging av data bør begynne. Om ikke returnerer systemet til trinn 172 og fortsetter å foreta sykluser gjennom trinnene 172-174 inntil systemet blir stengt ned eller data indikerer at logging bør begynne. Om dataene indikerer at logging bør begynne, beveger systemet seg til trinn 176, hvor loggingssystemet blir satt i gang og så til trinn 178 hvor dataene blir oppfanget og lagret til et vedvarende minne. Dataene til de ønskede skipsheisparametrene kan bli logget ved forutbestemte tidsintervaller. Systemet kan fortsette å logge data inntil systemet stenger ned eller inntil andre kriterier er nådd. De parametere som kan bli overvåket og logget innbefatter lasten på hver heis, motorstrømmen som blir trukket for hver heis og posisjonen til hver MTB.De ulike moduser som er beskrevet ovenfor kan bli brukt individuelt eller samtidig i ulike kombinasjoner.Selv om den foreliggende oppfinnelse har blitt diskutert i forhold til den typen av skipsheis som er beskrevet under "bakgrunnen for herværende oppfinnelse", skal det forstås at dens bruk ikke er begrenset til en slik skipsheis og at den kan bli brukt med andre typer skipsheiser eller andre typer løftemekanismer.Den foreliggende oppfinnelse er ment å operere automatisk når den blir aktivisert, i forbindelse med og/eller gjennom styringssystemet for løftemekanismen. Alternativt kan den foreliggende oppfinnelse bli utført i en separat cpu/kontroller for å operere separat fra styringssystemet for løftemekanismen, men i sammen med styringssystemet når det er behov. Mens det ikke er foretrukket, kan visse av trinnene ifølge den foreliggende oppfinnelse bli betjent manuelt og/eller på forespørsel og eller indikasjon med systemet ifølge den foreliggende oppfinnelse. Den foreliggende oppfinnelse innbefatter også et system for å forordne ett eller flere av trinnene ved fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen.
Claims
1. Fremgangsmåte for å betjene en løftemekanisme som har en plattform og et antall av uregelmessig avstandsplasserte blokkeringsmekanismer for å bære en last av en gjenstand som skal løftes på plattformen (130), karakterisert ved at den omfatter: samle posisjonsdata på hver av blokkeringsmekanismene i forhold til plattformen (130); estimere en masse av gjenstanden som skal løftes (132); estimere et langsgående tyngdesenter for gjenstanden som skal løftes (134); beregne en estimert belastningskurve på plattformen basert på posisjonen til de uregelmessig avstandsplasserte blokkeringsmekanismer, massen og langsgående tyngdesenter for gjenstanden som skal løftes; og utlevere den estimerte belastningskurve (142).2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at den videre omfatter å tilveiebringe et varsel dersom den estimerte belastningskurve overskrider forutbestemte parametere.3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at når den estimerte belastningskurve overskrider forutbestemte parametere, foreslås et revidert avstandsarrangement for blokkeringsmekanismene som tilveiebringer en ny estimert belastningskurve som faller innenfor de forutbestemte parametere.4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, der løftemekanismen omfatter et antall heiser for å løfte plattformen, karakterisert ved at den omfatteravlese en last på hver heis;beregne en last på hver blokkeringsmekanisme basert på posisjonen til hver blokkeringsmekanisme, belastningene på hver heis og et forutbestemt forhold mellom en stivhet i plattformen og dens last;utlevere den beregnede last på hver blokkeringsmekanisme.5. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakterisert ved at den videre omfatter å sammenlikne den beregnede last på hver blokkeringsmekanisme med forutbestemte parametere og tilveiebringe et varsl dersom den kalkulerte last på en av blokkeringsmekanismene overskrider de forutbestemte parametere.6. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, karakterisert ved at den videre omfatter å sammenlikne den beregnede last på hver blokkeringsmekanisme med forutbestemte parametere og stoppe en løfteoperasjon dersom den kalkulerte last på en av blokkeringsmekanismene overskrider de forutbestemte parametere.7. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, der løftemekanismen innbefatter et antall heiser for å løfte plattformen, karakterisert ved at den omfatter: avlese en last på hver heis; kalkulere et estimert tonn per meter belastning på plattformen basert på lasten i hver heis, posisjonen til hver blokkeringsmekanisme og en lengde av plattformen; utlevere de estimerte tonn per meter kalkulering.8. Fremgangsmåte som angitt i krav 7, karakterisert ved at den videre omfatter å sammenlikne de estimerte tonn per meter med forutbestemte parametere og tilveiebringe et varsl dersom de estimerte tonn per meter overskrider de forutbestemte parametere.9. Fremgangsmåte som angitt i krav 7, karakterisert ved at den videre omfatter å sammenlikne de estimerte tonn per meter med de forutbestemte parametere og stoppe en løfteoperasjon dersom de estimerte tonn per meter overskrider de forutbestemte parametere.10. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at den omfatter: aktivisere en overvåkningsoperasjon av løftemekanismen ved oppstart av løftemekanismen;overvåke visse driftsparametere ved løftemekanismen;sammenlikne driftsparametrene med forutbestemte utløserparametere; og logge driftsparametrene i det tilfelle at en av de utløste parametere er nådd.11. Fremgangsmåte som angitt i krav 10, karakterisert ved at driftsparametrene overvåket innbefatter en last på hver heis av løftemekanismen, en motorstrøm trukket på hver heis og en posisjon til hver tversgående hovedbjelke av heisplattformen.12. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at den omfatter: aktivisere et overvåkingssystem ved aktivisering av løftemekanismekontrollen; velge et sett med systemparametere for å overvåke;velge et sett med utløsningskriterier for i det minste visse av systemparametrene; overvåke systemparameteme inntil ett av utløserkriteriene er nådd; og logge systemparametrene til et varig minne når ett av utløserkriteriene er nådd.13. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, der plattformen innbefatter et antall tversgående hovedbjelker (MTB'er), hver MTB båret av minst en heis, karakterisert ved at den omfatter: avlese en last på hver MTB; fastslå om en last på en hvilken som helst MTB er forskjellig fra lasten på enhver annen MTB med mer enn en forutbestemt størrelse; velge minst en MTB som har en last forskjellig fra lasten på enhver annen MTB med mer enn en forutbestemt størrelse; bestemme minst en sikkerhetsgrense ved hvilken den valgte MTB kan bli vertikalt forflyttet i forhold til tilstøtende MTB'er; vertikalt forflytte den valgte MTB i forhold til de andre MTB'er innenfor sikkerhetsgrensen for å overføre last mellom den valgte MTB og de andre MTB'er; overvåke belastningene på hver MTB og posisjonen til den valgte MTB etter hvert som vertikal bevegelse av den valgte MTB skrider frem; sammenlikne de overvåkede laster og posisjoner med sikkerhetsgrensen; og stoppe bevegelsen til den valgte MTB når enten den ønskede lastoverføring er ferdig eller sikkerhetsgrensen har blitt nådd.14. Fremgangsmåte som angitt i krav 13, karakterisert ved at det å bestemme sikkerhetsgrensen innbefatter det å sammenlikne den faktiske posisjon til den valgte MTB i forhold til hosliggende MTB'er og sammenlikne dette med et bevegelsesområde mellom hosliggende MTB'er som kan tillates.15. Fremgangsmåte som angitt i krav 13, karakterisert ved at det å bestemme sikkerhetsgrensen innbefatter det å begrense bevegelsen til det som ikke vil tillate en last på noen MTB å overskride en maksimal tillatt last på MTB'en.16. Fremgangsmåte som angitt i krav 13, karakterisert ved at en gruppe av MTB'er som har respektive laster forskjellig fra lastene på andre MTB'er med mer enn en forutbestemt størrelse blir valgt og vertikalt forflyttet i forhold til de andre MTB'er.17. Fremgangsmåte som angitt i krav 13, karakterisert ved at kun en første ende av den utvalgte MTB blir forflyttet vertikalt i forhold de andre MTB'er og en andre ende av den valgte MTB blir opprettholdt vertikalt stasjonært.18 . Fremgangsmåte som angitt i krav 13, karakterisert ved at visse MTB'er på plattformen er utelukket fra vurdering i valget av MTB som skal forflyttes.19. Fremgangsmåte som angitt i krav 13, karakterisert ved at den utvalgte MTB blir senket til å overføre last fra den til andre MTB'er.20. Fremgangsmåte som angitt i krav 13, karakterisert ved at den utvalgte MTB blir hevet for å overføre last fra andre MTB'er til den.
Drawings

Priority

16.06.2004 US 60/579,677

Patent classes

IPC classesB63C 3/06B63C 1/00

Citations

NL 9002650 A (A)

Applicants, owners and inventors

Owners
TTS Syncrolift AS
Postboks 1108 1442 DRØBAK NO (FROGN Municipality, Akershus county)Org. number: 939077774Inventors
Iain J Attwater
426 Golf Course Drive MD21012 ARNOLD US
Richard J Shanks
514 MacMillan Court MD21012 ARNOLD US
Iver D Cayocca
616 Madeira Avenue FL33134 CORAL GABLES US

Agent

ACAPO AS
ACAPO AS

Org. number: 915113737

Name and address are automatically synchronized with the Brønnøysund Register Centre.

Open in The Brønnøysund Register Centre
Edvard Griegs vei 1 5059 BERGEN NO (BERGEN Municipality, Vestland county)
Org. number: 915113737
Reference: -

Status history

Payment history

Oppositions and appeals

No oppositions or appeals

Administrative limitation

No administrative limitation

Liens and licences

No liens or licenses registered

Gazette entries

No Gazette entries foundOnly events from 2024.03.04 and onwards are shown.