Key information

Title
Fremgangsmåte for å lage et anisotropisk, ledende lag og en derav frembrakt gjenstand
Application number
20092381
Case type
National
Status
Filed
22.06.2009
Effective date
22.06.2009
Publicly available
23.12.2010
Next annual fee due
30.06.2026
Applicant
Condalign AS (NO)
Owner
Condalign AS (NO)
Inventor
Geir Helgesen (NO) et al.
Agent
DEHNS NORDIC AS (NO)
Granted
24.06.2013
Patent number
333507
Expiry date
22.06.2029

Abstract and drawing


Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content.
Oppfinnelsen blir oppnådd ved å påføre et lag av blandingen som inneholder polymer og ledende partikler på en første overflate, når blandingen har en første viskositet som lar ledende partikler bli omarrangert innen laget. Et elektrisk felt blir påtrykt laget, slik at en rekke av de ledende partiklene blir opplinjert med feltet, og deretter blir viskositeten til laget endret til en annen, høyere viskositet, for å stabilisere laget mekanisk. Dette fører til et stabilt lag med forbedret og anisotrop konduktivitet.

Publications


B1A1
Checking availability of the latest published version...

Documents


Expand Download files (11)
Date
Date Doc. No. Process Case number In/Out Journal description To/from
02.11.2026 19-01 Saksbehandling 20092381(333507) UT PT Påminnelse om ikke betalt årsavgift (3329) (PT20092381) DEHNS NORDIC AS
11.08.2022 02-01 Endring av fullmektig 2022/12161 UT GH Forespørsel IPR SA
03.08.2022 01-02 Endring av fullmektig 2022/12161 INN Transfer of POA IPR SA to DEHNS IPR SA
03.08.2022 01-01 Endring av fullmektig 2022/12161 INN Generell henvendelse IPR SA
25.06.2013 18-01 Saksbehandling 20092381 UT PT Registreringsbrev Nasjonal Patent
19.03.2013 16-01 Saksbehandling 20092381 UT PT Meddelelse om patent ip.coop (IPR SA)
05.03.2013 15-01 Saksbehandling 20092381 INN Figurer fra 09-03
15.04.2012 14-04 Saksbehandling 20092381 INN Beskrivelse ny versjon ip.coop (IPR SA)
15.04.2012 14-03 Saksbehandling 20092381 INN Hovedbrev ip.coop (IPR SA)
15.04.2012 14-02 Saksbehandling 20092381 INN Beskrivelse ip.coop (IPR SA)
15.04.2012 14-01 Saksbehandling 20092381 INN Korrespondanse (hoved dok) ip.coop (IPR SA)
13.02.2012 13-01 Saksbehandling 20092381 INN Korrespondanse (hoved dok) ip.coop (IPR SA)
13.10.2011 12-02 Saksbehandling 20092381 UT PT report 03:59:30
13.10.2011 12-01 Saksbehandling 20092381 UT Realitet patent ip.coop (IPR SA)
11.04.2011 11-01 Saksbehandling 20092381 UT Patent - Reminder of first annual fee (2011.04.11)
13.01.2011 10-01 Saksbehandling 20092381 UT Patent Utdrag ip.coop (IPR SA)
20.07.2010 09-05 Saksbehandling 20092381 INN Hovedbrev ip.coop (IPR SA)
20.07.2010 09-04 Saksbehandling 20092381 INN Beskrivelse ip.coop (IPR SA)
20.07.2010 09-03 Saksbehandling 20092381 INN Beskrivelse ip.coop (IPR SA)
20.07.2010 09-02 Saksbehandling 20092381 INN Beskrivelse ip.coop (IPR SA)
20.07.2010 09-01 Saksbehandling 20092381 INN Korrespondanse (hoved dok) ip.coop (IPR SA)
05.07.2010 08-01 Saksbehandling 20092381 UT Bekreftelsesbrev Patent (2010.07.05)
02.07.2010 07-01 Saksbehandling 20092381 UT Bekreftelsesbrev Patent (2010.07.02)
22.01.2010 06-01 Saksbehandling 20092381 UT Anmodning om Norsk oversettelse ip.coop (IPR SA)
22.01.2010 05-02 Saksbehandling 20092381 UT PT report 06:14:13
22.01.2010 05-01 Saksbehandling 20092381 UT Realitet patent
07.07.2009 04-02 Saksbehandling 20092381 INN Erklæring: søkers rett til oppfinnelse
07.07.2009 04-01 Saksbehandling 20092381 INN Korrespondanse (hoved dok)
30.06.2009 03-01 Saksbehandling 20092381 UT PT Formelle mangler_nasj patent (2009.06.30)
30.06.2009 02-01 Saksbehandling 20092381 UT PT Infobrev til oppfinner (2009.06.30)Sendt 4 oppfinnere.
22.06.2009 01-05 Saksbehandling 20092381 INN IFEP0057NO figures 2009-06-22 filed
22.06.2009 01-04 Saksbehandling 20092381 INN Fullmakt
22.06.2009 01-03 Saksbehandling 20092381 INN Fullmakt
22.06.2009 01-02 Saksbehandling 20092381 INN Beskrivelse
22.06.2009 01-01 Saksbehandling 20092381 INN National Patent Application Form

Description, claims and drawings


Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content. Description
Fremgangsmåte for å lage et anisotropisk, ledende lag og en derav frembrakt gjenstandOppfinnelsen gjelder en fremgangsmåte for å lage en anisotropisk, ledende film som inneholder ledende partikler og polymermatrise. Polymermatrisen kan være klebende og kan brukes til å sammenføye overflater og kople dem elektrisk.Elektrisk ledende polymer som inneholder materialer, kan være basert på blandingen av polymermatrise og ledende partikler (fyllstoff) innkapslet i denne matrisen eller egentlig ledende polymerer. I det første tilfellet kan polymermatrisen være et klebemiddel og de elektriske, ledende partiklene kan være enten metall- eller karbonpartiklene slik som karbon nanorør (CNTer). Materialene kan også være retningsledende.Ledende klebemidler brukes i mange anvendelser for å oppnå en elektrisk kontakt mellom to deler, f.eks. for å feste elektroniske moduler på forskjellige substrater.I EP 1809716 blir det beskrevet en fremgangsmåte for å lage et retningsledende klebemiddel basert på CNTer. En tape som har en isolasjonsbase og et parallelt arrangement av CNTer som opptrer som elektriske kontaktpunkt, blir laget ved å gro karbon CNTer på et materiale som brukes i tapen eller ved å arrangere CNTer på tapen før den klebende delen av tapen blir tilføyd.I US 5429701 blir det beskrevet hvordan elektrisk sammenkobling mellom diskrete, individuelle ledere av bløtt, magnetisk metall i to lag blir oppnådd ved å plassere lederne opp til hverandre med et ledende klebemiddel i mellom. Klebemidlet har partikler av bløtt, magnetisk metall og ved å påføre et magnetfelt, kan partiklene bli samlet i et område mellom lederne.Det er kjent at dipolare, stive, asymmetriske partikler eller molekyler kan bli opplinjert av et elektrisk felt; dette brukes spesielt for flytende krystaller med liten molekylvekt.I disse tilfellene er materiale som har permanente dipolmomenter, flytende under normale forhold, som muliggjør opplinjering med et elektrisk felt.Opplinjerte strukturer av usmeltelige, ledende karbonpartikler, slik som CNTer, er kjent for å bli dannet av nedfall eller sentrifugering av kjemisk damp.En fremgangsmåte for retningsvekst av CNTer blir vist i US 6837928. CNTer blir grodd i et elektrisk felt som innretter veksten og derved leder til opplinjerte CNTer når vekstprosedyren er fullført.I WO2008009779 brukes elektrisk felt for å indusere sintring i et dekklag av nanopartikler.I US 4170677A er det beskrevet en fremgangsmåte for å lage elektrisk forbindelse for store, integrerte kretser hvor ledende små kordel ler i et klebemiddel opplinjeres til ledebaner ved bruk av magnetisk eller elektrisk felt og hvor klebemiddelet så herdes.Elektrisk feltopplinjering av karbon nanokjeglemateriale (CNC) - er blitt demonstrert i Svåsand et al. Colloids & Surf. A Physicochem. Eng. Aspects 2007 308, 67 og 2009 339 211.1 disse artiklene blir det vist at nanokjeglemateriale dispergert i silikonolje i et elektrisk felt, kan lede til danningen av nanokjegle "fibre" av mikronstørrelse.Blanding av CNC med ulike materialer er beskrevet i WO2006052142, hvor CNC utgjør en isotropisk blanding i matrisen.Sammenkoblinger mellom overflateelektroder på solceller blir ofte gjort ved lodding, men det er et økende behov for å erstatte det med alternative metoder. Denne trenden drives av tekniske og økonomiske, samt miljømessige faktorer.Lodding har følgende problemer. For det første krever lodding tungmetaller slik som bly som er giftig og krever kostbare tiltak når cellene blir kassert. For det andre er det en tendens til å redusere tykkelsen av solceller for å redusere materialkostnadene. Tynnere lag lider imidlertid av sprekker som oppstår fra lodding. For det tredje kan lodding forårsake oksidering av tilknyttede materialer.Det fremstår to muligheter for å overkomme svakhetene ved lodding. Ultralydsveising, hvor lokale akustiske vibrasjoner skaper en fast, blyfri sveising, er en mulighet og den andre er å bruke ledende klebemidler.I løpet av loddeprosessen blir loddemetallet påført ved høye temperaturer. Når overflaten avkjøles, påfører det størknede loddemetallet belastning tvers over overflaten. Dette kan ha en alvorlig innvirkning på solcellene siden sterk belastning vil føre til sprekking og vridning av overflaten. Dette blir stadig mer problematisk når solcellene blir produsert tynnere for å redusere materialbruk og kostnader. Ledende klebemidler er derfor en spesielt interessant teknologi for å erstatte loddingene som brukes for tiden.I dokument WO 2008026356 blir det beskrevet en elektrisk sammenkobling mellom en elektrode til en solcelle og en ledning via en ledende, klebende film som inneholder ledende partikler med en diameter på 1,33-0,06 % av filmtykkelsen og et volum av ledende partikler mellom 1,7 og 15,6 % av det samlede volum for å skape et klebende lag med tilstøtende, ledende partikler som overkommer virkningene av elektrodenes overflateruhet.Ledende klebemidler foreslått for produksjon av solcellepanel innbefatter en relativt høy fraksjon av ledende partikler slik som sølv (>1,7 vol-%) for å sikre konduktivitet av den resulterende filmen. Dette er et problem siden store mengder ledende partikler øker materialkostnadene og svekker de mekaniske egenskapene til klebemiddelet.De kjente ledende klebemidler er isotropiske blandinger av ledende fyllstoff (f.eks. sølv eller karbon) og polymermatrise. For å danne ledende baner av makroskopiske dimensjoner må derfor andelen av ledende partikler være så høy at partiklene berører hverandre når de danner disse banene. Pakkingen av partikler som avspeiler denne ledemekanismen blir forstått som perkoleringsmodellen. Den laveste partikkelandelen hvor dette skjer, blir kalt perkoleringsterskelen. For diverse sfæriske eller stort sett 3-dimensjonale partikler er denne terskelen mellom 1-17 vol-%.Et unntak fra ovenstående er modifiserte CNTer hvis perkoleringsterskel kan være så lav som 0,1 vol-% p.g.a. deres svært anisotrope stavlignende form som avviker sterkt fra 3-dimensjonale partikler. En ulempe med slike CNTer er imidlertid at de er vanskelige å produsere på en industriell skala.Den tidligere kjente teknikken vedrørende elektrisk opplinjering av ledende karbonpartikler har minst følgende begrensninger. For det første er den fokusert på opplinjeringen under partikkelvekst og ikke på opplinjeringen av frie partikler. For det andre er den fokusert på systemene hvor matrisen er enten et flyktig løsemiddel eller en permanent væske og ikke kan opptre som en fast støtte for opplinjerte partikler. For det tredje er den fokusert på opplinjeringen av enkeltpartikler eller partikkelbunter og ikke kooperative samlinger av makroskopiske partikkelmengder.Et annet problem gjelder vanskeligheten med å forberede elektroder med store overflater innen polymerfilmer.Oppfinnelsen gir en fremgangsmåte for å lage en anisotropisk, ledende film som innbefatter en matrise blandet med ledende partikler.Fremgangsmåten blir oppnådd ved å påføre et lag av matrisen og ledende partikler over en første overflate, når blandingens viskositet er lav nok til å la de ledende partiklene bli rearrangert innen matrisen. Et elektrisk felt blir anvendt på laget, slik at et antall ledende partikler blir opplinjert med feltet, og matrisens viskositet blir deretter endret til en ny, høyere viskositet, for å mekanisk stabilisere laget.De ledende partiklene er usmeltelige partikler slik som karbonpartikler eller metallpartikler. Karbonmaterialene kan ha høy molekylær anisotropi som er tilfellet med stavlignende CNTer eller lav molekylær anisotropi som i tilfellet med sfærisk karbonsvart (carbon black, CB) eller skivelignende karbonpartikler. De ledende partiklene kan være en blanding av forskjellige karbonpartikler. Andre ledende partikler kan også brukes. Metallpartikler, slik som sølv, kan brukes.Matrisen kan være et polymersystem av et hvilket som helst slag og kan inneholde én eller flere komponenter. Spesielt kan det være et termoset polymersystem som betyr at matrisen opprinnelig er væske, men kan stivne ved kryssbinding. Denne polymeren kan være et klebemiddel. Den kan også være et termoplast polymersystem som betyr at polymeren er fast eller viskøs ved lavere temperaturer, men kan reversibelt bli smeltet eller plastifisert ved å øke temperaturen. Det kan også være et lyotropisk polymersystem som betyr at matrisen kan bli plastifisert ved løsemiddel og stivnet ved å fordampe denne løsningen. Den kan også være en hvilken som helst kombinasjon av disse systemene. Det varmeherdede polymersystemet kan f.eks. inneholde løsemiddel for å plastifisere det, men stabiliseringen kan primært baseres på kryssbinding og kun sekundært på fordamping av løsemiddel.Det elektriske feltet kan bli opprettet mellom elektroder som kan bli plassert enten i direkte kontakt med én eller begge sidene av laget eller utenfor ytterligere isolerende lag, hvor de isolerende lagene er i kontakt med det første laget, eller som ikke er i direkte kontakt med laget.Retningen av det elektriske feltet kan forhåndsbestemmes av elektrodearrangementet og retningen av de elektriske forbindelsene som dannes av de opplinjerte, ledende partiklene kan derved bli kontrollert.Det elektriske feltet kan være i størrelsesorden 0,05 til 5 kV/cm, eller nærmere bestemt 0,1 to 1 kV /cm. Dette betyr at for en typisk opplinjeringsavstand i området 10 m til 1 mm, kan den påførte spenningen være i området 0,1 to 100 V. Dette feltet er et vekselstrømsfelt (AC), men kan også være et likestrømsfelt (DC). Et typisk felt er et vekselstrømsfelt med en frekvens på 10 Hz til 10 kHz. Svært lave frekvenser< 10 Hz eller likestrømsfelter fører til asymmetrisk kjededannelse og oppbygging. Den lave spenningen som trengs for å bruke denne fremgangsmåten, er enkel å håndtere i en produksjonslinje og trenger ikke de spesielle arrangementer som er nødvendig ved håndtering av høye spenninger.Derved er den gjeldende oppfinnelsen basert på oppdagelsen av at det er mulig å opplinjere ledende partikler i væskelignende polymermatriser ved å bruke et elektrisk felt til å danne ledende baner i væskelignende polymermatriser ved bruk av et elektrisk felt. Banene kan forbedre den makroskopiske ledeevnen til materialet. Dannelsen av ledende baner lar nærmere bestemt materialet bli ledende også når det inneholder en lavere mengde ledende partikler enn det som vanligvis er nødvendig for å skape elektrisk kontakt for materialet som har tilfeldig fordelte partikler. Mengden av ledende partikler i polymermatrisen kunne derved bli redusert til opptil 10 ganger lavere enn perkolasjonsterskelen eller enda lavere.I tillegg gir denne fremgangsmåten anisotropt materiale og retningskonduktivitet som er høyere langs opplinjeringssretningen enn vertikalt til den.Det er også mulig å hele opplinjerte ledende partikkelbaner, hvis de ledende banene er blitt defekte eller ikke er riktig opplinjert i det første trinnet, opplinjeringstrinnet kan kjøres igjen i tilfelle stabliseringstrinnet for matrisen ennå ikke er utført eller hvis stabiliseringstrinnet er reversibelt. Fordelen med dette er at eksisterende filmer under forberedelse ikke trenger å bli startet på nytt. Stabiliseringstrinnet kan f.eks. være herding av en termoset polymer.Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er nyttig for å forbinde to eller flere elektroder. Hvis det er nødvendig, blir elektrodene laget mekanisk og permanent forbundet og det anisotrope laget mellom elektrodene gir elektrisk konduktivitet mellom dem.Når matrisepolymeren er klebende, kan fremgangsmåten brukes til fabrikasjon av solceller og spesielt til å gi en ledende klebrig film til å sammenkoble overflateelektroden og ledningsmedlemmet for et solcellepanel. De ledende partiklene kan derved danne retningsorienterte baner mellom solcelleelektrodene uten at det innvirker negativt på solcellenes egenskaper.Klebemidlet kan inneholde en polymer og ledende partikler som normalt brukes for ledende klebemidler.Det er mulig å fjerne det meste eller hele matrisen etter opplinjering for å oppnå karakteristiske, opplinjerte molekyltråder av de ledende partiklene. Fjerningen kan f.eks. bli gjort med sterk oppvarming (f.eks. pyrolyse) eller med kjemisk behandling (f.eks. selektivt løsemiddel).Fremgangsmåten kan også brukes til å lage elektroder med stort overflateområde. Ved å påføre materialer som består av ledende partikler og gro baner ved bruk av et elektrisk felt og deretter avbryte de voksende partikkelstiene før de når en motsatt elektrode, blir den effektive overflaten til elektroden forstørret.Fremgangsmåten kombinerer et enkelt produksjonsoppsett med muligheten til å ha reduserte materialkostnader på grunn av at den nødvendige mengden av ledende materialer kan være lavere. Materialene som fabrikkeres slik kan få anisotropi realisert av de opplinjerte partiklene eller anisotrop konduktivitet realisert av opplinjerte partikler. Når matrisen er klebende, kan klebeevnen koble faste overflater sammen permanent. Det er mulig å få opplinjerte arrangementer av usmeltelige, ledende partikler støttet av fast matrise eller (valgfritt) danne en frittstående struktur etter fjerning av matrisen.Fig. 2 fremstiller avhengigheten av likestrømskonduktivitet (a) til et klebemiddel blandet med karbonnanokjegler i forhold til volumfraksjon av nanokjegler(^). Fig. 3 fremstiller avhengigheten av likestrømkonduktivitet til et klebemiddel blandet med karbonsvart i forhold til volumfraksjon av karbonsvart. Fig. 4a-b viser optiske mikroskopbilder av blandinger av nanokjegler og klebemiddel. Fig. 5a-c viser optiske mikroskopbilder av blandinger av 0,2 vol-% CNC-partikler dispergert i klebemidlet og opplinjert av det elektriske feltet. Fig. 6 fremstiller avhengigheten av likestrømskonduktivitet av 0,2 vol-% CNC-partikler dispergert i klebemidlet mot opplinjeringstiden. Den heltrukne linjen er en hjelp for øyet.Fig. 8 a-c viser opplinjerte og herdede, ledende nanokjegleklebemidler i samme plan. Fig. 9 viser opplinjert materiale med tilfeldig opplinjeringsgeometri og tilfeldig elektrodeform. Fig. 10 viser opplinjert film med (A-B) og uten (C-D) elektriske kontakter mellom materiale og elektrode.Fig. 12 viser et optisk mikroskopbilde av opplinjert og herdet film av nanokjegleklebemidler i samme plan etter pyrolyse. Fig. 13 illustrerer trinnene for å produsere opplinjerte, ledende tråder i tilfelle av termoset, termoplast matrisemateriale eller fra lyotropisk materiale Fig. 14 illustrerer "dendritiske" strukturer som maksimaliserer kontaktområdet mellom den ledende gjenstand og matrisen.I alle utførelsesformer består fremgangsmåten av å blande usmeltelige, ledende partikler og væskematrise som inneholder polymer, den elektriske feltopplinjeringen av ledende partikler blandet i denne væsken og kontrollen av viskositeten til denne blandingen. Det resulterende, opplinjerte materialet beholder anisotrope egenskaper slik som retningsorientert elektrisk konduktivitet. På denne måten dannes opplinjerte, ledende mikrostrukturer av de opprinnelig usmeltelige partiklene som ikke tillater opplinjering som sådan, formet.Oppfinnelsen vil bli beskrevet videre av følgende eksempler. Disse er beregnet til å vise oppfinnelsen, men ikke til å begrense anvendelsesområdet.Dette eksemplet gjelder tilberedningen av en blanding av ledende partikler som i dette eksemplet er karbonpartikler, og polymermatrise som i dette eksemplet er et klebemiddel; samt bestemmelse av konduktivitet som en funksjon av partikkelfraksjon; og hvordan trinnvis økning i konduktivitet med økt partikkelfraksjon kan bli forklart med dannelsen av ledende stier mellom partikler etter at kontakter blir dannet ved økt partikkelfraksjon.CNCer ble levert av n-Tec AS (Norge). Materialet inneholder 70 % nanoskiver, 20 % nanokjegler og 10 % karbonsvart (amorf karbon). For å forbedre krystallittstørrelsen og fjerne amorflag fra overflatene, ble materialet utglødet ved 2700 °C. Et SEM-bilde av det brukte materialet blir vist i figur 1.Et tokomponent klebemiddel med lav viskositet ble dannet ved å kombinere Araldite® AY 105-1 (Huntsman Advanced Materials GmbH) inneholdende epoksyharpiks med lav viskositet, med Ren® HY 5160 (Vantico AG). Blandingsforholdet av epoksy til herder var 2:1 deler per vekt. Karbonmaterialet ble blandet i klebemidlet ved å røre i 30 minutter. På grunn av den høye viskositeten med karbonmateriale, er effektiv blanding kun mulig opptil 20 vol-%.For motstandsmålinger ble et 0,1 mm tynt lag spredd på 3 mm lange gullfingre med avstand på 10 mikron. Motstanden ble målt over disse fingrene. Den antatte perkoleringsterskelen for elektrisk konduktivitet ( Pc) og den elektriske konduktiviteten (CT) som en funksjon av volumfraksjonen av partikler ( p) er tilnærmet soma » c0 ( p - pc)'. Her er q, og , konstanter. Figur 2 og figur 3 fremstiller avhengigheten av likestrømskonduktivitet av ikke opplinjert CNC og karbonsvart blandet med et klebemiddel mot volumfraksjonen av partikler. Anslått perkoleringsterskel av disse materialene er ved henholdsvis ~ 2 vol-% og ~ 1 vol-%. Under disse verdiene er blandingene stort sett isolatorer og det blir lagt spesielt vekt på danning av ledende baner i disse konsentrasjonene. Konduktiviteten skyldes karbonpartiklene og selve klebemidlet er egentlig en insulator. Figur 4a og 4b viser optiske mikrosopbilder av blandingen av CNCer og klebemiddel under og over de antatte terskelverdiene. I det første tilfellet er individuelle partikler og partikkelgrupper ikke i kontakt, mens i det siste tilfellet er de i kontakt; og ledende baner blir dannet i en isolerende matrise. Så økningen i elektrisk konduktivitet (figur 2) er på grunn av dannelsen av partikkel-partikkelkontrakter.Dette eksemplet gjelder tilberedningen av en blanding av ledende materialer som består av CNCer eller karbonsvart når karbonandelen er 10 ganger mindre en de observerte perkoleringstersklene, og når den isotrope, ikke-opplinjerte blandingen ikke er ledende; samt opplinjeringen av denne blandingen ved bruk av elektrisk felt slik at de opplinjerte partiklene danner ledende baner som resulterer i et ledende materiale, hvis konduktivitet er retningsavhengig, under perkoleringsterskelen for ikke-opplinjert materiale. I tillegg viser eksemplet herding av slik laget materiale, slik at opplinjeringen og retningsavhengig konduktivitet oppnådd i opplinjeringstrinnet blir beholdt.Materialene var de samme og ble forberedt på samme måte som i eksempel 1, men det ble brukt ti ganger lavere partikkelfraksjon.Figur 5 illustrerer, ved bruk av optiske mikroskopbilder, blandingen av grupper av 0,2 vol-% CNC-partikler dispergert i eksempelklebemidlet før (figur 5a) og etter elektrisk feltopplinjering og herding (figur 5b).Den skjematiske fremstillingen viser den anvendte opplinjeringsgeometrien ("ute-av-planet") (figur 5c). Denne opplinjeringsgeometrien ble brukt for å dekke ledende baneavstander fra 10 pm til 2 mm. For en "ute-av-plan" opplinjering blir et 2 mm x 3 cm bredt lag med materiale injisert mellom to kobberelektroder med en avstand på<2 mm. I en versjon var elektrodene ikke isolert. I den andre versjonen var elektrodene isolert med 0,127 mm Kapton® folier. For konduktivitetsoverslag ble det 1 tillegg brukt lignende gullfingre som danner en firepunkts sonde med fingerbredde, lengde og avstand på 3 mm, 10 ^m og 10 ^m.Blandingen ble opplinjert ved bruk av en vekselstrømskilde. I denne eksempelprosedyren ble 1 kHz vekselstrømsfelt (0,6-4 kV/cm (rms-verdi)) brukt i 30 minutter for >1 mm elektrodeavstand og 10 minutter for <1 mm elektrodeavstand.Opplinjeringen av partikler skjedde visuelt i hvert forsøk med moderate felter (<500 V/cm) ved romtemperatur, og klar fiberdannelse var synlig etter 4 minutter, og faste 2 mm lange koblinger ble dannet på noen få minutter. Typisk konduktivitetsnivå på ~IO"3 S/m ble oppnådd.Figur 6 viser konduktiviteten som en funksjon av opplinjeringsstid og illustrerer av størrelsesordenen på konduktivitetsforbedringen.Elektrodene kan være enten i kontakt med karbon-klebemiddelmaterialet eller de kan være isolert.Herdingen ble utført umiddelbart deretter ved 100 °C i 6 minutter. Disse herdingsforholdene er optimale for overlappende skjærstyrke. Materialet forblir opplinjert etter herding og konduktivitetsnivå som ble oppnådd ved opplinjering, blir opprettholdt.Dette eksemplet viser fremgangsmåtens robusthet og viser hvordan et elektrisk felt heler makroskopiske defekter i en klebemiddelblanding med ledende partikler.Materialet var det samme og fremgangsmåten lik den i eksempel 2, men en makroskopisk feil i form av en ripe ble laget med en skarp pigg; og det elektriske feltet (1 kHz, 500 V/cm) ble satt på. Figur 7 er optiske mikroskopfotografi som viser helingen av ripen.Dette eksemplet gjelder allsidige valg av opplinjeringssgeometrier og illustrerer hvordan oppfinnelsen kan brukes ikke bare i geometriene vist i eksempel 2, men også i (i) tynne filmer og (ii) i " i-plan" geometri. Dette eksemplet understreker allmenngyldigheten av fremgangsmåten.Materialet var det samme og fremgangsmåten lik den i eksempel 2, men istedenfor ut-av-plan opplinjeringsgeometri, ble i-plan opplinjeringsgeometri brukt.For i-plan opplinjering ble et ~10 i^m tykt lag spredd ut enten med sentrifugalbelegg eller med plast palettkniv over et 1 cm x l cm område med gullfingernett hvor tykkelsen og bredden av finger var henholdsvis 50-200 nm og 2-10 (xm. Avstanden mellom fingrene var 10-100 ^m. Figur 8 illustrerer opplinjerte og herdede ledende CNC-klebemidler i i-plan geometri. Figur 8a viser et optisk mikroskopfotografi av 0,2 vol-% opplinjert materiale. Skjematisk oversikt (Fig. 8b og 8c) illustrerer opplinjeringsopplinjeringen. I denne geometri skjer opplinjeringen på ti sekunder.Dette eksemplet gjelder allsidige valg av opplinjeringssgeometrier og illustrerer hvordan oppfinnelsen kan brukes ikke bare i ut-av-plan og i-plan geometrier med flate, veldefinerte elektroder som vist i eksempel 2 og 4, men også når geometrien og elektrodeformen er tilfeldig. Dette eksemplet understreker allmenngyldigheten av fremgangsmåten.Materialet er ellers det samme og fremgangsmåten er lik som i eksempel 2 og 4, men istedenfor ut-av-plan eller i-plan opplinjeringsgeometri og flate elektroder, ble tilfeldig geometri og tilfeldig elektrodeform brukt.Figur 9 viser et optisk mikroskopfotografi av opplinjert materialer når tilfeldig geometri og tilfeldige elektrodeformer er blitt brukt.Dette eksemplet gjelder allsidige valg av opplinjeringsforhold og illustrerer hvordan oppfinnelsen kan brukes ikke bare med elektroder forbundet med orienteringsmaterialet, men også med elektroder som er elektrisk isolert fra materialet.Fremgangsmåten er ellers lik den i eksempel 2, 3 eller 5, men istedenfor å ha materialet direkte koblet til opplinjeringselektrodene, ble elektrodene elektrisk frakoblet fra materialet med et isolerende lag slik som Kapton. Opplinjering skjedde akkurat slik som i eksempel 2, 3 eller 5.Denne fremgangsmåten tillater fjerning av elektroder etter opplinjering og derved frittstående, opplinjert film selv i tilfeller hvor matrisen er klebende. Opplinjeringen skjer også hvis elektrodene ikke berører materialet og opplinjeringen kan derved bli utført på avstand. Når materialet og elektrodene blir flyttet, kontinuerlig eller trinnvis, i forhold til hverandre under opplinjeringen, tillater dette kontinuerlig opplinjeringsbehandling. Tre mulige valg for opplinjeringsinnstillingene er illustrert i figur 10: I tilfellet (A) danner den opplinjerte filmen (b) en permanent sammenkobling av elektrodene (a). I tilfellet (B) er elektrodene og materialet løst festet til hverandre og kan flyttes fra hverandre etter opplinjering.. I tilfellet (C) er det isolerende lag (c) mellom materialet og elektrodene og de kan lett flyttes fra hverandre etter opplinjeringen selv i tilfellet hvor materialet er et klebemiddel. I dette tilfellet er det brukte materialet flerlags bestående av opplinjert lag (b) og to isolerende lag (c). I tilfellet (D) blir opplinjeringen foretatt fra avstand og i tillegg kan den gjensidige plasseringen av elektroder og film flyttes under opplinjeringen.Dette eksemplet gjelder allsidige valg av opplinjeringsbetingelser og illustrerer hvordan oppfinnelsen kan brukes ikke bare med elektroder koblet til orienteringsmaterialet, men også med elektroder isolert fra materialet slik at dette resultatet ikke avhenger av opplinjeringsgeometrien.Fremgangsmåten var ellers lik den i eksempel 4, men et isolerende nett, elektrisk isolert med f.eks. Si02 -lag, ble brukt. Opplinjering ble oppnådd akkurat som i eksempel 4.Dette eksemplet gjelder allsidig valg av matrisemateriale og illustrerer hvordan oppfinnelsen kan brukes ikke bare med termoset polymer, men også med termoplastisk eller termotropisk polymermatrise. Dette eksemplet understreker allmennheten av materialvalget.Fremgangsmåten var ellers lik den i eksempel 2, 4 og 5, men termoplastisk eller termotropisk polymer brukes istedenfor termoset polymer (slik som epoksyharpiks i eksempel 2, 4 og 5). I dette eksemplet ble opplinjering utført mens materialet var flytende ved høy temperatur over smeltepunktet til materialet. Permanent opplinjering ble oppnådd da temperaturen til flytende matrise med opplinjerte partikler ble redusert til under dens glassovergangs- eller smeltepunkt, som resulterer i stabiliseringen av materialet.Figur 11 viser slikt opplinjert materiale med polyfluoren polymer (med smeltepunkt ved 180 °C) som et matrisemateriale.Dette eksemplet gjelder allsidig valg av matrisemateriale og illustrerer hvordan oppfinnelsen kan brukes ikke bare med termoset og termoplastisk polymermatrise, men også med polymermatrise og tilleggsløsemiddel. Dette eksemplet understreker allmenngyldigheten i materialvalget.Fremgangsmåten var ellers lik den i eksempel 2, 4 og 5, men polymermatrisen inneholder løsemiddel. Opplinjeringen ble utført mens løsemidlet var til stede og løsemidlet ble avdampet etter opplinjeringen.I tilfellet med termoset polymermatrise reduserer dette løsemidlet viskositeten til matrisepolymer. Dette betyr at løsemidlet opptrer som en tynner. Et eksempelløsemiddel i eksempel 2, 4 og 5 er benzylalkohol som er et godt løsemiddel for epoksyharpiks og herder.I tilfellet med termoplastisk eller termotropisk polymermatrise gjør dette løsemidlet blandingen flytende allerede under smeltepunktet til matrisen og tillater derved opplinjering ved lavere temperatur. Dette betyr at systemet er lyotropisk. Et eksempelløsemiddel i eksempel 8 er toluen, som er et godt løsemiddel for polyfluoren.Dette eksemplet gjelder videre anvendeligheten av oppfinnelsen, reduksjonen av matrisen etter opplinjering og herding. Dette illustrerer hvordan oppfinnelsen kan brukes i (i) tynne filmer og (ii) i i-plan geometri slik at utkommet danner et enkelt nettverk av innstilte, rene ledende partikler eller innstilte kanaler med ledende kjerne og isolert kappe.Materialet var ellers det samme og fremgangsmåten lik som i eksempel 4, men hele eller en del av matrisen ble fjernet fra den innstilte og herdede filmen. I en typisk fremgangsmåte ble den innstilte og herdede filmen oppvarmet ved 450 °C fra 10 minutter til 2 timer. Som et resultat av dette trinnet ble tykkelsen av matrisen sterkt redusert mellom de ledende kanalene og istedenfor en uniform film med innstilte, ledende kanaler innkapslet, ble det dannet en film med et tydelig, frittstående nettverk (se figur 12). Konduktivitetsnivå på minst IO"2 S/m ble oppnådd mellom elektrodene.Denne fremgangsmåten kan bli utført på samme måte som materialeksemplene vist i eksempel 4, 8 og 9. Alternative generelle trinn er illustrert i figur 13: Fra venstre til høyre: Molekyler blir dispergert i væske som kan være termoset, termoplastisk eller lyotropisk materiale. Tynn film av denne blandingen blir spredt over et substrat. Opplinjerte molekyltråder blir dannet ved å anvende et elektrisk felt. Fast, jevn film med opplinjerte tråder dannes. I tilfellet med termoset matrise blir dette oppnådd ved f.eks. å herde polymeren i matrisen. I tilfellet med termoplastmatrisen blir dette oppnådd ved f.eks. å redusere opplinjeringstemperaturen under en faseoverføring slik som smeltepunkt eller glassovergang i matrisen. I det lyotrope tilfellet blir opplinjeringen utført med løsemiddel til stede og størkning oppnådd ved at løsemidlet blir fordampet. Et nettverk av separate, innstilte tråder blir dannet ved å fjerne en del av eller hele matrisen, f.eks. ved et selektivt løsemiddel eller ved å pyrolysere en del av den faste matrisen.Dette eksempelet gjelder videre allsidigheten til oppfinnelsen, bruken av elektrisk feltopplinjering når en framstiller elektroder med svært stort kontaktområde med dedrimeroverflate.Fremgangsmåten var ellers lik den i eksempel 2, 4, 5 og 8, men opplinjeringen ble avsluttet før kjedene nådde fra elektrode til elektrode. Figur 14 viser elektroder med dendritisk overflate oppnådd slik.Det er blitt vist av eksemplene ovenfor at det opplinjerte materialet er typisk behandlet i en prosess som inkluderer, men på ingen måte er begrenset til, trinnene: 1. blanding av ledende partikler slik som CNCer eller karbonsvart med polymersystem slik som epoksyharpiks eller en termoplast polymer i flytende tilstand i ethvert blandingsforhold, men spesielt når den ledende partikkelfraksjonen er for lav til å skape konduktivitet i den isotrope blandingen, dvs. når den ledende partikkelfraksjonen er under perkoleringsterskelen 2. opplinjering av partikler, slik at det dannes opplinjerte kjedelignende sammenstillinger i denne blandingen, indusert av elektrisk felt mellom elektroder 3. stabilisering av matrise ved f.eks. å herde eller avkjøle denne opplinjerte blandingen eller ved å fordampe løsemiddel for å danne permanent opplinjerte kjeder med fast eller viskøs støttematrise 4. valgfritt, minske mengden av matrise, f.eks. herdet klebemiddel, for eksempel ved ytterligere oppvarming (f.eks. pyrolyse) eller ved en selektiv fjerning av løsemiddel.1. opplinjering kan utføres for voluminøse, makroskopiske deler av materiale.4. opplinjering kan bli utført uavhengig av orienteringen til overflaten av polymerlaget, kun avhengig av posisjoneringen av opplinjeringselektrodene; den kan f.eks. værea. "ut-av-plan" - opplinjeringsretningen er normalt på overflatenb. "i-plan" - opplinjeringsretningen er parallell til overflaten avc. "tilfeldig" - opplinjeringsretning er tilfeldig i forhold til overflaten av blandingslaget. 5. opplinjering kan bli utført uansett støtten som gis av enhver overflate.Opplinjering kan bli utført uavhengig av enhver elektrisk strøm via materialet fra elektrodene. Opplinjeringen skjer når materialet er i feltet mellom to elektroder uansett om materialet er koblet til eller er i direkte kontakt med elektrodene eller ikke.Opplinjeringen kan bli oppnådd med et likestrøms eller vekselstrøms elektrisk felt.Fraksjonen av ledende partikler i materialet kan velges fritt og spesielt kan det reduseres til nivået under perkoleringsterskelen, men fremdeles opprettholde opplinjering og elektrisk konduktivitet.Fordeler med denne oppfinnelsen inkluderer den lettvinte opplinjeringen av ledende partikler i en polymermatrise slik som et klebemiddel, den bevarte opplinjeringen av ledende materialer etter stabilisering eller størkning og minimerte materialkrav for å oppnå det ledende materialet.Fremgangsmåten kan ha mange anvendelsesområder i elektroniske applikasjoner og molekylærelektroniske applikasjoner og f.eks. brukes for å tilkoble elektroder til solceller.Fordeler ved å tilkoble elektroder i solceller er f.eks. å unngå sprekker og oksidering som er forårsaket av lodding. Fremgangsmåten er mindre kostbar sammenlignet med lodding og også mindre kostbar enn bruk av konvensjonelle påføringsmetoder for ledende klebemidler.
Claims
1. Fremgangsmåte for å lage et anisotropt, ledende lag som omfatter en blanding av en matrise og ledende partikler, med stegene a. å påføre et lag av blandingen over en første overflate, blandingen har en første viskositet som tillater at de ledende partiklene kan omarrangeres innen laget; b. å anvende et elektrisk felt over laget, slik at en rekke av de ledende partiklene blir opplinjert med feltet, og derved skape ledende baner; c. å endre viskositeten til laget til en andre viskositet, og denne andre viskositeten er høyere enn den første viskositeten, for å stabilisere laget mekanisk og bevare de ledende banenekarakterisert ved at en andel ledende partikler i laget er under perkoleringsterskelen.2. Fremgangsmåte i henhold til patentkrav 1, karakterisert ved at matrisen omfatter en eller flere polymerer.3. Fremgangsmåte i henhold til patentkrav 2, karakterisert ved at matrisen er et klebemiddel.4. Fremgangsmåte i henhold til patentkrav 1, 2 eller 3 karakterisert ved at det elektriske feltet blir generert mellom et par av opplinjeringselektroder.5. Fremgangsmåte i henhold til patentkrav 1 og 3, karakterisert ved at minst én av opplinjeringselektrodene er i direkte kontakt med laget.6. Fremgangsmåte i henhold til patentkrav 1 og 3, karakterisert ved at opplinjeringselektrodene er isolert fra laget.7. Fremgangsmåte i henhold til ethvert av de tidligere patentkrav, karakterisert ved at det elektriske feltet er i størrelsesorden 0,05 - 5 kV /cm, og spesielt i størrelsesorden 0,1-1 kV/cm.8. Fremgangsmåte i henhold til ethvert av de tidligere patentkrav, karakterisert ved at det elektriske feltet er et vekselstrømsfelt.9. Fremgangsmåte i henhold til ethvert av de tidligere patentkrav, karakterisert ved at laget er klebende og blir påført mellom den første overflaten og en andre overflate.10. Fremgangsmåte i henhold til patentkrav 4 og ethvert av patentkrav 5, 6, 7, 8 eller 9, karakterisert ved at opplinjeringstrinnet blir avbrutt før den ledende banen har nådd gjennom laget og forbundet opplinjeringselektrodene.11. Fremgangsmåte i henhold til patentkrav 1 og ethvert av de tidligere patentkravene, karakterisert ved at matrisen er fullstendig eller delvis fjernet fra laget etter trinn c.
Drawings

Priority


No priority

Patent classes


IPC classesH05K 3/32H01L 23/532B81B 1/00B81C 1/00B82B 1/00B82B 3/00B82Y 30/00

Citations


EP 2058868 A (A)E. SVÅSAND et al., «Chain formation in a complex fluid containing carbon cones and disks in silicon oil», Colloids and Surfaces A: Physicochemical and Engineering Aspects, 2007, vol. 308, ss. 67 - 70 ()WO 2006052142 A (A)US 6837928 B (B)WO 2008009779 A (A)US 4170677 A (A)

Applicants, owners and inventors


Owners
Condalign AS
Instituttveien 18 2027 KJELLER NO (LILLESTRØM Municipality, Akershus county)Org. number: 996081001
Inventors
Geir Helgesen
Gneisveien 6 1475 FINSTADJORDET NO (LØRENSKOG Municipality, Akershus county)
Mark Buchanan
Fagerheimgata 11 A 0567 OSLO NO (OSLO Municipality, Oslo county)
Matti Knaapila
Brandtenborggata 8 3012 DRAMMEN NO (DRAMMEN Municipality, Buskerud county)
Eldrid Svåsand
Diego Montecinos 188 Pobl. Arturo Alessandri Cerro Baron VALPARAISO CL

Agent


DEHNS NORDIC AS
DEHNS NORDIC AS

Org. number: 925704261

Name and address are automatically synchronized with the Brønnøysund Register Centre.

Open in The Brønnøysund Register Centre
Gaustadalléen 21 0349 OSLO NO (OSLO Municipality, Oslo county)
Org. number: 925704261
Reference: -

Status history


Payment history


Oppositions and appeals


No oppositions or appeals

Administrative limitation


No administrative limitation

Liens and licences


No liens or licenses registered

Gazette entries


No Gazette entries foundOnly events from 2024.03.04 and onwards are shown.