Key information

Title
En metode for forming av et legeme med en partikkelstruktur fiksert i et matrisemateriale
Application number
20120740
Case type
National
Status
Filed
25.06.2012
Effective date
25.06.2012
Publicly available
26.12.2013
Applicant
Condalign AS (NO)
Inventor
Geir Helgesen (NO) et al.
Agent
DEHNS NORDIC AS (NO)

Abstract and drawing


Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content.
Oppfinnelsen er relatert til en metode for forming av et legeme omfattende en partikkelstruktur fiksert i et matrisemateriale, omfattende - Frembringe en mengde partikler; - Frembringe et viskøst matrisemateriale for å inkludere de nevnte partiklene, - Forme en partikkelstruktur av i det minste en del av nevnte mengde av partikler, - Fiksere nevnte viskøs matrise, for å fiksere nevnte partikkelstruktur i matrisematerialet, karakterisert ved at i det minste en del av nevnte mengde av partikler er paramagnetiske eller ferromagnetiske; dannelsen av partikkelstrukturen omfatter trinnene å: - utsette partiklene for et første felt, for å arrangere i det minste en del av nevnte partikler i partikkelenheter, hver partikkelenhet omfatter flere partikler og strekker seg langs en fluksretning til nevnte første felt, og - utsette partikkelenhetene for et andre felt, for å bevege og/eller rotere nevnte partikkelenheter langs en fluksretning til nevnte andre felt, - hvor ett av nevnte første og andre felt er et magnetfelt, og det andre av nevnte første og andre felt er et elektrisk felt eller et magnetfelt med en fluksretning forskjellig fra nevnte ene magnetfelt. Oppfinnelsen er også relatert til et legeme oppnådd med nevnte metode, og til anvendelse av nevnte metode i forskjellige applikasjoner.

Publications


A1
Checking availability of the latest published version...

Documents


Expand Download files (54)
Date
Date Doc. No. Process Case number In/Out Journal description To/from
29.05.2026 27-01 Saksbehandling 20120740 UT Endelig henleggelse NO DEHNS NORDIC AS
19.02.2026 26-01 Saksbehandling 20120740 UT Henlagt manglende svar NO DEHNS NORDIC AS
12.11.2025 25-01 Saksbehandling 20120740 UT PT Bekreftelse på fristutsettelse DEHNS NORDIC AS
23.09.2025 24-01 Saksbehandling 20120740 INN Korrespondanse (Hovedbrev inn) DEHNS NORDIC AS
23.06.2025 23-01 Saksbehandling 20120740 UT Realitet patent DEHNS NORDIC AS
16.05.2024 22-01 Saksbehandling 20120740 INN Korrespondanse (Hovedbrev inn) Rouse AB
11.01.2024 02-01 Endring i data for søknad/rettighet Endring av fullmektig 2024/00304 UT GH Forespørsel DEHNS NORDIC AS
09.01.2024 01-03 Endring i data for søknad/rettighet Endring av fullmektig 2024/00304 INN NEW POA FOR CONDALIGN DEHNS NORDIC AS
09.01.2024 01-02 Endring i data for søknad/rettighet Endring av fullmektig 2024/00304 INN CONDALIGN Gen PoA DEHNS SIGNED DEHNS NORDIC AS
09.01.2024 01-01 Endring i data for søknad/rettighet Endring av fullmektig 2024/00304 INN Generell henvendelse DEHNS NORDIC AS
23.10.2023 21-01 Saksbehandling 20120740 INN Korrespondanse (Hovedbrev inn) Valea AB
08.01.2018 02-01 Overdragelse av søknad/rettighet 2018/00252 UT GH Forespørsel Valea AB
28.12.2017 01-03 Overdragelse av søknad/rettighet 2018/00252 INN Fullmakt Valea AB
28.12.2017 01-02 Overdragelse av søknad/rettighet 2018/00252 INN Endringsskjema Valea AB
28.12.2017 01-01 Overdragelse av søknad/rettighet 2018/00252 INN Generell henvendelse Valea AB
06.12.2016 20-01 Saksbehandling 20120740 INN Korrespondanse (Hovedbrev inn) Valea AB
09.04.2014 19-01 Saksbehandling 20120740 UT PT Batch Varsel om betaling av første årsavgift (3317)
29.11.2013 17-01 Saksbehandling 20120740 INN Bilde til sammendrag av litt bedre kvalitet
21.11.2013 16-05 Saksbehandling 20120740 INN Krav Valea AB
21.11.2013 16-04 Saksbehandling 20120740 INN Hovedbrev Valea AB
21.11.2013 16-03 Saksbehandling 20120740 INN Beskrivelse Valea AB
21.11.2013 16-02 Saksbehandling 20120740 INN E-post Valea AB
21.11.2013 16-01 Saksbehandling 20120740 INN Korrespondanse (hoved dok) Valea AB
22.10.2013 15-02 Saksbehandling 20120740 INN Beskrivelse, krav og sammendrag ip.coop (IPR SA)
22.10.2013 15-01 Saksbehandling 20120740 INN Korrespondanse (hoved dok) ip.coop (IPR SA)
27.09.2013 14-03 Saksbehandling 20120740 INN Hovedbrev Valea AB
27.09.2013 14-02 Saksbehandling 20120740 INN Hovedbrev E-post Valea AB
27.09.2013 14-01 Saksbehandling 20120740 INN Korrespondanse (hoved dok) Valea AB
03.07.2013 13-02 Saksbehandling 20120740 INN E-post Valea AB
03.07.2013 13-01 Saksbehandling 20120740 INN Korrespondanse (hoved dok) Valea AB
13.06.2013 12-03 Saksbehandling 20120740 INN Hovedbrev Valea AB
13.06.2013 12-02 Saksbehandling 20120740 INN E-post Valea AB
13.06.2013 12-01 Saksbehandling 20120740 INN Korrespondanse (hoved dok) Valea AB
27.05.2013 10-01 Saksbehandling 20120740 UT Bekreftelse på patentsøknad Valea AB
23.05.2013 11-01 Saksbehandling 20120740 INN Korrespondanse (Hovedbrev inn) Valea AB
08.05.2013 09-02 Saksbehandling 20120740 INN Hovedbrev e-post Valea AB
08.05.2013 09-01 Saksbehandling 20120740 INN Korrespondanse (hoved dok) Valea AB
28.01.2013 08-01 Saksbehandling 20120740 UT Anmodning om Norsk oversettelse Valea AB
25.01.2013 07-02 Saksbehandling 20120740 UT PT report 09:38:49
25.01.2013 07-01 Saksbehandling 20120740 UT Realitet patent Valea AB
17.09.2012 06-05 Saksbehandling 20120740 INN IFE signert Leogriff AS
17.09.2012 06-04 Saksbehandling 20120740 INN Erklæring Søkers rett til oppfinnelse Leogriff AS
17.09.2012 06-03 Saksbehandling 20120740 INN E-post Leogriff AS
17.09.2012 06-02 Saksbehandling 20120740 INN IFE varemerke patent design Leogriff til Valea Leogriff AS
17.09.2012 06-01 Saksbehandling 20120740 INN Korrespondanse (hoved dok) Leogriff AS
28.08.2012 05-01 Saksbehandling 20120740 UT Infobrev til oppfinner Valea AB
17.08.2012 04-01 Saksbehandling 20120740 INN Korrespondanse (Hovedbrev inn) Valea AB
28.06.2012 03-01 Saksbehandling 20120740 UT PT PFC Defect Letter Valea AB
28.06.2012 02-01 Saksbehandling 20120740 UT Infobrev til oppfinner Valea AB
25.06.2012 01-06 Saksbehandling 20120740 INN Tilleggsskjema Oppfinnere/Designere
25.06.2012 01-04 Saksbehandling 20120740 INN Annet dokument
25.06.2012 01-03 Saksbehandling 20120740 INN Patenttegninger
25.06.2012 01-02 Saksbehandling 20120740 INN Beskrivelse
25.06.2012 01-01 Saksbehandling 20120740 INN Søknadsskjema Patent

Description, claims and drawings


Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content. Description
EN METODE FOR FORMING AV ET LEGEME MED EN PARTIKKELSTRUKTUR FIKSERT I ET MATRISEMATERIALEDen foreliggende oppfinnelsen er relatert til en metode for forming av et legeme omfattende en partikkelstruktur fiksert i et matrisemateriale, omfattendeFrembringe en mengde partikler;- Fiksere nevnte viskøs matrise, for å fiksere nevnte partikkelstruktur i matrisematerialet,Oppfinnelsen er også relatert til et legeme oppnådd med nevnte metode, og til anvendelse av nevnte metode i forskjellige applikasjoner.Anisotropiske materialer blir brukt i et bredt og økende spekter av applikasjoner. Vanligvis omfatter slike materialer ledende partikler fiksert i et ikke-ledende matrisemateriale. De ledende partikler er ment å danne ledende baner i matrisematerialet, for å kunne gjøre det mulig for det anisotrope materialet å være, i det minste undervisse omstendigheter, elektrisk ledende.Avhengig av valget av partikler og matrisematerialer, kan de anisotrope materialene bli formet for å være egnet til forskjellige anvendelser, som for sensorer, som stress-sensorer, i solcelle-applikasjoner, trykt elektronikk osv.Tidligere kjente metoder for fremstilling av anisotrope materialer involverer ofte å sørge for en viskøs blanding som inkluderer matrisematerialet og ledende partikler, påføre et elektrisk felt over den viskøse blandingen for derved å få de ledende partiklene til å rette seg inn for å danne ledende baner i blandingen, og deretter herding av den viskøse blandingen.Alternativt har det vært foreslått å bruke de magnetiske egenskapene til partiklene til å få partiklene til å rette seg inn og for å danne ledende baner. WO 2008/153679 er et slikt eksempel der et viskoplastisk materiale omfattende flere magnetiske partikler er underlagt et magnetisk felt i et tidsrom tilstrekkelig til i det minste delvis å rette inn en del av de magnetiske partiklene til en forutbestemt stilling.For å øke allsidigheten i anisotrope materialer som formes, og for å muliggjøre industriell fremstilling av disse, er det et behov for alternative metoder for forming av materialer på dette området.Det er et formål med denne oppfinnelsen å oppnå en metode som oppfuller omtalte behov.Formålene angitt over oppnås ved en metode for forming av et legeme omfattende en partikkelstruktur fiksert i et matrisemateriale, omfattendeforme en partikkelstruktur av i det minste en del av nevnte mengde av partikler, og fiksere nevnte viskøs matrise, for å fiksere nevnte partikkelstruktur i matrisematerialet,I samsvar til den foreslåtte metoden, er i det minste en del av mengden partikler paramagnetiske eller ferromagnetiske, og- Utsette partiklene for et første felt, for å arrangere i det minste en del av nevnte partikler i partikkelenheter, hver partikkelenhet omfatter flere partikler og strekker seg langs en fluksretning til nevnte første felt, ogUtsette partikkelenhetene for et andre felt, for å bevege og/eller rotere nevnte partikkelenheter langs en fluksretning til nevnte andre felt,hvor ett av nevnte første og andre felt er et magnetfelt, og det andre av nevnte første og andre felt er et elektrisk felt eller et magnetfelt med en fluksretning forskjellig fra nevnte ene magnetfelt.Med "partikkelenhet" menes her flere partikler som har samlet seg under påvirkningen av et første felt. Partikkelenhetene vil ha en generelt langstrakt konfigurasjon med en forlengelse langs fluksretningen til nevnte første felt. For eksempel kan partikkelenhetene ha form av strenger som strekker seg i fluksretningen til det første feltet.I henhold til den foreslåtte metoden, blir partikkelenheter dannet under påvirkning av et første felt. Deretter blir partikkelenhetene utsatt for et andre felt, som vil ha som effekt å flytte og/eller rotere partikkelenheter.Med "partikkelstruktur" er det her ment å bety en hvilken som helst ønsket konfigurasjon eller struktur av partikler som er eller skal bli fiksert i matrisematerialet.I samsvar med den foreslåtte metoden, kan partikkelstrukturen kun oppnås etter at partikkelenhetene er blitt utsatt for det andre feltet, som flytter og/eller roterer partikkelenhetene.Partikkelstrukturen, som skal fikseres i matrisematerialet, kan oppnås direkte ved de to trinnene som er beskrevet over - etableringen av partikkelenheter av et første felt og den påfølgende bevegelse og/eller rotasjon av partikkelenhetene med et andre felt, vil derfor umiddelbart resultere i partikkelstrukturen som skal fikseres.Det er imidlertid også mulig å legge til flere felt for å danne partikkelenheter og/eller for å flytte og/eller rotere partikkelenheter, for å oppnå den ønskede partikkelstrukturen. Derfor kan partikkelenhetene bli utsatt for et tredje felt, et fjerde felt og så videre. Videre kan det første og andre felt, som beskrevet over vekselvis anvendes for å oppnå en endelig partikkelstruktur.I en utførelsesform er det andre av nevnte første og andre felt et elektrisk felt, og i det minste en del av nevnte mengde av partikler er elektrisk ledende. Denne utførelsesformen har den fordel at partikkelstrukturen kan omfatte en elektrisk ledende bane som dannes av de elektrisk ledende partiklene.I henhold til en utførelsesform av metoden, omfatter formingen av partikkelstrukturen:- For det andre blir partiklene utsatt for det første feltet, slik at det dannes partikkelenheter,For det fjerde blir partikkelenhetene utsatt for det andre feltet for å bevege og/eller rotere partikkelenhetene i det viskøse matrisematerialet.I denne utførelsesformen blir partikkelenhetene framskaffet ved å utsette partiklene for et første felt, typsik et magnetfelt. Deretter blir viskøst matrisemateriale påført partikkelenhetene. For eksempel kan matrisematerialet helles over partikkelenhetene. Deretter blir det viskøse matrisematerialet inkludert partikkelenhetene utsatt for et annnet felt. Det andre feltet kan være et magnetisk eller elektrisk felt. Under påvirkning av det andre feltet, kan partikkelenhetene flyttes og/eller roteres i matrisematerialet.For det andre blir den viskøse blandingen utsatt for det første feltet for å danneFor det tredje blir partikkelenhetene utsatt for det andre feltet for å bevege og/eller rotere partikkelenhetene i det viskøse matrisematerialet.I én utførelsesform av oppfinnelsen, kan rotasjonen av partikkelenhetene ved anvendelse av det andre feltet være 90 grader.I denne utførelsesformen blir partiklene først gitt i en blanding med det viskøse matrisematerialet, og blir utsatt for et første felt for å danne partikkelenheter. Det første feltet kan være et magnetisk eller elektrisk felt. Deretter blir et andre felt påført den viskøse blandingen, for å bevege og/eller rotere partiklenhetene.Fortrinnsvis kan metoden bli brukt til å danne en partikkelstruktur som omfatter minst énbane av partikler som strekker seg gjennom matrisematerialet. En bane som strekker seg gjennom matrisematerialet er slik at endene av nevnte bane kan være koblet til eksterne enheter. Fortrinnsvis er minst en del av de nevnte partiklene ledende, slik at banen er en ledende bane. Metoden er derfor egnet til å danne et legeme som har en ledende banegjennom et matrisemateriale, noe som igjen kan ha bruksområder som for eksempel en sensor.Fortrinnsvis er det magnetiske feltet, eller i det minste ett av de nevnte magnetiske feltene, opprettet med en åpen Kittel-struktur, omfattende to magneter som er slik arrangert i motsatte retninger av polariteten til sine magnetfelt, og hvor et knutepunkt blir dannet ved møtende overflater til de nevnte to magnetene.Det er blitt funnet, at en åpen Kittel-struktur er spesielt nyttig for å danne egnede magnetfelt og felt-gradienter som kan brukes med den foreslåtte metoden.Med "separasjonsstyrke" er det her ment produktet B V B, hvor B er den magnetiske induksjonen og V B er gradienten av magnetfeltet. I kjent teknologi, har det ofte vært fokus på størrelsen av den magnetiske fluksen. Imidlertid har det blitt forstått at separasjonsstyrken kan ha en større innvirkning på kapasiteten til feltet for å fortrenge partikler, særlig når det blandes i et viskøst matrisemateriale. Ved hjelp av et magnetfelt med forholdsvis høy separasjonsstyrke vil man dessuten oppnå relativt rask forskyvning av partiklene.Da hastighet er en viktig faktor når det gjelder å iverksette industriell produksjon ved hjelp av foreslåtte metode, kan bruk av et felt som har en relativt stor separasjonsstyrke, f.eks. fra en åpen Kittel-struktur, være en viktig faktor for å lykkes med industrielle anvendelser.De tidsperiodene som kreves for magnetisk innretting avhenger av faktorer som tykkelsen av prøven, viskositeten av polymermatrisen og mottakeligheten til de magnetiske partiklene. For eksempel, kan partiklene med fordel være utsatt for det første magnetfeltet i en tidsperiode som er mindre enn 5 s, fortrinnsvis mindre enn 3 s, mest foretrukket mindre enn 1 s for å danne nevnte partikkelenheter. Bruk av et magnetfelt fra en åpen Kittel-struktur kan være en fordel for å muliggjøre dannelsen av partikkelenheter i tidsrom som er mindre enn 5 s, fortrinnsvis mindre enn 3 s, mest foretrukket mindre enn 1 s.Selv om det er mulig å anslå separasjonsstyrken til magnetfeltet fra en åpen Kittel-struktur, er det vanskelig å bestemme eksakte verdier for denne. Forskjellige analytiske beregninger av separasjonsstyrkene har vært forsøkt, men ingen endelig metode er tilgjengelig. Videre er praktiske målinger også vanskelige å utføre. Imidlertid, for å gi et inntrykk av hva som er en relativt høy separasjonsstyrke, kan man henvise til arbeider av 11'yashenko et al. i Phys. Stat. Sol. (A) 203, nr. 7, 1556-1560 (2006), som anslår en separasjonsstyrke på 4,2 • 105 T2/m, eller av Inge B. Roth i masteroppgave, Universitetet i Oslo, mai 2009, som i stedet anslår 5 • 104 T2/m, begge i en avstand på 10 um over masken til en åpen Kittel-struktur som generelt beskrevet i EP 1 842 596.Videre kan en åpen Kittel-struktur være en fordel ved at partiklene som skal underlegges feltet, enkelt kan ordnes over knutepunktet til Kittel-strukturen. Fortrinnsvis skal partiklene være plassert i nærheten av nevnte knutepunkt, for eksempel kan partiklene være plassert i en avstand fra nevnte knutepunkt som er mindre enn 3 mm, fortrinnsvis mindre enn 1 mm, mest foretrukket mindre enn 0,5 mm.Fortrinnsvis kan den åpne Kittel-strukturen være forsynt med en maske anordnet over de to magnetene, nevnte maske har en åpning svarende til knutepunktet til den åpne Kittel-strukturen.Når en åpen Kittel-struktur blir brukt, og når nevnte magnetfelt er det første feltet, er partikkelenhetene fortrinnsvis utformet slik at de i det minste delvis bygger bro over knutepunktet til Kittel-strukturen. For eksempel kan partikkelenhetene ha form av strenger som strekker seg over knutepunktet til Kittel-strukturen.Når partiklene er i en viskøs blanding med det viskøse matrisematerialet, er det foretrukket at partiklene har en konsentrasjon i det viskøse matrisematerialet som er mindre enn perskolasjonsterskelen.For konduktive blandinger er en "perkolasjonsterskel" definert som den laveste konsentrasjon av ledende partikler som er nødvendig for å oppnå lang-rekkevidde ledningsevne i det vilkårlige systemet. Et slikt tilfeldig system er nesten isotropisk. I et system dannet ved en metode i henhold til oppfinnelsen er konsentrasjonen av ledende partikler som er nødvendige for å oppnå ledningsevne i en forhåndsdefinert retning ikke bestemt av perkolasjonsterskelen, og konsentrasjonen kan være lavere. Av praktiske årsaker er konsentrasjonen av partikler bestemt av kravene til de ledende banene, det er vanligvis ikke noen grunn til å ha overskudd av ledende partikler som ikke er ordnet i de ledende banene.Konsentrasjonen av partikler i den viskøse matrisen kan være opp til 10 ganger lavere enn perkolasjonsterskelen, eller enda lavere. Konsentrasjonen av partikler kan være i området fra 0,01 til 10 vol-%, eller 0,01 til 2 vol-%, eller 0,01 til 1,5 vol-%For eksempel kan partiklene ha en konsentrasjon i det viskøse matrisematerialet i 0,01 til 1 vol-%.For å kunne forskyves ved hjelp av et magnetfelt, kan partiklene med fordel være paramagnetiske eller ferromagnetiske, fortrinnsvis ferromagnetiske.For å kunne forskyves ved hjelp av et elektrisk felt, kan partiklene med fordel være elektrisk ledende og/eller være laget av ett eller flere materialer som har en dielektrisk konstant som er mye mindre eller mye større enn den til matrisen.Partiklene kan være homogene partikler, dvs. en partikkel som består av et enkelt materiale eller av en materialblanding gjennom hele partikkelen. Imidlertid kan partiklene også være heterogene partikler, dvs. en partikkel som består av flere materialer, for eksempel kan partikkelen ha en kjerne av ett materiale, og en kappe av et annet materiale.Partiklene som skal bli utsatt for feltene i den foreslåtte metoden kan omfatte av kun én type av partikler, men kan også være en blanding av forskjellige typer av partikler. Partikler kan være para-/ferromagnetiske og/eller elektrisk ledende.Fortrinnsvis kan i det minste noen partikler være både para- eller ferromagnetiske, og elektrisk ledende. Alternativt kan det være en blanding av paramagnetiske eller ferromagnetiske partikler. Slike partikler vil kunne forskyves av både magnetiske og elektriske felt.Fortrinnsvis omfatter mengden av partikler metall og/eller metallegeringer, fortrinnsvis nikkel eller jernoksyd.Størrelsen av partiklene, dvs. den største lineære dimensjonen til partiklene, kan med fordel være i området 10 nm til 100 um.Elektriske felt som brukes ved metoden kan fortrinnsvis ha en feltstyrke i området fra 1-20 kV/cm, fortrinnsvis 5-15 kV/cm. Det elektriske felt kan fortrinnsvis være et vekslende felt, som fortrinnsvis med en frekvens i området 10 Hz til 10 MHz, mest foretrukket 0,1 kHz til 10 kHz.Matrisematerialet bør være materialer som har en viskøs form som er istand til å bli fiksert. Fiksering kan oppnås ved enhver egnet metode, som, for eksempel, kjøling, herding, keramifisering, tverrbinding, geldannelse, bestråling, tørking, oppvarming, sintring eller brenning.I spesielt nyttige utførelsesformer kan det viskøse matrisemateriale være UV-herdbar, og fikseringen av matrisematerialet innbefatter UV-herding av det.I andre nyttige utførelsesformer kan det viskøse matrisemateriale være fuktighetsherdende, og fiksering av matrisen materialet omfatter å utsette blandingen for fuktighet, fortrinnsvis i luft ved romtemperatur.Med fordel er matrisematerialet, når det er fiksert, et elastomert materiale. Dette muliggjør oppretting av legemer nyttige for bruksområder som påkjenningssensorer, hvor de elastiske egenskapene til matrisematerialet brukes sammen med egenskapene til partikkelstrukturen for å oppnå en ønsket funksjon.I et annet aspekt er oppfinnelsen relatert til en metode for å forme et legeme med flere lag som omfatter partikkelstruktur fiksert i matrisematerialet, hvor minst ett av nevnte lag er dannet av metoden som er foreslått her.Fortrinnsvis er matrisematerialet til nevnte minst ene lag kan reduseres før dannelse av et annet lag av den lagdelte struktur derpå.Fortrinnsvis, i nevnte metode for å forme et legeme som har flere lag, kan minst ett lag formes ved trykking av ledende baner ved hjelp av enten silketrykk eller belegging med blekkskriver.Fortrinnsvis i nevnte metode for å forme et legeme som har flere lag, er minst to lag dannet ved fremgangsmåten som foreslått her.I et annet aspekt er oppfinnelsen relatert til et legeme som omfatter en partikkelstruktur fiksert i et matrisemateriale, karakterisert ved at nevnte legeme er dannet ved metoden i henhold til oppfinnelsen.I et annet aspekt er det foreslått å bruke en metode i samsvar med oppfinnelsen for å lage trykt elektronikk.I et annet aspekt er det foreslått å bruke en metode i samsvar med oppfinnelsen for å lage RF-skjerming.I et annet aspekt er det foreslått å bruke en metode i samsvar med oppfinnelsen for å lage transistorer.I et annet aspekt er det foreslått å bruke en metode i samsvar med oppfinnelsen for å lage tredimensjonal geometri med ledende baner.Oppfinnelsen vil nå bli ytterligere beskrevet med henvisning til eksempler på utførelsesformer, med henvisning til de vedlagte tegninger, hvor: Fig. 1 er en skjematisk illustrasjon av en utførelsesform av en åpen Kittel-struktur med maske; Fig. 2a-2b er mikrofotografer som viser innrettingen av partikler i en viskøs matrise i samsvar med en utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 3a-3b er fotografier som illustrerer en ledende bane av partikler dannet i samsvar med en annen utførelsesform av oppfinnelsen.Som nevnt over, kan et magnetfelt opprettet av en åpen Kittel-struktur hvor et knutepunkt er dannet mellom de to magnetene, kan fortrinnsvis brukes med foreliggende oppfinnelse.En liknende magnetsystem er vist skjematisk i Fig. 1. Magnetsystemet 1 omfatter en permanentmagnet 2a med polarisering i en første retning (oppover) og en annen permanent magnet 2b med polarisering i en retning motsatt av den første retningen (nedover). Magnetene 2a, 2b er sammenføyd langs tilstøtende overflater, som danner et knutepunkt 6 mellom magnetene 2a, 2b. Videre er magnetene 2a, 2b montert på en sokkel av magnetisk materiale, åket 3. Øverst på begge magnetene er det montert en tynn plate av et magnetisk materiale med høy permeabilitet (f.eks. permendure, permalloy osv.), betegnet "masken" 4.En tynn spalte 5 er dannet mellom delene av masken 4 og dekker "oppover"-magneten 2a og "nedover"-magneten 2b, plasseringen av spalten 5 tilsvarer knutepunktet 6 mellom de tilstøtende overflatene til oppover- og nedover-magnetene 2a , 2b.Formålet med maske 4 er å samle de magnetiske flukslinjene og styre dem mot spalten 5, hvor både fluksen og fluksgradienten vil være meget høy. Vanligvis vil størrelsen av spalten 5 være en størrelse som omtrent svarer til tykkelsen av masken 4. Fig. 2a-2c illustrerer partikler i en viskøs matrise under utførelsen av en utførelsesform av en metode i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 2a er et mikrofotografi av partiklene som i utgangspunktet er dispergert i en viskøs polymer.Fig. 2b er et mikrofotografi av partikler dispergert i den viskøse polymeren etter å ha vært utsatt for nevnte første felt. Det vises hvordan partiklene har samlet seg i partikkelenheter, i dette tilfellet i form av flere strenger. Partikkelenhetene blir deretter utsatt for et andre felt som er et elektrisk felt. Fig. 2c er et mikrofotografi av partiklene dispergert i den viskøse polymeren etter å ha vært utsatt for nevnte andre felt. Det vises hvordan partikkelenhetene, strengene, har rotert rundt 90° og forbundet seg med hverandre. De koblede partikkelenhetene danner en bane gjennom prøven. Da partiklene er ledende, blir banen en ledende bane, som strekker seg gjennom matrisematerialet.I den viste utførelsesformen var det elektriske feltet et AC-felt med en styrke på omtrent 100 V/cm, nemlig en firkantbølge med en frekvens på 20 kHz.Dermed er det vist at en ledende bane kan dannes av partikler i en blanding med et viskøst matrisemateriale i samsvar med en utførelsesform av oppfinnelsen.I en annen utførelsesform ble partiklene først utsatt for et første felt, et magnetfelt fra en åpen Kittel-struktur som den som er beskrevet over.Partiklene ble deretter samlet til partikkelenheter i form av strenger, likt de som er vist påDeretter ble viskøst matrisemateriale heilt på toppen av partikkelenhetene på en slik måte at alle partiklene ble helt dekket av polymeren.Deretter ble partikkelenhetene utsatt for et andre felt, et elektrisk felt, som roterer partikkelenhetene for å koble dem til en partikkelstruktur som en ledende bane.Fig. 3a illustrerer partikkelstrukturen som er en ledende bane under laget av viskøst matrisemateriale.Det viskøse matriksmaterialet ble deretter fiksert slik at partikkelstrukturen også ble fiksert under matrisematerialelaget.I dette tilfelle ble et andre viskøst matrisemateriale deretter påført for å beskytte partikkelstrukturen. Videre ble elektroder koblet til partikkelstrukturen (dvs. den ledende banen) slik at det dannes en prøve som kan brukes som en sensor etter fiksering av det andre viskøse matrisematerialet.Fig. 3b illustrerer den ledende banen når den er koblet til elektrodene, og er omgitt av det andre matrisematerialet. Prøven som bel framstilt på denne måten hadde en avstand på 3 cm mellom elektrodene, som var koblet til ledninger som stikker ut på bunnen av prøven.Partiklene som brukes i dette eksemplet var nikkelbelagte grafittpartikler, som er elektrisk ledende partikler. Den bestemte typen partikler som brukes var partikkeltype 2702 fra Sulzer. Disse partiklene er ferromagnetiske.Det første matrisematerialet som ble heilt på toppen av partikkelenhetene var Dow Corning SE9187 L. Dette er en elastomer med en forholdsvis lav viskositet.Det andre matrisematerialet som ble påført for å beskytte partikkelstrukturen var Dow Corning 734, som er et silikon med relativt høy viskositet som herder til en fleksibel gummi.Begge matrisematerialene herder i romtemperatur når de utsettes for fuktighet i luften.Prøven framstilt ved den ovennevnte metoden ble utsatt for noen tester. Den elektriske motstanden gjennom prøven når den var avslappet var ca. 170 Ohm. Prøven ble deretter bøyd, noe som resulterte i en dramatisk økning i motstanden. Faktisk ble motstanden i prøven når den var bøyd omtrent 0,5 cm i vertikal retning større enn 120 MOhm (som var grensen for Keithly 2000 multimeteret som ble brukt).Når prøven ble avslappet, ble motstanden igjen redusert og nådde sin opprinnelige verdi på 170 Ohm. I en ytterligere test ble prøven strukket. Motstanden til prøven var 700 Ohm før strekking. Motstanden økte til 1,5 kOhm når prøven ble strukket 500 u.m. Økning av strekkingsdistansen til 1 mm økte motstanden til omtrent 3 kOhm. Videre strekking av prøven til 2 mm resulterte i en økning til om lag 4 kOhm. Prøven ble til slutt strukket til 2,5 mm som resulterte i en verdi større enn 120 MOhm (som er grensen for Keithly 2000 multimeteret som ble brukt). Avslapping av prøven fra 2,5 til 2 mm reduserte motstand til om lag 4 kOhm. Avslapping av prøven til 0 mm resulterte i en reduksjon i motstanden til omtrent 700 Ohm. Dermed øker motstandsverdiene fra 700 Ohm til over 120 MOhm når et strekk på ca. 8 % er påført. Dette gjør materialet til prøven nyttig som en sensor. Følgelig er det mulig å fremstille en fleksibel og sensitiv strekksensor ved å kombinere innretting ved hjelp av et magnetfelt og et elektrisk felt.Legemene som er framstilt ved hjelp av metodene som foreslått her, kan videre gi ytterligere fordeler og forskjellige egenskaper sammenlignet med de som oppnås ved hjelp av tidligere kjente metoder, hvor bare et enkelt felt brukes.For fremstilling av en første prøve ble et par elektroder arrangert med en avstand på 3 cm. Et viskøst matrisemateriale, polymeren Dymax 3094, ble først påført mellom elektrodene. De nikkelbelagte grafittpartikler ble deretter blandet med polymeren slik at partiklene var jevnt dispergert mellom elektrodene. Partikkelfraksjonen var ganske lav, i området 0,1 vol-%. Et elektrisk felt ble påført over elektrodene, i dette tilfellet et vekselfelt med en firkantbølge, og med en frekvens på 20 kHz.Først var feltstyrken rundt 100 V/cm, og ble påført i ett minutt. Dette hadde ingen virkning på partiklene.Feltstyrken ble deretter satt til ca 230 V/cm, noe som hadde en virkning på partiklene. For at partiklene skulle danne en partikkelstruktur i form av en ledende bane mellom elektrodene, ble det elektriske feltet på 230 V/cm påført i ca. 30 sek. Derfor ble denne første prøven fremstilt ved å kun anvende et elektrisk felt, i henhold til tidligere kjent teknologi.For fremstilling av en andre prøve, ble de samme partiklene og partikkelkonsentrasjonen i samme viskøse matrise benyttet. Partiklene ble først utsatt for et magnetfelt fra en åpen Kittel-struktur som den som er beskrevet over. Dette førte til at partiklene dannet flere partikkelenheter som strekker seg parallelt.Feltstyrken til det elektriske feltet var 100 V/cm. Dette hadde den virkningen at partikkelenhetene roterte slik at de koblet seg sammen og dannet en ledende bane i matrisematerialet. For å danne banen, ble feltet på 100 V/cm påført i omtrent 15 sek. Derfor, i lys av det ovenstående, er det forstått at det første feltet er viktig ved framstilling av partikkelstrukturen til den andre prøven. Lavere spenninger og mindre tid er nødvendig for å få innretting av partiklene når de først har blitt innrettet ved hjelp av et magnetfelt.En første prøve ble fremstilt ved nikkelbelagte grafittpartikler arrangert mellom to elektroder med en avstand på 4,5 cm, og partiklene ble deretter utsatt for et magnetisk felt fra en åpen Kittel-struktur som den som er beskrevet i over. En relativt stor mengde av partikler ble anvendt, og magnetfeltet ble påført i et tidsrom tilstrekkelig til at partiklene dannet en partikkel-struktur i form av en ledende bane mellom elektrodene.En slik bane kan, i denne sammenhengen, bli beskrevet som et resultat av partikkelenheter som blir opprettet i form av parallelle strenger, der det er så mange strenger at de kommer i kontakt med hverandre. De parallelle strengene vil dermed danne en bane, nevnte bane har en utstrekning vinkelrett på strengene.Den elektriske motstanden mellom elektrodene ble målt under herdeprosessen til matrisematerialet.Følgelig avtar den elektriske motstanden til den første prøven fra en verdi som var over 120 MOhm rett etter fremstillingen til omtrent 5 kOhm fem dager senere, dette viser at herdeprosessen pågår i minst 5 dager, og at herdingen øker forbindelsen mellom partiklene.For fremstilling av den andre prøven, ble den samme type partikler igjen innrettet med en åpen Kittel-struktur, som den som ble brukt for den første prøven. Et par elektroder ble anordnet med en avstand på 3 cm. I dette tilfellet var partikkelkonsentrasjonen relativt lav, slik at, når magnetfeltet ble påført, ble det opprettet partikkelenheter i form av parallelle strenger plassert adskilt fra hverandre. Den samme matrisematerialet som det som brukes for den første prøven ble heilt over partikkelenhetene. Deretter ble et veksel-elektrisk felt påført over elektrodene. Feltet var en firkantbølge med en frekvens på 20 kHz og spenning av omkring 70 V/cm. Feltet ble påført i ca. 5 minutter, noe som resulterer i at partikkelenhetene blir rotert for å danne en elektrisk ledende bane mellom elektrodene.Igjen ble motstandsverdiene målt under herding av matrisematerialet. I dette tilfelle ble motstand like etter fremstilling målt til å være 120 Ohm, og motstanden etter fem dager var også 120 Ohm.Følgelig ble ikke motstandsverdien til den andre prøven påvirket av herdeprosessen. Videre var motstanden til banen til den andre prøven mye lavere enn motstanden til banen til den første prøven.Følgelig kan den metoden som er foreslått i dette dokumentet brukes til å frembringe legemer som har andre egenskaper enn de som er fremstilt i henhold til tidligere kjente metoder.Det bør bemerkes at de beskrevne egenskapene ved de forskjellige utførelsesformene kan kombineres med hverandre. Ingen utførelsesform er derfor ment å begrense noen kombinasjon av egenskapene som er presentert i utførelsesformene, men snarere å illustrere eksempler på utførelsesformer.
Claims
1. Metode for forming av et legeme med en partikkelstruktur fiksert i et matrisematerialeomfattende - frembringe en mengde partikler; - frembringe et viskøst matrisemateriale for å inkludere de nevnte partiklene, - forme en partikkelstruktur av i det minste en del av nevnte mengde av partikler, - fiksere nevnte viskøs matrise, for å fiksere nevnte partikkelstruktur i matrisematerialet,karakterisert ved ati det minste en del av nevnte mengde av partikler er paramagnetiske eller ferromagnetiske; ogdannelsen av partikkelstrukturen omfatter trinnene :utsette partiklene for et første felt, for å arrangere i det minste en del av nevntepartikler i partikkelenheter, hver partikkelenhet omfatter flere partikler og strekker seg langs en fluksretning til nevnte første felt, og - utsette partikkelenhetene for et andre felt, for å bevege og/eller rotere nevnte partikkelenheter langs en fluksretning til nevnte andre felt,hvor ett av nevnte første og andre felt er et magnetfelt, og det andre av nevnteførste og andre felt er et elektrisk felt eller et magnetfelt med en fluksretning forskjellig fra nevnte ene magnetfelt.2. Metode i samsvar med krav 1, hvor det andre av nevnte første og andre felt et elektrisk felt, og i det minste en del av nevnte mengde av partikler er elektrisk ledende.3. Metode i samsvar med krav 1 eller 2, hvor nevnte første felt er et magnetisk felt.4. Metode i samsvar med krav 3, hvor dannelsen av partikkelstrukturer inkluderer følgende trinn: først leveres partiklene separat fra matriksmaterialet, for det andre blir partiklene utsatt for det første feltet, slik at det dannes partikkelenheter, for det tredje blir viskøst matrisemateriale påført partikkelenhetene, for det fjerde blir partikkelenhetene utsatt for det andre feltet for å bevege og/eller rotere partikkelenhetene i det viskøse matrisematerialet.5. Metode i samsvar med ethvert av kravene 1 til 3, hvor dannelsen av partikkelstrukturer inkluderer følgende trinn: først leveres partiklene i en blanding med det viskøse matrisematerialet, for det andre blir den viskøse blandingen utsatt for det første feltet for å danne partikkelenheter i det viskøse matrisematerialet, for det tredje blir partikkelenhetene utsatt for det andre feltet for å bevege og/eller rotere partikkelenhetene i det viskøse matrisematerialet.6. Metode i samsvar med ethvert av de foregående krav, hvor nevnte partikkelstruktur omfatter minst én bane med partikler som strekker seg gjennom matrisematerialet, fortrinnsvis er i det minste en del av nevnte partikler elektrisk ledende slik at banen er en ledende bane.7. Metode i samsvar med ethvert av de foregående krav, hvor det nevnte magnetiske feltet, eller i det minste ett av de nevnte magnetiske feltene, er opprettet med en åpen Kittel-struktur, omfattende to magneter som er slik arrangert i motsatte retninger av polariteten til sine magnetfelt, og hvor et knutepunkt blir dannet ved møtende overflater til de nevnte to magnetene.8. Metode i samsvar med krav 7, hvor, når nevnte magnetfelt er det første feltet, partikkelenhetene er utformet slik at de i det minste delvis bygger bro over knutepunktet til Kittel-strukturen.9. Metode i samsvar med ethvert av de foregående krav, hvor partiklene har en konsentrasjon i det viskøse matrisematerialet som er mindre enn perkolasjonsterskelen.10. Metode i samsvar med ethvert av de foregående krav, hvor partiklene har en konsentrasjon i det viskøse matrisematerialet som er i området 0,01 til 1 vol-%.11. En metode i samsvar med ethvert av de foregående krav, hvor mengden av partikler omfatter partikler av metall og/eller metall-legeringer, fortrinnsvis nikkel eller jernoksyd.12. Metode i samsvar med ethvert av de foregående krav, hvor størrelsen av partiklene er i området 10 nm til 100 um.13. Metode i samsvar med ethvert av de foregående krav, hvor partiklene er utsatt for det første feltet i en tidsperiode som er mindre enn 5 s, fortrinnsvis mindre enn 3 sekunder, mest foretrukket mindre enn 1 s for å danne nevnte partikkelenheter.14. Metode i henhold til ethvert av de foregående krav, hvor det andre felt er et elektrisk felt med en feltstyrke i området fra 1-20 kV/cm, fortrinnsvis 5-15 kV/cm.15. Metode i henhold til ethvert av de foregående krav, hvor det andre felt er et elektrisk felt som er et vekselfelt, fortrinnsvis med en frekvens i området fra 10 Hz til 10 MHz, mest foretrukket 0,1 kHz til 10 kHz.16. Metode i samsvar med ethvert av de foregående krav, hvor matrisematerialet omfatter et polymermateriale.17. Metode i samsvar med ethvert av de foregående krav, hvor det viskøse matrisemateriale er UV-herdbart, og fikseringen av matrisematerialet omfatter UV-herding derav.18. Metode i samsvar med ethvert av de foregående krav, hvor matrisematerialet, når det er fiksert, er et elastomerisk materiale.19. Metode for dannelse av et legeme som har et antall lag som omfatter partikkelstrukturer fiksert i matrisemateriale, hvor minst ett av nevnte lag er dannet ved fremgangsmåten i henhold til ethvert av kravene 1-18.20. Metode for dannelse av et legeme som har et antall lag i samsvar med krav 19, hvor matrisematerialet til nevnte minst ene lag blir redusert før dannelse av et annet lag av den lagdelte strukturen derpå.21. Metode for dannelse av et legeme som har et antall lag i samsvar med krav 19 eller 20, hvor minst ett lag er dannet ved å trykke ledende baner ved hjelp av enten silketrykk eller blekkskriver-belegging22. Metode for dannelse av et legeme som har et antall lag samsvar med krav 19 til 22, hvor minst to lag er dannet ved metoden i henhold til ethvert av kravene 1-19.23. Legeme omfattende partikkelstruktur fiksert i matrisemateriale, hvor nevnte legeme er dannet ved metoden i henhold til ethvert av kravene 1-22.24. Flerlags legeme som omfatter partikkelstruktur som danner i det minste en ledende bane, hvor nevnte legeme er dannet ved metoden i henhold til krav 21 eller 22.25. Bruk av en metode i samsvar med ethvert av kravene 1-21 for å lage trykt elektronikk.26. Bruk av en metode i samsvar med ethvert av kravene 1-21 for å lage RF-skjerming.27. Bruk av en metode i samsvar med ethvert av kravene 1-21 for å lage transistorer.28. Bruk av en metode i samsvar med ethvert av kravene 1-21 for å lage treddimensjonale geometrier til ledende baner.
Drawings

Priority


No priority

Patent classes


IPC classesH01B 1/20

Citations


WO 2006/064242 A1 (A1)EP 0302631 A1 (A1)EP 1842596 A1 (A1)

Applicants, owners and inventors


Applicants
Condalign AS
Sinsenveien 53 D 0585 OSLO NO (OSLO Municipality, Oslo county)Org. number: 996081001
Inventors
Geir Helgesen
Gneisveien 6 1475 FINSTADJORDET NO (LØRENSKOG Municipality, Akershus county)
Matti Knaapila
Myrveien 46 1482 NITTEDAL NO (NITTEDAL Municipality, Akershus county)
Arne Torbjørn Skjeltorp
Dagboveien 11 1406 SKI NO (NORDRE FOLLO Municipality, Akershus county)
Mark Buchanan
Fagerheimgata 11 A 0567 OSLO NO (OSLO Municipality, Oslo county)
Henrik Høyer
Nedre Einaren 11 3744 SKIEN NO (SKIEN Municipality, Telemark county)

Agent


DEHNS NORDIC AS
DEHNS NORDIC AS

Org. number: 925704261

Name and address are automatically synchronized with the Brønnøysund Register Centre.

Open in The Brønnøysund Register Centre
Gaustadalléen 21 0349 OSLO NO (OSLO Municipality, Oslo county)
Org. number: 925704261
Reference: 159217

Status history


Payment history


Oppositions and appeals


No oppositions or appeals

Administrative limitation


No administrative limitation

Liens and licences


No liens or licenses registered

Gazette entries


No Gazette entries foundOnly events from 2024.03.04 and onwards are shown.