Key information

Title
Undersjøisk system for transport av fluid
Application number
20092032
Case type
National
Status
07.11.2011 Patent meddelt (B1)
Filed
26.05.2009
Effective date
26.05.2009
Publicly available
29.11.2010
Next annual fee due
31.05.2027
Applicant
Framo Engineering AS (NO)
Owner
Framo Engineering AS (NO)
Inventor
Erik Nilsen (NO) et al.
Agent
ACAPO ONSAGERS AS (NO)
Granted
07.11.2011
Patent number
331231
Expiry date
26.05.2029

Abstract and drawing


Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content.
Oppfinnelsen vedrører et undersjøisk system for transport av fluid. Det undersjøiske systemet innbefatter en første del med en strømningsstrekning som fører en fluidstrøm, og minst en andre del med en strømningsstrekning for føring av fluid. Den andre delen er temporært avstengt relativt strømningsstrekningen i den første delen av det undersjøiske systemet. Varmen fra fluidet som transporteres i det undersjøiske systemets første del overføres til den andre delen med en varmeledningsstruktur som etablerer en kontakt mellom systemets første og andre del, for derved å hindre dannelsen av hydrater i det undersjøiske systemets andre del.

Publications


B1A
Checking availability of the latest published version...

Documents


Expand
Date
Date Doc. No. Process Case number In/Out Journal description To/from
10.11.2011 17-01 Saksbehandling 20092032 UT Registreringsbrev Nasjonal Patent
31.10.2011 16-01 Saksbehandling 20092032 UT Patentskrift Onsagers AS
18.08.2011 15-01 Saksbehandling 20092032 UT Medelelse om patent Onsagers AS
21.03.2011 14-03 Saksbehandling 20092032 INN Krav Onsagers AS
21.03.2011 14-02 Saksbehandling 20092032 INN Beskrivelse Onsagers AS
21.03.2011 14-01 Saksbehandling 20092032 INN Korrespondanse (hoved dok) Onsagers AS
14.03.2011 13-01 Saksbehandling 20092032 UT Patent - Reminder of first annual fee (2011.03.14)
18.02.2011 12-01 Saksbehandling 20092032 INN Korrespondanse (hoved dok) Onsagers AS
14.12.2010 11-01 Saksbehandling 20092032 UT Patent Utdrag Onsagers AS
16.11.2010 10-01 Saksbehandling 20092032 UT Realitet patent Onsagers AS
27.09.2010 09-07 Saksbehandling 20092032 INN Sammendrag Onsagers AS
27.09.2010 09-05 Saksbehandling 20092032 INN Krav Onsagers AS
27.09.2010 09-04 Saksbehandling 20092032 INN Krav Onsagers AS
27.09.2010 09-03 Saksbehandling 20092032 INN Beskrivelse Onsagers AS
27.09.2010 09-02 Saksbehandling 20092032 INN Beskrivelse Onsagers AS
27.09.2010 09-01 Saksbehandling 20092032 INN Korrespondanse (hoved dok) Onsagers AS
23.06.2010 08-03 Saksbehandling 20092032 INN Krav Onsagers AS
23.06.2010 08-02 Saksbehandling 20092032 INN Beskrivelse Onsagers AS
23.06.2010 08-01 Saksbehandling 20092032 INN Korrespondanse (hoved dok) Onsagers AS
27.05.2010 07-01 Saksbehandling 20092032 UT Bekreftelsesbrev Patent (2010.05.27)
21.12.2009 06-01 Saksbehandling 20092032 UT Anmodning om Norsk oversettelse Onsagers AS
21.12.2009 05-02 Saksbehandling 20092032 UT PT report 02:33:31
21.12.2009 05-01 Saksbehandling 20092032 UT Realitet patent Onsagers AS
28.08.2009 04-04 Saksbehandling 20092032 INN Erklæring: søkers rett til oppfinnelse
28.08.2009 04-02 Saksbehandling 20092032 INN Fullmakt
28.08.2009 04-01 Saksbehandling 20092032 INN Korrespondanse (hoved dok)
02.06.2009 03-01 Saksbehandling 20092032 UT PT Formelle mangler_nasj patent (2009.06.02)
29.05.2009 02-01 Saksbehandling 20092032 UT PT Infobrev til oppfinner (2009.05.29)
26.05.2009 01-05 Saksbehandling 20092032 INN p21912no00 tegninger
26.05.2009 01-04 Saksbehandling 20092032 INN Sammendrag
26.05.2009 01-04 Saksbehandling 20092032 INN Publ. sammendrag (official abstract) for appnr 20092032
26.05.2009 01-03 Saksbehandling 20092032 INN Krav
26.05.2009 01-02 Saksbehandling 20092032 INN Beskrivelse
26.05.2009 01-01 Saksbehandling 20092032 INN National Patent Application Form

Description, claims and drawings


Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content. Description
Oppfinnelsen vedrører et undersjøisk system for transport av fluid, som angitt i innledningen til krav 1.I undersjøiske systemer, så som produksjonssystemer, kan det oppstå problemer når deler av systemet hvor fluid vanligvis strømmer, stenges eller isoleres mot resten av systemet. De avstengte delene av systemet blir ofte betegnet som en "dødstrekning", (eng.: "dead leg"). "Dødstrekningen" kan utgjøres av enhver komponent i et undersjøisk system, men vil ofte være en rørdel. Alle dødstrekninger utgjør potensielle problemområder i systemet fordi de kan blokkeres, blant annet av hydrater, og er derfor ikke tilgjengelige når det er behov for dem, en situasjon som vil kunne medføre funksjonalitetstap, tap av tid og penger, noe som potensielt kan utgjøre en farlig situasjon for personell og for omgivelsene.I et rørelement mellom en hovedprosess og en isolasjonsventil kan det oppstå problemer i forbindelse med en dødstrekning. Det samme gjelder for en resirkuleringsledning som forbinder utløpet av pumpen med pumpens innløp, slik at man derved vil være sikret at pumpen kan drives over enstrømningsminimumsgrense. Over lengre perioder kan en slik ledning bli avstengt.Dødstrekninger kan isoleres fra prosessen og tappes, men vanligvis er det bare anordnet en ventil for å forhindre fluid i å gå inn i de avstengte delene av systemet. Deler av fluidet, eksempelvis prosessfluid, kan strømme forbi dødstrekningen. Dersom dødstrekningen forblir avstengt over lengre tid, vil det kunne forekomme at noe av det varme prosessfluidet går inn i dødstrekningen, hvor fluidet kjøles, og over tid kan det dannes hydrater og/eller voks som blokkerer ledningen. Fluid som er fanget i dødstrekningen, kan også danne voks og hydrater. Generelt kan dødstrekninger dannes når det oppstår én eller annen blokkering av systemets fluidstrekning, så som eksempelvis tilstedeværelsen av en blindflens.I GB 2 453 125 A beskrives en fremgangsmåte for redusering av faren for dannelse av hydrater, idet en dødstrekning av en rørledning er av et materiale som har høy ledningsevne, for på den måten å kunne lede varme fra hovedledningen og til dødstrekningens innløpsavsnitt.Basert på de problemer som er forklart foran i forbindelse med dannelse av hydrater, har det fremkommet et behov for å kunne beskytte det undersjøiske systemet mot dannelse av hydrater. I samsvar med tidligere kjente løsninger har det vært anordnet isolering rundt en potensiell dødstrekning, for derved å hindre dannelse av hydrater. Videre, i samsvar med tidligere kjente løsninger, har man varmet opp dødstrekningen (ved hjelp av en aktiv ekstern varmekilde) og volumet i dødstrekningen har vært isolert og trykkredusert eller sperret. Man har også prøvd å holde dødstrekningslengdene så korte som mulig.Det er en hensikt med oppfinnelsen å tilveiebringe en løsning på problemene i forbindelse med dødstrekninger, ved å hindre dannelsen av hydrater, voks, etc. Løsningen i henhold til oppfinnelsen, er angitt i patentkrav 1. Ytterligere utførelseseksempler av oppfinnelsen er angitt i de etterfølgende kravene.Oppfinnelsens prinsipp består i å holde temperaturen i en dødstrekning over en kritisk temperatur når det undersjøiske systemet er i normal drift. Den foreslåtte løsningen er passiv, uten behov for reguleringer, og baserer seg på energi som er tilgjengelig fra prosessen.I samsvar med det selvstendige patentkravet vedrører oppfinnelsen et undersjøisk system for transport av fluid. Det undersjøiske systemet innbefatter en første del med en strømningsstrekning som fører en fluidstrøm, og minst en andre del med en strømningsstrekning for føring av fluid. Strømningsstrekningen i den andre delen blir temporært avstengt fra strømningsstrekningen i den første delen. For å hindre dannelsen av hydrater i systemets andre del, blir varme eller energi fra fluidet transportert i systemets første del, overført til den andre delen ved hjelp av en varmeledningsstruktur som etablerer en kontakt mellom det undersjøiske systemets første og andre del. Fluidet som strømmer i det undersjøiske systemets første del kan være et hvilket som helst fluid som transporteres i et undersjøisk system. Den andre delen kan stenges relativt den første delen i det undersjøiske systemet på ulike måter, som beskrevet foran.I samsvar med en første utførelse av oppfinnelsen, strekker den varmeledendestrukturen seg langs strømningsstrekningen i i det minste en del av det undersjøiske systemets første og andre del. I et slikt arrangement etableres det kontakt mellom de to delene i det undersjøiske systemet, og varme overføres fra strømningsstrekningen i den delen av systemet hvor fluidet strømmer, og til den avstengte andre delen av systemet, hvor det foreligger en fare for hydratdannelser. Det undersjøiske systemets første og andre del kan være anordnet sekvensielt. Varmeoverføringen kan da foregå i en aksialretning. De to delene, som eksempelvis kan være i form av rørelementer, kan være innbyrdes vinkelstilt, idet varmeoverføringen da skjer i en aksialretning langs deler av den andre delen. Et kontaktområde etableres mellom den varmeledende strukturen og den første delen. Kontaktområdet kan ha en aksial utstrekning som kan være begrenset til en del av den første delens aksiale utstrekning, eller kan korrespondere med den første delens aksiale utstrekning. Når den andre delen, den potensielle dødstrekningen, er et rørelement, vil økingen i aksial ledning langs rørelementet ha en spesiell virkning med hensyn til å hindre dannelsen av hydrater, og anordningen av en del av varmeoverføringsstrukturen aksialt langs dette rørelementet, vil bidra betydelig til å holde temperaturen i rørelementet (dødstrekningen) over hydratdannelsestemperaturen.I samsvar med ett inventivt aspekt innbefatter i det minste én av den første og/eller andre del i det undersjøiske systemet minst ett rørelement. Flere rørelementer kan være sammenkoblet for tilveiebringelse av en rørledning eller et rør, og alternativt kan det ene rørelementet danne et rør. I ett aspekt kan den delen av varmeledningsstrukturen som har kontakt med det undersjøiske systemets andre del, ha en aksial utstrekning som i hovedsaken svarer til den aksiale utstrekningen av systemets andre del, for på den måten å oppnå en tilfredsstillende aksial ledning i den andre delen av det undersjøiske systemet. Kontakten mellom varmeledningsstrukturen og systemets første del kan ha en aksial utstrekning langs den aksiale utstrekningen av det undersjøiske systemets første del, eller kan være begrenset til et mindre kontaktområde.I et tilfelle hvor det undersjøiske systemets første del innbefatter en rørledning og systemets andre del også innbefatter et rør, kan varmeledningsstrukturen følge i det minste en del av rørledningens og rørets lengde/aksiale retning. Varmeledningsstrukturen kan da ha en aksial utstrekning som svarer til i det minste en del av rørledningens/rørets aksiale utstrekning. Alternativt kan varmeledningsstrukturen følge røret (den andre delen) aksialt, idet det begrensede kontaktområdet etableres med rørledningen (den første delen). Den delen av varmeledningsstrukturen som har kontakt med røret, kan ha en aksial utstrekning i samsvar med røret. Ved å øke den aksiale varmetransporten langs røret, kan temperaturfallet i dødstrekningen reduseres. Som følge herav kan det i dødstrekningen holdes en høyere temperatur.Varmeledningsstrukturen vil lages av et materiale som har en tilfredsstillende varmeledningskoeffisient. En tilstrekkelig øking i den aksiale ledningen eller varmetransporten og reduksjon av varmetapene kan da medføre at minimumstemperatur i dødstrekningen vil ligge over en på forhånd bestemt kritisk verdi.I en andre utførelse av oppfinnelsen er det undersjøiske systemets første og andre del anordnet i hovedsaken innbyrdes parallelt. Varmeledningsstrukturen er anordnet mellom systemets første og andre del, i det minste langs en del av lengden til det undersjøiske systemets første og andre del.I en tredje utførelse er det undersjøiske systemets første og andre del anordnet i hovedsaken innbyrdes parallelt og varmeledningsstrukturen innbefatter et antall varmeledningselementer som forbinder det undersjøiske systemets første og andre del i et i hovedsaken lateralt arrangement.Som nevnt innbefatter i det minste én av systemets første og andre deler minst ett rørelement som danner en strømningsstrekning for fluidet. Varmeledningsstrukturen kan være anordnet rundt rørelementet, og ha kontakt med rørelementet. Videre kan varmeledningsstrukturen ha en aksial utstrekning i samsvar med i det minste en del av den aksiale utstrekningen til det undersjøiske systemets første og andre del, og/eller en omkretsutstrekning som svarer til i det minste en del av omkretsutstrekningen til den første og den andre delen i systemet. I ett aspekt er varmeledningsstrukturen et ytre rørelement som omgir rørelementet. Varmeledningsstrukturen kan tilordnes det indre rørelementet for derved å tilveiebringe en sandwichkonstruksjon for å øke varmeledningen. Dette kan eksempelvis skje ved hjelp av HIP (Hot Isostatic Pressure) eller en sintringsprosess, slik at det tilveiebringes et godt ledende materiale på rørveggen. Et slikt godt ledende materiale kan om nødvendig med hensyn til korrosjon "bakes" mellom to materialer, og således fullstendig være omsluttet av rørmaterialet. Aktuelle materialer kan eksempelvis være aluminium (ca. 200 W/mK), kobber (ca. 400 W/mK), eller det kan dreie seg om ulike høyvarmeledende legeringer. Effektive varmeledningskoeffisienter for kompositten på 300 W/mK eller høyere, bør kunne oppnås.Andre alternativer vil være å bruke to avsnitt (øvre halvdel og nedre halvdel) av et ledende materiale og klemme dette rundt røret. Varmerør kan brukes for transport av energien eller for sirkulering av fluid med selvsirkulering under utnyttelse av tyngdekraften og selvsirkulering.Som nevnt foran kan den første delen av det undersjøiske systemet, i samsvar med ett inventivt aspekt av oppfinnelsen, innbefatte en rørledning, mens systemets andre del innbefatter et rør. Varmeledningsstrukturen kan da anordnes rundt i det minste en del av rørledningen og røret. Alternativt kan varmeledningsstrukturen utgjøre rørledningen og røret, og da vil ett og samme element både tjene til transport av fluidet og til overføring av varme fra systemets første del og til dets andre del. Alternativt kan varmeledningsstrukturen være anordnet inne i rørledningen og røret, og forbinde i det minste en del av rørledningen for varmeoverføring mellom det undersjøiske systemets to deler. Varmeledningsstrukturen kan eksempelvis være plassert koaksialt med røret/rørledningen. Fagpersoner vil forstå at den tredje utførelsen av oppfinnelsen kan kombineres med ett eller flere av de følgende arrangementer: plassering av varmeledningsstrukturen inne i røret/rørledningen, utforming av varmeledningsstrukturen slik at den danner røret/rørledningen, og anordning av varmeledningsstrukturen rundt røret/rørledningen.I det minste en del av det undersjøiske systemet kan være utformet med en ytre isolasjonsstruktur. Isoleringssystemet kan gjennomføres for de ulike utførelsene. Isoleringen kan være tradisjonelle isoleringsmaterialer, eller det kan brukes vakuum (termos) etc.Ifølge ett aspekt innbefatter det undersjøiske systemet et system for produksjon av hydrokarboner, og fluidstrømmen innbefatter et prosessfluid.Ifølge et annet aspekt kan det undersjøiske systemet innbefatte en fluidledning og en ventilinnretning som er anordnet for lukking av det undersjøiske systemets andre del relativt systemets første del.Ifølge et annet bruksaspekt innbefatter det undersjøiske systemet en fluidledning med en pumpe, idet det undersjøiske systemets andre del innbefatter en ledning for resirkulering av fluidet til pumpens innløp.Et eksempel på oppfinnelsen skal nå beskrives nedenfor under henvisning til tegningen, hvor:Fig. 1 viser et eksempel av et undersjøisk rørsystem 1 som tilveiebringer en strømningsstrekning for føring av fluid. Det undersjøiske rørsystemet 1 innbefatter en første del, her vist som en rørledning 2, og en andre del, så som rørene 3, 4 som grener av fra rørledningen 2. Disse avgreningene er forsynt med midler så som ventiler 3a, 4b for temporær avstenging av en fluidstrøm gjennom rørene 3,4. Når det ikke strømmer fluid gjennom rørene 3, 4, foreligger det en fare for hydratdannelse i denne delen av det undersjøiske systemet. Rørene 3, 4 betegnes som dødstrekninger når de er avstengt mot fluidstrømmer.For å unngå dannelsen av hydrater er det undersjøiske rørsystemet 1 utformet slik at varme overføres fra rørledningen 2 til rørene 3, 4 som er avstengt. Denne varmeoverføringen skjer ved hjelp av en varmeledningsstruktur som etablerer kontakt mellom rørledningen 2 og rørene 3, 4. Fig. 2 er et eksempel på en første utførelse av oppfinnelsen. I samsvar med denne utførelsen er tverrsnittene i rørledningen 2 og i rørene 3, 4 like, og svarer til det tverrsnittet som er vist i fig. 2. Rørledningen 2 og rørene 3, 4 innbefatter et indre rørelement, eksempelvis et stålrør, med en strømningsstrekning for føring av fluidet. Et ytre rørelement 6 av et materiale som har forholdsvis bedre varmeledende egenskaper enn det indre rørelementet 5, omgir det indre rørelementet 5, og danner varmeledningsstrukturen. Det ytre rørelementet 6 har en utstrekning langs det indre rørelementet 5, og strekker seg fra rørledningen 2 og til rørene 3, 4 i strømningsstrekningens retning, slik at man derved ville være sikret at varme akkumulert fra fluidet som transporteres i rørledningen 2, overføres til rørene 3, 4 for derved å hindre hydratdannelse. For ytterligere å kunne redusere varmetapet til omgivelsene, kan det undersjøiske systemet 1 eventuelt ha en ytre isolerende struktur 7. Fig. 3 viser et eksempel av en første utførelse av oppfinnelsen. En del av rørledningen 2, hvor et indre rørelement fører en fluidstrøm, er omgitt av det ytre rørelementet 6 for overføring av varme fra rørledningen 2 til røravgreningene 3, 4. Det ytre rørelementet 6 strekker seg langs det indre rørelementet i røravgreningene 3,4, og overfører varme fra rørledningen 2 til røravgreningene 3, 4 i en retning i samsvar med fluidstrekningen. En varmebro 8 viser overføringsområdet for varme fra rørledningen 2 til avgreningene 3, 4 ved hjelp av varmeledningsstrukturen som utgjøres av det ytre rørelementet 6. Den ytre isolerende strukturen 7 er også vist i fig. 3. Fig. 4 er et tverrsnitt gjennom en andre utførelse av oppfinnelsen, hvor rørledningen 2 som fører fluid, er anordnet parallelt med røret 3, 4. Varmen skal overføres fra rørledningen til rørene for derved å unngå dannelse av hydrater. Arrangementet med rørledningen 2 og røret 3, 4 er omgitt av en utførelsesform av isolasjonsstrukturen 7 som dekker både rørledningen 2 og røret 3, 4. Varmeledningsstrukturen dannes av varmeledningselementet 8 som utfyller gapet mellom rørledningen 2 og røret 3, 4, slik at det derved sikres en tilfredsstillende varmeoverføring mellom rørledningen og det eventuelle dødstrekningsrøret 3, 4. Fig. 5 er et tverrsnitt gjennom en tredje utførelse av oppfinnelsen. Rørledningen 2 og røret 3, 4 er også her anordnet parallelt med hverandre. Varmeledningsstrukturen dannes av varmeledende stenger 9 som er lateralt eller sideveis orientert mellom de parallelle rør/rørledningene, og sikrer at varmen overføres langs rørets aksiale utstrekning. Det undersjøiske systemet er forsynt med en isolasjonsstruktur 7. Fig. 6 er et tverrsnitt av en fjerde utførelse av oppfinnelsen, hvor et rørelement 15 i seg selv har gode termiske ledningsegenskaper, og derfor er utformet som en varmeledningsstruktur. Den aksiale varmeledningen mellom det undersjøiske systemets første og andre del gjennomføres således med rørelementet 5, og det er ikke noe behov for en ekstra varmeledningsstruktur. Rundt rørelementet er det lagt en isolasjonsstruktur 7.I noen tilfeller kan oppfinnelsen utføres slik at varmeledningsstrukturen utgjøres av kombinasjonen av rørelementet 15 og et ekstra varmeledningselement anordnet inne i eller på utsiden av rørelementet idet de termiske ledningsegenskapene til disse to elementene da velges for oppnåelse av en total varmeoverføring som nødvendig for å unngå dannelsen av hydrater i det undersjøiske systemets andre del.Fig. 7 er et tverrsnitt gjennom den femte utførelsen av oppfinnelsen, hvor varmeledningsstrukturen utgjøres av et varmeledningselement 18 som er anordnet inne i rørelementet 25. Varmeledningselementet 18 kan være utformet som et stangformet eller rørformet element, eller et annet element som fordelaktig er avlangt, med en utstrekning i fluidstrekningsretningen i det undersjøiske systemet, og med tilveiebringelse av en forbindelse mellom det undersjøiske systemets første og andre del.
Claims
1. Undersjøisk system (1) for transport av fluid, hvilket system innbefatter en første del med en strømningsstrekning som fører en fluidstrøm, og minst en andre del med en strømningsstrekning for føring av fluid, hvilken andre del temporært er avstengt mot strømningsstrekningen i den første delen av det undersjøiske systemet (1), idet varmen fra fluidet som transporteres i den første delen av det undersjøiske systemet, overføres til den andre delen med en varmeledningsstruktur som etablerer en kontakt mellom systemets første og andre del, for derved å hindre hydratdannelse i systemets andre del,karakterisert ved at det undersjøiske systemet (1) innbefatter en fluidledning med en pumpe, og at den andre delen i systemet innbefatter en ledning for resirkulering av fluidet til pumpens innløp.2. Undersjøisk system ifølge krav 1,karakterisert ved at i det minste én av det undersjøiske systemets første og andre del innbefatter minst ett rørelement (2, 3, 4).3. Undersjøisk system ifølge krav 1 eller 2,karakterisert ved at varmeledningsstrukturen strekker seg langs strømningsstrekningen i i det minste en del av det undersjøiske systemets første og andre del.4. Undersjøisk system ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at varmeledningsstrukturen er anordnet rundt det i det minste ene rørelementet (2, 3, 4).5. Undersjøisk system ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at varmeledningsstrukturen utgjør det i det minste ene rørelementet (2, 3, 4).6. Undersjøisk system ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at varmeledningsstrukturen er anordnet inne i det minst ene rørelementet (2, 3, 4).7. Undersjøisk system ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den første og den andre delen av det undersjøiske systemet er anordnet i hovedsaken innbyrdes parallelt.8. Undersjøisk system ifølge krav 7,karakterisert ved at varmeledningsstrukturen innbefatter et antall varmeledningselementer (19) som forbinder det undersjøiske systemets første og andre del i et i hovedsaken lateralt arrangement.9. Undersjøisk system ifølge de foregående krav,karakterisert ved at den første delen av det undersjøiske systemet (1) innbefatter en rørledning (2), og at den andre delen av det undersjøiske systemet innbefatter et rør (3 ,4).10. Undersjøisk system ifølge foregående krav,karakterisert ved at i det minste en del av det undersjøiske systemet er anordnet med en ytre isolerende struktur (7).11. Undersjøisk system ifølge foregående krav,karakterisert ved at det undersjøiske systemet innbefatter et system for produksjon av hydrokarboner, og at fluidstrømmen innbefatter et prosessfluid.12. Undersjøisk system ifølge foregående krav 1-11,karakterisert ved at det undersjøiske systemet innbefatter en fluidledning og at det er anordnet en ventilinnretning (3a, 4b) for lukking av det undersjøiske systemets andre del mot systemets første del.
Drawings

Priority


No priority

Patent classes


IPC classesF17D 1/05

Citations


GB 2453125 A (A)ANDERSEN, HILDE Master thesis 2007, 2007.06.01 ()US 6062308 A1 (A1)

Applicants, owners and inventors


Owners
Framo Engineering AS
Postboks 174, Sandsli 5862 BERGEN NO (BERGEN Municipality, Vestland county)Org. number: 833888692
Inventors
Erik Nilsen
Festerveien 4 5178 LODDEFJORD NO (BERGEN Municipality, Vestland county)
Stig K Kanstad
Botnegrende 55 5244 FANA NO (BERGEN Municipality, Vestland county)

Agent


ACAPO ONSAGERS AS
ACAPO ONSAGERS AS

Org. number: 932214636

Name and address are automatically synchronized with the Brønnøysund Register Centre.

Open in The Brønnøysund Register Centre
Edvard Griegs vei 1 5059 BERGEN NO (BERGEN Municipality, Vestland county)
Org. number: 932214636
Reference: P21912NO00

Status history


Payment history


Oppositions and appeals


No oppositions or appeals

Administrative limitation


No administrative limitation

Liens and licences


No liens or licenses registered

Gazette entries


No Gazette entries foundOnly events from 2024.03.04 and onwards are shown.