Key information

Title: Fremgangsmåte ved oppmåling av bygninger
Application number: 20101367
Case type: National
Status: 31.10.2017 P.g.a ikke betalt årsavgift
Filed: 01.10.2010
Priority: 21.01.2010 NO 20100110
Effective date: 01.10.2010
Publicly available: 22.07.2011
Applicant: NumaQuest AS (NO)
Inventor: Enrique Sauleda (NO)
Agent: PROTECTOR IP AS (NO)

Abstract and drawing

Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content.

Fremgangsmåte for nedtegnelse av planløsning i en bygning med et flertall rom (13). Fremgangsmåten omfatter i trinn (a) å måle dimensjoner til et flertall av nevnte romobjekter (13) og på en elektronisk terminal med grafisk brukergrensesnitt nedtegne dimensjonene og formen til flatearealene til nevnte rom (13) på grafisk form. Til hvert i trinn (a) nedtegnete romobjekt (13) angis posisjonen til en for i det minste to romobjekter (13) felles referanse (40, 41, 43, 45) i forhold til rommet (13), så som en døråpning mellom to rom. Videre omfatter fremgangsmåten på den elektroniske terminalen å grafisk sammenkoble et flertall nedtegnete romobjekter (13) i deres felles referanser (40, 41, 43, 45), slik at to eller flere romobjekter (13) er grafisk posisjonert i forhold til hverandre til en i én eller flere referanser sammenkoblet gruppe. Ved hjelp av nevnte elektroniske terminal beregnes distanseforskjellen i nedtegnet posisjon mellom i det minste to i virkeligheten sammenfallende referanser (40, 41, 43, 45), hvilke referanser ikke er benyttet i trinn (c) for grafisk sammenkobling av romobjekter (13).

Publications

Checking availability of the latest published version...

Documents

Expand

Download files (7)

Date

Date	Doc. No.	Process	Case number	In/Out	Journal description	To/from
22.05.2018	10-01	Saksbehandling	20101367	UT	PT Batch Endelig henlagt for ikke betalt årsavgift (3313)
06.03.2018	09-01	Saksbehandling	20101367	UT	PT Batch Påminnelse om ikke betalt årsavgift (3329)
26.01.2015	08-01	Saksbehandling	20101367	UT	PT Batch Påminnelse om ikke betalt årsavgift (3329)
09.01.2014	07-01	Saksbehandling	20101367	UT	Batch STARTGRACE Patent varsel ikke betalt
16.08.2012	02-01	Endring av søker/innehaver	2012/01095	UT	GH Forespørsel	NumaQuest AS
13.08.2012	01-01	Endring av søker/innehaver	2012/01095	INN	Generell henvendelse	NumaQuest AS
09.08.2012	06-01	Saksbehandling	20101367	UT	Patent - Reminder of first annual fee (2012.08.09)
08.08.2011	04-01	Saksbehandling	20101367	UT	Publisert patentsøknad	Protector Intellectual Property Consultants AS
30.06.2011	05-02	Saksbehandling	20101367	INN	Hovedbrev	Protector Intellectual Property Consultants AS
30.06.2011	05-01	Saksbehandling	20101367	INN	Korrespondanse (hoved dok)	Protector Intellectual Property Consultants AS
21.01.2011	03-01	Saksbehandling	20101367	UT	Bekreftelsesbrev Patent (2011.01.21)
13.01.2011	02-02	Saksbehandling	20101367	UT	PT report 02:54:46
13.01.2011	02-01	Saksbehandling	20101367	UT	Realitet patent	Protector Intellectual Property Consultants AS
01.10.2010	01-07	Saksbehandling	20101367	INN	Fullmakt
01.10.2010	01-06	Saksbehandling	20101367	INN	Figures_P3875NO00_Figurer_176243
01.10.2010	01-05	Saksbehandling	20101367	INN	Erklæring søkers rett til oppfinnelse
01.10.2010	01-04	Saksbehandling	20101367	INN	Beskrivelse
01.10.2010	01-03	Saksbehandling	20101367	INN	Krav
01.10.2010	01-02	Saksbehandling	20101367	INN	Sammendrag
01.10.2010	01-01	Saksbehandling	20101367	INN	National Patent Application Form

Description, claims and drawings

Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content.

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for å gjennomføre kvalitetskontrollert oppmåling av bygninger. Fremgangsmåten er oppdelt i trinn og gjør det mulig å minimere antall målinger, kontrollere den geometriske kvaliteten på den opp-målte romfordelingsplanen (planløsningen), samt påvise hvor det mangler nødvendige mål for å etablere en komplett romfordelingsplan. Oppfinnelsen egner seg for å bli implementert som et dataprogram.

Eiendomsforvaltere har behov for korrekte plantegninger og riktige arealer for å fastsette husleie, inngå kontrakt med renholdsforetak eller som grunnlag for en verditaksering. Det er også behov for 3D modeller av rommene samt kunnskap om rommenes innbyrdes forhold i byggene for å kunne gjennomføre energi-beregninger.

Bygninger har lang livslengde og bruken av en bygning vil derfor ofte endres over tid. Dette i sin tur leder til ombygninger i bygninger. Derfor må modeller samt tegninger av bygningene oppdateres med hensyn til romstørrelser, romfordeling og bruk.

Etablering av plantegninger gjøres gjerne i dag ved at man går befaring på bygget, utfører målinger med målebånd eller laser for å finne avstander mellom vegger og andre byggelement. Måleverdiene kan tegnes inn for hånd på en kladd, et blankt papir eller papirkopi av bygningens plantegninger. Denne kladden blir senere brukt som grunnlag for å skape en ny modell av bygningen ved hjelp av DAK i 2D eller i 3D. Det er også kjent metoder basert på mer kost-bare laserstasjoner som kan automatisk skanne et stort antall punkter (en punktsky) som etterprosesseres ved hjelp av et dataprogram for å identifisere konstruksjonens strukturelle element.

Personer som går befaring på bygninger vil ofte ha sine egne preferanser for hvor mange mål og hvilke mål som tas. Resultatet av en manuell metode er ofte en kladd på papir der de strukturelle elementene som vegger, dører og vinduer, samt målene som er tatt er opptegnet for hånd. Den manuelt nedtegnete kladden kan da være vanskelig å lese eller forstå for andre, og kan være beheftet med skrivefeil. Dette medfører at den samme personen som skaper kladden også er den som bør utføre modelleringen ved hjelp av DAK.

Det er vanskelig og tidskrevende å kvalitetssikre målene mens befaringen i bygget pågår. Eventuelle feil som gjøres under befaringen eller manglende mål i kladden blir gjerne først oppdaget når man kommer til kontoret og begynner å modellere bygningen ved hjelp av DAK.

US patentpublikasjon US 6446030 beskriver en fremgangsmåte for å tilveiebringe en layout for en bygning. Fremgangsmåten omfatter blant annet å anbringe en laserskanner i et rom og å la denne skanne et flertall punkter på flatene som omgir rommet. Etter skanningen blir en representasjon av layouten dannet ved hjelp av en datamaskin. Fremgangsmåten omfatter også å anbringe en vindusrepresentasjon ved hjelp av datamaskinen, enten ved hjelp av programvare eller ved manuell innmating til datamaskinen.

Patentsøknad US 2008151216 beskriver en anordning for å bestemme rom-dimensjoner. Anordningen omfatter en avstandsmåler som kan dreies i rommet samtidig som målerens retning logges.

I samsvar med oppfinnelsen er det tilveiebrakt en fremgangsmåte for nedtegnelse av planløsning, omfattende flate- og/eller volumangivelse, i en bygning med et flertall romobjekter, så som et rom, en trapp, en yttervegg eller en søyle. Fremgangsmåten omfatter følgende trinn (a) å måle dimensjoner til et flertall av nevnte romobjekter og på en elektronisk terminal med grafisk brukergrensesnitt nedtegne dimensjonene og formen til flatearealene til nevnte romobjekter på grafisk form; (b) til hvert i trinn (a) nedtegnete romobjekt å angi posisjonen til en for i det minste to romobjekter felles referanse i forhold til romobjektet, så som en døråpning mellom to rom, et vindu eller et imaginært romskille.

(c) på den elektroniske terminalen å grafisk sammenkoble et flertall nedtegnete romobjekter i deres felles referanser, slik at to eller flere romobjekter er grafisk posisjonert i forhold til hverandre til en i én eller flere referanser sammenkoblet gruppe; (d) ved hjelp av nevnte elektroniske terminal å beregne distanseforskjellen i nedtegnet posisjon mellom i det minste to i virkeligheten sammenfallende referanser, hvilke referanser ikke er benyttet i trinn (c) for grafisk sammenkobling av romobjekter; og (e) ved hjelp av den elektroniske terminalen å tilveiebringe en ut-parameter som angir distanseforskjellen og/eller om distanseforskjellen er innenfor eller utenfor en gitt toleranseverdi.

Et romobjekt vil som regel utgjøres av et rom i bygningen. Et romobjekt kan imidlertid også være en yttervegg, hvorved ytterveggens areal i horisontalplanet eller også volum blir målt opp. Tilsvarende kan eksempelvis også en søyle i bygningen være gjenstand for et romobjekt. Et romobjekt vil utgjøre en flate, eventuelt et volum dersom vertikale målinger tas med.

Med begrepet referanse menes et punkt, en flate eller et volum som kan posisjonskobles til minst to romobjekter. I praksis vil en referanse ofte være en romåpning i form av en døråpning eller et vindu i en yttervegg. Et vindu kan typisk brukes som referanse for ytterveggen det står i, samt rommet eller romobjektet som ligger innenfor vinduet. Med betegnelsen "to i virkeligheten sammenfallende referanser" menes en og samme referanse, så som en døråpning, som er posisjonskoblet til i det i minste to romobjekter, så som rommene på respektive sider av døråpningen.

I samsvar med en fordelaktig utførelsesform av oppfinnelsen kan trinn (a) omfatte å tilveiebringe en grafisk grunnform på det grafiske brukergrensesnittet i den elektroniske terminalen, så som en firesidet polygon, og å tilpasse grunn-formens dimensjoner og form til et romobjekt, basert på målingene i trinn (a). Den grafiske grunnformen kan fortrinnsvis være en grafisk form som kan hentes frem fra et minne i den elektroniske terminalen. En firesidet polygon er spesielt godt egnet som grunnform ettersom de fleste rom i bygninger har fire vegger. Videre lar en slik polygon seg raskt omgjøre til en trekant ved å angi at den ene lengden skal være lik null.

Framgangsmåten i samsvar med oppfinnelsen kan også fordelaktig omfatte å legge til eller trekke fra en eller flere romsoner til og/eller fra grunnformen for således å tilpasse grunnformen til et ferdig nedtegnet romobjekt. I terminalen kan det fortrinnsvis være lagret romsoner av et flertall former, som kan hentes frem på det grafiske brukergrensesnittet av brukeren ved tilpasning til et romobjekt.

Fremgangsmåten i samsvar med oppfinnelsen kan fordelaktig omfatte å angi en absolutt referanse, fortrinnsvis i forbindelse med et vindu. Et romobjekt til-støtende nevnte absolutte referanse kan dermed bli koblet til den absolutte referansen på det grafiske brukergrensesnittet. Med begrepet absolutt referanse menes en referanse som er posisjonsangitt i forhold til en global posisjon, ikke bare i forhold til bygningen. En absolutt referanse kan fordelaktig være i form av et vindu på utsiden av en bygning. Et romobjekt eller en gruppe sammenkoblete romobjekter kan således bli globalt posisjonert ved å kobles til en absolutt referanse.

I samsvar med en fordelaktig utførelsesform av oppfinnelsen kan det i trinn (a) anvendes en elektronisk måleranordning, så som en laserbasert måleanordning eller elektronisk avlesbart målebånd, som er koblet til den elektroniske terminalen, hvorved de målte avstandene elektronisk overføres som avstandsverdier til terminalen. Slik elektronisk overføring kan foregå over ledning eller trådløst, for eksempel ved hjelp av kommunikasjonsprotokollen kjent som Blåtann (eng. Bluetooth).

Det er således tilveiebrakt en fremgangsmåte for kvalitetskontrollert oppmåling av bygninger som kan implementeres gjennom et dataprogram støttet av en elektronisk terminal med grafisk skjerm, for eksempel mobiltelefon eller en bærbar datamaskin. Med denne fremgangsmåten oppnår man at man tar alle nødvendige mål, uten behov for ekstra redundante mål. Videre vil man holde oversikt over størrelsen på eventuelle målefeil, feilkildene og om feilene er innenfor eller utenfor en gitt toleranse. I tillegg gjøres det mulig å dele opp arbeidet slik at personen som gjennomfører befaringen og tar mål ved å bruke denne fremgangsmåten vil kunne overlate arbeidet med å modellere bygningen til en annen person eller organisasjon. En annen fordel er at fremgangsmåten gjør det mulig for mindre erfarne personer å gjennomføre befaringen.

Spesielt fordelaktig er at fremgangsmåten lar seg gjennomføre uten bruk av dyrt oppmålingsutstyr. Anvendbart oppmålingsutstyr kan eksempelvis omfatte et målebånd eller en laserbasert avstandsmåler.

Idet oppfinnelsen og noen av dens utførelsesformer er angitt i sin generelle form ovenfor, vil det i det følgende bli gitt et mer detaljert utførelseseksempel med henvisning til tegningene, der

Fig. 1 viser en grafisk grunnform i form av en firesidet polygon; Fig. 2 viser en grunnform som er tilpasset til et romobjekt; Fig. 3 viser et utvalg romsoner innrettet for tilpasning av et romobjekt; Fig. 4 viser et romobjekt som er nedtegnet ved å tilpasse en grunnform og å

trekke fra en romsone fra den tilpassete grunnformen;

I det følgende blir det beskrevet en foretrukket fremgangsmåte for å nedtegne romobjekter på den elektroniske terminalen med grafisk brukergrensesnitt. En egnet elektronisk terminal kan for eksempel være en terminal med berørings-skjerm, for eksempel en slik terminal som selges under varenavnet iPad eller iPod touch. En hvilken som helst annen egnet terminal kan imidlertid også benyttes, for eksempel en mobiltelefon eller PDA (personal digital assistant).

Fig. 1 viser en grafisk grunnform 11 i form av en firesidet polygon. For å nedtegne formen og dimensjonene til et rom eller romobjekt 13 på terminalen, starter brukeren med polygonen 11. Ved å tilpasse plasseringen av polygonens noder kan brukeren i noen tilfeller kunne tilpasse polygonen til rommet, slik at han har nedtegnet et romobjekt kun ved hjelp av tilpasning av grunnformen 11. Tilpasningen gjøres på grunnlag av dimensjoner som måles av brukeren. En slik tilpasning er vist i Fig. 2, hvor polygonen 11 har fått sin opprinnelige form endret til et trapes. Trapeset eller romobjektet 13 tilsvarer i dette tilfellet rommets projeksjon ned i xy-planet, altså gulvarealet.

En firesidet polygon er funnet å egne seg særlig godt som en grunnform. Den kan omdannes til et triangel ved å sette den ene sidelengden lik null.

Om ønskelig kan brukeren tilpasse romobjektet 13 videre ved hjelp av romsoner 15. Et utvalg av romsoner 15 er vist i Fig. 3. En hensiktsmessig romsone 15 kan hentes frem av brukeren på det grafiske brukergrensesnittet til terminalen. Deretter kan romsonen 15 legges til romobjektet 13 han holder på å nedtegne, enten ved å legge romsonen 15 til romobjektet 13, hvorved romobjektet gjøres større, eller ved å trekke romsonen 15 fra romobjektet 13, hvorved romobjektet gjøres mindre. På denne måten utvikles det trinnvis en polygon som tilsvarer det endelige rommet eller romobjektet 13 som skal nedtegnes på den elektroniske terminalen. Eksempel på dette er polygonen tilsvarende romobjektet 13 som vist i Fig. 4.

Som vist i Fig. 3 kan eksempler på romsoner 15 være rektangel 21, triangel 22,23,24, 25 og kurveformet segment 26, men også andre former er mulige. Rektangelet 21 kan være i form av en tilpasningsbar polygon. Som antydet i

Fig. 3 er romsonene 15 relatert til en grunnlinje 20. Grunnlinjen 20 representerer et linjesegment i romobjektet 13 sin polygon. Når romsonen 15 skal legges til eller trekkes fra et romobjekt 13, posisjoneres romsonen 15 i forhold til et linjesegment i romobjektets 13 polygon, slik at grunnlinjen 20 utgjør dette linjesegmentet.

Romsonen 15 blir så posisjonert i forhold til grunnlinjens 20 endepunkter. I Fig. 4 vises et eksempel der romsonen 22 er posisjonert langs grunnlinjen 20 sine endepunkter tilsvarende linjesegmentet 16 på den ene siden, mens romsonen

Når romsonen 22 i Fig. 4 er lagt til eller trukket fra polygonen i romobjektet 13 på riktig måte langsmed grunnlinjen 20, vil romsonen 22 sine linjesegmenter integreres i romobjektet 13 sine linjesegmenter, og på denne måten danne en ny polygon for romobjektet 13. Denne polygonen skiller seg fra den opprinnelige polygonen idet grunnlinjen 20 er fratrukket linjesegmentet 18 tilhørende romsonen 22, slik at, som vist i Fig. 4, det kun gjenstår linjesegmentet 16. Øvrige linjesegmenter tilhørende romsonen 22 blir lagt til slik at de utgjør en del av den endelige polygonen.

Brukeren vil velge den typen romsone 15 som er mest hensiktsmessig for tilpasning av romobjektet 13 han jobber med å tilpasse. Dette valget kan avhenge av hvordan romobjektet 13 skal tilpasses og hvilke dimensjoner som enklest lar seg måle opp.

I dette eksemplet vises hvordan et romobjekt nedtegnes i to dimensjoner, slik at romobjektet representerer grunnflaten til et rom, eksempelvis. En kan imidlertid også utøve fremgangsmåten i samsvar med oppfinnelsen i tre dimensjoner ved å nedtegne også høyden til romobjekter. Ved en slik utførelsesform vil grunnformen 11 altså representere et volum. Det samme gjelder for romsonene 15 og det nedtegnete romobjektet 13.

Fig. 4 viser hvordan romobjektet vist i Fig. 2 er blitt tilpasset ved å trekke fra en romsone 15, i dette tilfellet en rettvinklet trekant 22. For å nedtegne romobjektet 13 som vist i Fig. 4, har brukeren altså startet med en firesidet polygon på termi-nalens grafiske brukergrensesnitt. Deretter har han tilpasset lengdene til denne polygonen slik at det stemmer mest mulig overens med romobjektet han skal frem til. Ved denne tilpasningen måler han opp dimensjonene til det virkelige romobjektet, som vanligvis vil være et rom i en bygning. Dersom det er nødven-dig med ytterligere tilpasninger, kan han så legge til eller trekke fra romsoner 15. På samme måte som grunnformen 11 kan også romsonene 15 tilpasses.

Ovenfor er det beskrevet en fordelaktig måte å nedtegne romobjekter 13 på. Det skal imidlertid bemerkes at forskjellige fremgangsmåter kan benyttes for å nedtegne et romobjekt på den elektroniske terminalen med grafisk brukergrensesnitt. I det følgende beskrives et eksempel på en utførelsesform av oppfinnelsen, hvor et flertall romobjekter blir koblet sammen på det grafiske brukergrensesnittet ved hjelp av felles referanser.

I den følgende eksempelbeskrivelsen henvises det til Fig. 5, hvor det er vist en romfordelingsplan omfattende et flertall romobjekter 13a - 13f. I figuren er det på den høyre siden nedtegnet tre romobjekter 13c, 13d, 13e i form av vanlige rom som har dører eller romåpninger til tilstøtende rom. På venstre side av figuren er det i virkeligheten ett rom, men dette har blitt inndelt i to romobjekter 13a, 13b ved hjelp av et imaginært romskille 41.

Etter å ha nedtegnet to (eller flere) romobjekter 13 på terminalen, kan brukeren koble disse sammen i felles referanser 40. En referanse kan være et punkt, en linje eller et område som er posisjonsangitt i forhold et første romobjekt 13, som også kan posisjonsangis i forhold til et andre romobjekt 13. For eksempel kan en romåpning 43 (typisk en døråpning) benyttes som en referanse 40. Dimensjonene til romåpningen 43 blir da målt opp av brukeren og deretter nedtegnet på terminalen. Så blir romåpningen 43 posisjonert i forhold til et første romobjekt 13. Deretter blir det samme gjort for romobjektet romåpningen 43 leder inn til. Til slutt kobles de to romobjektene 13 grafisk sammen på terminalen, ved at romåpningene 43 (det vil si den samme romåpningen koblet til forskjellige romobjekter) legges over (overlappende) hverandre. På denne måten blir et romobjekt 13 grafisk koblet til et tilstøtende romobjekt 13.

Tilsvarende gjøres dersom referansen 40 er et imaginært romskille 41, som vist på venstre side i Fig. 5. Det imaginære romskillet 41 posisjoneres i forhold til de to romobjektene 13a, 13b, og blir så lagt på samme grafiske sted på terminal-ens grafiske brukergrensesnitt.

Som nevnt ovenfor kan referansen 40 også være et punkt (ikke vist i figurene) som kan posisjoneres i forhold til to tilstøtende romobjekter 13. Ettersom et punkt ikke angir noen orientering, i motsetning til en linje eller flateform, vil brukeren fortrinnsvis posisjonsbestemme en referanse 40 i form av et punkt langsmed en linje til et romobjekt. På denne måten vil romobjektet 13 som punktet relaterer seg til også være gitt en orientering i forhold til referansen 40.

Det henvises fortsatt til Fig. 5 som også viser en yttervegg 13f. Ytterveggen er heri også definert som et romobjekt 13.1 det viste utførelseseksemplet har ytterveggen 13f to vinduer 45 som også synes fra bygningens utside.

Ytterveggen 13f kan fordelaktig også behandles som et romobjekt 13. Videre kan en referanse i form av et vindu 45 posisjoneres i forhold til ytterveggen 13f. Ettersom vinduet 45 også kan kobles grafisk til et innenfor ytterveggen 45 liggende romobjekt 13, kan vinduet 45 også benyttes som referanse for dette romobjektet. På denne måten kan det innenfor liggende romobjektet 13 (eksempelvis 13a i Fig. 5) kobles til ytterveggen 13f.

Ettersom vinduene 45 naturligvis vil synes fra utsiden av en bygning, egner de seg særlig godt som absolutte referanser. Med dette menes at de kan benyttes for å angi en global posisjon, det vil si hvor referansen i form av et vindu 45 befinner seg, både hva angår lateral og vertikal posisjon. En forstår nå at et romobjekt som er koblet til et vindu 45 også vil være posisjonsbestemt i globalt henseende, i tillegg til å være posisjonsbestemt i forhold til tilstøtende romobjekter.

En gruppe av romobjekter 13, for eksempel gruppen omfattende romobjektene 13a og 13b i Fig. 5, vil følgelig også være globalt posisjonsbestemt dersom romobjektet 13a er koblet til den globale referansen i form av vinduet 45.

Fastsettelse av den globale posisjonen til et vindu 45 kan gjøres på en hvilken som helst hensiktsmessig måte, for eksempel ved laserskanning av en bygningsfasade eller ved bruk av målebånd eller annet måleutstyr.

I Fig. 5 er det illustrert seks romobjekter 13a - 13f, deriblant ytterveggen 13f som altså behandles som et romobjekt 13. For å illustrere fremgangsmåten i samsvar med oppfinnelsen ser vi for oss at romobjektet 13a er koblet til romobjektene 13b, 13d og 13f (ytterveggen) via felles referanser 41, 43, 45

(imaginært romskille 41, rom- eller døråpning 43 og vindu 45). Videre er romobjektet 13d koblet til romobjektene 13a, 13c og 13e via felles referanser i form av romåpninger.

Ved betraktning av romobjektene 13b og 13e, ser man at disse to romobjektene hver for seg er koblet til en felles referanse 40 i form av en romåpning 43.1 virkeligheten ligger referansen 40, altså romåpningen 43, på samme sted ettersom som det én og samme romåpning 43. De to romobjektene 13b og 13e er derimot ikke koblet grafisk sammen i denne referansen 40. De er nemlig koblet sammen via referansene de deler med henholdsvis romobjekt 13a og romobjekt 13d, som igjen er koblet sammen med en referanse 43. Med en perfekt oppmåling og nedtegning av romobjektene 13 i Fig. 5, samt en perfekt oppmåling og posisjonering av referansene 40, ville disse to referansene 40, i form av romåpningen 43, mellom romobjektene 13b og 13e imidlertid vært overlappende. Ettersom det i praksis alltid vil forekomme en viss grad av feilmåling, vil romåpningen 43 mellom romobjektene 13b og 13e være forskjøvet i forhold til hverandre. Ettersom denne romåpningen 43 er nedtegnet og posisjonert to ganger, vil den elektriske terminalen i samsvar med oppfinnelsen beregne i hvor stor grad referansen 40 i form av romåpningen 43 overlapper. Med andre ord, terminalen kan beregne hvor stor den grafiske forskyvningen mellom de to nedtegningene av den samme referansen er. Beregningen blir fordelaktig utført ved hjelp av et dataprogram som blir kjørt i den elektroniske terminalen.

I tillegg til at en referanse 40, for eksempel i form av en romåpning 43 (Fig. 5) kan posisjonsangis flere ganger på forskjellig sted, som omtalt ovenfor, kan det også skje at formen og dimensjonen til referansen måles og nedtegnes grafisk på forskjellig måte. For eksempel kan det skje at en romåpning 43 gis en bredde på 83 cm ved nedtegnelse av et første romobjekt 13, og at den samme romåpningen 43 gis en bredde på 81 cm ved nedtegnelse av et tilstøtende romobjekt 13. Den elektroniske terminalen kan da fortrinnsvis være innrettet til å beregne den grafiske forskyvningen mellom de delene av romåpningen 43 hvor den grafiske forskyvningen er størst. For eksempel, to nedtegnelser av samme referanse med en forskyvning på 1 cm, og der referansen ved to nedtegnelser er gitt dimensjoner på 81 og 83 cm, kan resultere i en beregnet grafisk forskyvning på 3 centimeter (83 cm - 81 cm + 1 = 3 cm).

Romåpninger i form av døråpninger er imidlertid ofte standardiserte med tanke på dimensjoner. Den elektroniske terminalen kan således fordelaktig omfatte en database med ferdige standarddimensjoner for slike romåpninger, hvorved brukeren laster inn de ferdige romåpningene uten å måtte nedtegne deres dimensjoner og form.

Følgelig kan terminalen innrettes til å opplyse brukeren om hvor stor feilen er, i form av nevnte forskyvning. Videre kan den fordelaktig være innrettet til kun å opplyse om feilen eller forskyvningen er innenfor eller utenfor en bestemt toleranseverdi. Dersom den er innenfor toleranseverdien vet brukeren at han har målt tilstrekkelig nøyaktig. Dersom den er utenfor vet han at oppmålingen ikke er nøyaktig nok, og han må da foreta nye målinger.

Vinduet 45 til høyre i Fig. 5 er koblet til to tilstøtende romobjekter, nemlig ytterveggen 13f og romobjektet 13c. Ytterveggen 13f og romobjektet 13c er imidlertid ikke koblet sammen i denne referansen, og som vist i Fig. 5 er de to vinduene 45 (dvs. det samme vinduet nedtegnet to ganger, på høyre side av figuren) forskjøvet i forhold til hverandre. Som forklart ovenfor kan forskyvningen brukes av terminalen for å beregne om oppmålingen er innenfor eller utenfor en toleranseverdi.

Hvilken toleranseverdi som blir valgt vil avhenge av formålet med oppmålingen. For eksempel må plantegninger som er ment som grunnlag for prosjektering av ventilasjon være innenfor et fåtall millimeter. Plantegninger som skapes av takstmenn for måling av arealer bør derimot ha en toleranse innenfor noen centimeter.

Et romobjekt med flere enn én referanse må ha minst en koblet referanse. I tillegg kan nevnte romobjekt ha en eller flere referanser 40 som ikke er koblede. Slike ikke-koblede referanser kan altså i mer eller mindre grad overlappe en ikke-koblet referanse tilhørende et annet romobjekt. Graden av overlapp kan deles opp i kategorier. Ved en fordelaktig utførelsesform av oppfinnelsen vil terminalen være innrettet til å markere dette ved å grafisk fargelegge de ikke-koblete referansene (som ofte er romåpningene) slik at det enkelt fremkommer hvilken kategori den ikke-koblede referansen tilhører.

En kan legge merke til at en yttervegg 13f defineres som et romobjekt 13 der en referanse som en romåpning i form av et vindu 45 går inn i romobjektet slik at det ikke skapes mellomrom mellom tilkoblede romobjekter 13 og et romobjekt 13f i form av en yttervegg. I motsetning til dette vil romåpninger så som romåpningene 43 rage ut fra romobjektenes hovedutforming, idet det er en skille-vegg mellom rommene. I tillegg vil en implementasjon av oppfinnelsen kunne tillate at romåpninger i ytterveggen har absolutte høyeste og laveste z-verdier. Absolutte verdier i ytterveggen skiller seg fra de relative verdiene i romsonenes høyeste og laveste z-verdi (vertikale verdi). De relative z-verdiene er relative til den etasjen i bygningen som romfordelingsplanen representerer. Nevnte absolutte verdier brukes til å fastsette alle koblede romsoners absolutte z-verdier, gjennom å først fastsette den romsonen som er direkte koblet til ytterveggens romsone, og deretter fastsette den absolutte z-verdien av det relative null-punktet i romfordelingsplanen. Alle andre koblede verdier blir dermed absolutt fastsatte.

En romfordelingsplan (Fig. 5) defineres som komplett kun når alle romobjekter 13 er sammenkoblet og tilhører én og samme gruppe av romobjekter.

Oppfinnelsen egner seg for å bli implementert i programvare slik at personen som gjennomfører befaringen dokumenterer sine målinger og nedtegner romobjekter og sammenkobler disse gjennom et skjermbasert brukergrensesnitt, uten behov for å bruke papir og penn. Ved en fordelaktig utførelsesform kan man se for seg at det anvendes en laserbasert avstandsmåler som kan sammenkobles i nettverk med den elektroniske terminalen. På denne måten kan man automatisk føre over målinger fra lasermåleren til terminalen. Dermed slipper brukeren å skrive inn målene manuelt gjennom den grafiske brukergrensesnittet. Dette vil redusere sjansen for å skrive inn feil måleverdier.

En utførelsesform av oppfinnelsen vil kunne skape elektroniske dokumenter som kan sendes til en mottaker eller lastes opp til en server via et datanettverk. Fremgangsmåten åpner dermed for at den personen som er på befaring i bygget ikke trenger å være den samme som den rekonstruerer den endelige modellen ved hjelp av DAK i 2D eller 3D.

Claims

1. Fremgangsmåte for nedtegnelse av planløsning, omfattende flate- og/eller volumangivelse, i en bygning med et flertall romobjekter (13), så som et rom, en trapp, en yttervegg eller en søyle, hvilken fremgangsmåte omfatter følgende trinn (a) å måle dimensjoner til et flertall av nevnte romobjekter (13) og på en elektronisk terminal med grafisk brukergrensesnitt nedtegne dimensjonene og formen til flatearealene til nevnte romobjekter (13) på grafisk form; (b) til hvert i trinn (a) nedtegnete romobjekt (13) å angi posisjonen til en for i det minste to romobjekter (13) felles referanse (40, 41, 43, 45) i forhold til romobjektet (13), så som en døråpning mellom to rom, et vindu eller et imaginært romskille;karakterisert ved at fremgangsmåten ytterligere omfatter følgende trinn (c) på den elektroniske terminalen å grafisk sammenkoble et flertall nedtegnete romobjekter (13) i deres felles referanser (40, 41, 43, 45), slik at to eller flere romobjekter (13) er grafisk posisjonert i forhold til hverandre til en i én eller flere referanser sammenkoblet gruppe; (d) ved hjelp av nevnte elektroniske terminal å beregne distanseforskjellen i nedtegnet posisjon mellom i det minste to i virkeligheten sammenfallende referanser (40, 41, 43, 45), hvilke referanser ikke er benyttet i trinn (c) for grafisk sammenkobling av romobjekter (13); og (e) ved hjelp av den elektroniske terminalen å tilveiebringe en ut-parameter som angir distanseforskjellen og/eller om distanseforskjellen er innenfor eller utenfor en gitt toleranseverdi.

2. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at trinn (a) omfatter følgende steg: (i) å tilveiebringe en grafisk grunnform (11) på det grafiske brukergrensesnittet i den elektroniske terminalen, så som en firesidet polygon, og å tilpasse grunn-formens dimensjoner og form til et romobjekt (13), basert på målingene i trinn (a).

3. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 2, karakterisert ved (ii) å legge til eller trekke fra en eller flere romsoner (15) til og/eller fra grunnformen (11) for således å tilpasse grunnformen (11) til et ferdig nedtegnet romobjekt (13).

4. Fremgangsmåte i samsvar med et av de foregående patentkravene, karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter oppmåling og nedtegning av dimensjoner i tre dimensjoner.

5. Fremgangsmåte i samsvar med et av de foregående patentkravene, karakterisert ved å angi en absolutt referanse (45), fortrinnsvis i forbindelse med et vindu eller ytterdør, og at et romobjekt (13) tilstøtende nevnte absolutte referanse blir koblet til den absolutte referansen på det grafiske brukergrensesnittet.

6. Fremgangsmåte i samsvar med et av de foregående patentkravene, karakterisert ved at det i trinn (a) anvendes en elektronisk måleranordning som er koblet til den elektroniske terminalen, hvorved de målte avstandene elektronisk overføres som avstandsverdier til terminalen.

Drawings

Priority

21.01.2010 NO 20100110

Patent classes

IPC classes

G06T 11/00

G01B 5/26

G01B 7/32

G06F 30/00

G06F 17/50

Citations

EP 1818687 A1 (A1)

Applicants, owners and inventors

Applicants

NumaQuest AS

Furstveien 1B

1367 SNARØYA

NO (BÆRUM Municipality, Akershus county)

Org. number: 991067965

Inventors

Enrique Sauleda

Furstveien 1B

1367 SNARØYA

NO (BÆRUM Municipality, Akershus county)

Agent

PROTECTOR IP AS

Pilestredet 33

0166 OSLO

NO (OSLO Municipality, Oslo county)

Org. number: 979409524

Reference: P3875NO00-KM

Status history

Payment history

No payment history after 2015

Oppositions and appeals

No oppositions or appeals

Administrative limitation

No administrative limitation

Liens and licences

No liens or licenses registered

Gazette entries

No Gazette entries found

Only events from 2024.03.04 and onwards are shown.

Fremgangsmåte ved oppmåling av bygninger