Forbedret utstyr og fremgangsmåte for ankerspredeutlegg
PT 20101589 (331841)
Key information
Title
Forbedret utstyr og fremgangsmåte for ankerspredeutlegg
Application number
20101589
Case type
National
Status
30.11.2018 Ikke betalt årsavgift
Filed
10.11.2010
Effective date
10.11.2010
Publicly available
16.04.2012
Applicant
Viking Moorings AS (NO)
Owner
INTERMOOR AS (NO)
Inventor
Bjørn Thore Ribesen (NO) et al.
Granted
16.04.2012
Patent number
331841
Abstract and drawing
Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content.
Oppfinnelsen er en fremgangsmåte for å forankre et marint fartøy (P) i en ønsket posisjon ved hjelp av tre eller flere ankerliner (11a, 11b, ...) Fremgangsmåten omfatter følgende trinn: - Utlegging av hver ankerline (11) med et anker (2) i ønsket posisjon i forhold til plattformen (P), og med en sjøbunnskjetting (10) som strekker seg i retning av plattformens (P) ønskede posisjon, med sjøbunnskjettingen (10) koblet til et kunstfibertaus (20) første ende (27), hvor kunstfibertauet (20) er innrettet til å strekkes gjennom sjøen og kobles i sin motsatte, andre ende (22) til en ankervinsjkjetting (30) og strammes opp av en ankervinsj (31) på fartøyet (P), - Hvor kunstfibertauet (20), før trinnet med sammenkoblingen til ankervinsjkjettingen (30), er pakket til en bunt eller kveil (21) anordnet i en beskyttende beholder (24) anbrakt på sjøbunnen, hvor kunstfibertauet (20) er innrettet til å frigjøres og strekkes ut fra beholderen (24) ved en forhåndsbestemt minste strekkraft direkte eller indirekte i kunstfibertauets andre ende (22), og - Hvor en andre ende (22) av kunstfibertauet (20) klargjøres til opphenting for sammenkobling med ankervinsjkjettingen (30). - Videre, når et tilstrekkelig antall kunstfibertau er koblet sammen med ankervinsjkjettinger i et balansert ankerlinemønster, strammes ankervinsjkjettingene i nødvendig grad slik at den ønskede posisjonen oppnås.
Publications
B1A1
Checking availability of the latest published version...
Documents
ExpandDownload files (11)
Date
Date
Doc. No.
Process
Case number
In/Out
Journal description
To/from
17.06.2019
16-01
Saksbehandling
20101589
UT
PT Opphørt Patent - SPC for ikke betalt årsavgift (3311)
02.04.2019
15-01
Saksbehandling
20101589
UT
PT Påminnelse om ikke betalt årsavgift (3329) (PT20101589)
02.10.2018
14-01
Saksbehandling
20101589
UT
PT Batch Varsel om betaling av årsavgift for år 4 + (3352)
11.06.2018
02-01
Endring av fullmektig Endring av søker/innehaver
2018/07644
UT
GH Forespørsel
FLUGES PATENT AS
04.06.2018
01-02
Endring av fullmektig Endring av søker/innehaver
2018/07644
INN
Hovedbrev
FLUGES PATENT AS
04.06.2018
01-01
Endring av fullmektig Endring av søker/innehaver
2018/07644
INN
Generell henvendelse
FLUGES PATENT AS
23.10.2013
02-01
Endring av søker/innehaver
2013/12821
UT
GH Forespørsel
VIKING SEATECH NORGE AS
15.10.2013
01-02
Endring av søker/innehaver
2013/12821
INN
Endring av søker innehaver
VIKING SEATECH NORGE AS
15.10.2013
01-01
Endring av søker/innehaver
2013/12821
INN
Generell henvendelse
VIKING SEATECH NORGE AS
03.09.2012
13-01
Saksbehandling
20101589
UT
Patent - Reminder of first annual fee (2012.09.03)
18.04.2012
11-01
Saksbehandling
20101589
UT
Registreringsbrev Nasjonal Patent
23.01.2012
09-01
Saksbehandling
20101589
UT
Medelelse om patent
Fluges patent as
10.11.2011
08-01
Saksbehandling
20101589
INN
Korrespondanse (hoved dok)
Fluges patent as
10.08.2011
07-06
Saksbehandling
20101589
INN
Sammendrag
Fluges patent as
10.08.2011
07-04
Saksbehandling
20101589
INN
Patenttegninger
Fluges patent as
10.08.2011
07-03
Saksbehandling
20101589
INN
Krav
Fluges patent as
10.08.2011
07-02
Saksbehandling
20101589
INN
Beskrivelse
Fluges patent as
10.08.2011
07-01
Saksbehandling
20101589
INN
Korrespondanse (hoved dok)
Fluges patent as
01.06.2011
06-02
Saksbehandling
20101589
UT
PT report 04:36:08
01.06.2011
06-01
Saksbehandling
20101589
UT
Realitet patent
Fluges patent as
08.02.2011
05-03
Saksbehandling
20101589
INN
Overdragelsesdokument
Fluges patent as
08.02.2011
05-02
Saksbehandling
20101589
INN
Fullmakt
Fluges patent as
08.02.2011
05-01
Saksbehandling
20101589
INN
Korrespondanse (hoved dok)
Fluges patent as
04.02.2011
04-01
Saksbehandling
20101589
UT
Bekreftelsesbrev Patent (2011.02.04)
12.11.2010
03-01
Saksbehandling
20101589
UT
PT PFC Defect Letter
Fluges patent as
12.11.2010
02-01
Saksbehandling
20101589
UT
Infobrev til oppfinner
Fluges patent as
10.11.2010
01-04
Saksbehandling
20101589
INN
NP20091005AS_8758_01_20100202_Tegnin
10.11.2010
01-03
Saksbehandling
20101589
INN
Beskrivelse
10.11.2010
01-02
Saksbehandling
20101589
INN
Fullmakt
10.11.2010
01-01
Saksbehandling
20101589
INN
National Patent Application Form
Description, claims and drawings
Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content.Description
Oppfinnelsen gjelder en forbedring av et ankerspredeutlegg eller såkalt "anchor spread" for en marin flyter (P). Flyteren (P) kan være en boreplattform, et boreskip, en produksjonsplattform, eller en stor bøye. Det vanlige er å legge ut åtte ankere (2a, 2b, ..., 2h) i et egnet mønster, for eksempel tilnærmet sirkulært omkring plattformen (P), hvert anker med tilhørende ankerline (lia, 11b,.., llh) i et tilnærmet stjerneformet ankerspredeutlegg omkring plattformen (P). Hver ankerline (11) fra hvert anker (2) omfatter en tung sjøbunns-ankerkjetting (10) med mellom 120 og 180 kg / m og innrettet til å strekke seg fra ankeret (2) og ca. 1000 m langs sjøbunnen inn mot et såkalt "touchdown"-punkt (TD) hvor ankerlinen går over til å være en noe lettere ankerline innrettet til å henge tilnærmet i en såkalt geometrisk "catenary line" (dersom alle ledd er like tunge) videre mellom sjøbunnen og opp til plattformen. På grunn av sjøtilstanden og plattformbevegelsene er det ofte ønsket å anordne et ankerline-fibertau (20) av stor diameter, gjerne 150 - 170 mm og gjerne 1000 m lengde eller 1,5 ganger sjødybden, med en tyngde på ca. 5 kg/m i vann (som er ganske lett), mellom sjøbunns-ankerkjettingen (10) og en relativt kort plattform-ankervinsjkjetting (30) som strammes opp til en lengde på rundt 100 - 300 m og som danner den øvre, mekanisk motstandsdyktige delen av ankerlinen (11) inn til et ankerspill (40) på plattformen (P).Et stort antall av eksisterende ankerspredeutlegg eller såkalt "anchor spread" for en marin flyter er allerede i bruk og disse er kjent i bakgrunnsteknikken. Nedenfor beskrives to eksempler på relevante kjente teknikk med hensyn til den foreliggende oppfinnelsen.US 2002/0189522 Al beskriver et sett forhåndutlagte fortøyningslinjer på sjøbunnen, bestående av kjetting og tau, som i den ene enden forbundet til anker og i den motsatte enden til en trinse med kjettingklamp. Trinsen med kjettingklampen er forbundet med en bøye slik at fortøyningslinjen med bøyen og trinsen med
kjettingklampen kan ved hjelp av en ROV hentes opp til dekket på et ankerhåndteringsfartøy. Fortøyningslinen og en ankerlinekjetting kobles deretter sammen, og trinsen med kjettingklampen senkes ned og strammes til de ønskede strekker er oppnådd, og kjedestopperen kjøres inn i kjettingen.US 2007/ 022934 Al beskriver fortøyningstårn på sjøbunnen og hvor et fartøy fortøyes på grunt vann ved hjelp av kunstfiberliner med oppdriftsbøyer på linene.Det er ganske vanlig å taue ut plattformen ved hjelp av taubåter, og anbringe plattformen (P) i tilnærmet ønsket sentral forankringsposisjon før man legger ut ankeropplegget, se Fig. 1 man anvender så tre eller fire ankerhåndteringsfartøyer "AHV" (3) til å legge ut ankerlinene. Et ankerhåndteringsfartøy (3) legger først ut ett anker, for eksempel "anker nr. 1", her (2a) og strekker ut sjøbunns-ankerkjettingen (10) og videre fibertauet (20) og kobler dette til plattform-ankervinsjkjettingen (30), alt mens taubåter holder plattformen i tilnærmet ønsket posisjon ved å trekke i motsatt retning etter sammenkoblingen. Det kan ta rundt 22 - 24 timer å legge ut og koble til én slik ankerline (11). Ankerhåndteringsfartøyene kan så legge ut anker nr. 2 (2e) i motsatt retning i forhold til anker nr. 1 (2a), osv. inntil alle åtte ankere (2a, 2b, ..., 2h) med tilhørende ankerliner (lia, 11b, ..., llh) er lagt ut og forbundet med plattformen. Et vesentlig problem er at dette kan ta svært lang tid, og at et tilstrekkelig langt værvindu med lav nok sjøtilstand som behøves kan være vanskelig å forutsi eller oppnå.Det er mulig å legge ut ankere (2) og ankerkjetting, her kalt sjøbunnskjetting (10) på sjøbunnen på forhånd og montere en 90 mm. vaier som strekker seg fra ankerkjettingen (10) til en såkalt "10-T"-bøye (med oppdriftskapasitet på 10 tonn) på sjøoverflaten for å lage et forhåndsopplegg for samtlige ankerliner før plattformen kommer på plass, for så å forbinde de tykke forankringsvaierne med plattformankerlinekjettingen (30), og stramme opp alle. Men dersomman ønsker å benytte kunstfibertau (20) som en hoveddel av plattformankerlinen som strekker seg mellom ankerkjettingen (20) på sjøbunnen og en bøye på overflaten, vil dette generelt være lengre enn den tilsvarende sjødybden og en stor lengde av kunstfibertauet vil dermed ligge ganske fritt og slenge på grunn av vannstrømmer i vannmassene og langs sjøbunnen. Kunstfibertauet kan derfor være utsatt for skade ved kutt eller gnag mot gjenstander på sjøbunnen eller vaiere i sjøen, fiskeredskaper, o.l, eller være utsatt for uønsket knekking i tilfeldig dannede løkker.En løsning på de ovennevnte problemene er ifølge et første aspekt av oppfinnelsen en fremgangsmåte for å forankre et marint fartøy (P) i en ønsket posisjon ved hjelp av tre eller flere ankerliner (lia, 11b, ...) omfattende følgende trinn: - utlegging av hver ankerline (11) med et anker (2) i ønsket posisjon i forhold til plattformen (P), og med en sjøbunnskjetting (10) som strekker seg i retning av plattformens (P) ønskede posisjon, med sjøbunnskjettingen (10) koblet til et kunstfibertaus (20) første ende (27), hvor kunstfibertauet (20) er innrettet til å strekkes gjennom sjøen og kobles i sin motsatte, andre ende (22) til en ankervinsjkjetting (30) og strammes opp av en ankervinsj (31) på fartøyet (P). Det nye og kjennetegnende ved oppfinnelsen er: - at kunstfibertauet (20), før trinnet med sammenkoblingen til ankervinsjkjettingen (30), er pakket til en bunt eller kveil (21) anordnet i en beskyttende beholder (24) anbrakt på sjøbunnen, hvor kunstfibertauet (20) er innrettet til å frigjøres og strekkes ut fra beholderen (24) ved en forhåndsbestemt minste strekkraft direkte eller indirekte i kunstfibertauets andre ende (22), og - hvor en andre ende (22) av kunstfibertauet (20) klargjøres til opphenting for sammenkobling med ankervinsjkjettingen (30).Ankerutlegget er nå forberedt for å ta imot en plattform for fortøyning i den ønskede posisjonen. For å fullføre fortøyningsoperasjonen må man til slutt nødvendigvis videre utføre følgende trinn: - utplassering av fartøyet (P) i den ønskede posisjonen, - opphenting av hvert kunstfibertaus andre ende (22) og sammenkobling av disse med deres tilegnede ankervinsj kjettinger (30), - stramming av ankervinsjkjettingene (30) ved hjelp av ankervinsjene (31) inntil fartøyet eller plattformen (P) ligger i den ønskede posisjon.Oppfinnelsen er ifølge et annet aspekt en fortøyningskomponent for bruk i et ankerspredeutlegg for fortøyning av et marint fartøy(P) ,- hvor en første, ytre ende (27) av et kunstfibertau (20) er innrettet til å kobles til en sjøbunnskjetting (10) som skal strekke seg til et anker (2), og med en andre, indre ende (22) av kunstfibertauet innrettet til å kobles til en ankervinsjkjetting (30) til en ankervinsj (31) på et fartøy(P)- at kunstfibertauet (20) er pakket til en bunt eller kveil (21) anordnet i en beskyttende beholder (24) og innrettet til å frigjøres og strekkes ut fra beholderen ved en gittstrekkraft direkte eller indirekte i den andre enden (22) av kunstfibertauet (20), - hvor bunten eller kveilen (21) er innrettet til å anordnes ved sjøbunnen med den andre enden (22) klargjort til opphenting for sammenkobling med ankervinsjkjettingen (3 0).En fordel ved oppfinnelsen er at man kan danne et forhåndsutlegg av ankerliner. Det er enklere, raskere og lettere å fiske opp endene av kunstfibertauene (20a, 20b, ..., 20h) og koble dem sammen med plattform-ankerkjettingene (30) . Utstyret og fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen gjør det enklere enn utlegg av ankerliner ifølge den kjente teknikk fordi den tidkrevende prosessen med å legge ut de åtte ankerne (1) og sjøbunns-ankerkjettingene (10) allerede er utført når man ankommer med plattformen, man behøver bare å fiske opp enden av ett og ett kunstfibertau og foreta sammenkoblingen, fordi alle de åtte (i dette tilfellet åtte ankerliner) kunstfibertauene er lagt ut på forhånd, og er lettere å håndtere enn vaier eller kjetting.Ankerhåndteringsfartøyene som brukes til innhentingen og oppfiskingen av kunstfibertauene (20) og sammenkoblingen av disse til plattform-ankerkjettingene (30) (eller direkte til plattformen) kan være mindre og dermed billigere å bruke enn de store ankerhåndteringsfartøyene som legger ut selve ankerne (2) og sjøbunnskjettingene.Med en beskyttelsesbeholder (24) omkring bunten eller kveilen (21) med kunstfibertauet (20) både under låring og når bunten (21) ligger på sjøbunnen er kunstfibertauet beskyttet mot å beveges av strømninger i sjøen og mot skader mot skarpe gjenstander som vrakdeler, anker, kjetting, vaier etc. som det måtte komme i berøring med.Fig. la illustrerer et ankerlineutlegg koblet til en rigg eller fartøy (P), hvor det er anordnet kunstfibertau (20) mellom sjøbunnsstrekket av ankerkjetting (10) og ankerlinekjettingen (30) til et ankerspill på plattformen. Det er i den kjente teknikk anordnet en vaier og en 10 tonns-bøye for sammenkoblingen mellom sjøbunnsstrekket og ankerlinekjettingen fordi kunstfibertauet (20)
ikke bør legges fritt på sjøbunnen på grunn av risiko for skade på tauet.Fig. lb viser et ankerhåndteringsfartøy som kobler sammen et slikt kunstfibertau og en ankerlinekjetting før låring til sjø og oppstramming. Fig. 2 viser et forenklet snitt og riss gjennom et ferdig ankerlineutlegg med to motsatt rettede ankerliner av ankerlineutlegget strukket inn mot og koblet til en plattform P. Kunstfibertauene utgjør størsteparten av ankerlinen mellom sjøbunnen og overflaten. Fig. 3 viser en prinsippskisse av en utførelse av oppfinnelsen hvor sjøbunnsankerkjettingen (10) er koblet til en første ende av en bunt eller kveil (21) av kunstfibertau (20) og hvor en andre ende (22, se fig. 6a) av kunstfibertauet er lagt klar til å fanges opp for å hentes til overflaten for å kobles til ankerlinekjettingen (30) fra ankerspillet (31, fig. 4) på plattformen (P). For opphentingen av den andre enden (22) er det her vist en line med springbøye som kan løses ut og hentes opp på overflaten. Fig. 4 viser i forenklet riss et første hjelpefartøy som har plukket opp en ende (22) av kunstfibertauet (20 "(pakket)") og strukket det ut fra kveilen eller bunten (21) og har koblet det utstrukne kunstfibertauet (20 "(ext.)") sammen med en ende av ankerlinekjettingen (30) som er matet ut fra ankerspillet (31) på plattformen (P). Fig. 5 viser at plattformens ankerspill (31) haler inn (og senere strammer opp) ankerlinen (11, 30, 20, 10, 2). Hjelpefartøyet slipper ankerlinen under prosessen.
Fig. 6a viser en prinsippskisse av en utførelse av bunten eller kveilen (21) med det pakkede kunstfibertauet (20) pakket inn i en beholder eller sekk (24) og koblet til en sjøbunnsankerkjetting (10) og utstyrt med en tilkobling (26) til en strekkline for utlegging av den samlede pakke av anker (2), sjøbunnskjetting (10) og bunt/kveil (21) , som vil ligge klar til å plukkes opp for tilkobling til ankerlinekjetting når den strekkes opp til overflaten med sin ende (22) . Fig. 6b viser en utførelse av oppfinnelsen som en konkretisering av Fig. 6a. Det er underst vist en åpen tekstilbeholder (24) klar til å motta og omslutte, som en sekk, en pakket bunt (21) med kunstfibertau (20). En tung stiv vaier (23) er anordnet i beholderen for å danne en forbindelse mellom sjøbunnsankerkjettingen. Weak links (21w) er anordnet i bunten (21) for å styre frigjøringen av kunstfibertauet (20) på en ordnet måte. Parallelle tau (24a) som strekker seg langs bunten (21) danner kanter for en åpning for å la kunstfibertauet (20) løpe ut mellom tauene (24a) når dette skal frigjøres fra tekstilbeholderen. De parallelle tauene (24a) og dermed tekstilbeholderen lukkes med weak links (24b) for å holde det hele samlet under utlegging av sjøbunnsankerkjettingen (10). For å unngå vridning av det ganske stive fibertauet (20) under utmatingen kan dette være buntet opp som en pakket bunt (21) med hesteskoform, i motsetning til en kveil som ofte vil gi vridning under utmatingen. Fig. 6c viser i hovedtegningen et pakket stadium av en utførelse av oppfinnelsen hvor tekstilbeholderen (24) nå har blitt lukket omkring den pakkede bunten (21) av kunstfibertau (20), og hvor de parallelle tauene (24a) som danner kantene av tekstilbeholderen er forbundet med hverandre ved hjelp av tversgående weak links (24b) for å holde det hele samlet under utlegging av sjøbunnsankerkjettingen (10). Øverst i figuren er det vist en utbrettet duk (24) med tversgående avstivningsbraketter og belter for å holde bunten (21) på plass under og etter pakking, slik som illustrert nederst på figuren. Til
høyre nede på arket er det skissert et tverrsnitt av en container med bredde 2.35 m og høyde 2.38 m hvor den pakkede tekstilbeholderen (24) med den pakkede bunten (21) oppi. Som det fremgår av figuren er det betydelige dimensjoner av den pakkede bunten (21). Fig. 6d er en foto-lignende gjengivelse av en bunt (21) av fibertau (20) , pakket med en ene ende (27) innrettet til å koble til sjøbunnsankerlinen, og med en andre ende (22) innrettet til å kobles i første omgang til springbøyelinen (28) og ved bruk til ankervinsjkjettingen på plattformen, og med weak links (21w) for å gi en kontrollert snofri utmating av fibertauet (22) fra bunten (21) . Fig. 6e viser en eksempelutførelse av en fibertaubunt (21) pakket med springbøye (29), klar til å kobles til en sjøbunnsankerkjetting og settes ut på sjøbunnen. Det er betydelige dimensjoner over fibertaubunten, den her viste kan i en utførelse være tolv meter lang. Fig. 6f viser en eksempelutførelse av en fibertaubunt (21) som ligner utførelsen fra Fig. 6c, her som en pakket bunt (21) med weak links (se Fig. 6d) og omhyllet av en sekk (24) med utspente tau (24a) for å danne en åpning i sekken, og med en ende (22) av fibertauet stikkende ut innrettet til å bryte opp åpningen når den hales i av spinnbøyelinen (28) som hører til spinnbøyen (29). Den motsatte enden er innrettet til å festes til sjøbunnsankerkjettingen (10). Hele pakken (21, 24, 24a) kan dermed festes til sjøbunnsankerkjettingen (10) før utlegging ved hjelp av de viste sjaklene. Sjøbunnsankerkjettingen (10) kan dermed utgjøre sin egen stamme (23) og haleende (26) for utlegging av pakken (21, 24). Fig. 7a viser en mengde alternativer A, B, C, ..., G for beholdere / kveiler: tromler, bøtter, åpne sylindere, sekker, bunter, kasser.
Fig. 7a illustrerer en trommel innrettet med et ledd fra trommelakslingen innrettet til å kobles til sjøbunnskjettingen (10) og hvor kunstfibertauet (20) kan rulles ut fra trommelen (24), og hvor trommelen kan løftes via et annet ledd (26') for utplassering. Fig. 8 viser en slik alternativ utførelse av oppfinnelsen hvor med en stålkasse som beholder (24) for bunten (21) for kunstfibertau. Beholderen (24), her i den kasseformede utførelse, kan ha skrånende vegger for å beskytte mot og unngå huking i trålutstyr. Bunten med kunstfibertau (20), for eksempel kunstfibertau, er samlet i kassen (21). Kassen er forsynt med et felles tilkoblingspunkt i et øye med en krok (26) hvor også den første enden (27) av kunstfibertauet (20) er koblet via øyet til en første ende (23a) av et kjetting-mellomstykke (23) innrettet til å kobles med kjetting-mellomstykkets (23) motsatte ende (23b) til sjøbunnskjettingen (10) . Et midlertidig deksel er anordnet for å holde bunten av kunstfibertauet (20) på plass under utsetting av ankerkjettingen og kassen (21) på sjøbunnen og innrettet til å åpne seg når man begynner å hale opp den kommende "innerste" enden (22) av kunstfibertauet, for eksempel ved hjelp av en springbøye (29). Fig. 9 viser et perspektivriss av en sjøbunn hvor der er lagt ut åtte bunter (21) med kunstfibertau (20) og utlagte ankerkjettinger (10) og ankere (2), hvor endene (22) av kunstfibertauene er klare til å hentes opp og monteres til ankerlinekjettingene på plattformen. Plattformen kan derfor kobles til via kunstfibertauene på vesentlig kortere tid enn vanlig, og man blir ikke avhengig av et så langt værvindu som ved prior art. Fig. 10 viser en skisse hvor det fra pakken (24) strekker seg en vaier eller line opp til en springbøye (29) innrettet til å løses ut for derved å fiske opp kunstfibertauet (20) med.
Fig. Ila viser en serie av sideriss av en trommelbeholder (24) for å anordne fibertauet (20) i. Helt til venstre er vist et fundament for å ta imot trommelen og et deksel. Så låres et fibertau (20) viklet opp til en kveil (21) på en trommel ned på fundamentet. Dernest låres en dekkende kappe ned over trommelen og festes til fundamentet. Ankerkjettingen (10) kan festes til trommelen eller til en ene ende (27) av fibertauet (20), og en motsatt ende (22) festes til springbøyen (29). Det hele plasseres ut med ankeret og sjøbunnsankerkjettingen på sjøbunnen. Springbøyen kan så utløses ved behov og fibertauet (20) trekkes ut. Også her kan det være anordnet weak links som utløser fibertauet (22) ved en ønsket strekk-kraft. En frigjørbar motor eller brems kan være koblet til trommelen. Fig. llb viser utførelsen hvor beholderen med trommelen er innrettet til å stå på sjøbunnen og hvor enden (22) av fibertauet (20) er innrettet til å hales ut ved hjelp av springbøyelinen, som vist i høyre del av figuren. Fig. lic viser en alternativ utførelse av trommelen hvor beholderen med trommelen er innrettet til å hales opp i seg selv, og mate ut tauet ved at en utløpende ende av fibertauet er koblet til sjøbunnsankerkjettingen, og en motsatt ende er koblet i trommelen slik at trommelen i seg selv hentes opp til overflaten ved hjelp av springbøyen og springbøyelinen. Vi kan for lettere utførelser av plattformer som skal fortøyes forestille oss at trommelen i seg selv kan hales opp og monteres om bord i plattformen som skal fortøyes, og tilføres f.eks. hydraulisk trykk på motoren som kobles på, og således utgjøre sin egen vinsj. I et slikt tilfelle kan en ankervinsjkjetting være overflødig.Oppfinnelsen er i et aspekt altså en fremgangsmåte for å forankre et marint fartøy (P) i en ønsket posisjon ved hjelp av tre
eller flere ankerliner (lia, 11b, ...). Fremgangsmåten omfatter følgende trinn: - Først legges hver ankerline (11) med et anker (2) ut i ønsket posisjon i forhold til plattformen (P), og dets sjøbunnskjetting (10) strekkes i retning av plattformens (P) ønskede posisjon. Sjøbunnskjettingen (10) er koblet til et kunstfibertaus (20) første ende (27), hvor kunstfibertauet (20) er innrettet til å strekkes gjennom sjøen og kobles i sin motsatte, andre ende (22) til en ankervinsjkjetting (30). Når det hele er sammenkoblet kan det strammes opp av en ankervinsj (31) på fartøyet (P). Imidlertid er det nye og særpregede ved oppfinnelsen følgende: - at kunstfibertauet (20), før trinnet med sammenkoblingen til ankervinsjkjettingen (30) , er pakket til en bunt eller kveil (21) anordnet i en beskyttende sekk eller beholder (24) anbrakt på sjøbunnen, hvor kunstfibertauet (20) er innrettet til å frigjøres og strekkes ut fra beholderen (24) ved en forhåndsbestemt minste strekkraft direkte eller indirekte i kunstfibertauets andre ende (22), og - hvor en andre ende (22) av kunstfibertauet (20) klargjøres til opphenting for sammenkobling med ankervinsjkjettingen (30). Ankeropplegget ligger dermed omtrent slik som indikert i Fig. 9 i et strålemønster ut fra den ønskede posisjonen som er markert med et kryss på sjøbunnen.Den forhåndsbestemte minste strekk-kraft kan nøyeforhåndsbestemmes ved bruk av de såkalte "weak links" (21w), som kan utgjøres av tau eller metallbrikker av ønsket bruddstyrke. Disse bør være svakere enn den linen, fortrinnsvis linen (28) som benyttes til å hale opp kunstfibertauet (20).For å fullføre operasjonen og utnytte oppfinnelsen kan man i en foretrukket utførelse av oppfinnelsens fremgangsmåte videre utføre følgende trinn:- hente opp opphenting av hver kunstfibertaus andre ende (22) og foreta sammenkobling av disse med deres tilegnede- stramme opp ankervinsjkjettingene (3 0) ved hjelp av ankervinsjer (31) på plattformen (P) inntil den ligger tilstrekkelig bundet i den ønskede posisjonen. Hvor mye hver ankervinsjkjetting skal strammes opp er en fagmessig oppgave.Springbøyelinens (28) bruddlast kan være f.eks. 50 tonn. Fibertauet (20) kan ha en bruddlast som er betydelig høyere, f.eks. 600 tonn.Ifølge en utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan den andre enden (22) av kunstfibertauet (20) hentes opp av en ROV eller en kran eller en operativ kombinasjon av en ROV og en kran.Ifølge en utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan den andre enden (22) av kunstfibertauet (20) være utstyrt med en line (28) til en bøye (29), hvor linen (28) anvendes til å hente den andre enden (22) opp til et overflatefartøy. Ifølge en foretrukken utførelse av denne fremgangsmåten er linen (28) pakket i bøyen (29) og fjernstyrt utløsbar ved hjelp av et signal slik at springbøyen (29) stiger til overflaten og fanges inn, hvorpå kunstfibertauets (20) ene ende hales opp og kobles sammen med ankervinsjkjettingen (30) .Det ovennevnte beskriver altså en fremgangsmåte eller en metode ifølge oppfinnelsen. Ifølge et annet aspekt ved oppfinnelsen er den et ankerspredeutlegg for fortøyning av et marint fartøy (P) i en ønsket posisjon. Dette er også materielt sett illustrert i Fig. 9. Ankerspredeutlegget omfatter følgende komponenter:- tre eller flere, her vist åtte, radielt utspredte ankerliner (lia, 11b, lic... ), hver omfattende et anker (2) i en første, ytre ende av en sjøbunnskjetting (10) som strekker seg med en andre, indre ende i retning av den ønskede posisjonen. Den indre enden av sjøbunnskjettingen (10) er koblet til en første, ytre ende (27) av et kunstfibertau (20) som i dets andre, motsatte ende (22) er innrettet til å kobles til en ankervinsjkjetting (30) på fartøyet (P). Det nye og særpregede ved dette aspektet av oppfinnelsen er følgende: - at kunstfibertauet (20) er pakket til en bunt eller kveil (21) anordnet i en beskyttende beholder (24) og innrettet til å frigjøres og strekkes ut fra beholderen ved en gitt strekkraft direkte eller indirekte i en andre ende (22) av kunstfibertauet (20), og - hvor bunten eller kveilen (21) er anordnet ved sjøbunnen med den andre enden (22) klargjort til opphenting for sammenkobling med ankervinsjkjettingen (30).Som forklart om metoden ovenfor kan man så anbringe det marine fartøyet, for eksempel plattformen (P), i tilnærmet den ønskede posisjonen, fiske opp endene (22) av fibertauene (20) og foreta tilkoblingen til de respektive ankervinsjkjettingene og fullføre fortøyningen.Ankerspredeutlegget ifølge oppfinnelsen kan omfatte at beholderen (24) utgjøres hovedsakelig av en sekk eller pose (24) og er utstyrt med en åpning (25) for å frigjøre kunstfibertauet (20), hvor åpningen (25) er innrettet til å rives opp eller på annen måte åpnes når enden (22) belastes.I en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er den første enden (27) av kunstfibertauet er koblet til en første ende (23a) av et relativt stivt mellomstykke (23) innrettet til å stive av bunten eller kveilen (21) og innrettet til å kobles med me11omstykkets (23) motsatte ende (23b) til sjøbunnskjettingen (10) . Dette er illustrert i Fig. 6a hvor (24) indikerer en brettet sekk med et buntet kunstfibertau (20), og hvor (25) angir en lukkemekanisme som kan åpnes, for eksempel en svær borrelåslignende innretning eller en svekning innrettet til å rives opp ved en gitt strekkraft i kunstfibertauets ende (22) .I en alternativ utførelse av oppfinnelsen kan den pakkede bunten eller kveilen (21) være anordnet på en trommel (14), hvor trommelen er innrettet til å hentes opp sammen den andre, frie enden (22). Eksempler på en slik trommel er vist i Fig. 7b.I et tredje aspekt ved oppfinnelsen kan den defineres som en fortøyningskomponent for bruk i et ankerspredeutlegg for fortøyning av et marint fartøy (P). Fortøyningskomponenten omfatter følgende materielle trekk: - En første, ytre ende (27) av et kunstfibertau (20) er innrettet til å kobles til en sjøbunnskjetting (10) som skal strekke seg til et anker (2). En andre, indre ende (22) av kunstfibertauet (20) er innrettet til å kobles til en ankervinsj kjetting (30) til en ankervinsj (31) på fartøyet (P). Det nye og særpregede ved dette aspektet av oppfinnelsen er som ovenfor: - at kunstfibertauet (20) er pakket til en bunt eller kveil (21) anordnet i en beskyttende beholder (24) og innrettet til å frigjøres og strekkes ut fra beholderen ved en gittstrekkraft direkte eller indirekte i den andre enden (22) av kunstfibertauet (20), og
- at beholderen (24) med bunten eller kveilen (21) er innrettet til å anordnes ved sjøbunnen med den andre enden (22) klargjort til opphenting for sammenkobling med ankervinsjkjettingen (30).I en utførelse av oppfinnelsen utgjøres beholderen (24) av en sekk eller pose (24) og er utstyrt med en åpning (25, 24a) for å frigjøre kunstfibertauet (20), hvor åpningen(25, 24a) er utstyrt med elementer (24b) som såkalte "weak links"Den første enden (27) av kunstfibertauet kan være koblet til en første ende (23a) av et relativt stivt mellomstykke (23), se Fig. 6a, innrettet til å stive av bunten eller kveilen (21) og innrettet til å kobles med mellomstykkets (23) motsatte ende (23b) til sjøbunnskjettingen (10). Mellomstykkets første ende (23a) kan videre også omfatte et taueøye (26) innrettet til å kobles til en strekkeline for utlegning av ankeret (2), sjøbunnskjettingen (10) og mellomstykket (23) med kunstfibertauets (20) beholder (24), slik at hele strekket kan legges ut i én operasjon og deretter ligge klar på sjøbunnen.Kunstfibertauet (20) kan eksempelvis være såkalt polyestertau av svært stor diameter, og med en bruddlast tilpasset bruken som ankerline, for eksempel 600 tonn.
Claims
1. En fremgangsmåte for å forankre et marint fartøy (P) i en ønsket posisjon ved hjelp av tre eller flere ankerliner (lia, 11b,
...) omfattende følgende trinn:
- utlegging av hver ankerline (11) med et anker (2) i ønsket posisjon i forhold til plattformen (P), og med en sjøbunnskjetting (10) som strekker seg i retning av plattformens (P) ønskede posisjon, med sjøbunnskjettingen (10) koblet til et kunstfibertaus (20) første ende (27) , hvor kunstfibertauet (20) er innrettet til å strekkes gjennom sjøen og kobles i sin motsatte, andre ende (22) til en ankervinsjkjetting (30) og strammes opp av en ankervinsj (31) på fartøyet (P),karakterisert ved
- at kunstfibertauet (20), før trinnet med sammenkoblingen til ankervinsjkjettingen (30), helt eller delvis er pakket til en bunt eller kveil (21) anordnet i en beskyttende beholder (24) anbrakt på sjøbunnen, hvor kunstfibertauet (20) er innrettet til å frigjøres og strekkes ut fra beholderen (24) ved en forhåndsbestemt minste strekkraft direkte eller indirekte i kunstfibertauets andre ende (22), og
- hvor den andre enden (22) av kunstfibertauet (20) klargjøres til opphenting for sammenkobling med ankervinsjkjettingen (30).2. Fremgangsmåten ifølge krav 1, videre omfattende
- utplassering av fartøyet (P) i den ønskede posisjonen, - opphenting av hvert kunstfibertaus andre ende (22) og sammenkobling av disse med deres tilegnede ankervinsjkjettinger (30),
- stramming av ankervinsjkjettingene (30) ved hjelp av ankervinsjene (31) inntil fartøyet eller plattformen (P) ligger i den ønskede posisjon.3. Fremgangsmåten ifølge krav 1,
- hvor den andre enden (22) av kunstfibertauet (20) hentes opp av en ROV.4. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvor den andre enden (22) av kunstfibertauet (20) er utstyrt med en line (28) til en bøye (29), hvor linen (28) anvendes til å hente den andre enden (22) til et overflatefartøy.5. Fremgangsmåten ifølge krav 4, hvor linen (28) er pakket i bøyen (29) og fjernstyrt utlosbar ved hjelp av et signal slik at bøyen (29) stiger til overflaten og fanges inn.6. Et ankerspredeutlegg for fortøyning av et marint fartøy (P) i en ønsket posisjon med
- tre eller flere radielt utspredte ankerliner (lia, 11b,
lic... ), hver omfattende et anker (2) i en første, ytre ende av en sjøbunnskjetting (10) som strekker seg med en andre,indre ende i retning av den ønskede posisjonen og som er koblet til en første, ytre ende (27) av et kunstfibertau (20) som i dets andre, motsatte ende (22) er innrettet til å kobles til en ankervinsj kjetting (30) på fartøyet (P),karakterisert ved
- at kunstfibertauet (20) er pakket til en bunt eller kveil (21) anordnet i en beskyttende beholder (24) og innrettet til å frigjøres og strekkes ut fra beholderen ved en gitt
strekkraft direkte eller indirekte i en andre ende (22) av kunstfibertauet (20),
- hvor bunten eller kveilen (21) er anordnet ved sjøbunnen med den andre enden (22) klargjort til opphenting for sammenkobling med ankervinsjkjettingen (30).7. Ankerspredeutlegget ifølge krav 6, hvor beholderen (24) utgjøres av en sekk eller pose (24) og er utstyrt med en åpning (25, 24a, 24b) for å frigjøre kunstfibertauet (20), hvor åpningen omfatter elementer (24b) er innrettet til å rives opp når enden (22) belastes.8. Ankerspredeutlegget ifølge krav 6, hvor den første enden(27) av kunstfibertauet er koblet til en første ende (23a) av et relativt stivt mellomstykke (23) innrettet til å stive av bunten eller kveilen (21) og innrettet til å kobles med mellomstykkets (23) motsatte ende (23b) til sjøbunnskjettingen(10) .9. Ankerspredeutlegget ifølge krav 6,
- hvor den pakkede bunten eller kveilen (21) er anordnet på en trommel (14), hvor trommelen er innrettet til å hentes opp sammen den andre, frie enden (22).10. Ankerspredeutlegget ifølge krav 6, hvor såkalte weak links (21w) er anordnet i bunten (21) for å styre frigjøringen av kunstfibertauet (20) på en ordnet måte, hvor disse weak links har en lavere bruddstyrke enn kunstfibertauet (20).11. En fortøyningskomponent for bruk i et ankerspredeutlegg for fortøyning av et marint fartøy (P),
- hvor en første, ytre ende (27) av et kunstfibertau (20) er innrettet til å kobles til en sjøbunnskjetting (10) som skal strekke seg til et anker (2), og med en andre, indre ende (22) av kunstfibertauet innrettet til å kobles til en ankervinsjkjetting (30) til en ankervinsj (31) på fartøyet
(P)karakterisert ved
- at kunstfibertauet (20) er pakket til en bunt eller kveil (21) anordnet i en beskyttende beholder (24) og innrettet til å frigjøres og strekkes ut fra beholderen ved en gittstrekkraft direkte eller indirekte i en andre ende (22) av kunstfibertauet (20),
- hvor bunten eller kveilen (21) er innrettet til å anordnes ved sjøbunnen med den andre enden (22) klargjort til opphenting for sammenkobling med ankervinsjkjettingen (30).12. Fortøyningskomponenten ifølge krav 11, hvor beholderen(24) utgjøres av en sekk eller pose (24) og er utstyrt med en åpning (25, 24a, 24b) for å frigjøre kunstfibertauet (20), hvor åpningen(25) er utstyrt med bryteelementer (24b) innrettet til å rives opp når enden (22) belastes.13. Fortøyningskomponenten ifølge krav 11, hvor den første enden (27) av kunstfibertauet er koblet til en første ende (23a) av et relativt fast mellomstykke (23) innrettet til å stive av bunten eller kveilen (21) og innrettet til å kobles med mellomstykkets (23) motsatte ende (23b) til sjøbunnskjettingen (10).14. Fortøyningskomponenten ifølge krav 13, hvor mellomstykkets første ende (23a) også omfatter et taueøye (26) innrettet til å kobles til en strekkeline for utlegning av ankeret (2), sjøbunnskjettingen (10) og mellomstykket (23) med kunstfibertauets (20) beholder (24).