Date	Doc. No.	Process	Case number	In/Out	Journal description	To/from
06.02.2017	02-01	Endring av fullmektig	2017/01066	UT	GH Forespørsel	Acapo AS
02.02.2017	01-03	Endring av fullmektig	2017/01066	INN	Endringsskjema	Acapo AS
02.02.2017	01-02	Endring av fullmektig	2017/01066	INN	Fullmakt	Acapo AS
02.02.2017	01-01	Endring av fullmektig	2017/01066	INN	Generell henvendelse	Acapo AS
05.09.2016	08-01	Saksbehandling	20141505	UT	PT Batch Varsel om betaling av første årsavgift (3317)
25.11.2015	07-01	Saksbehandling	20141505	UT	PT Registreringsbrev Nasjonal Patent (15)
23.07.2015	06-01	Saksbehandling	20141505	UT	PT Meddelelse om patent	MELBU SYSTEMS AS
25.06.2015	05-02	Saksbehandling	20141505	INN	Hovedbrev	MELBU SYSTEMS AS
25.06.2015	05-01	Saksbehandling	20141505	INN	Korrespondanse (Hovedbrev inn)	MELBU SYSTEMS AS
05.05.2015	04-02	Saksbehandling	20141505	UT	PT report 10:03:56
05.05.2015	04-01	Saksbehandling	20141505	UT	Realitet patent	MELBU SYSTEMS AS
23.01.2015	03-01	Saksbehandling	20141505	UT	Henlagt manglede svar	MELBU SYSTEMS AS
15.12.2014	02-01	Saksbehandling	20141505	UT	Infobrev til oppfinner	MELBU SYSTEMS AS
11.12.2014	01-06	Saksbehandling	20141505	INN	Sammendrag
11.12.2014	01-05	Saksbehandling	20141505	INN	Krav
11.12.2014	01-04	Saksbehandling	20141505	INN	Erklæring Søkers rett til oppfinnelse
11.12.2014	01-03	Saksbehandling	20141505	INN	Beskrivelse
11.12.2014	01-02	Saksbehandling	20141505	INN	Tegninger
11.12.2014	01-01	Saksbehandling	20141505	INN	Søknadsskjema Patent

Description, claims and drawings

Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content.

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for estimering av vekt på fisk, knyttet til en annen, kjent fremgangsmåte for bestemmelse av art.

I fiskeindustrien er det et behov for registrering av fangst, og denne registreringen må gjøres både til havs og på land. Registreringen til havs skjer i en fangstdagbok, og er en kontroll på hva som bringes til land.

Registreringen på land følger strengere krav til nøyaktighet, da denne skal godkjennes i forhold til regler for kjøp og salg.

Til havs er det et problem at man ofte ikke har noen annen måte å anslå vekt på enn ut fra det totale volum, som måles visuelt.

På land kommer det nå nye krav, som krever at fisken veies slik den leveres, og vanligvis før den er sløyd.

I dag mates sløyd fisk inn i vekt av de som sløyer fisken, som håndterer hver fisk i den forbindelse.

Både til havs og på land må vekt og tilhørende art registreres.

Det finnes flere eksisterende løsninger for registrering av fangst, som alle er basert på vektsystemer som måler belastningen fra tyngden til fisken. Dette gjøres ved hjelp av veieceller som registrerer kreftene som virker på cellen.

Det finnes også andre eksisterende løsninger, som estimerer vekt ved å måle volumet på fisken.

Disse skiller seg fra oppfinnelsen ved at de kun kan registrer vekt, ikke art. Registreringen av art gjøres ved manuell sortering gjort for hånd før veiing.

Et formål ved foreliggende oppfinnelse er å skaffe til veie en fremgangsmåte for estimering av vekt på sløyd eller usløyd fisk, som oppfyller kravene til nøyaktighet ved kjøp og salg. Dette kravet er innenfor 0,5 % avvik.

Et annet formål med oppfinnelsen er å skaffe til veie en fremgangsmåte som ikke bare estimerer vekt, men som samtidig registrerer hvilken art fisken er.

Nok et formål med oppfinnelsen er å skaffe til veie en fremgangsmåte som håndterer større mengder fisk på kort tid.

Ytterligere et formål med oppfinnelsen er å skaffe til veie en fremgangsmåte der fisken kan transporteres fortløpende gjennom registreringsenheten uten å måtte ensrettes.

Ifølge oppfinnelsen oppnås formålene ved en løsning som er nærmere definert i det selvstendige patentkrav, mens utførelsesformer av oppfinnelsen er definert i de uselvstendige patentkrav.

Figur 1 og 2 viser en eksisterende anordning for utførelse av fremgangsmåten, omfattende et transportband(1) som frakter fisken gjennom registreringsenheten(2), der registreringsenheten(2) består av en eller flere lyskilder(4) og et eller flere kamera(3) eller sensorer(3), som måler farge, kontrast og høyde på den delen av fisken som passerer under lyskilden(4).

På transportbandet(1) er det montert en

registreringsenhet(5) som måler antall omdreininger pr. sekund, og dette angir avstanden som fisken beveger seg for hvert bilde som tas av kameraet(3).

Anordningen knyttes også til en annen og kjent fremgangsmåte for bestemmelse av fiskens art. Anordningen utfører fremgangsmåten som oppfinnelsen gjelder, ved at når fisken passerer under kamera(3) eller sensor(3) og lyskilde(4), så registreres fiskens høydeprofil, farge og kontrast.

Figur 3 viser hvordan fremgangsmåten deler fiskens høydeprofil inn i to eller flere deler(16,17), definert ut fra form, farge og kontrast på høydeprofil, samt andre fiskedata. Det mørkeste området er ryggdelen(6) og oversiden av hodet(8), det lyseste området er bukdelen(7) og undersiden av hodet(9). Skillet mellom undersiden av hodet(9) og bukdelen(7) går langs kanten på gjellelokket(11). Plasseringen til dette skillet(ll) kan også estimeres ut fra plassering til brystfinne(13) og øyet(10), da det vil befinne seg mellom disse.

Skillet mellom ryggdelen(6) og oversiden av hodet(8) estimeres ut fra plasseringen til skillet(11) mellom bukdelen(7) og undersiden av hodet(9), og settes da til å være en rett linje fra toppen av dette skillet(11) og 45 grader fremover på fisken.

Figur 4 og figur 5 viser høydeprofilen delt i to deler, en del(16) for ryggsiden(6) og en del(17) for buksiden(7). Volumet til hver del finnes ved først å beregne arealet(15) under høydeprofil(16) for ryggdelen(6), og arealet(14) under høydeprofil(17) for bukdelen(7).

Hastigheten på fisken tilsvarer hastighet på transportør(1), som måles av registreringsenhet(5).

Ved å bruke hastigheten og tiden mellom hver registrering av høydeprofil, finner man avstanden mellom hver høydeprofil. Volumet tilsvarer arealet under gjeldende del(16,17) av høydeprofilen strukket ut denne avstanden. På den måten estimeres volumet på de enkelte deler ( 6,7,8,9) av fisken, som har forskjellig egenvekt.

Skillet mellom disse delene(6,7,8,9) kan også finnes lettere ved å registrere andre fiskedata, blant annet ved at skillet mellom ryggdelen(6) og bukdelen(7) vil være på buksiden av øye(10) eller sidelinje(13).

Det kan også legges opp til at operatør gir signal til anordningen om det er sløyd eller usløyd fisk som det skal estimeres vekt på.

Figur 4 viser tverrsnitt på usløyd fisk. Figur 5 viser tverrsnitt på sløyd fisk

På sløyd fisk vil bukhulen være tom, og den tykkeste delen av buken(7) vil da inneholde et tomrom der denne henger ned fra ryggsiden(6). Et mer riktig volum på denne delen(7) finnes ved å bruke målt tykkelse på den tynneste(18) delen av buken(7), dette vil da gi et godt estimat på tykkelsen på bukhulen som omslutter ene siden av tomrommet.

Sløyd fisk kan også skilles fra usløyd fisk ved at på sløyd fisk så har bukdelen en flat del(18) som ikke finnes på usløyd fisk, og ved at der buksiden(7) henger ned fra ryggdelen ( 6), så vil krummingen på høydeprofilen(17) være motsatt vei på en sløyd fisk enn på en usløyd fisk.

Totalt vil fisken bli delt opp i to forskjellig egenvekter eller mer, minimum en del for den mørkeste(6) og en del for den lyseste(7) delen av fisken. Dette kan være aktuelt for eksempel når fisken er uten hode.

Så deles den opp ytterligere i fire deler(6,7,8,9) eller mer ved behov for mer nøyaktig vektestimering, dette behovet vil blant annet endre seg fra liten fisk til stor f isk.

Så vil det bli brukt erfaringsdata for å dele disse inn i ytterligere deler. Et eksempel på dette kan være at man også tar hensyn til at fremste halvdel på ryggdel(6) har andre egenvekter enn bakre halvdel pga. ryggbeinets utforming på blant annet torsk, eller at området ved kragebeinet(12) har en annen egenvekt enn resten av bukdelen(7).

Område(12) ved kragebeinet finnes ved å sette en skillelinje(20 fremfor brystfinne(13), og avstand fra denne linjen(20) til kanten på gjellelokket(11) estimeres ut fra avstand mellom brystfinne(13) og kanten på gjellelokket(11).

Figur 6 og 7 viser en ytterligere forbedring av estimert volum, der det brukes en anordning som vist i figur 8. Det brukes da flere registreringsenheter(2), dette kan være en lyskilde(4) og et kamera(3), som registrerer høydeprofil(16,17) fra ryggsiden(6) og buksiden(7). Denne registreringen korrigerer for tomrom der fisken ikke ligger ned på transportbandet(1), da dette tomrommet vil være skjult for registreringsenhet(2) i figur 2, der kameraet ser fisken rett ovenfra.

Claims

1. Fremgangsmåte for estimering av vekt på sløyd eller usløyd fisk, omfattende å transportere fisken på et transportband(1) med tilhørende sensor(5) for måling av transportbandets(1) hastighet, og forbi en eller flere registreringsenheter(2) som registrerer data på den delen av fisken som passerer under lyskilden(4), og dette er knyttet mot en eksisterende fremgangsmåte for bestemmelse av fiskens art;karakterisert ved at fiskens høydeprofil deles opp etter variasjon i egenvekt på forskjellige deler(6,7) av fisken for gjeldende art, der fiskens volum estimeres for hver del(16,17) av høydeprofilen, basert på arealet(14,15) under høydeprofilen strukket ut frem til neste målte høydeprofil(16,17), og avstanden mellom høydeprofilene finnes ut fra målt hastighet på fisken og tid frem til neste høydeprofil registreres, og dette volumet(14,15) knyttes opp mot tilhørende egenvekt, og oppdelingen av høydeprofilen(16,17) gjøres ut fra at ryggdelen(6) og delen på oversiden(8) av hodet er mørkere enn bukdelen(7) og delen på undersiden(9) av hodet.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det området på bukdelen(7) som grenser mot ryggdelen(6) vil ha lavere egenvekt på sløyd fisk enn på usløyd fisk, da buken(7) på sløyd fisk henger ned fra ryggdelen(6) med et tomrom i den delen av bukhulen som er nærmest ryggen, og volumet på dette tomrommet estimeres ut fra minste målte tykkelse(18) på bukdelen(7), som angir tykkelsen på buksiden som omslutter tomrommet.

3. Fremgangsmåte ifølge et eller flere av kravene 1-2, karakterisert ved at bukdelen med kragebein(12) ligger mellom kanten på gjellelokket(11) og en skillelinje(20) fremfor brystfinne(13), og avstand fra denne linjen(20) til kanten på gjellelokket(11) estimeres ut fra avstand mellom brystfinne(13) og kanten på gjellelokket(11), der bukdelen ved kragebeinet(12) har en annen egenvekt enn resten av bukdelen(7).

4. Fremgangsmåte ifølge et eller flere av kravene 1-3, karakterisert ved at andre fiskedata som plassering av øye(10) brukes til å finne en mer nøyaktig plassering av skillet mellom ryggdel(6) og bukdel(7), og mellom overside(8) og underside(9) på hodet, da dette skillet vil befinne seg på buksiden(7) av øyet(10).

5. Fremgangsmåte ifølge et eller flere av kravene 1-4, karakterisert ved at andre fiskedata som plassering av sidelinje(19) brukes til å finne en mer nøyaktig plassering av skillet mellom ryggdel(6) og bukdel(7), og mellom overside(8) og underside(9) på hodet, da dette skillet vil befinne seg på buksiden(7) av sidelinje(19).

6. Fremgangsmåte ifølge et eller flere av kravene 1-5, karakterisert ved at det gis et signal fra operatør som angir om fisken er sløyd eller usløyd, og om fisken er med eller uten hode.

7. Fremgangsmåte ifølge et eller flere av kravene 1-6, karakterisert ved at det gis et signal fra operatør som angir hvor mange forskjellige egenvekter og tilhørende deler fisken skal deles inn i.

8. Fremgangsmåte ifølge et eller flere av kravene 1-7, karakterisert ved at sløyd fisk skilles fra usløyd fisk ved at på sløyd fisk så har bukdelen(7) en flat del(18) som ikke finnes på usløyd fisk, og ved at der buksiden(7) henger ned fra ryggdelen(6), så vil krummingen på høydeprofilen(17) være motsatt vei på en sløyd fisk enn på en usløyd fisk.

9. Fremgangsmåte ifølge et eller flere av kravene 1-8, karakterisert ved at høyeste punkt på høydeprofilen angir senter på søkeområdet for å finne plassering av skillet mellom ryggdel(6) og bukdel(7).

10. Fremgangsmåte ifølge et eller flere av kravene 1-9, karakterisert ved at skillet mellom bukdel(7) og undersiden av hode(9) ligger langs kanten på gjellelokket(11).

11. Fremgangsmåte ifølge et eller flere av kravene 1-10, karakterisert ved at ryggdel(6) deles opp i en fremre og bakre halvdel på fiskearter der ryggbeinets utforming er forskjellig på de to halvdelene.

12. Fremgangsmåte ifølge et eller flere av kravene 1-11, karakterisert ved at skillet mellom ryggdelen(6) og oversiden av hodet(8) estimeres ut fra plasseringen til kanten på gjellelokket(11), og settes til å være en rett linje fra øverste punkt på kanten av gjellelokket(11) og 45 grader fremover på fisken.

13. Fremgangsmåte ifølge et eller flere av kravene 1-12, karakterisert ved at det brukes flere registreringsenheter(2) som i tillegg registrerer fiskens form sett fra ryggsiden(6) og buksiden(7), for en mer nøyaktig måling av arealet og volumet under høydeprofil(16,17).

14. Fremgangsmåte ifølge et eller flere av kravene 1-13, karakterisert ved at fremgangsmåten er knyttet til en algoritme som mottar data fra registreringsenhetene(2) og fastsetter plassering av skille mellom de enkelte delene(16,17) av høydeprofilen, og kalkulerer volum og vekt på de enkelte delene(16,17) og totalt for hele fisken.

15. Fremgangsmåte ifølge et eller flere av kravene 1-14, karakterisert ved at fremgangsmåten knyttes til en annen og kjent fremgangsmåte for bestemmelse av fiskens art.

Drawings

Fremgangsmåte for estimering av vekt på fisk

Key information

Abstract and drawing

Publications

Documents

Description, claims and drawings

Priority

Patent classes

Citations

Applicants, owners and inventors

Agent

Status history

Payment history

Oppositions and appeals

Administrative limitation

Liens and licences

Gazette entries