Key information

Title: Varmeintegrering i et CO2-fangstanlegg
Application number: 20101517
Case type: National
Status: 18.03.2013 Patent meddelt (B1)
Filed: 28.10.2010
Effective date: 28.10.2010
Publicly available: 30.04.2012
Next annual fee due: 31.10.2026
Applicant: Sargas AS (NO)
Owner: CAPSOL TECHNOLOGIES ASA (NO)
Inventor: Tor Christensen (NO) et al.
Agent: BRYN AARFLOT AS (NO)
Granted: 18.03.2013
Patent number: 333145
Expiry date: 28.10.2030

Abstract and drawing

Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content.

Et kraftanlegg for forbrenning av karbonholdig brensel med C02-fangst, omfattende et trykksatt virvelsjiktforbrenningskammer (2), varmerør (8, 8') for avkjøling av forbrenningsgassen i forbrenningskammeret, en direktekontaktkjøler (15) og introduksjon av den avkjølte eksosgassen inn i en C02-absorber (19) hvor et eksosrør for mager eksosgass (20) er forbundet til toppen av absorberen (19) for uttak av mager eksos fra absorberen (20), og et rik-absorbent rør (30) er forbundet til bunnen av absorberen (19) for uttak av rik absorbent og introduksjon av den rike absorbenten til en strippekolonne (32) for regenerering av absorbenten for å gi en mager absorbent og en C02-strøm som blir videre behandlet for å gi ren C02. Videre er et vannresirkuleringsrør (16) er forbundet til bunnen av direktekontaktkjøleren (15) for uttak av benyttet kjølevann og forbundet til toppen av direktekontaktkjøleren for reintroduksjon av kjølevann til toppen av direktekontaktkjøleren (15), hvori en varmeveksler (17) forbundet til vannresirkuleringsrør (70, 70') for henholdsvis levering og uttak av kjølevann til varmeveksleren er anordnet i resirkuleringsrørert (16) for kjøling av det sirkulerende direktekontaktkjølevannet i rør (16).

Publications

Latest published version

Documents

Expand

Download files (8)

Date

Date	Doc. No.	Process	Case number	In/Out	Journal description	To/from
07.09.2026	01-01	Overdragelse av søknad/rettighet Endring av søker/innehaver	2026/06814	INN	Generell henvendelse	CAPSOL TECHNOLOGIES ASA
12.05.2015	03-01	Overdragelse av søknad/rettighet	2015/05446	INN	Fullmakt
11.05.2015	02-01	Overdragelse av søknad/rettighet	2015/05446	UT	GH Forespørsel	Protector Intellectual Property Consultants AS
27.04.2015	01-02	Overdragelse av søknad/rettighet	2015/05446	INN	Endringsskjema, overdragelsesdokument	Protector Intellectual Property Consultants AS
27.04.2015	01-01	Overdragelse av søknad/rettighet	2015/05446	INN	Generell henvendelse	Protector Intellectual Property Consultants AS
20.03.2013	14-01	Saksbehandling	20101517	UT	PT Registreringsbrev Nasjonal Patent
07.12.2012	12-01	Saksbehandling	20101517	UT	PT Meddelelse om patent	Protector Intellectual Property Consultants AS
09.08.2012	11-01	Saksbehandling	20101517	UT	Patent - Reminder of first annual fee (2012.08.09)
28.11.2011	09-07	Saksbehandling	20101517	INN	Sammendrag	Protector Intellectual Property Consultants AS
28.11.2011	09-06	Saksbehandling	20101517	INN	Beskrivelse	Protector Intellectual Property Consultants AS
28.11.2011	09-05	Saksbehandling	20101517	INN	Krav	Protector Intellectual Property Consultants AS
28.11.2011	09-04	Saksbehandling	20101517	INN	Krav	Protector Intellectual Property Consultants AS
28.11.2011	09-03	Saksbehandling	20101517	INN	Beskrivelse	Protector Intellectual Property Consultants AS
28.11.2011	09-02	Saksbehandling	20101517	INN	Hovedbrev	Protector Intellectual Property Consultants AS
28.11.2011	09-01	Saksbehandling	20101517	INN	Korrespondanse (hoved dok)	Protector Intellectual Property Consultants AS
18.10.2011	08-01	Saksbehandling	20101517	INN	Korrespondanse (hoved dok)	Protector Intellectual Property Consultants AS
25.05.2011	07-02	Saksbehandling	20101517	UT	PT report 10:29:09
25.05.2011	07-01	Saksbehandling	20101517	UT	Realitet patent	Protector Intellectual Property Consultants AS
18.11.2010	06-02	Saksbehandling	20101517	INN	Erklæring søkers rett til oppfinnelse	Protector Intellectual Property Consultants AS
18.11.2010	06-01	Saksbehandling	20101517	INN	Korrespondanse (hoved dok)	Protector Intellectual Property Consultants AS
08.11.2010	05-01	Saksbehandling	20101517	INN	Korrespondanse (hoved dok)	Protector Intellectual Property Consultants AS
02.11.2010	04-01	Saksbehandling	20101517	UT	PT PFC Defect Letter	Protector Intellectual Property Consultants AS
02.11.2010	03-01	Saksbehandling	20101517	UT	Infobrev til oppfinner	Protector Intellectual Property Consultants AS
02.11.2010	02-01	Saksbehandling	20101517	UT	Infobrev til oppfinner Engelsk versjon	Protector Intellectual Property Consultants AS
28.10.2010	01-06	Saksbehandling	20101517	INN	Fullmakt
28.10.2010	01-05	Saksbehandling	20101517	INN	Figures_P3832NO00_figurer_178782
28.10.2010	01-04	Saksbehandling	20101517	INN	Beskrivelse
28.10.2010	01-03	Saksbehandling	20101517	INN	Krav
28.10.2010	01-02	Saksbehandling	20101517	INN	Sammendrag
28.10.2010	01-01	Saksbehandling	20101517	INN	National Patent Application Form

Description, claims and drawings

Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår feltet C02-fangst fra CO2 inneholdende gasser, slik som eksosgasser fra forbrenning av karbonholdig brensel. Mer spesifikt angår foreliggende oppfinnelse forbedringer ved CO2 fangst for reduksjon av energibehovet for et anlegg for CO2 fangst.

Frigivingen av CO2 fra forbrenning av karbonholdig brensel, og mer spesifikt fossile brensler, er av stor bekymring på grunn av drivhuseffekten til CO2 i atmosfæren. En tilnærming for å oppnå reduksjon av C02-utslipp fra eksosgasser fra forbrenning av karbonholdig brensel er C02-fangst og sikker deponering av den fanget CO2. Det har blitt foreslått et flertall løsninger for CO2-fangst det siste tiåret eller så.

1. CO2 absorpsjon - hvor CO2 blir reversibelt absorbert fra eksosgassen for å gi en CO2 fattig eksosgass og hvor absorbenten blir regenerert for å gi CO2 som blir behandlet videre og deponert. 2. Brenselomdanning- hvor hydrokarbonbrensel blir konvertert (reformer) til hydrogen og CO2. CO2 blir separert fra hydrogen og deponert sikkert, mens hydrogenet blir benyttet som brensel. 3. Oxyfuel - hvor karbonholdig brensel blir forbrent i nærvær av oksygen som er blitt separert fra luft. Erstatning av luft med oksygen gir en eksosgass som hovedsaklig omfatter CO2 og damp som kan bli separert ved avkjøling og flashing.

WO 2004/001301 A (SARGAS AS) 31.12.2003 , beskriver et anlegg hvor karbonholdig brensel blir forbrent under forhøyet trykk, hvor forbrenningsgassene blir avkjølt inni forbrenningskammeret ved generering av damp i damprør i forbrenningskammeret og hvor CO2 blir separert fra forbrenningsgassen ved absorpsjon / desorpsjon for å gi en arm forbrenningsgass og CO2 for deponering, og hvor den arme forbrenningsgassen deretter blir avspent over en gassturbin.

WO 2006/107209 A (SARGAS AS) 12.10.2006 beskriver et kulllfyrt virvelsjikt forbrenningsanlegg som omfatter forbedringer i brenselinjeksjonen og forbehandling av eksosgassen.

Forbrenning av det karbonholdige brenselet under forhøyet trykk og avkjøling av forbrenningsgassene fra forbrenningskammeret reduserer volum til eksosgassen i forhold til tilsvarende mengder av avfallsgass ved atmosfærisk trykk. I tillegg muliggjør forhøyet trykk og avkjølingen av forbrenningsprosessen en hovedsaklig støkiometrisk forbrenning. En hovedsakelig støkiometrisk forbrenning gir et rest-oksygeninnhold på < 5 volum %, slik som < 4 volum % eller 3 volum %, reduserer massestrømmen av luft som er nødvendig for en spesifisert kraftproduksjon. Det forhøyede trykket i kombinasjon med den reduserte massestrømmen av luft resulterer i en betydelig reduksjon av totalvolumet av eksosgass som skal behandles. I tillegg resulterer dette i betydelig økning i konsentrasjonen og partialtrykket til CO2 i avgassen, noe som sterkt forenkler apparatet og reduserer energien som er nødvendig for å fange CO2.

Alle fremgangsmåter og prosesser for C02-fangst er energikrevende. Betydelig innsats har derfor blitt satt inn i utviklingen av mindre energikrevende fremgangsmåter og prosesser for å redusere tapet av energi, ofte i form av damp ved relativt lav temperatur og trykk, og kjølevann. Mange tilnærminger har blitt gjort for å varme integrere flere prosesstrinn for å sikre at varme produsert i ett trinn blir overført til en varmekrevende prosess. Målet for disse tilnærmingene er å få mer energieffektive metoder, prosesser og anlegg for produksjon av elektrisk kraft fra karbonholdig brensel samtidig som CO2 blir fanget.

Det er imidlertid enda et stort behov for løsninger som forbedrer energieffektiviteten til kraftanlegg som inkluderer C02-fangst. Målet ved foreliggende er å fremskaffe nye og forbedrede løsninger for varmeintegrering for økning av energieffektiviteten, dvs. maksimalisere utbyttet av nyttig energi som varme og/ eller elektrisitet av en gitt mengde kjemisk energi som karbonholdig brensel.

Ifølge foreliggende oppfinnelse blir det fremskaffet Et kraftanlegg for forbrenning av karbonholdig brensel med C02-fangst, omfattende et forbrenningskammer hvor det karbonholdige brenselet blir forbrent under trykk i nærvær av gass inneholdende oksygen, varmerør for avkjøling av forbrenningsgassen i forbrenningskammeret ved generering av damp på innsiden av varmerørene, et eksosgassrør for uttak av eksosgass fra forbrenningskammeret, varmeveksler(e) og eksosgass behandlingsenheter, en direkte kontakt kjøler hvor delvis avkjølt eksosgass blir ytterligere avkjølt og fuktet ved motstrøms strømning mot vann, et eksosrør for renset eksosgass for uttak av eksosgassen fra direkte kontakt kjøleren og introduksjon av den avkjølte eksosgassen inn i en C02-absorber hvor eksosgassen blir forårsaket å strømme motstrøms for en væskeformig C02-absorbent for å gi en rik absorbent som blir oppsamlet ved bunnen av C02-absorberen, og en CO2 arm eksosgass, hvor eksosrøret for arm eksosgass er forbundet til toppen av absorberen for uttak av arm eksos fra absorberen, og et rik-absorbent rør er forbundet til bunnen av absorberen for uttak av rik absorbent og introduksjon av den rike absorbenten til strippekolonnen for regenerering av absorbenten for å gi en arm absorbent og en C02-strøm som blir videre behandlet for å gi ren CO2, hvor et vannresirkuleringsrør er forbundet til bunnen av direkte kontakt kjøleren for uttak av benyttet kjølevann og forbundet til toppen av direkte kontakt kjøleren for reintroduksjon av kjølevann til toppen av direkte kontakt kjøleren, hvori en varmeveksler forbundet til vannresirkuleringsrør for henholdsvis levering og uttak av kjølevann til varmeveksleren er anordnet i resirkuleringsrøret for kjøling av det sirkulerende direkte kontakt kjølevannet i rør.

Ifølge en utførelsesform omfatter kraftanlegget videre en flashventil og en flashtank for flashing og separering av det oppvarmede kjølevannet i resirkuleringslinje til vann og damp i flashtanken, et flash-væskerør og et flash-damprør, forbundet til henholdsvis bunnen og toppen av flashtanken, for henholdsvis å trekke ut væske og damp derfra, og en kompressor forbundet til flash-damplinjen for å komprimere og varme op dampen fra flashtanken, og hvor flash-damprøret også er forbundet til strippekolonnen for injeksjon av damp som ytterligere strippegass deri.

Ifølge en annen utførelsesform er et arm-absorbent rør forbundet til strippekolonnen for uttak av arm absorbent oppsamlet deri, hvor arm-absorbent røret er forbundet til bunnen av strippekolonnen for uttak av arm absorbent oppsamlet deri, hvor arm-absorbent røret er forbundet til et arm absorbent reboilerrør for å lede deler av den arme absorbenten til en reboiler, og et arm absorbent resirkuleringsrør, hvor en flashventil og en flashtank er anordnet til absorbent resirkuleringsrøret (35), hvor en damplinje (92) er forbundet til flashtanken for uttak av damp, hvor en kompressor (93) er forbundet til damplinjen (92) for kompresjon av dampen, og en komprimert-damp linje er forbundet til kompressoren (93) for introduksjon av den komprimerte dampen fra kompressoren (93) til strippekolonnen som ytterligere strippegass.

Figur 1 er en prinsipptegning av en første utførelsesform av oppfinnelsen, Figur 2 er en prinsipptegning av en andre utførelsesform av foreliggende oppfinnelse, Figur 3 er et diagram som illustrerer entalpiendringen mot temperatur for CO2 / H2O under kjøling, Figur 4 er et diagram som illustrerer entalpiendring mot temperatur for avgass som sammenligner et atmosfærisk anlegg mot et trykksatt anlegg, og Figur 5 er et diagram som illustrerer temperatur mot damptrykk for H2O over arm absorbent.

Figur 1 er en illustrasjon av et anlegg ifølge foreliggende oppfinnelse. Brensel som inneholder karbon, heri også referert til som karbonholdig brensel, blir introdusert gjennom en brenselledning 1 inn i et trykksatt forbrenningskammer 2 ved et trykk fra 5 til 50 bar gauge, heretter forkortet til barg. Trykket i forbrenningskammeret er fortrinnsvis over 10 barg, slik som for eksempel over 15 barg.

Brenselet kan være naturgass, olje, biobrensel eller et hvilket som helst karbonrikt brensel og måten for introduksjon og fyring av brenselet er avhengig av typen brensel som kjent av fagmannen.

Luft eller en gass inneholdende oksygen, blir introdusert gjennom et luftinntak 3 inn i en kompressor 4. Kompressoren 4 er drevet av en motor 5, eller en

gassturbin 6 via en felles aksling 26 slik det vil bli beskrevet nærmere nedenfor. Fagpersonen vil forstå at kompressoren 4 kan være en eller flere kompressorer eller kompressortrinn forbundet i serie, eventuelt med mellomkjølere mellom de individuelle kompressorene eller kompressortrinnene. Parallelle kompressorer kan bli benyttet i svært store systemer.

Luften eller gassen som inneholder oksygen blir fra kompressor 4 ledet gjennom en kompressorledning 7 inn i forbrenningskammeret 2 som en kilde for forbrenning i forbrenningskammeret 2 som en kilde for oksygen for forbrenningen i forbrenningskammeret. Luften og brenselet introdusert inn i forbrenningskammeret blir kontrollert slik at det gir et rest-oksygeninnhold som er lavere enn 5 volum%, slik som lavere enn 4 volum%, eller lavere enn 3 volum%. Lavt rest-oksygeninnhold resulterer i en eksosgass med høyt CO2-innhold. Følgelig, er CCh-innholdet i avgassen fra omkring 8 til omkring 18 volum% når luft blir benyttet og verdiene for rest-oksygen er som indikert.

Varmerør 8, 8' er anordnet inni forbrenningskammeret for å kjøl forbrenningsgassene ved generering av damp og superoppvarmet damp inni henholdsvis rørene 8, 8' . Forbrenningsgassene blir avkjølt av varmerørene 8, 8' slik at utløpstemperaturen til eksosgassen er 300 til 900 °C.

Avhengig av det tiltenkte brenselet, kan det interne arrangementet i forbrenningskammeret være forskjellig. Nå kull brukes som brensel, blir luft introdusert for å gi et virvelsjikt av brensel for forbrenningen og varmerørene 8, 8' er anordnet i virvelsjiktet. Når olje eler gass benyttes som brensel, er to eller flere trinn av olje- eller gassbrennere anordnet i forbrenningskammeret og varmerørene 8. 8' er anordnet mellom trinnene for å kjøle forbrenningsgassene mellom hvert trinn. Fagpersonen vil også forstå at det er mulig å benytte en kombinasjon av de nevnte brensler eller andre karbonrike brensler.

De ovenfor identifiserte WO 2004001301 og WO 2006107209 beskriver eksempler på konfigurasjoner for forskjellige brensel.

Eksosgass blir trukket ut fra forbrenningskammeret gjennom et eksosrør 9 og blir avkjølt i en varmeveksler 10 til en temperatur mellom 250 og 450 °C.

En eller flere enheter for forbehandling av eksosgass er anordnet nedstrøms for varmeveksleren 10. Fortrinnsvis er en filterenhet 11 anordnet umiddelbart nedstrøms for varmeveksleren 10 for å fjerne partikler fra eksosgassen. Filterenheten kan bli utelatt for eksosgass som har laft innhold av partikler, slik som eksosgass fra forbrenning av olje eller gass som brensel. Filterenheten er imidlertid, obligatorisk ved bruk av gull som gir opphav til partikler som kan være ødeleggende for trinnene nedstrøms for gassbehandlingsenheten.

Forbrenning av karbonholdig brensel i nærvær av luft genererer NOx. Ved siden av sine miljømessige effekter kan NOx være ødeleggende for C02-fangst. En selektiv katalytisk reduksjonsenhet (SCR) 12 er derfor anordnet nedstrøms for varmeveksleren 10 og den eventuelle filterenheten 11. Urea eller NH3 blir introdusert inn i SCR enheten og reagert med NOx over en katalysator for fjerning av NOx ifølge velkjent teknologi. Temperaturen i SCR-enheten er foretrukket mellom 250 og 450 °C. Foretrukket driftstemperatur for SCR-enheten er omkring 350 °C.

Nedstrøms for SCR-enheten er en eller flere varmevekslere og skrubberenheter anordnet. Den første varmeveksleren 13 er en avgasskjøleenhet for kjøling av eksosgass til under 250 °C. Den andre illustrerte enheten 14 kan være en motstrøms skrubber. Avhengig av gassammensetningen og driftsbetingelsene, kan skrubberen også bidra til avkjølingen av gassen.

Nedstrøms for kjøleenhetene 13, 14 er en motstrøms skrubber eller direkte kontakt kjøler 15 anordnet. Kjølevann blir introdusert gjennom resirkulasjonsrør 16 inn i kjøleren 15 over en kontaktsone 15' og brakt i motstrøms strømning mot eksosgass som blir introdusert inn i kjøleren 15 under kontaktsonen. Vann blir oppsamlet ved bunnen av kjøleren 15, kjølt i en varmeveksler 17, og resirkulert gjennom resirkuleringsrøret 16.

Enhetene 11, 12, 13, 14, og 15 kan samlet bli referert til som forbehandlingsenheter da deres formål er å gjøre eksosgassen klar for CO2-fangst.

Avkjølt eksosgass blir trukket utfra kjøleren 15 gjennom en eksosgasslinje 18 og blir introdusert inn i den nedre delen av en absorberkolonne 19 hvor eksosgassen blir brakt i motstrøms strøm mot en absorbent i en eller flere kontaktsone(r) 19', 19' ' ,19' ' ' inni absorberen. Absorbenten, et fluid som fanger CO2 og deretter kan bli regenerert ved å benytte lavt CO2 partialtrykk i gassfase relativt til partiaItrykket av CO2 rett over væskeoverflaten, blir introdusert inn i absorberen ovenfor den øvre kontaktsonen gjennom en arm absorberlinje 35.

CC*2 i eksosgassen blir absorbert av absorbenten inne i absorberen for å gi en CO2 ladet eller - rik absorbent, som blir trukket ut fra bunnen av absorberen gjennom en rik absorbentslinje 30. En arm eksosgass fra hvilken mer enn 80%, mer foretrukket mer enn 95% av CO2 i eksosgassen som introdusert inn I absorberen er fjernet, blir trukket ut gjennom en arm eksoslinje 20.

Trykket i absorberen er noe lavere enn trykket i forbrenningskammeret, slik som 0,5 til 1 bar lavere enn trykket i forbrenningskammeret, noe som tilsvarer til et trykk i absorberen fra 4,0 til 49,5 barg.

Kombinasjonen av høyt trykk og høyt CCvHnnhold i eksosgassen introdusert i absorberen gjør det mulig å redusere volumet til absorberen og volumet av sirkulerende absorbent samtidig som en høyeffektiv CO2 fangst blir oppnådd.

Absorbenten benyttet i absorberen er fortrinnsvis basert på n varm kaliumkarbonatoppløsning. Foretrukket omfatter absorbenten fra omkring 15 til 35 vekt% K2CO3 oppløst i vann.

I systemer med varm kaliumkarbonat blir CO2 absorbert ifølge den følgende totalreaksjon:

Arm eksosgass blir trukket ut fra toppen av absorberen 19 gjennom en arm eksosgasslinje og blir introdusert inn i en vaskeseksjon 21, hvor den arme eksosgassen blir brakt i motstrøms kontakt vaskevann i en kontaktseksjon 21' . Vaskevannet blir oppsamlet i bunnen av vaskeseksjonen gjennom en vaskevann resirkuleringslinje 22 og blir re-introdusert inn i vaskeseksjonen over kontaktseksjonen 21' . Vasket arm eksos blir trukket ut fra toppen av vaskeseksjonen gjennom et eksosrør for behandlet eksos 23.

Gassen i eksosrøret for behandlet eksos 23 blir introdusert inn i varmeveksleren 10 hvor den behandlede eksosen blir oppvarmet mot den varme, ubehandlede eksosgassen som forlater forbrenningskammeret 2.

Den således oppvarmede og behandlede eksosgassen blir så introdusert inn i en gassturbin 6 hvor gassen blir ekspandert for å fremstille elektrisk kraft i en generator 24. Ekspandert gass blir trukket ut gjennom et eksosrør for ekspandert gass 26 som blir avkjølt i en varmeveksler 27 før den blir frigitt til atmosfæren gjennom et eksosgassutløp 28.

Kompressoren 4 og gassturbinen 6 kan være anordnet på en felles aksling 25 slik at kompressoren id et minste delvis blir drevet av rotasjonsenergien fra gassturbinen 6. Det er imidlertid for tiden foretrukket at kompressoren blir drevet av den elektriske motoren 5 og at gassturbinen driver generatoren 24 for å gi elektrisk krav. Separasjon av kompressoren 4 og gassturbinen 6 gir mer fleksibilitet i driften av anlegget.

Rik absorbent, dvs. absorbent lastet med CO2 blir oppsamlet ved bunnen av absorberen 19 og blir trukket ut derfra gjennom en rik absorbent-linje 30. Den rike absorbenten i rør 30 blir flashet over en flashventil 31 til et trykk som er litt over 1 bar, slik som 1,2 bar absolutt, heretter forkortet bara, før den blir introdusert inn i en strippekolonne 32. I linje 30, ikke vist i figur 1, kan der være en flashtank eller strippeenhet for å fjerne uønskede flyktige komponenter som er absorbert fra avgassen i absorbenten, slik som oksygen.

En eller flere kontaktseksjon(er) 32' ,32' ' , 32' ' ' er anordnet i strippekolonnen 32. Den rike absorbenten blir introdusert over den øvre kontaktseksjonen i stripperen og motstrøms til damp som er introdusert under den nederste kontaktseksjonen. Lavt partialtrykk av CO2 i stripperen, som er resultatet av lavere trykk og fortynning av CO2 I stripperen, forårsaker at likevekten i likning (I) over blir forskjøvet mot venstre og at CO2 blir frigitt fra absorbenten.

Arm absorbent blir oppsamlet ved bunnen av strippekolonnen 32 og blir trukket ut gjennom en arm absorbentlinje 33. Arm absorbentlinjen 33 blir splittet i to, en første arm absorbent reboiler linje 34 som blir oppvarmet i en reboiler 36 for å skape fordampning fra væsken som blir introdusert som strippegass inn i strippekolonnen gjennom en damplinje 37, og en arm absorbent resirkuleringslinje 35 i hvilken arm absorbent blir pumpet tilbake inn i absorberen 19. En pumpe 38 og en kjøler 29 er anordnet i linje 35 for henholdsvis å pumpe og kjøle absorbenten før absorbenten blir introdusert inn i absorberen.

CO2 og damp blir samlet på toppen av strippekolonnen gjennom en CO2 uttakslinje 40. En desorber direkte kontakt kjøler 66 er anordnet ovenfor kontaktsonene 32' ,32' ' , 32' ' og over det punktet hvor den rike absorbenten blir introdusert inn i strippekolonnen 32 gjennom rør 30 for å kjøle blandingen av damp og CO2 som forlater den øvre kontaktsonen. Kjølefluidet blir introdusert gjennom direkte kontaktkjøleren og tillatt å strømme gjennom direkte kontaktkjølerseksjon 66. En kollektorplate 65 er anordnet nedenfor direkte kontaktkjøleseksjonen for å tillate damp å passere gjennom på veien oppover i strippekolonnen 32, og for å hinder kjølefluidet fra å strømme inn i kontaktsonene 32' ,32' ' ,32' ' ' . Fluid oppsamlet ved kollektorplaten 65 blir trukket ut gjennom en vann resirkuleringslinje 70 og benyttet som beskrevet nedenfor.

Dampen i rør 40 blir avkjølt i en kjøler 41 og introdusert inn i en flashtank 42. Væske dannet ved kjøling i kjøler 41 blir oppsamlet I bunnen av flashtank 42 gjennom en væskereturlinje 43 og blir så introdusert inn i strippekolonnen 32. Alternativt, ikke vist i figur 1, kan væsken bli rutet til toppen av absorberkolonnen 19. Et væskebalanserør 44 kan være anordnet for å tilsette væske til rør 43, eller fjerne væske fra rør 43 for å balansere den sirkulerende mengden vann.

Gassfasen i flashtanken 42 blir trukket ut gjennom et CO2 uttaksrør 45, blir komprimert ved hjelp av en kompressor 47 og blir avkjølt i en varmeveksler 48 før gassen blir ytterligere behandlet for å gi tørr og komprimert CO2 som blir eksportert gjennom et CO2 eksportrør 46.

Kjølefluidet oppsamlet på kollektorplaten 65 og trukket ut gjennom rør 70, blir introdusert inn i den ovenfor nevnte varmeveksleren 17 for å kjøle det resirkulerende kjølevannet i resirkuleringsrøret 16. En pumpe 71 kan bli anordnet foretrukket i linje 70 for å sirkulere vannet. Som det vil bli beskrevet nedenfor, blir varmefluidet trukket ut fra varmeveksler 17 gjennom et rør 70' og blir introdusert inn I den ovenfor identifiserte varmeveksleren 48 for å bli ytterligere varmet mot komprimert CO2 og damp deri. Ytterligere oppvarmet fluid blir så trukket ut fra varmeveksleren 48 gjennom et vannfør 72, blir flashet over en flashventil 73 før det flashede fluidet blir introdusert inn i en flashtank 74 for å gi vann som blir oppsamlet ved bunnen derav, og damp som blir oppsamlet ved toppen av flashtanken 74 og blir trukket ut gjennom et damprør 77. En kompressor 75 er anordnet i damprøret 77, fulgt av en eventuell trimkjøler 76. Dampen i damprøret 77 blir så introdusert som strippedamp gjennom linje 37 inn i strippekolonnen 32. Ikke vist i figur 1, kan fluidet i linje 70 bli rutet direkte til flashventil 73, eller kan bli oppvarmet i lavtemperatur energikilder I tillegg til eller andre enn varmevekslerne 17 og 48. Eksempler på slike varmekilder er skrubber 14, kompressor 4 mellomkjølere, eller restvarme i linje 26 og/eller 28. Mer varme reduserer kraftbehovet i kompressor 75 og kan øke systemets totale termiske effektivitet.

Væsken fra flashtank 74 blir trukket ut gjennom linje 78 og introdusert som vaskevæske inn i strippekolonnens direkte kontaktkjøler gjennom rør 43. En pumpe 79 er fortrinnsvis anordnet i linje 78 for å gi tilstrekkelig trykk for dette.

Kjølevann for forbrenningskammeret blir introdusert inn i varmerør 8 fra et vannrør 50. Damp generert i varmerøret 8 blir trukket ut derfra gjennom et damprør 51 og blir ekspandert over en høytrykks dampturbin 52. Damp fra høytrykks turbinseksjonen blir introdusert gjennom linje 53 inn i damp-reheateren 8' og den resulterende dampen I rør 54 blir ekspandert over de intermediate og lavtrykksseksjonene over dampturbinen 55. Fullt ekspandert damp blir trukket ut fra dampturbinseksjonen 55 gjennom et rør for ekspandert damp 56 og blir avkjølt i en kjøler 57 for å gi vann som blir utfelt i en vannoppsamlingstank 58. Vann oppsamlet i tanken 58 blir trukket ut gjennom linje 50 via linje 50 via varmeveksleren 27 hvor vann blir oppvarmet mot renset eksosgass før vannet blir re-introdusert inn I varmerør 8.

Den første 52 og andre 55 dampturbinseksjonen er fortrinnsvis anordnet på en felles aksling 80 sammen med en generator 81 for generering av elektrisk kraft. Dampsyklussen og optimalisering derav er velkjent for fagpersonen.

Delvis ekspandert damp er trukket ut fra den andre mellomtrykks turbinseksjonen 55 gjennom et rør 59 for delvis ekspandert damp. Den delvis ekspanderte dampen i rør 59 blir introdusert inn i en humidifier hvor damp bli kjølt ved hjelp av vannspray introdusert gjennom et vannrør 61. Den avkjølte dampen blir trukket ut fra humidifieren 60 gjennom et reboiler damprør 62 og blir benyttet for indirekte oppvarming av arm absorbent i reboileren 36 for å produsere damp fra den arme absorbenten. Vann fra kondensasjonen av damp introdusert inn i reboileren 36 gjennom rør 62 blir trukket ut gjennom en kondensatlinje 63 og blir introdusert inn i tanken 58.

Fagmannen vil forstå at kontaktseksjonen nevnt i foreliggende beskrivelse, slik som kontaktseksjonene 15' ,15' ' , 15' ' ' ,19' ,19' ' ,19' ' ' ,21' , 21' ' ,21' ' ' ,32' ,32' ,32' ' ' , er kontaktseksjoner som fortrinnsvis omfatter en strukturert og/eller ustrukturert pakking for å øke det interne overflatearealet og således kontaktarealet mellom væske og gass i kontaktseksjonene.

Figur 2 illustrerer en spesifikk utførelsesform av foreliggende oppfinnelse som gir enda høyere effektivitet enn utførelsesformen beskrevet med referanse til figur 1. Den eneste forskjellen mellom utførelsesformen ifølge figur 2 sammenliknet figur 1 relaterer til flash ing av arm absorbent slik det vil bli beskrevet nedenfor. Flashing av arm absorbent som et middel for forbedring av energieffektiviteten er velkjent per se, men ikke i sammenheng med trekk for varmekonservering som beskrevet med referanse til figur 1.

Den delen av den arme absorbenten som forlater strippekolonnen gjennom linje 33 som skal returneres til absorberen 19, blir introdusert til en flashingventil 90 og blir så sluppet inn i en flashtank 91. Gassfasen i flashtank 91 blir trukket ut gjennom en damplinje 92 og komprimert ved hjelp av en dampkompressor 93 for å komprimere og derved varme opp dampen. Den komprimerte og oppvarmede dampen blir så introdusert som strippegass inn i strippekolonnen gjennom en komprimert gasslinje 94. Væskefasen oppsamlet på bunnen av flashtanken 92 blir trukket derfra og pumpet inn i linjen for arm absorbent ved hjelp av en pumpe 95.1 denne utførelsesformen blir kjøler 39 ikke benyttet.

Likevekt for likningen er gitt ved likning 2):

Metning av absorbenten er definert ved likning 3):

I drift av absorpsjons- / desorpsjons-anlegget er de de ønskede metningene: s=0,30 for arm absorbent (min 0,1) da en høyere grad av K2CO3 regenerering krever ekstra energi og er normalt ikke nødvendig for CO2 prosessen beskrevet ovenfor, og s= 0,60 (maks 0,7) for rik absorbent, da høyere konsentrasjon av KHCO3 resulterer i høyere absorbentladning, men kan føre til uønsket økning i krystalliseringstemperaturen.

Absorberen blir typisk drevet ved 80 til 110 °C, mens desorberen (stripperen) blir drevet ved 90 til 120 °C avhengig av trykket, typisk er temperatur i desorberen 92 °C i toppen, og 110 °C i bunnen på grunn av det høyere trykket og høyere konsentrasjon av K2CO3.

Energi tilført til desorberen for desorpsjon / stripping av CO2 primært som damp, blir benyttet for:

3. Oppvarming av reaksjonen, selv om reaksjonsvarmen er meget lav for noen absorbenten basert på varme kaliumkarbonatsystemer. 4. Produksjon av strippedamp (omkring 0,8 til 1,2 ganger massen av CO2 i toppen av desorberen, avhengig av absorbentegenskaper).

For et kullfyrt kraftanlegg av trykksatt virvelsjikttype, blir kull tilført sammen med SOx sorbent og typisk 25% vann for å danne en pasta som blir injisert inn i virvelsjiktet i forbrenningskammeret. Ved en fyringsrate på 279 MW lav varmeverdi" lower heating value " (LHV), og 282 MW høy varmeverdi " higher heating value" (HHV) blir damp produsert i varmerør i forbrenningskammeret. Typisk blir 86 kg/s damp ved omkring 165 bara og 565 °C generert i røret 8 og blir ekspandert over dampturbin 52.

Den ekspanderte dampen blir gjenoppvarmet til omkring 565 °C ved omkring 40 bara i varmerør 8' og blir ekspandert over dampturbin 55. Typisk blir omkring 18 kg/s damp trukket ut fra dampturbien ved forskjellig trykk og benyttet for kjele-forvarming. Dette er av hensyn til klarhet ikke vist i figur 1 og 2. I tillegg blir dampen trukket ut fra dampturbinen i linje 59 ved omkring 4 bara. Mengden av slikt uttak skal være minimalisert. Basert på dette er mengden damp som blir fullt ekspandert over dampturbinen 86 kg/s minus omkring 18 kg/s minus dampstrøm i linje 59. Dette tilsvarer til 68 kg/s minus eventuell damp i linje 59. Den fullt ekspanderte dampen blir trukket ut fra turbin 55 gjennom linje 56 og resirkulert som kjelefødevann inn I varmerør 8, mens omkring 12 kg/s damp blir delvis ekspandert og trukket ut gjennom rør 59. Dampen trukket ut gjennom rør 59 ha typisk en temperatur på omkring 258 °C og et trykk på 4 bara, med temperaturen og trykket kan variere avhengig av dampturbinsystemet. Denne dampen blir kjølt i humidifieren 60 for å gi damp ved omkring 4 bara og 144 0 C som blir introdusert inn i reboileren til desorberen 36 for indirekte oppvarming for å produsere damp deri.

Dampen trukket ut gjennom linje 59 ved 4 bara og 258 °C kunne alternativt bli ekspandert til omkring 0,035 bara ved omkring 27 °C, for å gi omkring 0,7 MJ elektrisk kraft per kg ekspandert damp, under antakelse av dampturbin adiabatisk effektivitet på 90%. Foren 120 MW dampturbin, er dampstrømmen fra 4 bara trinnet til kondensatortrinnet omkring 68 kg/s, dersom strømmen i linje 59 er null. Brenneren produserer omkring 24,5 kg/s CO2, av hvilket omkring 22 kg/s blir fanget (90% fangst). Når den latente varmen som er nødvendig for å drive desorberen er 3,6 MJ/kg CO2 fangst, omkring 80 MW latent varme er nødvendig. Varmeinnholdet av dampen ved 4 bara og 258 °C damp, når avkjølt til metningstemperatur ved 4 bara og så kondensert ved 4 bara, er omkring 2.4 MJ/kg. Den nødvendige mengden damp fra dampturbinen er derfor omkring 80/2.4 kg/s, eller omkring 34 kg/s. Tapet av kraft fra dampturbinen er da 34 * 0.7 MW eller omkring 24 MW.

På den kalde siden av stripper reboiler 36, er trykket noe over atmosfærisk. Derfor er produktet produsert fra damp ekstrahert fra dampturbinen nå damp ved for eksempel 1,2 bara ved en temperatur ved omkring 110 °C, som er kokepunktet for den arme absorbenten ved dette trykket.

Under den same antakelsen som ovenfor, dvs. at 22 kg/s CO2 blir strippet av absorbenten, er den nødvendige energien 3.6 MJ / kg CO2 eller omkring 80 MW latent og følbar varme. Dette tilsvarer til omkring 34 kg/h dampstrøm til bunnen av desorberen fremstilt i reboileren.

Av dette blir omkring 12 kg/s kondensert for å tilføre varme til punktene 1) til 3) ovenfor. Resten, omkring 22 kg/s, blir benyttet som strippedamp, punkt 4). Denne dampen løper ut ved toppen av desorberpakkingen sammen med gjenvunnet CO2. Dette betyr at energien benyttet for striping er hovedsakelig energien tapt ved fortynning av strippedamp med CO2. 22 kg/s CO2 blandet med 22 kg/s H20 betyr at der er omkring 70 mol% H20. Slik at H20 partialtrykk blir redusert fra rett over 1 bara i bunnen av desorberen til omkring 0,7 bara i toppen (tilsvarende til H2O duggpunkt ved omkring 90 °C når totaltrykket er 1,0 bara). I praksis blir dampen kondensert for å oppnå CO2, og den latent varmen av strippedamp blir derfor tapt, noe som er meget store enn tapet assosiert med reduksjonen i partialtrykk av strippedampen ved fortynning med gjenvunnet CO2. Det er ønskelig å konservere denne latente varmen, og kun tilføre energi for å kompensere for tapet av strippedamp partialtrykk.

Entalpiendringen fra kondensasjonen av strippegassen mot kondensasjonstemperaturen er vist i figur 3. Ettersom vann kondenserer, blir partialtrykket av vann redusert og en lavere temperatur er nødvendig for videre kondensering. Derfor, for å gjenvinne ytterligere varme i direkte kontakt kjøleseksjonen 66 i stripperen må kjølevann fra flashtank 74 via linje 78 og pumpe 79 være kaldere. Dette reduserer trykket i flashtank 75 og derfor arbeidet som er påkrevet av kompressor 75. Dersom mindre varme blir gjenvunnet fra direkte kontakt kjøleseksjonen 66 og forskjellen blir tilført ved en separat varmekilde av høyere temperatur, da kan temperaturen i flashtanken være høyere. Dette gir også et høyere trykk og mindre arbeid påkrevet av kompressoren 75.

Ifølge figur 3 kan gjenvinnbar varme i området fra 80 til 90 °C utgjøre omkring 28 MW som kan bli gjenvunnet fra desorberens direkte kontakt kjøleseksjon 66 i vaskevannet trukket ut gjennom rør 70.

Varmeenergien gjenvunnet i desorberens direktekontaktkjøler 66 er en viktig kilde for gjenvinning av varme i foreliggende prosess. CO2 / damp som skal trekkes ut fra desorber / stripper blir avkjølt ved direkte kontakt mot vann. På grunn av kjølingen, blir damp i den mettede gassen kondensert og vanndampen blir således separert fra det ønskede produktet som er CO2.

En annen viktig kilde for gjenvinnbar varme er eksosgass direktekontakt kjøler 15. Eksosgass løper inn i eksosgass direktekontakt kjøleren 15 ved en temperatur på omkring 115 til 120 °C. Den inneholder vanndamp fra forbrenningsprosessen enten fra forbrenningen av hydrogen som er en del av gassen, oljen, kullet eller biobrenselet, eller fra brenselfødesystemet slik som for kull som kan bli tilført inn i forbrenneren 2 som en vannbasert pasta. Vanndampens metningstemperatur avhenger av mengden vanndamp og trykket. Med kull tilført som pasta og trykk på 12 til 13 bara, er eksosgassens metningstemperatur omkring 115 °C. Dersom naturgass blir benyttet, er mengden vanndamp høyere og metningstemperaturen vil være høyere. Dersom trykket er lavere, vil metningstemperaturen være lavere. På grunn av det faktum at eksosgassen er ved et forøyet trykk og inneholder signifikante mengder damp, vil kondensasjonen av dampen starte ved metningstemperaturen som er relativt høy, noe som resulterer I en betydelig mengde gjenvinnbar høytemperatur energi i form av varme. Figur 4 er en illustrasjon av effekten til trykk på mengden av høytemperatur gjenvinnbar varme når eksosgassen blir avkjølt. Kurven er laget under de forutsetninger at det er en eksosgasstrøm på 111 kg/s hvor eksosgassen har en innløpstemperatur på 115 ° C, og en eksosgass utløpstemperatur på 100 °C, og et vanninnhold i eksosgassen på 14.5%.

Forskjellen mellom atmosfæriske (tradisjonelle) systemer og systemet ifølge foreliggende oppfinnelse er vanndampkondensasjonen i det trykksatte systemet. Et atmosfærisk system har mye lavere partialtrykk av H2O selv om mengden av H2O damp kan være den same og derfor produserer avkjøling av eksosgassen intet kondensat, noe som resulterer i mye mindre energigjenvinning.

Ifølge foreliggende oppfinnelse blir eksosgassen avkjølt til omkring 100 °C i kondenseren, som fortrinnsvis er implementer som en direkte kontakt kjøler hvor eksosgassen strømmer over en pakking motstrøms til sirkulerende vann. Dette vannet fanger energien i gassen og blir avkjølt i varmeveksleren 17 som mottar kjølevann fra desorberens direktekontakt kjøler, for yterligere oppvarming av dette vannet og tilføring av mer energi.

Den stiplede kurven i figur 4 er kun for sammenlikning og viser en fordel med foreliggende system over mer tradisjonelle atmosfæriske CO2 fangstsystemer hvor meget lite nyttig energi (energi ved over 100 °C i dette tilfellet) vil bli fremskaffet fra den same eksosgassen.

En tredje kilde for varmeenergi gjenvinning er CO2 kompressorkjøler(e) 48. Mengden tilgjengelig energi i kompresjonskjøleren(erne) er lavere enn kjølerne nevnt ovenfor, men temperaturen er høyere.

Tabell 1 illustrerer netto kraft generert ved foreliggende kraftanlegg med CO2-fangst som funksjon av damp produsert ved hjelp av foreliggende varmeregenerering i eksosgass direktekontakt kjøleren 15 (i tabellen identifisert ved " Kondenser" ), i desorber direkte kontakt kjølerseksjon 66 (i tabellen identifisert ved " Desorber" ), og kompressor mellom-kjølere 48 (i tabellen identifisert med " kompressorer

Tabell 1 illustrerer klart økningen i netto kraft fra dampturbinen som resultat av økning i varmegjenvinning fra nevnte tre elementer fra anlegget, og illustrerer de viktigste fordelene ved foreliggende oppfinnelse.

Netto kraft, dampturbin effekt minus flash kompressorkraft, øket med mer enn 10 MW når 20 kg/s damp blir produsert og komprimert ifølge oppfinnelsen og rutet til bunnen av desorberen, for å erstatte den samme mengden av 4 bara damp fra dampturbinen.

Videre økning i dampproduksjonen ved flash og kompresjon, f.eks. 25 kg/s, krever store økning i flashkomressorens ytelse, og økningen i netto kraft er mye mindre. Produksjon utover 25 kg/s gir intet eller negativt bidrag til netto dampturbineffekt minus flashkomressorytelse.

Dette eksempelet illustrerer den ytterlige effekten av flashing og kompresjon og injisering av damp fra flashtank 81 inn i regeneringskolonnen som strippegass, som illustrert med referanse til figur 2.

Figur 5 illustrerer damptykket av den arme absorbenten som funksjon av temperaturen ved omkring 100 °C. Varmekapasiteten til den arme absorbenten er omkring 3.0 kJ/kg-K Med arm absorbentstrøm på 1000 kg/s og kjøling fra omkring 112 °C (den omtrentlige temperaturen ved bunnen av desorberen) til omkring 98,6 °C (den omtrentlige arme absorbent fødetemperaturen til toppen av absorberen), blir omkring

Med C02-produksjon på 22 kg/s og totalt desorber varmebehov i form av latent varme i damp på 3,6 MJ/kg CO2, er det totale varmebehovet på omkring 80

MW. Således kan den arme flashen produsere omkring 50% av denne varmen.

Med latent dampvarme på omkring 2250 kJ/kg (ved omkring 1.2 bara) tilsvarer dette til omkring 17.8 kg/s damp. Dette må bli komprimert fra omkring 0.75 bara til omkring 1.2 bara. Kompressorytelsen blir da omkring 2,0 MW dersom en antar en adiabatisk effektivitet på 80%.

Tabell 2 oppsummerer effekten av flashing av den arme absorbenten på den totale effekten fra dampturbinen.

Tabell 2 illustrerer klart flash av den arme absorbenten på totaleffekten fra dampturbinen. Ved kombinasjon med energitrekkene fra eksempel 1 kan nettokraften bli øket fra 96 MW til 115 MW sammenliknet med 120 MW uten karbonfangst.

Det faktum at reaksjonsvarmen for likning 1) er relativt lav er en fordel for kaliumkarbonatsystemer da den tilsvarende eksoterme reaksjonsvarmen i absorberen er lav og således oppvarmingen av absorbenten i absorberen. Oppvarming av absorbenten i absorberen kan forskyve reaksjonen til venstre og således redusere absorpsjonskapasiteten til absorbenten.

Claims

1. Et kraftanlegg for forbrenning av karbonholdig brensel med C02-fangst, omfattende etforbrenningskammer (2) hvor det karbonholdige brenselet blir forbrent under trykk i nærvær av gass inneholdende oksygen, varmerør (8, 8') for avkjøling av forbrenningsgassen i forbrenningskammeret ved generering av damp på innsiden av varmerørene, et eksosgassrør (9) for uttak av eksosgass fra forbrenningskammeret (2), varmeveksler(e) (10) og eksosgass behandlingsenheter (11, 12), en direkte kontakt kjøler (15) hvor delvis avkjølt eksosgass blir ytterligere avkjølt og fuktet ved motstrøms strømning mot vann, et eksosrør for renset eksosgass (18) for uttak av eksosgassen fra direkte kontakt kjøleren (15) og introduksjon av den avkjølte eksosgassen inn i en C02-absorber (19) hvor eksosgassen blir forårsaket å strømme motstrøms for en væskeformig C02-absorbent for å gi en rik absorbent som blir oppsamlet ved bunnen av CO2-absorberen, og en CO2 arm eksosgass, hvor eksosrøret for arm eksosgass (20) er forbundet til toppen av absorberen (19) for uttak av arm eksos fra absorberen (19), og et rik-absorbent rør (30) er forbundet til bunnen av absorberen (19) for uttak av rik absorbent og introduksjon av den rike absorbenten til en strippekolonne (32) for regenerering av absorbenten for å gi en arm absorbent og en C02-strøm som blir videre behandlet for å gi ren CO2, karakterisert ved at et vannresirkuleringsrør (16) er forbundet til bunnen av direkte kontakt kjøleren (15) for uttak av benyttet kjølevann og forbundet til toppen av direkte kontakt kjøleren for reintroduksjon av kjølevann til toppen av direkte kontakt kjøleren (15), hvori en varmeveksler (17) forbundet til vannresirkuleringsrør (70, 70') for henholdsvis levering og uttak av kjølevann til varmeveksleren er anordnet i resirkuleringsførert (16) for kjøling av det sirkulerende direkte kontakt kjølevannet i rør (16).

2. Kraftanlegget ifølge krav 1, videre omfattende en flashventil (73) og en flashtank (74) for flash ing og separering av det oppvarmede kjølevannet i resirkuleringslinje (70' ) til vann og damp i flashtanken, et flash-væskerør (78) og et flash-damprør (77), forbundet til henholdsvis bunnen og toppen av flashtanken, for henholdsvis å trekke ut væske og damp derfra, og en kompressor (75) forbundet til flash- damplinjen for å komprimere og varme op dampen fra flashtanken, og hvor flash-damprøret (77) også er forbundet til strippekolonnen (32) for injeksjon av damp som ytterligere strippegass deri.

3. Kraftanlegget ifølge krav 1 eller 2, hvori et arm-absorbent rør (33) er forbundet til strippekolonnen (32) for uttak av arm absorbent oppsamlet deri, hvor arm-absorbent røret (33) er forbundet til bunnen av strippekolonnen (32) for uttak av arm absorbent oppsamlet deri, hvor arm-absorbent røret (33) er forbundet til et arm absorbent reboilerrør (34) for å lede deler av den arme absorbenten til en reboiler (36), og et arm absorbent resirkuleringsrør (35), hvor en flashventil (90) og en flashtank (91) er anordnet til absorbent resirkuleringsrøret (35), hvor en damplinje (92) er forbundet til flashtanken for uttak av damp, hvor en kompressor (93) er forbundet til damplinjen (92) for kompresjon av dampen, og en komprimert-damp linje er forbundet til kompressoren (93) for introduksjon av den komprimerte dampen fra kompressoren (93) til strippekolonnen som ytterligere strippegass.

Drawings

Priority

No priority

Patent classes

IPC classes

B01D 53/14

F02C 3/34

Citations

WO 2010110939 A1 (A1)

WO 2004001301 A2 (A2)

WO 2006107209 A1 (A1)

Applicants, owners and inventors

Owners

CAPSOL TECHNOLOGIES ASA

Drammensveien 126A

0277 OSLO

NO (OSLO Municipality, Oslo county)

Org. number: 914620457

Inventors

Tor Christensen

Hasleskogveien 10

3229 SANDEFJORD

NO (SANDEFJORD Municipality, Vestfold county)

Hermann De Meyer

Miksebeekstraat 19

2930 BRASSCHAAT

Agent

BRYN AARFLOT AS

Stortingsgata 8

0161 OSLO

NO (OSLO Municipality, Oslo county)

Org. number: 979993269

Reference: P3832NO00-MB

Status history

Payment history

Oppositions and appeals

No oppositions or appeals

Administrative limitation

No administrative limitation

Liens and licences

Lien

NIPO's case number: 3053
Status: Anmerket i register
Agreement signed on: 04.05.2026
Notice received at NIPO: 03.06.2026
Agreement terminated: -
Info: Pantekravets størrelse er angitt til NOK 32 340 000. Melding om pant innkom Patentstyret 2026.06.03.
Propietor: CAPSOL TECHNOLOGIES ASA

CAPSOL TECHNOLOGIES ASA

Org. number: 914620457

Name and address are automatically synchronized with the Brønnøysund Register Centre.
Open in The Brønnøysund Register Centre

Drammensveien 126A

OSLO 0277

NO (OSLO Municipality, Oslo county)
Lienholder: DNB BANK ASA

DNB BANK ASA

Org. number: 984851006

Name and address are automatically synchronized with the Brønnøysund Register Centre.
Open in The Brønnøysund Register Centre

Postboks 1600 Sentrum

OSLO 0021

NO (OSLO Municipality, Oslo county)