Key information

Title
Fremgangsmåte ved produksjon av vandig næringskilde for makro- og mikroalge avkvakultur produksjon, samt anvendelse av slik fremstilt næringsstoffblanding til mating av et alge akvakultur produksjonsanlegg
Application number
20110553
Case type
National
Status
28.10.2013 Patent meddelt (B1)
Filed
11.04.2011
Effective date
11.04.2011
Publicly available
12.10.2012
Next annual fee due
30.04.2026
Applicant
Institutt for Energiteknikk (NO)
Owner
BIOPHARMIA AS (NO)
Inventor
Harald Johansen (NO) et al.
Granted
28.10.2013
Patent number
333950
Expiry date
11.04.2031

Abstract and drawing

Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content.
Fremgangsmåte for å produsere en vandig næringsstoffkilde for makro- og mikroalge produksjon og næringsstoffkilde slik produsert. Bergarter blir løst i minst en mineralsyre for å fremskaffe en løsning inneholdende en blanding av ioner av mineralene som finnes i bergartene og i syren i en form som kan fordøyes av algene samt å tilsette karbon i form av C02, karbonsyre eller karbonatsalter. Oppfinnelsen utgjør også en fremgangsmåte ved mating av et akvakultur produksjonssanlegg med slik næringsløsning.

Publications

B1A1
Checking availability of the latest published version...

Documents

 Expand Download files (31)
Date
 Date Doc. No. Process Case number In/Out Journal description To/from
 02.09.2026 23-01 Saksbehandling 20110553(333950) UT PT Påminnelse om ikke betalt årsavgift (3329) (PT20110553)
02.03.2026 22-01 Saksbehandling 20110553(333950) UT PT Varsel om betaling av årsavgift for år 4 + (3352) (PT20110553)
03.03.2025 21-01 Saksbehandling 20110553(333950) UT PT Varsel om betaling av årsavgift for år 4 + (3352) (PT20110553)
26.02.2024 20-01 Saksbehandling 20110553(333950) UT PT Varsel om betaling av årsavgift for år 4 + (3352) (PT20110553)
28.02.2023 19-01 Saksbehandling 20110553(333950) UT PT Varsel om betaling av årsavgift for år 4 + (3352) (PT20110553)
10.05.2022 02-01 Endring av fullmektig 2022/06947 UT GH Forespørsel BIOPHARMIA AS
 05.05.2022 03-01 Endring av fullmektig 2022/06947 INN Korrespondanse (Hovedbrev inn) BIOPHARMIA AS
 05.05.2022 01-01 Endring av fullmektig 2022/06947 INN Generell henvendelse BIOPHARMIA AS
 22.04.2021 02-01 Overdragelse av søknad/rettighet 2021/05335 UT GH Forespørsel CURO AS
 08.04.2021 01-02 Overdragelse av søknad/rettighet 2021/05335 INN Fullmakt_NO333950 CURO AS
 08.04.2021 01-01 Overdragelse av søknad/rettighet 2021/05335 INN Generell henvendelse CURO AS
 30.04.2015 02-01 Overdragelse av søknad/rettighet 2015/04997 UT GH Forespørsel Curo AS
 21.04.2015 01-03 Overdragelse av søknad/rettighet 2015/04997 INN Fullmakt Curo AS
 21.04.2015 01-02 Overdragelse av søknad/rettighet 2015/04997 INN Overdragelsesdokument Curo AS
 21.04.2015 01-01 Overdragelse av søknad/rettighet 2015/04997 INN Generell henvendelse Curo AS
 30.10.2013 18-01 Saksbehandling 20110553 UT PT Registreringsbrev Nasjonal Patent
21.08.2013 16-01 Saksbehandling 20110553 UT PT Meddelelse om patent Curo AS
 05.07.2013 15-03 Saksbehandling 20110553 INN Beskrivelse Curo AS
 05.07.2013 15-02 Saksbehandling 20110553 INN Hovedbrev Curo AS
 05.07.2013 15-01 Saksbehandling 20110553 INN Korrespondanse (hoved dok) Curo AS
 20.04.2013 14-01 Saksbehandling 20110553 UT Realitet patent Curo AS
 13.02.2013 13-01 Saksbehandling 20110553 UT Patent - Reminder of first annual fee (2013.02.13)
29.10.2012 12-03 Saksbehandling 20110553 INN Krav Curo AS
 29.10.2012 12-02 Saksbehandling 20110553 INN Hovedbrev Curo AS
 29.10.2012 12-01 Saksbehandling 20110553 INN Korrespondanse (hoved dok) Curo AS
 13.08.2012 10-03 Saksbehandling 20110553 INN Patenttegninger Curo AS
 13.08.2012 10-02 Saksbehandling 20110553 INN Beskrivelse Curo AS
 13.08.2012 10-01 Saksbehandling 20110553 INN Korrespondanse (hoved dok) Curo AS
 25.07.2012 09-01 Saksbehandling 20110553 UT Realitet patent Curo AS
 02.04.2012 08-02 Saksbehandling 20110553 INN Hovedbrev Curo AS
 02.04.2012 08-01 Saksbehandling 20110553 INN Korrespondanse (hoved dok) Curo AS
30.09.2011 07-01 Saksbehandling 20110553 UT Anmodning om Norsk oversettelse Curo AS
30.09.2011 06-03 Saksbehandling 20110553 UT D1
30.09.2011 06-02 Saksbehandling 20110553 UT PT report 01:51:21
30.09.2011 06-01 Saksbehandling 20110553 UT Realitet patent Curo AS
20.06.2011 05-03 Saksbehandling 20110553 INN Overdragelsesdokument Curo AS
20.06.2011 05-02 Saksbehandling 20110553 INN Fullmakt Curo AS
20.06.2011 05-01 Saksbehandling 20110553 INN Korrespondanse (hoved dok) Curo AS
18.04.2011 04-01 Saksbehandling 20110553 INN Korrespondanse (hoved dok) Curo AS
12.04.2011 03-01 Saksbehandling 20110553 UT PT PFC Defect Letter Curo AS
12.04.2011 02-01 Saksbehandling 20110553 UT Infobrev til oppfinner Curo AS
11.04.2011 01-03 Saksbehandling 20110553 INN Beskrivelse
11.04.2011 01-02 Saksbehandling 20110553 INN Tegninger
11.04.2011 01-01 Saksbehandling 20110553 INN National Patent Application Form

Description, claims and drawings

Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content. Description
Fremgangsmåte ved produksjon avvandig næringskilde for makro- og mikroalge avkvakultur produksjon, samt anvendelse av slik fremstilt næringsstoff blanding til mating av et alge akvakultur produksjonsanleggForeliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for å produsere en næringsstoffkilde for makro- og mikroalge produksjon som definert ved ingressen til patentkrav 1. I henhold til et annet aspekt angår den anvendelse av slik fremstilt næringsstoffblanding til mating av et alge akvakultur produksjonsanlegg.Mikroalger og andre fototropiske mikroorganismer er en sammensatt gruppe av mikroorganismer som lever i saltvann og ferskvannshabitat. Nøkkelprosessen for vekst av mikroalger er fotosyntese, en prosess som benytter lysenergi for å omdanne CO2, vann og næringsstoffer til hydrokarboner, mens oksygen blir frigitt.Plassert ved bunnen av næringskjeden er mikroalger i stand til å syntetisere viktige produkter for høyerestående levende organismer, for eksempel karotenoider, antioksidanter, fettsyrer, peptider og enzymer. Omega fettsyrer, for eksempel, blir ekstrahert fra fiskeolje i store kvanta og solgt som diettsupplement som følge av deres antatt positive effekt på den menneskelige helse. Ackman et al. (1964) rapporterte at fisk ikke syntetiserer langkjedet omega-3 fettsyrer i vesentlige mengder, men tar dem opp gjennom å spise dyreplankton som har spist mikroalger.Mikroalger har vært forsøkt som energikilde i flere tiår under US DOE's Aquatic Species Program (1978-1996) og det japanske RITE programmet (1990-2000) som de mest fremstående forskningsinvesteringene. Drivkraften bak det meste av denne forskning er det høye utbytte av biomasse fra mikroalger sammenlignet med terrestrisk råmateriale. Biomasseutbytte fra mikroalger er av størrelsesorden 7-31 ganger høyere enn oljepalme, som er den best-ytende terrestriske plante (Ken and Andrews, 2007). Videre innebærer mikroalgers naturlig høye lipidinnhold (20-50 % av tørrvekt) at deres kultivering er interessant som kilde for biobrenselproduksjon. Imidlertid har produksjon av bioenergi fra mikroalger ikke oppnådd konkurranseevne ennå, ganske enkelt fordi produksjonskostnadene har vært for høye. Forskning på mikroalger for å bringe ned produksjonskostnadene blir derfor nå vist stor oppmerksomhet. Dette forskningsinsentivet økes i betraktning av spørsmålet om C02 problematikken, idet en fremtidig storskala mikroalgeproduksjon kan spille en viktig rolle i fangst og lagring av karbon («Carbon capture and storage» - CCS).Vekst gjennom fotosyntese krever lys, karbondioksid, vann og næringsstoffer. Algevekst i marine og ferskvannslegemer er generelt begrenset av tilgjengelige næringsstoffer. Derfor kan ukontrollerte utslipp av kloakk eller jordbruksavrenning trigge algeblomstring, også kalt eutrofiering.I produksjonsanlegg blir mikroalge dyrket i åpne dammer eller i fotobioreaktorer, noe som tillater kontrollerte, optimaliserte vekstbetingelser. Fotobioreaktorteknologi-systemer er imidlertid ofte forbundet med høye kapital- og driftskostnader. Arealeffektiviteten trenger også å bli forbedret. Dette er alt sammen forhold som må forbedres vesentlig for å møte krav om kostnadsreduksjon I fremtidige anlegg for biobrensel basert på alger.C02bindingskapasitet og kilder. Mikroalgebasert biomasse inneholder omtrent 50 % karbon av tørrvekt (Christi, 2007) i avhengighet av art. Siden fototrofe algearter benytter C02 som deres eneste karbonkilde, vil produksjon av 100 tonn av alge ba sert biomasse fiksere omtrent 183 tonn av karbondioksid. De fleste mikroalger kan tåle høye nivåer av C02, typisk opp mot 150 000 ppmv (Bilanovic et al., 2009). Imidlertid må den pH-reduserende virkning av oppløst C02 bli bufret idet de fleste arter har høyest produktivitet ved nøytral pH.Næringsstoffer. Mikroalger dyrkes i et vandig vekstmedium som tilveiebringer de uorganiske elementer som utgjør algeskallet. Karbon, nitrogen og fosfor er de viktigste næringsstoffer (makronæringsstoffer) for algevekst. Diatomeeralger (kiselalger) krever silika som makronæringsstoff for å bygges deres ytre cellevegger. Andre (potensielt) viktige næringsstoffer inkluderer kalsium, magnesium, natrium, kalium og svovel. Mikronæringsstoffer, sporelementer som kreves av planter og dyr i svært små mengder, inkluderer mangan, kobber, sink, kobolt og molybden (Horn og Goldman, 1994). Vekstmediet må inneholde næringsstoffer i betydelig overskudd. For eksempel danner fosfor - normalt tilsatt som fosfat - komplekser med metallioner, noe som gjør at deler av fosforet blir utilgjengelig for opptak av algeceller. Mens raskt voksende arter foretrekker ammonium fremfor nitrat som nitrogenkilde kan enkelte mikroalger fiksere nitrogen i form av NOx (Brennan og Owende, 2010). For å minimere nitrogenkonsumpsjon må vekstmediet bli resirkulert effektivt og næringsstoffer som konsumeres av alger må erstattes.I dag blir lønnsom produksjon av mikroalge råmateriale benyttet i raffinerte produkter av medisin, farmasi, diettsupplement og kosmetikkindustri, som gir høy profitt. Råmaterialer benyttet som ingredienser i fiskefor og dyrefor kan også i enkelte tilfeller være lønnsomt.Imidlertid har storskala, lønnsom industriell algeproduksjon for energi eller (bio-) brenselsmarkeder møtt mange utfordringer, inkludert oppskalering av fotobioreaktor-systemene, energiforbruk, arealmessig produksjonseffektivitet, høsting av biomasse så vel som tilførsel avvann, C02 og næringsstoffer.Forskjellige typer av avfallsvann kan bli benyttet for kosteffektiv anvendelse av næringsstoffer (spesielt fosfor og nitrogen) i industriell skala algeproduksjon i både fotobioreaktorer og/ eller åpne dammer. Imidlertid, uavhengig av produksjonsmetode kan næringsstoffer fra enhver type avfallsvann forurense algeprodukter, inkludert eventuell kostbar forurensning av algeproduksjonsanlegg (som kan føre til nedstengning) og derfor vil være av begrenset anvendelighet. I tillegg har åpne dammer begrenset anvendelighet uavhengig av næringskilde, idet alger produsert på denne måten kan bli tilfredsstillende benyttet for eksempel i biobrensel, mens bruk (på grunn av forurensning fra luft) i enhver type av medisinsk produksjon ikke kan det. Det er derfor behov for fremtidige kosteffektive metoder for å oppnå «rene» næringsstoffer ved enhver skala av algeproduksjonsanlegg.Når alger skal benyttes for å produsere store mengder (for eksempel av biobrensel), kreves betydelige mengder næringsstoffer. Dette er vist ved følgende tilfelle for en 1 million tonn/år (Mt/y) C02 kilde.Faktisk C02 binding-forholdstall pr. masseenhet av biomasse varierer med algeartene. Imidlertid, ved å anta utelukkende fototrofe arter kan det (iflg. Christi, 2007) forventes et binding-forholdstall påEt algeanlegg av denne størrelse ville gi omtrent 550 000 tonn tørr algemasse pr. år. Minimum konsumpsjon av næringsstoffer estimert basert på en gjennomsnittlig elementvis algesammensetning bestemt av ECN (www.ecn.nl/phyllis ) gir:Tabell 1 viser at den årlige konsumpsjon av næringsstoffer for å binde 1 Mt C02 i alger er vesentlig. Fosfor for eksempel er ikke funnet som fritt element i naturen og er betraktet som en begrenset, ikke fornybar ressurs. Det å lukke fosforsykluser er forventet å bli en vesentlig utfordring i fremtiden. Den estimerte fosforkonsumpsjon av 1400 tP/år er betydelig i betraktning av den totale estimerte 2009-konsumpsjon på 8000 tP/år i norsk jordbruk. Bruk av primære kilder av fosfor for algedyrking ville derfor ikke være bærekraftig og konkurrere med matproduksjon. Storskala algedyrking er avhengig av en bærekraftig kilde til fosfor og effektiv resirkulering av vekstmediet.Fosforbelastningen som for tiden samles som slam og organisk avfall i Norge er estimert til omtrent 5000 tP/år. En stor fraksjon blir straks resirkulert til landbruk i form av stabilisert slam. Fosforrike avfallsstrømmer fra menneskelig konsumpsjon inneholder ofte betydelige mengder av nitrogen og uorganiske forbindelser som kan benyttes av alger. Imidlertid kan slike avfallsstrømmer også inneholde store mengder av karbonholdig materiale, uønskede uorganiske komponenter (for eksempel tungmetaller) og mikroorganismer som kan virke inn på algeveksten.Fosfor tatt direkte fra naturlige bergarter vill på den andre siden ikke konkurrere med matproduksjon. En slik fosforkilde ville heller ikke innføre de samme problemer som fosfor tatt fra ulike typer avfallsstrømmer.I publikasjonen Coimbra Collection of Algae, "Culture Media and Recipies", (hentet fra http://acoi.ci.uc.pt/content_detail.php?id=6&cttid=10 2011.09.27), beskrives ulike dyrkingsmedier for alger, omfattende ulike salter, så som K2HP04, KN03, Ca(N03) 4 H20, MgS04 7 H20, men også til en viss grad i from av ekstrakter fra jord og visse typer mose ( Sphagnum).I norsk patent 302 864 (bevilget til Institutt for Energiteknikk 1998) beskrives en metode for å binde C02 som karbonat i bergarter. Her beskrives det at bergarter kan løses i syre, spesielt salpetersyre, som et ledd i en større totalprosess som for eksempel aluminiums-produksjon fra aluminiumholdige bergarter. Dette patentet har ingen vinkling mot eller referanse til prosesser hvor alger benyttes som produksjonsmedium.Media list, UTEX (http://www.sbs.utexas.edu/utex/media.aspx) lister diverse næringsmedier egnet for alger, men gir ingen anvisning på hvordan disse kan fremstilles på en bærekraftig måte.I betraktning av den kjente teknikk er det et formål ved foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en fremgangsmåte for kosteffektiv, industriskala produksjon av nødvendige næringsstoffer for makro- og mikroalgedyrking i vannbaserte løsninger.Det er et ytterligere formål å tilveiebringe en fremgangsmåte som nevnt ovenfor for å innføre C02 (eller karbonsyre) til den gjenværende væske som nå inneholder alle nødvendige ingredienser for ren og effektiv vekst.De ovenfor nevnte formål er oppnådd gjennom foreliggende oppfinnelse som i henhold til et første aspekt angår en fremgangsmåte som definert i patentkrav 1.I henhold til et annet aspekt omfatter foreliggende oppfinnelse anvendelse av slik fremstilt næringsstoffblanding til mating av et alge akvakultur produksjonsanlegg, som angitt i patentkrav 16.Foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen fremgår av de uselvstendige patentkravene.Slik «alge akvakultur produksjonsanlegg» eller «alge akvakultur produksjon» her er benyttet, henviser det til ethvert arrangement hvor alger tillates å vokse i vandige medier under menneskelig kontrollerte betingelser, det være seg i bioreaktor, i åpne dammer eller i ethvert annet egnet arrangement.Med «mikroalge» slik det her er benyttet, menes mikroalger og andre fototrofe mikroorganismer.Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en fremgangsmåte for produksjon av nødvendige rene næringsstoffer for makro- og mikroalgevekst i vandige løsninger fra naturlige bergarter, overskuddsmasse ( «mine tailings») fra gruvedrift og annet bergartsavfall (for eksempel apatittinneholdende plagifoyaitt/nefelin syenitt). Bergartene / sammensetningen av bergarter eller bergartsprodukter blir oppløst helt eller delvis i mineralsyre (for eksempel HN03, H2S04, HCI). Uoppløst materiale og utfelt, amorf Si02 blir separert fra væsken og kan tjene som råmateriale for elementer så som Si, Fe, Ti, Zr, U og Th samt sjeldne jordartselementer, i avhengighet av type bergart som benyttes. Materialet i løsning blir fortynnet med vann og deretter kan ammoniakk (om nødvendig) bli tilsatt. Utfellinger, hovedsakelig Al-hydroksider (og noe Fe-hydroksid) blir separert fra væsken og kan bli benyttet som råmateriale for forskjellige industrielle produkter.C02, karbonsyre og karbonatsalter blir deretter innført i den gjenværende væske som nå inneholder alle nødvendige ingredienser for ren og effektiv algevekst. Ved å variere bergartstypen eller blandingen av bergarter som benyttes, kan næringsstoffer skreddersys for forskjellige algearter.Sjøvann (eller «brine»/ saltholdig akvifer regulert ved for eksempel nanofiltrering) kan bli benyttet i stedet for ferskvann.Det er også en mulighet å løse eller delvis løse egnede bergartstyper eller blandinger av slike i karbonsyre og regulere den resulterende væske ved å blande inn manglende ingredienser fra bergarter av egnet sammensetning oppløst i salpetersyre eller andre mineralsyrer, for å oppnå en optimal næringssammensetning som er skreddersydd for vekst av ulike algearter.Silisiuminneholdende mineraler (silikater) egnet for foreliggende prosess er dannet på grunn av utilstrekkelig innhold av S02 i den opprinnelige magma, (bergartssmelte), idet eksempler på slike er nefelin (Na, K) (AISi04), leucitt K(AISi206) (forekommende i vulkanske bergarter) samt olivin Mg2(Si04). Den største kjente masse av nefelin bergarter er funnet på Kola-halvøya i Russland hvor slike bergarter er forbundet med store mengder av apatitt (en viktig fosforkilde for gjødselindustrien). Store mengder av nefelin bergarter er også funnet i Oslo-området i Norge.I tillegg til elementene (gitt som oksider) I tabellen ovenfor, inneholder slike bergarter vanligvis de nødvendige mengder av mikronæringsstoffer, eller sporelementer, som er nødvendige for algevekst.Hvis, på den andre side, bergarter ikke inneholder nok av makronæringsstoffer kan en bergartsblanding inneholdende alle makro- og mikronæringsstoffer enkelt bli tilberedt. For eksempel hvis den aktuelle bergart ikke inneholder nok fosfor, kan søvitt, en karbonatitt-bergart fra Fen-området i Telemark, Norge, bli blandet med andre egnede bergarter, idet søvitt inneholder opp til 10 % apatitt.Når en slik bergart eller bergartsblanding, blir oppløst i salpetersyre og en egnet del (i henhold til vekstforutsetninger av forskjellige algearter) blir oppløst i svovelsyre (for å oppnå det nødvendige makronæringsstoffet svovel) sammen med en den i saltsyre dersom klorioner er nødvendige (se fig. 1), vil det meste av de viktige næringsstoffer for algevekst være tilgjengelig. Når uoppløste og utfelte materialer fra syreoppløsningstrinnet blir fjernet, vil den gjenværende væske bli fortynnet med vann, og om nødvendig for effektiv algevekst, kan ammoniakk og/ eller ammoniumsalter bli tilsatt. Ammoniumioner kan være foretrukket fremfor nitrater som nitrogeninneholdende næringsstoff.Tilsetning av C02 til denne væsken gir en komplett næringsstoffblanding med de nødvendige mengder for optimal vekst, idet også næringsstoffblandingen kan skreddersys for forskjellige algearter.For å optimere næringsstoffkonsumpsjonen blir vekstmediet resirkulert effektivt og næringsstoffer konsumert av algene blir kompensert.Denne kompensasjonen kan bli foretatt ved å «blø inn» nødvendige mengder av næringsstoffer med naturlige bergarter, mineralsyrer, vann og eventuelt ammoniakk, og CO2 som primære kilder.Uoppløst og utfelt (i hovedsak amorf silika) materialer fra syreløsningstrinnet blir separert fra væsken og kan tjene som råmateriale for eksempel for elementer så som Si, Fe, Ti, Zr, Th, U og sjeldne jordartselementer, i avhengighet av bergartstype benyttet i prosessen som ikke beskrives i detalj her.Utfelte materialer i vannfortynningstrinnet, i hovedsak Al-hydroksider (og noe Fe-hydroksider, avhengig av bergartstype), kan bli benyttet som råmateriale for forskjellige industrielle produkter, inkludert alumina.I én utførelsesform av foreliggende oppfinnelse blir sjøvann benyttet i fortynningstrinnet. Siden sjøvann inneholder nødvendige mengder svovel (og klor), kan salpetersyre bli benyttet som den eneste syre i fortynningstrinnet.En annen variant av oppfinnelsen innebærer å løse opp egnede bergartstype r/ - blandinger i karbonsyre (C02 og vann) og regulere den resulterende væske ved å blø inn, eller blande inn, manglende næringsingredienser fra bergarter av egnet sammensetning oppløst i salpetersyre (eller andre mineralsyrer, om nødvendig), for å oppnå en optimal sammensetning av nøringsstoffer, skreddersydd for vekst av forskjellige algearter.Det er også en mulighet å regulere løsningsmidlet etter karbonsyrebehandlingen, ved å benytte sjøvann til å «blø inn» manglende næringsstoffer.I begge de senere varianter av oppfinnelsen kan uoppløst og utfelt materiale fra karbonsyre oppløsningsprosessen inneholde råmateriale for økonomisk interessante elementer.Figur 1 er et skjematisk flytskjema av en første utførelsesform av prosessen ifølge foreliggende oppfinnelse. Figur 2 er et skjematisk flytdiagram av en andre utførelsesform av prosessen ifølge foreliggende oppfinnelse. Figur 3 er et skjematisk flytdiagram av en tredje utførelsesform av prosessen ifølge foreliggende oppfinnelse. Figur 4 er et skjematisk flytdiagram av en fjerde utførelsesform av prosessen ifølge foreliggende oppfinnelse. Figur 1 beskriver en versjon av foreliggende oppfinnelse hvor bergarter eller en egnet sammensetning av bergarter blir oppløst i mineralsyre (for eksempel salpetersyre, svovelsyre, saltsyre). Amorf silika og uoppløst fragmenter/ mineraler av bergarten blir separert fra løsningsmidlet og kan tjene som råmateriale for silika og andre verdifulle elementer og forbindelser.Løsningsmidlet fra oppløsningsprosessen blir fortynnet med vann og når fortynnet til en konsentrasjon akseptabel for algevekst, kan ammoniakk bli tilsatt hvis nitrogen næringsstoffer i form av nitrationer ikke anses tilstrekkelige. Utfellinger fra denne prosessen blir separert fra væsken og kan bli utnyttet for ulike formål.C02, karbonsyre eller karbonatsalter blir så tilført den gjenværende væske som nå inneholder alle nødvendige ingredienser for effektiv algevekst.Figur 2 beskriver en prosess svært lik den som er gitt i figur 1, bortsett fra at sjøvann blir benyttet i stedet for ferskvann. Siden sjøvann inneholder tilstrekkelig mengder av sulfat og klorioner, vil bruk av salpetersyre som den eneste syre I oppløsningsprosessen av de naturlige bergarter være tilfredsstillende. «Brine» (eller kjemisk regulert (ved (nano-) membraner) «brine»/ saltholdig akvifer) kan også benyttes. Figur 3 viser en tredje utførelsesform av foreliggende fremgangsmåte, i hvilken er inkludert den eventualitet å løse opp, helt eller delvis, egnede bergartstyper eller blandinger av slike i karbonsyre og regulere den resulterende væske ved blande inn manglende ingredienser fra bergarter av egnet sammensetning som er oppløst i salpetersyre eller annen mineralsyre for å oppnå en optimal sammensetning av næringsstoffer, skreddersydd for vekst av forskjellige algearter. Figur 4 beskriver en prosess svært like den gitt i figur 3, bortsett fra at sjøvann blir benyttet i stedet for ferskvann i fortynningstrinnet av den sure væske fra syreoppløsningstrinnet.Ackman R. G., Jangaard P. M., Hoyle R. J. og Brockerhoff H. (1964). Origin of marine fatty acids. I. Analysis of the fatty acids produced by the diatom Skeletonema costatum. J. Fish.Bilanovic D., Andargatchew A., KroegerT. and Shelef G. (2009). Freshwaterand marine microalgae sequestering of C02 at different C and N concentrations - response surface methodology analysis. Energy Conv. Managem. 50(2), 262-267.Home A. J. and Goldman C. R. (1994). Limnology Second Edition. McGraw Hill Inc., New York,USA.Kent M. S. and Andrews K. M. (2007). Biological research survey for the efficient conversion of biomass to bio-fuels. Sandia report SAND2006-7221, Sandia National Laboratories, USA.Else-Ragnhild Neumann: Petrology of the plutonic rocks, in Paleorift systems with emphasis on the Permian Oslo rift (1977): A review and guide to excursions/Ed. Johannes A. Dons; NGU-series; 337, published 1978.
Claims
1. Fremgangsmåte ved produksjon av vandig næringskilde for makro- og mikroalge avkvakultur produksjon, karakterisert ved at bergarter blir løst i en mineralsyre for å fremskaffe en løsning inneholdende en blanding av ioner av mineralene som finnes i bergartene og i syren i en form som kan fordøyes av algene samt å tilsette karbon i form av C02, karbonsyre eller karbonatsalter.2. Fremgangsmåte I samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at mineralløsningen forut for dens anvendelse som næringsstoff blir fortynnet med vann.3. Fremgangsmåte I samsvar med patentkrav 2, karakterisert ved at vannet er valgt blant ferskvann, sjøvann, mettet saltvann og saltholdig akvifer eller enhver kombinasjon av to eller flere av de nevnte.4. Fremgangsmåte I samsvar med patentkrav 1 eller 2, karakterisert ved at ammoniakk tilsettes til mineralløsningen forut for dens anvendelse som næringsstoff.5. Fremgangsmåte I samsvar med et hvilket som helst av patentkravene 1-4, karakterisert ved at C02 tilsettes mineralløsningen forut for den anvendelse som næringsstoff.6. Fremgangsmåte I samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at bergartene er naturlig forekommende bergarter i form av gruverester eller bergartsavfall fra andre prosesser for utvinning av bergarter.7. Fremgangsmåte I samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at mineralene er valgt blant HN03, H2S04, og HCI eller enhver kombinasjon av to eller flere av de nevnte.8. Fremgangsmåte I samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at de naturlig forekommende bergarter er valgt for å inneholde en hensiktsmessig blanding av mineraler i relasjon til næringsbehovet hos algene.9. Fremgangsmåte I samsvar med patentkrav 1 eller 6, karakterisert ved at de naturlige forekommende bergarter inkluderer apatittinneholdende bergarter.10. Fremgangsmåte I samsvar med patentkrav 9, karakterisert ved at de apatittinneholdende bergarter er valgt blant plagifoyaitt, nefelin-syenitt og karbonatitt eller enhver kombinasjon av de samme.11. Fremgangsmåte I samsvar med et hvilket som helst av de foregående patentkrav 1, karakterisert ved at mineralløsningen omfattende en mineralsyre forut for dens anvendelse som næringsstoff, blir kombinert med en mineralløsning som følger a bergarter løst med karbonsyre.12. Fremgangsmåte I samsvar med patentkrav 6 eller 7, karakterisert ved at materialer som felles ut av løsningen, gjenvinnes for eventuell bruk i produksjon av biprodukter.13. Fremgangsmåte I samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at det velges en slik kombinasjon av bergartstype r, blandinger og syre for å løse bergartene, at det skreddersys en blanding av mineraler for den spesifikke type alge.14. Fremgangsmåte I samsvar med et hvilket som helst av de foregående patentkrav, karakterisert ved at næringsstoffblandingen som produseres, blir brukt som næringsstoff for et akvakulturanlegg innrettet for industriell skala produksjon av produkter valgt blant karotenoider, antioksidanter, peptider, enzymer, ingredienser for dyrefor, biomasse råvare for energiomvandling og biobrennstoff.15. Fremgangsmåte I samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at produksjonen er industriskala produksjon.16. Anvendelse av vandig næringsstoffblanding som fremstilt i samsvar med patentkrav 1, til mating av et alge akvakultur produksjonsanlegg.17. Anvendelse i samsvar med patentkrav 16, idet næringsstoffblandingen blir matet kontinuerlig til alge akvakultur produksjonsanlegget i en sløyfe som tillater resirkulering av ikke forbrukte næringsstoffer mens ferske næringsstoffer tilsettes med en rate som svarer til raten med hvilken næringsstoffene blir konsumert.
Drawings

Priority

No priority

Patent classes

IPC classesC12N 1/12C22B 3/00C22B 3/04C22B 3/06C22B 3/20A01G 33/00A01H 4/00C01F 1/00C22B 3/08C22B 3/10C22B 3/12C22B 3/14

Citations

Coimbra Collection of Algae, Culture media ()NO 302864 B1 (B1)Media list, UTEX, http://www.sbs.utexas.edu/utex/media.aspx ()

Applicants, owners and inventors

Owners
BIOPHARMIA AS
Rundhaugveien 6 0495 OSLO NO (OSLO Municipality, Oslo county)Org. number: 993607479Inventors
Harald Johansen
Langryggen 24 1920 SØRUMSAND NO (LILLESTRØM Municipality, Akershus county)
Arne Råheim
Vargvegen 69 2030 NANNESTAD NO (NANNESTAD Municipality, Akershus county)
Ingo Machenbach
Nedre Silkestrå 20 0375 OSLO NO (OSLO Municipality, Oslo county)
Øyvind Brandvoll
Damfaret 68 0682 OSLO NO (OSLO Municipality, Oslo county)

Agent

No agent

Status history

Payment history

Oppositions and appeals

No oppositions or appeals

Administrative limitation

No administrative limitation

Liens and licences

No liens or licenses registered

Gazette entries

No Gazette entries foundOnly events from 2024.03.04 and onwards are shown.