Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content.
Oppfinnelsen angår en pulsdemper som er innrettet til å utjevne trykket i en irregulær fluidstrøm ved at den omfatter et lekkasjefritt kammer som er i åpen forbindelse med fluidet, og er innrettet til å oppta respektivt avgi fluid i samsvar med økende eller minkende fluidtrykk. Pulsasjonsdemperen omfatter en kraftig fjæranordning og et kammer med to innbyrdes forskyvbare endeflater, som under påvirkning av denne fjæranordningen får sitt innvendige volum entydig bestemt av fluidtrykket. De nevnte endeflatene er dimensjonert slik at deres innbyrdes forskyvning under normale driftsbetingelser for pulsasjonsdemperen er begrenset til brøkdelen av en millimeter.
Publications
B1
Checking availability of the latest published version...
Documents
ExpandDownload files (2)
Date
Date
Doc. No.
Process
Case number
In/Out
Journal description
To/from
20.05.2014
11-01
Saksbehandling
20084371
UT
PT Batch Opphørt Patent - SPC for ikke betalt årsavgift (3311)
09.01.2014
10-01
Saksbehandling
20084371
UT
Batch STARTGRACE Patent varsel ikke betalt
12.08.2010
09-01
Saksbehandling
20084371
UT
Patent - Reminder of first annual fee (2010.08.12)
19.05.2010
08-01
Saksbehandling
20084371
UT
Registreringsbrev Nasjonal Patent
03.05.2010
07-01
Saksbehandling
20084371
UT
Patentskrift
Ottestad Breathing Systems AS
20.01.2010
06-01
Saksbehandling
20084371
UT
Medelelse om patent
Ottestad Breathing Systems AS
22.09.2009
05-04
Saksbehandling
20084371
INN
Beskrivelse
22.09.2009
05-03
Saksbehandling
20084371
INN
Patenttegninger
22.09.2009
05-02
Saksbehandling
20084371
INN
Krav
22.09.2009
05-01
Saksbehandling
20084371
INN
Korrespondanse (hoved dok)
21.03.2009
04-01
Saksbehandling
20084371
UT
PT Realitet_patent (2009.03.21)
05.01.2009
03-07
Saksbehandling
20084371
INN
Sammendrag
05.01.2009
03-05
Saksbehandling
20084371
INN
Patenttegninger
05.01.2009
03-04
Saksbehandling
20084371
INN
Krav
05.01.2009
03-03
Saksbehandling
20084371
INN
Beskrivelse
05.01.2009
03-02
Saksbehandling
20084371
INN
Sammendrag
05.01.2009
03-01
Saksbehandling
20084371
INN
Korrespondanse (hoved dok)
03.11.2008
02-01
Saksbehandling
20084371
INN
Korrespondanse (hoved dok)
17.10.2008
01-06
Saksbehandling
20084371
INN
Erklæring: søkers rett til oppfinnelse
17.10.2008
01-05
Saksbehandling
20084371
INN
Publ. sammendrag (official abstract) for appnr 20084371
17.10.2008
01-05
Saksbehandling
20084371
INN
Sammendrag
17.10.2008
01-04
Saksbehandling
20084371
INN
Patenttegninger
17.10.2008
01-03
Saksbehandling
20084371
INN
Krav
17.10.2008
01-02
Saksbehandling
20084371
INN
Beskrivelse
17.10.2008
01-01
Saksbehandling
20084371
INN
Søknadsskjema PT (PT Form)
Description, claims and drawings
Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content.Description
Oppfinnelsen angår en pulsdemper som særlig er innrettet til å redusere trykkpulser og vibrasjone i den syklisk irregulære fluidstrømmen fra en stempelpumpe som forsyner fluid til et hydraulikksystem. Pulsdemperen har et innvendig kammer med store endeflater som er i kontakt med fluidstrømmen, idet disse endestykkene skyves fra hverandre respektivt trekkes mot hverandre ettersom fluidets trykk øker eller avtar. En pulsdemper ifølge oppfinnelsen er således innrettet til å oppta og avgi fluid slik at den irregulære fluidstrømmen fra pumpen er jevnet ut på pulsdemperens nedstrøms side, og at man derved ungår skadelige trykkpulser som ville blitt videreført til hydraulikksystemet.Oppfinnelsen kjennetegnes ved at de nevnte endestykkene forskyves lite selv om fluidtrykket endres vesentlig, og at kreftene som trykket genererer mot endestykkene balanseres ut av elastiske, tilsvarende store motkrefter fra en bolt som er innrettet til å holde endestykkene sammen. Videre kjennetegnes oppfinnelsen ved at nevnte kammer har tetningsanordninger som ikke skades ved forskyvningen sideflatene får under relevante driftsbetingelser. Volumet pulsasjonsdemperen opptar og avgir under de rådende arbeidsbetingelser betegnes i den videre beskrivelse som pulsasj onsvolumet.I hydrauliske systemer benyttes i hovedsak membranpumper eller stempelpumper til å generere det ønskede fluidtrykk. Spesielt ved høytrykks stempelpumper er irregulariteten i fluidstrømmen et stort problem, og på pumpens nedstrømsside kan man få så kraftige trykkpulser og vibrasjoner i rørsystemet eller hydraulikksystemet i sin helhet bryter sammen. Generelt sett er det store utfordringer/problemer knyttet til å forhindre skader på røropplegg og komponenter på nedstrømssiden av høytrykkspumper.I dag benyttes det i hovedsak to typer pulsdempere. Det mest brukte er basert på at fluidstrømmen får i kontakt med en gassfylt blære som ligger i en trykkbeholder med åpen forbindelse til fluidstrømmen. Blæren vil automatisk sammenpresses slik at væskestrømmens trykkvariasjoner glattes ut ved tilsvarende variasjoner i blærevolumet.En annen type pulsasj onsdempere er resonatorer som er best egnet til pulsasjonsdempning i det høyere frekvensområdet. Den består av en trykkbestandig kule eller sylinder som er dimensjonert slik at den representerer en vesentlig volumendring i rørsystemet. Trykkpulsene går inn i resonatoren på pumpens nedstrøms side. Her blir de reflektert av veggene, og det skapes et "kaos" som resulterer i destruktiv interferens. Trykkpulsene ut av resonatoren vil være høyfrekvente, og ha vesentlig mindre amplitude enn pulsene som går inn i resonatoren. Resonatoren må spesialdesignes for den enkelte anvendelse, og sveiseprosedyrer og andre krav knyttet til høytrykksbruk gjør den meget kostbar å produsere. Vedlikeholdskostnadene for en resonator er beskjedne ettersom den ikke inneholder bevegelige deler. En resonator er ikke i stand til å dempe lavfrekvente trykkpulser.Pulsdemperen ifølge oppfinnelsen har felles med førstnevnte type ved at pulsdemperen har et innvendig væskefylt kammer som endrer volum i takt med trykkvariasjoner som frembringes av fluidstrømmens irregularitet. Man ønsker pulsasjonsvolumet skal endre pulsasjonsdemperens væskefylte volum med minst mulig trykkvariasjon i fluidstrømmen, for derved å oppnå mest mulig jevnt fluidtrykk og flow nedstrøms pulsdemperen.En pulsdemper ifølge oppfinnelsen har mange fortrinn sammenliknet med en tradisjonell gassfylt demper. Vi vil komme tilbake til disse under den videre beskrivelse.Oppfinnelsen skal i det følgende bli forklart med henvisning til figurene 1-4, derFigl viser en prinsippskisse av en pulsasjonsdemper basert på bruk av blære, Fig2 viser en prinsippskisse av en enkel pulsasj onsdemper ifølge oppfinnelsen Fig3 viser et forstørret riss av en foretrukket utførelse av o-ring sporet i en pulsasj onsdemper ifølge oppfinnelsen. Fig4 viser en utførelse av oppfinnelsen tilpasset et større pulsasjonsvolum. Fig 1 viser prinsippet for en pulsdemper med blære, innkoplet i et rørsystem på nedstrømsiden av en stempelpumpe. Før pumpen settes i ganger blæren 1) blitt forladet til et gitt trykk, eksempelvis 200 barg. I denne fasen blir blæren spent ut slik at den opptar alt volum inne i pulsdemperhuset 2).Pumpen starter så opp og turtallsreguleres for å få satt hydraulikktrykket til eksempelvis 600 barg. Trykkøkningen medfører redusert volum på gassen. Gummiblæren blir derved sammenpresset, slår folder og blir betydelig stivere (denne situasjonen er antydet i fig.l). Trykkutlikning mellom gass og væske skjer tregere, slik at pulsdemperens far redusert evne til å jevne ut pulsene. Dempingen kan forbedres noe ved å sørge for optimalt forladingstrykk i forhold til angjeldende hydraulikksystem. Det er også erfart at man kan oppnå noe bedret pulsdempning ved at fluidstrømmen inn i pulsdemperen rettes direkte mot blæren 1). Gassfylte pulsdemperens egenskaper forringes ved høyere trykk som en følge av at gassen blir mindre kompressibel.Av ulemper ved denne typen pulsdempere skal spesielt nevnes at det er relativt betydelige drifts og vedlikeholdskostnader knyttet til bruk av gassfylt gummiblære. Pulsdemperen må tas ut av drift anslagsvis hver 3 måned for etterfylling av gass, og gummiblæren må skiftes ut med jevne mellomrom. Det er også ugunstig at pulsdemperen først begynner å fungere når fluidtrykket er høyere enn forladningstrykket for gassen.Fig.2 er en prinsippskisse av en pulsdemper ifølge oppfinnelsen, i sin enkleste utførelsen. Pulsdemperen består av to skiver som danner motliggende endestykker 1,2) i pulsdemperens innvendige kammer 3). Bolten 4) sørger for at endestykkene kan presses stumt mot hverandre ved at hylsene 5,6) skrues stramt til på gjengene 7) som er anordnet i boltens ender. I øvre endestykke 1) er anordnet et o-ringspor 8) som tillater at den lille innbyrdes forskyvningen endestykkene vil ha i en driftssituasjon, skjer ved en elastisk formendring av en o-ring 9) som ligger i dette sporet. O-ringen 9) definerer samtidig tverrsnittet som påvirkes av fluidtrykket. De statiske tetningsringene 10-13) sørger for at kammeret 3) er lukket, når man ser bort fra kammerets innløp 15) og utløp 16). To skiver 14) er innskrudd for å sikre at hylsene 5,6) forblir låst i gjengetilskruingen.Som tidligere nevnt ønsker man at en endring i pulsdemperens innvendige volum skal kreve minst mulig trykkvariasjon i fluidstrømmen, for at man derved kan oppnå et mest mulig jevnt fluidtrykk nedstrøms pulsdemperen. I praksis vil en høytrykkspumpe ha spesifikasjoner som tilsier at pulsasjonsvolumet gjerne er av størrelse 1 cm3 eller
oppta inntil 6 cm3 i hver puls. Det siste gjelder hovedsakelig visse typer pumper med kun et stempel.Pulsdemperens funksjon illustreres ved følgende eksempel som er basert på at pulsasjonsvolumet er 1 cm3. Pumpens forsyningstrykk settes til 300 barg.Vi velger å la pulsdemperens endestykker 1,2) ha en effektiv diameter på 22 cm. Det innebærer at endestykkene har et effektivt areal A = n* 112 cm2 = 380 cm2. Disse vil derved bli presset fra hverandre med en kraft F = 300 kp/cm * 380 cm =114 tonn. Ved krefter av denne størrelse er tradisjonell fjærteknologi ikke egnet. Vi har derfor valgt å bruke en metallbolt som fjær. I foretrukket utførelse benytter vi bolt av titan grad 5 fordi denne, i forhold til de fleste andre metaller, har stor trekkfasthet i kombinasjon med gunstig elastisitetsmodul. Det kan også være aktuelt å benytte andre materialer som for eksempel karbonfiber.Poenget med bruk av stor store endestykker er at pulsdemperens kan oppta det ønskede pulsasjonsvolum ved en meget moderat innbyrdes forskyvning av disse. Ved den valgte dimensjonering, dvs. ved flateareal på 380 cm , vil et volum på 1 cm bli opptatt ved en innbyrdes forskyvning av endestykkene tilsvarende 1/380 cm = 0,026 mm. Dette er hensiktsmessig ettersom den relative forlengelse av en massiv bolt er liten såfremt den ikke utsettes for strekkrefter som er så store at bolten ikke lenger fungerer som fjær.Bolten 4) må dimensjoneres slik at man med god margin unngår metallflyt. En maksimal øvre strekkbelastning kan for eksempel velges til å være 70 % av flytegrensen for boltmaterialet. I vårt eksempel med fluidtrykk på 300 bar, tar vi utgangspunkt i at en sikkerhetsventil forhindrer at fluidtrykket kan overtige 400 barg. Videre antar via at angjeldende boltmateriale har flyt ved strekk tilsvarende 100 kp/mm2. Strekkbelastningen på boltmaterialet skal, ved 400 bar fluidtrykk, altså kunne velges til å være 70 kp/mm2.F= 400 kp/cm2* 380 cm2 = 152 000 kp.A2 = 152 000 kp/(70 kp/mm2) = 2171 mm2.Boltens ubelastede lengde L velges til å være 25 cm. Ved 400 bar fluidtrykk vil boltens lengde endres med A L = 250 mm* 70 kp/mm2 / o = 1,75 mm.AV = 380*0,175cm3 = 66,5 cm3.I tillegg får kammeret en liten volumøkning som følge av at trykket får endestussene til å bue litt utover langs periferien. Dette tillegget kan typisk bli av størrelse 15 cm3. Total volumendring i pulsdemperen når fluidtrykket øker fra 0 til 400 bar vil etter dette være 81,5 cm3. Det innebærer at et pulsasj onsvolum på 1 cm3 vil kunne opptas og avgis innenfor en trykkvariasjon AP = 400*1/81.5 bar = 5 bar.Pulsdemperen vil etter dette kunne holde nedstrøms trykk innenfor nominelt driftstrykk +/- 2,5 bar. I praksis er pulsasjonsdempningen bedre enn dette fordi det også er en viss elastisitet i øvrige deler av kretsløpet.Man kan ytterligere bedre pulsdempningen ved å øke boltens lengde, eller ved å øke å endestykkenes areal. Sistnevnte betinger at boltens tverrsnitt økes slik at man unngår overbelastning av denne. Det kan for øvrig nevnes at det ikke vil være noe umiddelbart sikkerhetsproblem knyttet til at bolten kommer i flyt. Bolten vil kunne strekkes langt før den ryker, og det som vil skje er at det begynner å lekke forbi o-ringstetningen 9) når endestykkene innbyrdes forskyvning overskrider en viss grense.Når fluidtrykket varierer mellom 0 og 300 bar vil avstanden mellom endestykkene 1,2) variere med opp mot 2 mm.. Denne bevegelsen er for stor til å kunne opptas av o-ringen 9) ved elastisk formendring. Dette er imidlertid bare noe som skjer hver gang pumpen slås av eller på. Under normale driftsforhold vil forskyvningen være begrenset til brøkdelen av en tiendedels millimeter. Dersom man ikke har stadige start og stopp av pumpen vil derfor o-ringen 9) ha lang levetid. Fig. 3 viser et utsnitt av en foretrukket utførelse av et spor 8) for o-ringen 9). Fluidtrykket overføres til o-ringen via en kanal 17). O-ringen 9) blir derved presset innover mot den trange pasningen 18) mellom endestussene 1,2). Selv om forskjellen mellom pulsdemperens innvendige og utvendige trykk er stort, opptar o-ringen den lille innbyrdes forskyvningen mellom endestykkene ved en elastisk formendring. Fig.4 viser en utførelse som tilpasset et større pulsasjonsvolum. I den utførelsen er pulsdemperen forsynt med en opphengsplate 19) som står fastskrudd til en ramme og som står i ro, idet komponentene på hhv. oversiden og undersiden av denne vil svinge i motfase. Man forhindrer derved at det overføres vibrasjoner til rørsystemet som pulsdemperen er tilkoplet. Det er i denne utførelsen to o-ringer 9,20)
som i samvirke opptar den innbyrdes forskyvning av endestykkene ved elastisk formendring.Hvis pulsasj onsvolumet er 6 cm3 vil innbyrdes forskyvning av endestykkene ved hver pulsasjon være A L = 6cm3/380 cm2 = 0,16 mm. I prinsippet kunne endestykkenes forskyvning opptas elastisk av en enkelt o-ring. Kunstauksjonen er således bare fordelaktig i forhold til å minimere vibrasjoner i rørsystemet.En annen konsekvens av stort pulsasj onsvolum er at man har behov for å øke lengden på bolten. I foretrukket utførelse benyttes hylser 5,6) i samme materiale og med samme effektive godstverrsnitt som bolten for derved å øke den effektive fjæringslengden. Dette er illustrert i fig.4 hvor den effektive fjæringslengden L = Li + L2 + L3. Ved såvidt store pulsasjonsvolum som 6 cm3 kan effektiv boltlengde typisk være 75 cm. Pulsasjonsdemperens høyde vil i så fall typisk bli 50 cm.Som det vil fremgå av den foregående beskrivelse vil en pulsdemper ifølge oppfinnelsen begynne å fungere allerede ved et minstetrykk ut fra pumpen og frem til det er etablert fullt operasjonstrykk på hydraulikksystemet. Erfaringene fra tester er meget gode og viser at pulsdemperen fungerer i samsvar med de kalkulasjoner som er brukt i det foregående til å beskrive den virkemåte. En pulsasj onsdemper ifølge oppfinnelsen kan tilpasses ethvert relevant driftstrykk.
Claims
1 En pulsdemper som er innrettet til å utjamne trykket i en irregulær fluidstrøm ved at den omfatter et lekkasjefritt kammer (3) som er i åpen forbindelse med fluidet og som er innrettet til å oppta respektivt avgi fluid i samsvar med økende eller minkende fluidtrykk, karakterisert ved at kammerets (3) volum endres ved innbydes forskyvning av to endestykker (1,2) som er dimensjonert slik at den innbyrdes forskyvning av disse under normale driftsbetingelser utgjør kun brøkdelen av en millimeter, at dynamiske tetninger (9,20) er anordnet i et spor (8) som minimerer påkjenning på tetningene ved at forskyvningen av endestykkene (1,2) ved normal drift skjer ved elastisk formendring av disse tetningene (9,20), og at kreftene som fluidets trykk utøver mot endestykkene (1,2) balanseres ut av elastiske motkrefter fra en bolt (4) som er anordnet aksialt i kammeret (3).