Key information

Title: Fluidblandesystem for borehull
Application number: 20100869
Case type: PCT-based
Status: 30.11.2021 Ikke betalt årsavgift
Filed: 17.06.2010
Priority: 19.11.2007 US 60/988,988
International application date: 19.11.2008
International application number: PCT/EP2008/065842
Effective date: 19.11.2008
Publicly available: 17.06.2010
Applicant: Schlumberger Norge AS (NO)
Owner: Schlumberger Norge AS (NO)
Inventor: Magnar Kongestol (NO) et al.
Agent: HÅMSØ PATENTBYRÅ AS (NO)
Granted: 16.12.2019
Patent number: 344455

Abstract and drawing

Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content.

Et system for blanding av fluider for oljefeltanvendelser innbefatter en første lagringsbeholder (101) for å inneholde et første materiale og en første blandeinnretning (108) i fluidforbindelse med den første lagringsbeholderen. Systemet innbefatter også en andre blandeinnretning (115) i fluidforbindelse med den første blandeinnretningen, og en andre lagringsbeholder (102) i fluidforbindelse med den andre blandeinnretningen, idet den andre lagringsbeholderen er utformet for å inneholde et andre materiale. I tillegg innbefatter systemet en pumpe (109) i fluidforbindelse med i det minste den andre lagringsbeholderen og den første blandeinnretningen, hvilken pumpe er utformet for tilveiebringelse av en strøm av det andre materialet fra den andre lagringsbeholderen og til den første blandeinnretningen, idet den første blandeinnretningen er utformet for blanding av det første og det andre materialet for produsering av et brønnhullfluid.

Publications

Checking availability of the latest published version...

Documents

Expand

Download files (30)

Date

Date	Doc. No.	Process	Case number	In/Out	Journal description	To/from
20.06.2022	17-01	Saksbehandling	20100869(344455)	UT	PT Opphørt Patent - for ikke betalt årsavgift (3311)
04.04.2022	16-01	Saksbehandling	20100869(344455)	UT	PT Påminnelse om ikke betalt årsavgift (3329) (PT20100869)
16.12.2019	15-01	Saksbehandling	20100869	UT	PT Registreringsbrev Nasjonal Patent (15) (PT20100869)
04.10.2019	14-01	Saksbehandling	20100869	UT	Intention to grant	HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
30.09.2019	13-02	Saksbehandling	20100869	INN	Hovedbrev	HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
30.09.2019	13-01	Saksbehandling	20100869	INN	Korrespondanse (Hovedbrev inn)	HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
23.09.2019	12-01	Saksbehandling	20100869	UT	Realitet patent	HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
03.09.2019	11-04	Saksbehandling	20100869	INN	Krav ren	HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
03.09.2019	11-03	Saksbehandling	20100869	INN	Krav merket	HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
03.09.2019	11-02	Saksbehandling	20100869	INN	Hovedbrev	HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
03.09.2019	11-01	Saksbehandling	20100869	INN	Korrespondanse (Hovedbrev inn)	HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
28.08.2019	10-01	Saksbehandling	20100869	UT	Realitet patent	HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
18.07.2019	09-06	Saksbehandling	20100869	INN	Beskrivelse merket	HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
18.07.2019	09-05	Saksbehandling	20100869	INN	Beskrivelse ren	HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
18.07.2019	09-04	Saksbehandling	20100869	INN	Krav ren	HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
18.07.2019	09-03	Saksbehandling	20100869	INN	Hovedbrev	HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
18.07.2019	09-02	Saksbehandling	20100869	INN	Krav merket	HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
18.07.2019	09-01	Saksbehandling	20100869	INN	Korrespondanse (Hovedbrev inn)	HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
21.05.2019	08-02	Saksbehandling	20100869	UT	PT_report 12:53:08
21.05.2019	08-01	Saksbehandling	20100869	UT	Realitet patent	HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
27.03.2018	07-02	Saksbehandling	20100869	INN	Referanser i flere saker	HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
27.03.2018	07-01	Saksbehandling	20100869	INN	Korrespondanse (Hovedbrev inn)	HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
30.11.2017	06-02	Saksbehandling	20100869	INN	Hovedbrev	Håmsø Patentbyrå AS
30.11.2017	06-01	Saksbehandling	20100869	INN	Korrespondanse (Hovedbrev inn)	Håmsø Patentbyrå AS
16.11.2017	02-01	Endring av fullmektig	2017/14909	UT	GH Forespørsel	Håmsø Patentbyrå AS
09.11.2017	01-02	Endring av fullmektig	2017/14909	INN	Fullmakt	Håmsø Patentbyrå AS
09.11.2017	01-01	Endring av fullmektig	2017/14909	INN	Generell henvendelse	Håmsø Patentbyrå AS
07.11.2012	02-01	Overdragelse av søknad/rettighet	2012/03208	UT	GH Forespørsel	Onsagers AS
01.11.2012	01-02	Overdragelse av søknad/rettighet	2012/03208	INN	Fullmakt	Onsagers AS
01.11.2012	01-01	Overdragelse av søknad/rettighet	2012/03208	INN	Generell henvendelse	Onsagers AS
18.10.2010	05-03	Saksbehandling	20100869	INN	Fullmakt	Onsagers AS
18.10.2010	05-02	Saksbehandling	20100869	INN	Erklæring: søkers rett til oppfinnelse	Onsagers AS
18.10.2010	05-01	Saksbehandling	20100869	INN	Korrespondanse (hoved dok)	Onsagers AS
07.09.2010	04-01	Saksbehandling	20100869	UT	Patent - Reminder of first annual fee (2010.09.07)
16.07.2010	03-01	Saksbehandling	20100869	UT	PT PFC Defect Letter	Onsagers AS
14.07.2010	02-01	Saksbehandling	20100869	UT	Patent Utdrag	Onsagers AS
17.06.2010	01-05	Saksbehandling	20100869	INN	P22344NOPC TEGN
17.06.2010	01-04	Saksbehandling	20100869	INN	Sammendrag
17.06.2010	01-03	Saksbehandling	20100869	INN	Krav
17.06.2010	01-02	Saksbehandling	20100869	INN	Beskrivelse
17.06.2010	01-01	Saksbehandling	20100869	INN	National Patent Application Form

Description, claims and drawings

Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content.

Description

Tittel: Fluidblandesystem for borehull.

Utførelse beskrevet heri vedrører generelt systemer og fremgangsmåter for blanding av fluider som benyttes ved oljefeltanvendelse. Mer særskilt vedrører her beskrevne utførelser systemer og fremgangsmåter for blanding av brønnhullfluider og fluider som brukes for produksjonsøkning ved hjelp av et modulært system. Enda mer særskilt vedrører her beskrevne utførelser systemer og fremgangsmåter for blanding, lagring og injisering av fluider i forbindelse med ulike operasjoner på et bore- og produksjonssted.

Ved boring eller komplettering av brønner i jordformasjoner, brukes det typisk, av ulike årsaker, forskjellige fluider i brønnen. Vanlig bruk av brønnfluider innbefatter: smøring og kjøling av borkronens kutteflater under generell boring eller rettet boring (dvs. boring i petroleumholdige formasjon), transport av ”borkaks” (formasjonsdeler som frigjøres som følge av borkronens kuttevirkning) til overflaten, kontroll av formasjonsfluidtrykk for å forhindre utblåsninger (eng. blowouts), opprettholde brønnens stabilitet, suspendering av faststoffer i brønnen, minimering av fluidtap til og stabilisering av formasjonen som brønnen bores i, frakturering av formasjonen i nærheten av brønnen, fortrengning av fluidet i brønnen med et annet fluid, rensing av brønnen, testing av brønnen, overføring av hydraulisk kraft (eng. horsepower) til borkronen, fluid brukt for anbringelse av en tetning, for forlating av brønnen eller klargjøring av den for forlating, og ellers på andre måter å behandle brønnen eller formasjonen.

Generelt bør brønnhullfluider kunne pumpes under trykk ned gjennom en borerørstreng, deretter gjennom og rundt borkronehodet dypt nede i grunnen, og så tilbake til overflaten via et ringrom mellom utsiden av borestangen og hullet eller fôringen. Foruten å muliggjøre boringssmøring og –effektivitet, og begrensning av slitasje, bør borefluider kunne suspendere og transportere faststoffpartikler til overflaten for sikting og fjerning. I tillegg bør fluider kunne suspendere additive vektmidler (som brukes for å øke den spesifikke egenvekten til slammet), generelt finmalt baritt (bariumsulfatmalm), og transportere leire og andre substanser som kan feste seg til og dekke borehullveggen.

Fremstillingen av brønnhullfluider kan ha en direkte innvirkning på bruken av dem i en brønn, så vel som på brønnproduksjonen, men til tross for dette har fremgangsmåtene for tilveiebringelsen av fluidene endret seg lite i de siste årene. Typisk innbefatter metoden for blanding fremdeles bruk av manuell innsats for tømming av sekker med fluidkomponenter i en beholder for derved å lage en initiell fluidblanding. På grunn av agglomerater som dannes som følge av utilstrekkelig høy skjærblanding under den initielle fremstillingen av fluidblandingen, vil imidlertid vibrasjonssikter som brukes i en resirkuleringsprosess for fjerning av borkaks fra et fluid, for resirkulering av det inn i brønnen, også filtrere ut så mye som 30 % av de opp rinnelige fluidkomponentene før fluidets gjentatte anvendelse. I tillegg til kostnadsineffektiviteten når et borefluid blandes utilstrekkelig og at således komponenter aggregeres og filtreres fra fluidet, har fluidene også en tendens til å svikte i en viss grad hva angår ytelsen nede i hullet. Utilstrekkelig ytelse kan skyldes at dagens tilgjengelige blandemetoder ikke muliggjør en full utnyttelse av fluidenes reologiske egenskaper. Det er således ofte observert at borefluider bare når det absolutte utnyttelsespunktet etter nede i hull sirkulasjon. En blanding av produksjonsfluider som eksempelvis innbefatter produsert vann og polymerer, vil også kunne innbefatte en manuell blanding av tørre komponenter i en beholder, og tilsetting av de tørre komponentene til en væske. På samme måte som ved blanding av borefluider, vil en dårlig blanding av produksjonsfluider kunne medføre at fluidene svikter med hensyn til en gjenvinning av hydrokarboner fra formasjonen når de pumpes ned i hullet.

For brønnhullfluider som innbefatter en polymer som tilsettes i tørr form, forstyrres blandingen dessuten av en hydrering av disse polymerene. Når polymere partikler blandes med en væske så som vann, vil den ytre delen av polymerpartiklene fuktes med én gang når de får kontakt med væsken, mens senteret forblir tørt. Hydreringen skyldes også et viskøst skall som dannes av polymerens ytre fuktede del, et skall som forstyrrer videre fukting av polymerens indre del. Disse delvis fuktede eller ikke-fuktede partiklene betegnes som ”fiskeøyne” (eng. ”fisheyes”). Selv om fiskeøyer kan behandles i mekaniske blandere i en viss grad, for derved å danne en homogen og fuktet blanding, vil den mekaniske blandingen ikke bare kreve energi, men vil også degradere de molekylære bindingene til polymeren, og derved redusere effisiensen. Selv om mange undersøkelser innenfor fluidteknologien har fokusert på modifisering av fluidformuleringer for derved å kunne oppnå og optimere reologiske egenskaper og ytelsesegenskaper, oppnår man ikke alltid mange av disse fluidenes ytelsesegenskaper, hvilket skyldes utilstrekkelige blandemetoder eller molekylær degradering som følge av den mekaniske blandingen.

US2006225924A1 viser apparatur og fremgangsmåte for gjenvinning av oljebasert boreslam.

Det foreligger derfor et behov for bedrede metoder for blanding av brønnhullfluider.

Ifølge ett aspekt vedrører her beskrevne utførelser et system for blanding av fluider for anvendelser innen oljefelt, hvilket system innbefatter en første lagringsbeholder utformet for å inneholde et første materiale, og en første blandeinnretning i fluidforbindelse med den første lagringsbeholderen. Systemet innbefatter også en andre blandeinnretning i fluidforbindelse med den første blandeinnretningen, og en andre lagringsbeholder i fluidforbindelse med den andre blandeinnretningen, hvor den andre lagringsbeholderen er utformet for å inneholde et andre materiale. I tillegg innbefatter systemet en pumpe i fluidforbindelse med i det minste den andre lagringsbeholderen og den første blandeinnretningen, hvilken pumpe er utformet for å tilveiebringe en strømning av det andre materialet fra den andre lagringsbeholderen og til den første blandeinnretningen, og hvor den første blandeinnretningen er utformet for blanding av det første og det andre materialet for derved å tilveiebringe et brønnhullfluid.

I samsvar med et annet aspekt vedrører her beskrevne utførelser en fremgangsmåte for blanding av et brønnhullfluid, hvilken fremgangsmåte innbefatter tilveiebringelse av et første materiale fra en første lagringsbeholder og et andre materiale fra en andre lagringsbeholder til en blander, og blanding av det første og det andre materialet i blanderen for derved å tilveiebringe brønnhullfluidet. I tillegg innbefatter fremgangsmåten overføring av brønnhullfluidet til en andre blander, skjærpåvirking av brønnhullfluidet i den andre blanderen, og overføring av brønnhullfluidet til den andre lagringsbeholderen.

I samsvar med nok et aspekt vedrører her beskrevne utførelser en fremgangsmåte for injisering av et brønnhullfluid i et brønnhull, hvilken fremgangsmåte innbefatter overføring av et første materiale fra en første lagringsbeholder og til en statisk blander og overføring av et andre materiale fra en andre lagringsbeholder og til den statiske blanderen. Fremgangsmåten innbefatter også en blanding av det første og det andre materialet for tilveiebringelse av brønnhullfluidet, og overføring av brønnhullfluidet til en dynamisk blander. I tillegg innbefatter fremgangsmåten skjærpåvirking av brønnhullfluidet i den dynamiske blanderen, lagring av brønnhullfluidet i den andre lagringsbeholderen, og injisering av brønnhullfluidet i brønnhullet.

Andre aspekter og fordeler med oppfinnelsen vil gå frem av den etterfølgende beskrivelse og av patentkravene.

På tegningen viser

Fig. 1 et skjematisk grunnriss av et system ifølge en utførelse av den foreliggende oppfinnelsen,

Fig. 2A er et detaljert riss av en lagringsbeholder ifølge en utførelse av den foreliggende oppfinnelsen,

Fig. 2B er et tverrsnitt gjennom en trykkbeholder ifølge en utførelse av den foreliggende oppfinnelsen,

Fig. 2C er et tverrsnitt gjennom en trykkbeholder ifølge en utførelse av den foreliggende oppfinnelsen,

Fig. 2D er et skjematisk snitt av et system i samsvar med en utførelse av den foreliggende oppfinnelsen,

Fig. 3 er et detaljert riss av en blander ifølge en utførelse av den foreliggende oppfinnelsen,

Fig. 4A-C er detaljerte riss av en andre blander ifølge utførelser av den foreliggende oppfinnelsen,

Fig. 5 er et skjematisk oppriss av et system ifølge en utførelse av den foreliggende oppfinnelsen, og

Fig. 6 er et skjematisk riss av et system i samsvar med en utførelse av den foreliggende oppfinnelsen.

Her beskrevne og viste utførelser relaterer seg generelt til systemer og fremgangsmåter for blanding av fluider. Mer særskilt vedrører her beskrevne og viste utførelser systemer og fremgangsmåter for blanding av fluider ved hjelp av et modulært system. Enda mer særskilt vedrører her viste og beskrevne utførelser systemer og fremgangsmåter for blanding, lagring og injisering av fluider i forbindelse med ulike operasjoner på bore-, produksjons- og injiseringssteder.

Generelt brukes brønnhullfluider i forbindelse med ulike aspekter i boreoperasjoner. Eksempelvis brukes brønnhullfluider, herunder både vannbaserte og oljebaserte fluider, under en boring av et brønnhull. Slike brønnhullfluider betegnes typisk som borefluider eller boreslam, og bruken av dem vil kunne lette boringen av brønnhullet ved at de kjøler og smører en borkrone, fjerner borkaks fra brønnhullet, minimerer formasjonsskader, forsegler permeable formasjoner, kontrollerer formasjonstrykk, overfører hydraulisk energi til nede i hullet verktøy, og transporterer additiver som er nyttige i forbindelse med en opprettholdelse av brønnhullets integritet eller annen fremming av boringen. Eksempler på nyttige additiver som kan transporteres med borefluider innbefatter vektmidler, brodannende midler (eng. bridging agents), flokkulanter, deflokkulanter, leire, tykningsmidler og andre additiver som vil være kjent for fagfolk.

Andre brønnhullfluider kan innbefatte kompletteringsfluider. Kompletteringsfluider kan brukes etter boringen av en brønn og før produksjonen av denne, eksempelvis for å sette produksjonsfôringer, pakninger, ned- den foreliggende i-hulls ventiler, og for å skyte perforeringer i en produksjonssone. Kompletteringsfluider innbefatter typisk saltløsninger, så som klorider, bromider og formiater (eng. formates), men i visse kompletteringsoperasjoner kan de innbefatte andre brønnhullfluider med egnet pH-verdi, tetthet, strømningsegenskaper og ionekomposisjon. Fagfolk vil forstå at kompletteringer generelt innbefatter en lav vektprosent faststoffer og at de kan filtreres før injiseringen i et brønnhull, for derved å unngå en innføring av faststoffer i produksjonssonen.

I andre operasjoner på et borested kan brønnhullfluidene innbefatte fluider som brukes under produksjonen av oljebrønnen. I noen operasjoner kan polymerer pumpes ned i et brønnhull for derved å øke den oljemengden som frigjøres fra formasjonen, slik at derved produksjonen økes. Generelt innbefatter produksjonsfluider behandlingsfluider som kan brukes i forbindelse med brønnoverhalinger og intervensjoner. Slike behandlingsfluider kan innbefatte ulike kjemiske additiver, herunder polymerer, for å bidra til å stimulere, isolere eller kontrollere aspekter av reservoargassen eller vannet. I ytterligere andre operasjoner kan behandlingsfluider innbefatte kje miske additiver som er nyttige for å hindre oppbygningen av skalldannelser og korrosjon.

Brønnhullfluider kan også innbefatte slam (eng. slurries). Eksempler på slam som brukes i en oljebrønn innbefatter masseblandinger av borkaks og fluider som brukes ved reinjiseringsoperasjoner. I slike operasjoner blir borkaksen malt, blandet med fluid, og så injisert i brønnhullet ved hjelp av høyttrykkinjiseringspumper. Slammet som består av borkaks og fluid blir injisert i formasjonen, slik at det derved tilveiebringes en metode for deponering av borkaks i miljøfølsomme områder.

Fagfolk vil vite at brønnhullfluider brukes under hele boreoperasjonen, så som under selve boringen, kompletteringen, produksjonen og etterproduksjon. Brønnhullfluider som brukes i de ovennevnte operasjoner kan transporteres til et borested i en forhåndsblandet tilstand, men i forbindelse med mange boreoperasjoner er det ønskelig at brønnhullfluidene blandes på et borested. En blanding av brønnhullfluidene på stedet muliggjør at boreingeniørene kan påvirke fluidene ved å tilsette kjemikalier eller på annen måte tilpasse brønnhullfluidets egenskaper i samsvar med endrede forhold nede i hullet. Utførelser av foreliggende oppfinnelse kan således muliggjøre at boreingeniører får rådighet over systemer og fremgangsmåter for blanding og injisering av brønnhullfluider på et borested. Fagfolk vil imidlertid vite at utførelser av den foreliggende oppfinnelsen også vil kunne brukes på fluidfremstillingssteder for derved ytterligere å lette produksjonen av brønnhullfluider for injisering nede i hullet.

Fig. 1 er et skjematisk grunnriss av et system 100 i samsvar med en utførelse av den foreliggende oppfinnelsen. I denne utførelsesformen innbefatter systemet 100 en første lagringsbeholder 101 og en andre lagringsbeholder 102. Den første og andre lagringsbeholder 101 og 102 kan være av en hvilken som helst beholdertype som brukes for lagring av faststoffer og væsker som brukes i forbindelse med boreoperasjoner. Fagfolk vil imidlertid vite at typen lagringsbeholdere 101 og 102 vil kunne variere i avhengighet av de spesifikke egenskapene til de materialene som skal blandes i systemet 100. Eksempelvis kan i én utførelse én eller flere av lagringsbeholderne 101 og 102 være en pneumatisk lagringsbeholder.

Systemet 100 innbefatter også en første blandeinnretning 108 og en andre blandeinnretning 115. Denne første og andre blandeinnretning 108 og 115 vil bli beskrevet nærmere nedenfor, men her skal det nevnes at de generelt muliggjør en blanding av et første materiale med et andre materiale. Systemet 100 kan videre innbefatte én eller flere pumper 109 og 123 som er utformet for tilveiebringelse av en strømning av materialer mellom den første og andre lagringsbeholderen 101 og 102, blanderne 108 og 115, og andre aspekter av bore-, produksjons- og injiseringsoperasjonene.

Ved bruk av systemet 100 blir et første materiale overført fra den første lagringsbeholderen 101 langs strømningsbanen A. Dette første materialet kan være en hvilken som helst materialtype som brukes i forbindelse med produksjonen av brønnhullfluider. I denne utførelsen er det første materialet et tørt og fast materiale (eksempelvis en tørr polymer). Det første materialet kan overføres fra den første lagringsbeholderen 101 via en mater, så som en skruetransportør, og til den første blandeinnretningen 108. Samtidig med overføringen av det første materialet fra den første lagringsbeholderen 101 til den første blandeinnretningen 108, blir et andre materiale overført fra den andre lagringsbeholderen 102 og til den første blandeinnretningen 108. I foreliggende utførelse er dette andre materialet i en væskefase, så som vann eller en saltløsning. Som vist overføres fluidmaterialet fra den andre lagringsbeholderen 102 gjennom en ledning 125, via strømningsbanen B.

For å forenkle overføringen av det andre materialet fra den andre lagringsbeholderen 102 og til den første blandeinnretningen 108, er den første pumpen 109, i denne utførelsen en sentrifugalpumpe, anordnet mellom dem. Den første pumpen 109 leverer det andre materialet til den første blandeinnretningen 108, og den første blandeinnretningen 108 tilveiebringer en mengde av det andre materialet, blander det første og det andre materialet og tilveiebringer så en strøm av det fremstilte brønnhullfluidet til den andre blandeinnretningen 115. Den andre blandeinnretningen 115 skjærpåvirker brønnhullfluidet, med ytterligere blanding av det første materialet med det andre materialet.

Den andre blandeinnretningen 115 overfører så det fremstilte brønnhullfluidet til den andre lagringsbeholderen 102, som vist med strømningsbanen C. Brønnhullfluidet kan lagres i den andre lagringsbeholderen 102 helt til brønnhullfluidet skal brukes i en bore-, produksjons- eller injiseringsoperasjon. Når brønnhullfluidet er nødvendig for en boreoperasjon, blir ventilen 122 åpnet og en andre pumpe 123 aktiveres for derved å tilveiebringe en strøm av det produserte borefluidet fra den andre lagringsbeholderen 102 og til en annen komponent i boreoperasjonen, i denne utførelsen en injiseringspumpe 124. I andre utførelser kan den andre pumpen 123 tilveiebringe en strøm av brønnhullfluid fra den andre lagringsbeholderen 102 og til andre komponenter, så som andre lagringsbeholdere (ikke vist), ytterligere blandeapparater (ikke vist), eller direkte til et brønnhull.

Fagfolk vil vite at andre operasjoner vil kunne gjennomføres samtidig med blandingen av brønnhullfluidet. I én utførelse kan eksempelvis ytterligere første materiale tilføres til den første lagringsbeholderen 102 mens brønnhullfluidet blir blandet. I en slik operasjon kan dette ytterligere første materialet injiseres i den første lagringsbeholderen 101 gjennom et overføringsrør 126, langs strømningsbanen D. Tilsvarende kan et andre materiale, så som produsert vann, injiseres i den andre lagringsbeholderen 102 via et andre overføringsrør 142, langs strømningsbanen E. Detaljer vedrørende komponenter i blandesystemet 100 vil bli beskrevet nærmere nedenfor, men generelt vil fagfolk forstå at systemet 100 kan benyttes både på landbaserte og offshorebaserte bore-, produksjons- og injiseringsrigger, plattformer, oppjekkingsplattformer og/eller i forbindelse med transportmidler, så som båter og lagringskjøretøy. Som sådan kan trinnene i den foran beskrevne operasjonen fullføres under transporten av materialene til et borested, eller på et borested. Videre kan utførelsesformer av oppfinnelsen innbefatte andre komponenter, så som ekstra pumper, lagringstanker og ventiler, for derved å bedre systemets 100 effektivitet. Noen bestemte brønnhullfluidblandesystemer 100 og komponenter i disse i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen, vil nå bli beskrevet nærmere.

I noen utførelser kan systemet 100 også innbefatte additivinjiseringssystemer 140, utformet for tilsetning av ekstra additiver til de fluider som produseres i systemet. I samsvar med ett aspekt er additivinjiseringssystemet 100 utformet for tilsetning av et additiv til det andre materialet fra den andre lagringsbeholderen 102. I en slik utførelse kan additivet tilsettes det andre materialet før eller etter blandingen med det første materialet. I andre utførelser kan additivet tilsettes brønnhullfluidet før injiseringen i et brønnhull. Fagfolk vil vite at additivinjiseringssystemet kan være anordnet i fluidforbindelse med andre aspekter av systemet 100, så som mellom den andre blandeinnretningen 115 og den andre lagringsbeholderen 102. Fagfolk vil videre vite at injiserte additiver, så som polymerer, kan brukes under blandingen av fluidene for bore-, produksjons- og injiseringsoperasjoner. Videre, alt avhengig av de krav som stilles til blandingsoperasjonen, kan additivene innbefatte væsker, faststoffer og kombinasjoner av disse.

I andre utførelser kan systemet innbefatte andre innretninger, så som støvsamlere. I en utførelse som innbefatter en støvsamler 141, kan støvsamleren 141 være utformet for å hindre at fastpartikler går ut fra den første lagringsbeholderen 101 under overføringen av det første materialet inn i eller ut fra den første lagringsbeholderen 101. Som vist er samleren 141 utformet til å separere partikler fra luften før utslippet i atmosfæren. Derfor blir partikler returnert til systemet 100, samtidig som renset luft tillates å slippe ut i atmosfæren.

Fig. 2A viser en mulig lagringsbeholder 201 i samsvar med en utførelse av oppfinnelsen. Lagringsbeholderen 201 er her en pneumatisk lagringsbeholder, så som en ISO-PUMP, kommersielt tilgjengelig fra M-I L.L.C., Houston, Texas. Generelt innbefatter den pneumatiske lagringsbeholderen 201 en trykkbeholder 203, en ytre ramme 204 og en rigginstalleringsmodul 205. Rigginstalleringsmodulen 205 kan innbefatte et antall ventiler (ikke spesifikt vist) slik at derved den pneumatiske lagringsbeholderen 201 kan oppstilles på et borested og/eller transporteres med et transportmiddel.

I én utførelse kan den pneumatiske lagringsbeholderen 201 innbefatte en trykkbeholder 203 som kan ta 30 tonn materiale og har en kapasitet på ca. 95 bbl. I tillegg kan den pneumatiske lagringsbeholderen 201 være koblet til en luftleveringsinnretning, slik at luft derved kan injiseres i trykkbeholderen 203 for derved å muliggjøre den pneumatiske overføringen av materialer som finnes i beholderen. Fagfolk vil forstå at den pneumatiske lagringsbeholderen 201 kan brukes for å inneholde og/eller for overføring av tørre og flytende materialer, alt avhengig av de krav som stilles til operasjonen. En trykkbeholder 203 som inneholder tørre materialer, bør imidlertid være isolert fra væsker som kan være lagret i andre lagringsbeholdere, slik at den pneumatiske transporten av de tørre materialene ikke forstyrres. I tillegg krever en pneumatisk lagringsbeholder 201 ikke at det brukes en pneumatisk overføring for fjerning av materialer fra trykkbeholderen 203. I én utførelse kan eksempelvis trykkbeholderen 203 brukes for å inneholde en tørr polymer. En ventil 207 kan da åpnes, og den tørre polymeren kan da strømme ut fra trykkbeholderen 203 og til en annen komponent i systemet, under påvirkning av tyngdekraften. I en slik utførelse behøver man ikke å bruke lufttilførselen for å muliggjøre en strøm av tørr polymer fra trykkbeholderen 203.

I utførelser hvor den tørre polymeren imidlertid blir kompaktert i trykkbeholderen 203, kan en boreingeniør imidlertid aktivere lufttilførselen, slik at derved en strøm av gass (eksempelvis nitrogen eller oksygen) muliggjør føringen av den tørre polymeren ut fra trykkbeholderen 203. I andre utførelser kan gass tilføres fra et visst sted inne i trykkbeholderen 203, eksempelvis nær bunnen, for derved å bidra til å bryte i stykker kompaktert tørr polymer. I en slik utførelse kan luften brukes for å ”fluffe” det tørre materialet, slik at dette derved kan strømme mer fritt ut fra trykkbeholderen 203.

Fagfolk vil forstå at det kan brukes kombinasjoner av tyngdekraftmating og pneumatisk overføring, hver for seg eller i kombinasjon, for føring av materialer ut fra trykkbeholderen 203. Fagfolk vil videre vite at den pneumatiske lagringsbeholderen 201 også kan innbefatte ulike interne eller eksterne komponenter som ikke er nærmere beskrevet her. I én utførelse kan således eksempelvis en trykkbeholder ha et antall ventiler 207 eller utløp (ikke vist). I en slik utførelse kan den innvendige geometrien til trykkbeholderen 203 innbefatte en bikakeformet nedre del som vil kunne bidra til å bedre transporten av de tørre materialene. Andre konstruktive varianter kan ha multiple koniske nedre deler, meiselformede nedre deler og horisontale eller vertikale rotasjonsmatesystemer. I tillegg kan den pneumatiske lagringsbeholderen 201 også ha andre komponenter, så som veieinnretninger 206, som da vil bedre operasjonen ved at det muliggjøres en vektbasert dosering av ett eller flere materialer som finnes i beholderen.

Fig. 2B er et snitt gjennom en lagringsbeholder ifølge utførelser av oppfinnelsen. Her er en trykkbeholder 203 anordnet i en ytre ramme 204 med en agitator 244. Agitatoren 244 er anordnet inne i trykkbeholderen 203 og er drivkoblet med en motor 245. Når motoren 245 aktiveres, vil agitatoren 240 bevege seg og danne en materialstrøm inne i trykkbeholderen 203. Agitatoren 244 kan således være anordnet i lagringsbeholderen, så som en andre lagringsbeholder som vist på fig. 1, for sirkulering av materialet, eksempelvis et brønnhullfluid, inne i trykkbeholderen 203. Når materialet i trykkbeholderen 203 sirkuleres, vil materialer som inneholder faststoffer som ellers ville falle ut av suspensjonen, eller alternativt, materialer som vil kunne agglomerere, forbli i en fluidtilstand.

Fig. 2C er et tverrsnitt gjennom en lagringsbeholder ifølge utførelser av den foreliggende oppfinnelsen. Her er en trykkbeholder 203 anordnet i en ytre ramme 204 med en blander 246. Blanderen 246 er drivkoblet med en motor 244. Ved aktivering vil motoren 244 medføre at blanderen 246 i hovedsaken kontinuerlig blander materialet i trykkbeholderen 203. En slik utførelse kan derfor muliggjøre at systemet 100 på fig. 1 innbefatter tre blandere. Avhengig av de operative kravene kan blanderen 246 innbefatte en skjærkraftblander, en statisk blander og/eller en dynamisk blander. Materialer i trykkbeholderen 203 kan således i hovedsaken blandes kontinuerlig under lagringen. En slik utførelse kan således muliggjøre at materialer som ellers har en tendens til separering under lagring i lengre tid, vil forbli i hovedsaken i en blandet tilstand.

Fig. 2D er et skjematisk riss av et system ifølge den foreliggende oppfinnelsen. Her har en første lagringsbeholder 201 fluidforbindelse med en utjevningsbeholder 247. Utjevningsbeholderen 247 er utformet for mottak av en strøm av et første materiale fra den første lagringsbeholderen 201, og muliggjør en innføring av det første materialet i en første blander 108 samtidig som gass tillates å gå ut fra systemet gjennom støvsamleren 141. I et slikt system kan utjevningsbeholderen 247 i utgangspunktet være belagt slik at den har en glatt og ikke-adderende overflate, for på den måten å muliggjøre en jevn materialstrøm og hindre bue- og brodannelser og plugging. I tillegg kan systemet være forsynt med et antall veieinnretninger 248, så som lastceller, slik at det kan foretas vektmålinger av materialer i systemkomponentene. Fagfolk vil forstå at et system med en utjevningsstang 247 og en støvsamler 141 vil kunne fremme produksjonen av fluider for en bore-, produksjons- eller injiseringsoperasjon, og samtidig hindre en utslipping av partikler til atmosfæren.

Det skal nå vises til fig. 1 og 2A. En eller flere første og andre lagringsbeholdere 101 og 102 kan innbefatte pneumatiske lagringsbeholdere, som beskrevet foran. I noen utførelser kan det imidlertid brukes en kombinasjon av pneumatiske og ikkepneumatiske lagringsbeholdere, slik at derved bare ett av materialene i lagringsbeholderen 101 eller 102 overføres pneumatisk. I drift er den første lagringsbeholderen 101 i hovedsaken utformet for å inneholde et første materiale, mens den andre lagringsbeholderen 102 er utformet for å inneholde et andre materiale. I samsvar med ett aspekt kan det første materialet innbefatte et fast materiale, mer særskilt et tørt og fast materiale som brukes ved fremstillingen av brønnhullfluider. Det andre materialet kan innbefatte et væskeformet materiale, mer særskilt vann eller en saltløsning, så vel som produsert vann fra en produksjonsbrønn.

Som vist på fig. 1 har den første lagringsbeholderen 101 fluidforbindelse med en første blandeinnretning 108. I denne utførelsen er den første blandeinnretningen 108 en statisk blander, eksempelvis en beholder. Den første blandeinnretningen 109 er anordnet for mottak av en strøm av det første materialet fra den første lagringsbeholderen 101, og blander det første materialet med en strøm av det andre materialet fra den andre lagringsbeholderen 102. Fagfolk vil forstå at i andre utførelser kan den første blandeinnretningen 108 innbefatte en dynamisk blander.

Fig. 3 viser mer detaljert en første blandeinnretning 308 i samsvar med her viste utførelser. Her innbefatter den første blandeinnretningen 308 et innløp 310 for mottak av det første materialet. Den første blandeinnretningen 308 har også et første kammer 311 for mottak av en delstrøm av det andre materialet, her et vannbasert fluid. Fluiddelstrømmen går akselerert inn i det første kammeret 311, hvor det første og det andre materialet blander seg med hverandre. Disse blandede materialene akselereres så inn i det andre kammeret 312. I det andre kammeret 312 akselereres strømmen av det andre materialet gjennom en dyse (ikke vist). Den blandede materialstrømmen fra det første kammeret 311 blir så injisert inn i det andre kammeret 312, hvorved de første og andre materialene blandes godt, og materialblandingen går ut fra en første blandeinnretning 308 gjennom en diffusør (ikke vist).

Etter at de første og andre materialene er blandet i den første blandeinnretningen 308, føres det produserte brønnhullfluidet til en andre blandeinnretning. Denne andre blandeinnretningen kan være en hvilken som helst kjent brønnhullfluidblandeinnretning, og kan innbefatte dynamiske blandere. Generelt vil dynamiske blandere med høy skjærkraft, så som den her viste in-line-blanderen, gi en effektiv og luftfri selvpumpende blanding for ytterligere homogenisering av dispergeringen av det første materialet i det andre materialet.

Fig. 4A-C viser nærmere detaljer av en andre blandeinnretning 415 i samsvar med her viste utførelser. I denne utførelsen vil en høyhastighetsrotasjon av rotorbladene 416 tilveiebringe en sugekraft i innløpet 417, hvorved de blandede første og andre materialer vil bli sugd inn i rotor/statoranordningen (fig. 4A). Sentrifugalkreftene vil så drive materialene mot en arbeidsdel 418, hvor de første og andre materialene utsettes for en malepåvirkning (fig. 4B). Etter malepåvirkningen av de første og andre materialene i arbeidsdelen 418, blir det tilveiebrakte brønnhullfluidet hydraulisk skjærpåvirket når materialene presses ut gjennom perforeringer 433 i statoren 419 med en høy hastighet (fig. 4C). Det tilveiebrakte brønnhullfluidet går ut fra den andre blandeinnretningen 415 gjennom utløpet 420.

Fagfolk vil forstå at den andre blandeinnretningen 415 bare er én mulig blandeinnretning som kan brukes i samsvar med her beskrevne utførelser. I andre utførelser kan det brukes andre blandere, herunder dynamiske blandere, i tillegg til eller istedenfor den foran beskrevne andre blandeinnretningen 415.

Det skal nå igjen vises til fig. 1. Etter at det produserte brønnhullfluidet går ut fra den andre blandeinnretningen 115, som indikert ved C, går det produserte brønnhullfluidet til den andre lagringsbeholderen 102. I denne utførelsen blir det produserte brønnhullfluidet injisert i den andre lagringsbeholderen 102 gjennom toppinnløpet 121. Det produserte brønnhullfluidet kan så lagres i den andre lagringsbeholderen 102 helt til en boreingeniør bestemmer at operasjonen krever en injisering av brønnhullfluidet i brønnhullet. Fagfolk vil forstå at blandingen av ekstra brønnhullfluid kan fortsette også når produsert brønnhullfluid blir injisert i den andre lagringsbeholderen 102. Som sådan kan produsert brønnhullfluid blande seg med det andre materialet i den andre lagringsbeholderen 102. Konsentrasjonen av det første materialet i det andre materialet kan påvirkes ved å begrense det totale volumet av første materialer som blandes med det andre materialet. Enhver blanding som skjer i den andre lagringsbeholderen 102, vil således ikke ha noen negativ innvirkning på det produserte brønnhullfluidet.

Når boreingeniøren bestemmer at produsert brønnhullfluid skal injiseres i brønnhullet, kan en ventil 122 åpnes, hvorved brønnhullfluidet tillates å bli pumpet via en andre pumpe 123 fra den andre lagringsbeholderen 102 og til en injiseringspumpe 124. I denne utførelsen kan den andre pumpen 123 være en blandesentrifugalpumpe, slik at brønnhullfluidet derved blandes ytterligere før injiseringen i brønnhullet. Fagfolk vil imidlertid forstå at i andre utførelser kan den andre pumpen 123 være en hvilken som helst kjent sentrifugalpumpe eller pumpe med positiv fortrengning, herunder eksempelvis membranpumper, skruepumper, stempelpumper, roterende pumper eller hydrostatiske pumper. Tilsvarende kan den foran beskrevne første pumpen 109 også være en hvilken som helst kjent pumpetype.

Fig. 5 visere et system 500 i samsvar med en utførelse av den foreliggende oppfinnelsen. Systemet 500 har fire lagringsbeholdere 501, 502, 503 og 504. Her er lagringsbeholderne 501 og 503 utformet for å inneholde et første materiale, så som et tørt pulver, mens lagringsbeholderne 502 og 504 er utformet for å inneholde et andre materiale, så som en væske og/eller et produsert brønnhullfluid. Driften av systemet 500 ligner den som brukes for systemet 100 på fig. 1, men for ordens skyld skal forskjellene mellom systemene beskrives nærmere nedenfor.

Ved drift av systemet 500 blir et første materiale overført fra én eller flere av lagringsbeholderne 501 og 503 til den første blandeinnretningen 508 via materen 527. Samtidig blir et andre materiale overført fra lagringsbeholderne 502 og 504 til den første blandeinnretningen 508. De første og andre materialene blandes i den første blandeinnretningen 508 (eksempelvis en statisk blander), og blir så overført til den andre blandeinnretningen 515 (eksempelvis en dynamisk blander). De første og andre materialene blir så skjærpåvirket i den andre blandeinnretningen 515, og det produserte brønnhullfluidet blir overført tilbake til lagringsbeholderne 502 og 504 for lagring før en injisering i brønnhullet.

Fagfolk vil forstå at avhengig av det volumet av brønnhullfluid som er nødvendig og/eller injiseringsraten, medfører at flere lagringsbeholdere, blandere og pumper kan settes til systemet 500. I noen utførelser kan det således eksempelvis være fordelaktig å ha tre, fire eller flere lagringsbeholdere for hver av de første og andre materialene, så vel som for lagring av det produserte brønnhullfluidet. Utførelser som har seks, åtte eller flere lagringsbeholdere, ligger således innenfor den inventive rammen. I tillegg kan det produserte brønnhullfluidet i noen utførelser overføres til en lagringsbeholder som for øvrig ikke inngår i blandeprosessen. I en slik utførelse kan hver lagringsbeholder være utformet for overføring og/eller lagring av en diskret reagens eller produkt i blandeoperasjonen.

Fig. 6 viser et system for produsering av brønnhullfluider i samsvar med én utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen. Her er et blandesystem 600 anordnet om bord på en offshore borerigg 628. I andre utførelser kan riggen 628 være en plattform, en oppjekkbar sådan eller det kan dreie seg om et annet offshorested som brukes ved boring, produksjon og injisering. Som vist kan et transportfartøy 629 ha to lagringsbeholdere 630 på dekket, nær offshoreboreriggen 628. Materialer overføres fra lagringsbeholderne 630 til systemet 600 gjennom transportledningen 631. Avhengig av hvilke materialer som overføres, kan en ventil 632 brukes for å muliggjøre en strøm av tørre materialer til lagringsbeholderne 601 og 603, eller at et flytende materiale (eksempelvis produsert vann fra en produksjonsbrønn) kan gå inn i lagringsbeholderne 602 og 604. I andre utførelser kan produserte borefluider tillates å strømme fra lagringsbeholderne 602 og 604 fra offshoreboreriggen 628 og til transportfartøyet 629 for transport til andre boreoperasjoner. I tillegg, som beskrevet foran, kan materialer overføres fra transportfartøyet 629 til systemet 600 mens en blanding foregår. Fagfolk vil forstå at i andre utførelser kan det her beskrevne systemet også brukes i forbindelse med boring på land, produksjon på land eller injisering på land.

I samsvar med de her beskrevne utførelser kan fluidet, etter produseringen av et brønnhullfluid, overføres til en injiseringspumpe for injisering nede i hullet. I noen utførelser vil det injiseringstrykket som er nødvendig for injisering av brønnhullfluidet nede i hullet kreve bruk av en høytrykkinjiseringspumpe, så som pumpen 124 på fig. 1. En slik pumpe kan være gunstig ved injisering av brønnhullfluider, så som borkaksmasser som reinjiseres. Alternativt, så som under produksjonen av borefluider, kan det produserte brønnhullfluidet overføres til en pumpe for injisering i brønnhullet, eller det kan overføres til andre komponenter i en rigg, for blanding med andre borefluidadditiver.

Fordelaktig vil utførelser av oppfinnelsen kunne muliggjøre en effektiv blanding og lagring av brønnhullfluider for bruk på bore-, produksjons- og injiseringssteder. Avhengig av hvilken type brønnhullfluid som produseres vil materialtypene som blandes kunne varieres, men systemet kan moduleres for å muliggjøre bruk av flere materialer. Eksempelvis, i en utførelse hvor et slam (eng. slurry) for reinjisering skal blandes, kan systemet ha en lagringsbeholder for lagring av borkaks mens en andre lagringsbeholder er utformet for lagring av vann eller en saltløsning. På lignende måte, i en utførelse hvor et borefluid blandes, kan systemet ha en lagringsbeholder for lagring av vektmidler, så som mikronisert baritt, og en andre lagringsbeholder utformet for lagring av et basisfluid, så som vann eller olje. I andre utførelser, hvor et fluid som brukes i forbindelse med en komplettering eller produksjon blandes, kan en lagringsbeholder være utformet for lagring av en tørr polymer mens en andre lagringsbeholder er utformet for lagring av en væskefase, så som vann, en saltløsning eller produsert vann.

Fordi utførelser av oppfinnelsen kan plasseres på en ramme, kan hele blandesystemet overføres og installeres i forbindelse med en bore-, produksjons- eller injiseringsoperasjon, eksempelvis på en offshorerigg. I en slik utførelse kan lagringsbeholderne, pumpene og blanderne være anordnet på én ramme, som så kan være modulært koblet med et injiseringssystem som allerede befinner seg på et borested. I tillegg, fordi systemet i hovedsaken er autonomt, kan systemet kreve mindre dekkplass, hvilket er vesentlig på offshorerigger. Fordelaktig kan også utførelser som er beskrevet her muliggjøre raskere oppstilling og demontering i forbindelse med en installering eller fjerning av systemet fra et bore-, produksjons- eller injiseringssted.

Selv om oppfinnelsen her er beskrevet i form av noen utførelsesformer, vil fagfolk på bakgrunn av beskrivelsen forstå at det kan tenkes andre utførelser uten at man derved går utenfor den inventive ramme, som bestemt av patentkravene.

Claims

PATENTKRAV

1. System (100) for blanding av fluider for oljefeltanvendelser, innbefattende:

en første lagringsbeholder (101) utformet for innehold av et første materiale, en første blandeinnretning (108) i fluidforbindelse med den første lagringsbeholderen (101),

en andre blandeinnretning (115) i fluidforbindelse med den første blandeinnretningen (108),

en andre lagringsbeholder (102),

idet den andre lagringsbeholderen (102) er utformet for å inneholde et andre materiale, og en første pumpe (109) i fluidforbindelse med i det minste den andre lagringsbeholderen (102) og den første blandeinnretningen (108), hvilken første pumpe (109) er utformet for tilveiebringelse av en strøm av det andre materialet fra den andre lagringsbeholderen (102) og til den første blandeinnretningen (108), idet den første blandeinnretningen (108) er utformet for blanding av det første og det andre materialet for derved å produsere et brønnhullfluid

k a r a k t e r i s e r t v e d at

den andre lagringsbeholder (102) er i fluidforbindelse med den andre blandeinnretningen (115).

2. System (100) ifølge krav 1,

k a r a k t e r i s e r t v e d at det videre innbefatter en andre pumpe (123) i fluidforbindelse med den andre lagringsbeholderen (102), og en injiseringspumpe (124) i fluidforbindelse med den andre pumpen (123), hvilken andre pumpe (123) er utformet for tilveiebringelse av en strøm av brønnhullfluidet til injiseringspumpen (124).

3. System (100) ifølge krav 1,

k a r a k t e r i s e r t v e d at den første og/eller den andre lagringsbeholderen (102) innbefatter en pneumatisk overføringsbeholder.

4. System (100) ifølge krav 1,

k a r a k t e r i s e r t v e d at den første blandeinnretningen (108) innbefatter en statisk blander.

5. System (100) ifølge krav 1,

k a r a k t e r i s e r t v e d at den andre blandeinnretningen (115) innbefatter en dynamisk skjærkraftblander.

6. System (100) ifølge krav 1,

k a r a k t e r i s e r t v e d at det første materialet innbefatter et i hovedsaken fast materiale, og at det andre materialet innbefatter et i hovedsaken væskeformet materiale.

7. System (100) ifølge krav 6,

k a r a k t e r i s e r t v e d at det første materialet er en polymer.

8. System (100) ifølge krav 1,

k a r a k t e r i s e r t v e d at det videre innbefatter en ventil i fluidforbindelse med den første pumpen (109), en andre pumpe (123) og den andre lagringsbeholderen (102), idet ventilen er utformet for styring av en strøm av det andre materialet mellom den andre lagringsbeholderen (102) og den første pumpen (109), og er utformet for styring av en strøm av brønnhullfluidet mellom den andre lagringsbeholderen (102) og den andre pumpen (123).

9. System (100) ifølge krav 1,

k a r a k t e r i s e r t v e d at systemet (100) er anordnet på et offshoreborested.

10. System (100) ifølge krav 1,

k a r a k t e r i s e r t v e d at det videre innbefatter en tredje lagringsbeholder i fluidforbindelse med den første blandeinnretningen (108), og en fjerde lagringsbeholder i fluidforbindelse med den andre blandeinnretningen (115).

11. System (100) ifølge krav 10,

k a r a k t e r i s e r t v e d at den tredje lagringsbeholderen er utformet for å inneholde det første materialet og at den fjerde lagringsbeholderen er utformet for å inneholde det andre materialet.

12. System (100) ifølge krav 11,

k a r a k t e r i s e r t v e d at den andre og/eller den fjerde lagringsbeholderen er utformet for inneholde av brønnhullfluidet.

13. Fremgangsmåte ved blanding av et brønnhullfluid, k a r a k t e r i s e r t v e d at fremgangsmåte innbefattende:

tilveiebringelse av et første materiale fra en første lagringsbeholder (101), og et andre materiale fra en andre lagringsbeholder (102) til en blander,

blanding av det første og det andre materialet i blanderen for produsering av brønnhullfluidet,

overføring av brønnhullfluidet til en andre blander,

skjærpåvirkning av brønnhullfluidet i den andre blanderen, og overføring av brønnhullfluidet til den andre lagringsbeholderen (102).

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13,

k a r a k t e r i s e r t v e d at det første materialet innbefatter et i hovedsaken fast materiale, og at det andre materialet innbefatter et i hovedsaken væskeformet materiale.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 13,

k a r a k t e r i s e r t v e d overføring av det første og/eller det andre materialet ved hjelp av pneumatiske transportmidler.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 13,

k a r a k t e r i s e r t v e d at det første materialet innbefatter en polymer, og at det andre materialet innbefatter produsert vann.

17. System (100) ifølge et hvilket som helst av kravene 1-12,

k a r a k t e r i s e r t v e d at systemet (100) er konfigurert til å være modulært anbrakt på et oljefeltsted.

Drawings

Priority

19.11.2007 US 60/988,988

Patent classes

IPC classes

E21B 21/06

CPC classes

E21B 21/062

Citations

US 2006/0225924 A1 (A1)

US 2004/0016572 A1 (A1)

WO 2006/109040 A1 (A1)

WO 02/44517 A (A)

Applicants, owners and inventors

Owners

Schlumberger Norge AS

Risabergveien 3

4056 TANANGER

NO (SOLA Municipality, Rogaland county)

Org. number: 968360302

Inventors

Magnar Kongestol

Norheimsveien 8b

5243 FANA

NO (BERGEN Municipality, Vestland county)

Peter Wright

Morteveien 64

4085 HUNDVAG

NO (STAVANGER Municipality, Rogaland county)

Jan Thore Eia

Haabakken 4

4355 KVERNALAND

NO (TIME Municipality, Rogaland county)

Agent

HÅMSØ PATENTBYRÅ AS

Postboks 9

4068 STAVANGER

NO (STAVANGER Municipality, Rogaland county)

Org. number: 918752900

Reference: P28311NO00

Status history

Payment history

Oppositions and appeals

No oppositions or appeals

Administrative limitation

No administrative limitation

Liens and licences

No liens or licenses registered

Gazette entries

No Gazette entries found

Only events from 2024.03.04 and onwards are shown.