Date	Doc. No.	Process	Case number	In/Out	Journal description	To/from
24.05.2018	02-01	Overdragelse av søknad/rettighet	2018/06278	UT	GH Forespørsel	OSLO PATENTKONTOR AS
09.05.2018	01-03	Overdragelse av søknad/rettighet	2018/06278	INN	Endringsskjema	OSLO PATENTKONTOR AS
09.05.2018	01-02	Overdragelse av søknad/rettighet	2018/06278	INN	Fullmakt	OSLO PATENTKONTOR AS
09.05.2018	01-01	Overdragelse av søknad/rettighet	2018/06278	INN	Generell henvendelse	OSLO PATENTKONTOR AS
02.11.2017	09-01	Saksbehandling	20151788	UT	PT Batch Varsel om betaling av første årsavgift (3317)
11.04.2017	08-01	Saksbehandling	20151788	UT	PT Registreringsbrev Nasjonal Patent (15)
06.02.2017	07-01	Saksbehandling	20151788	UT	PT Meddelelse om patent	Oslo Patentkontor AS
23.01.2017	06-04	Saksbehandling	20151788	INN	Hovedbrev	Oslo Patentkontor AS
23.01.2017	06-03	Saksbehandling	20151788	INN	Beskrivelse merket	Oslo Patentkontor AS
23.01.2017	06-02	Saksbehandling	20151788	INN	Beskrivelse	Oslo Patentkontor AS
23.01.2017	06-01	Saksbehandling	20151788	INN	Korrespondanse (Hovedbrev inn)	Oslo Patentkontor AS
23.07.2016	05-02	Saksbehandling	20151788	UT	PT report 11:37:20
23.07.2016	05-01	Saksbehandling	20151788	UT	Realitet patent	Oslo Patentkontor AS
29.01.2016	04-02	Saksbehandling	20151788	INN	Fullmakt	Oslo Patentkontor AS
29.01.2016	04-01	Saksbehandling	20151788	INN	Korrespondanse (Hovedbrev inn)	Oslo Patentkontor AS
07.01.2016	03-01	Saksbehandling	20151788	UT	Formalia 1	Oslo Patentkontor AS
23.12.2015	02-01	Saksbehandling	20151788	INN	Korrespondanse (Hovedbrev inn)	Oslo Patentkontor AS
23.12.2015	01-05	Saksbehandling	20151788	INN	Beskrivelse
23.12.2015	01-04	Saksbehandling	20151788	INN	Sammendrag
23.12.2015	01-03	Saksbehandling	20151788	INN	Krav
23.12.2015	01-02	Saksbehandling	20151788	INN	172882 Fig
23.12.2015	01-01	Saksbehandling	20151788	INN	Søknadsskjema Patent

Description, claims and drawings

Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en innretning for å justere høyden av en kum.

Uttrykket kum omfatter ordinære kummer for vann, avløp og kabler, samt andre nedganger for å betjene nedgravde funksjoner, og spesielt kummer som er anordnet i et gatelegeme, vei eller plass, hvor stedet er belagt med asfalt, betong eller heller. En kum består ofte av et kumlegeme av betong som er gravd ned i bakken og hvor det er tilkoblet rør eller ganger. Pa toppen av kumlegemet er det som oftest plassert en kumramme som bærer kumlokket. Kumrammen er laget av støpejern og rammen eller veien er tilpasset slik at oversiden av rammen ligger jevnt med veien. Ved nyanlegg er det imidlertid fare for setninger i veien, slik at massene synker sammen. Likeledes kan overflaten av veien heve seg under vinteren pga. tele i det øverste laget av veien, mens kummen vil holde seg i ro ettersom den går ned til frostfri grunn. Dette vil skape en høydeforskjell mellom veien og kummen, og også bryte opp asfalten inntil kummen. Høyden av kummen må også justeres ved reasfaltering av veien, for eksempel ved å bytte ut kumrammen eller legge på mellomringer. Det er også laget kumrammer som hviler på veidekket hvor skjørtet stikker ned i det underliggende kumlegemet, og slik kan gli opp og ned i kummen i takt med veien (flytende kumramme).

I EP2128344 er det beskrevet en fremgangsmåte for å renovere en kum når det legges ny asfalt rundt kummen. Fremgangsmåten omfatter at kumrammen løftes av kumtoppen og renses for rust og gammel asfalt. Deretter legges det ei kompressibel pakning rundt kumrammen. Kumrammen settes så ned i kummen igjen, med pakningen hvilende mot toppen av kumlegemet. Det sprøytes inn et støpemateriale i hulrommet mellom kumrammen og omgivende asfalt, og kumrammen senkes deretter ned til korrekt posisjon i forhold til veien. Dette er mulig siden pakningen er kompressibel og kan trykkes sammen ved behov. Kumrammen vil da være festet til veiens topplag, og gli fritt innenfor kumtoppen. Kumrammen vil flyte fritt i takt med at veien hever og senker seg.

Søkerens norske patentsøknad 20141252 beskriver en fremgangsmåte for installasjon eller renovasjon av en kum i forhold til en overflate hvor det benyttes en forskalingsring mellom kumlegemet og kumrammen. Forskalingsringen hviler på massen på utsiden av kumtoppen og er avtettet mot kumrammen med en pakning. Dette hindrer at støpematerialet limer fast kumrammen til kumtoppen, og sikrer derved at kumrammen kan bevege seg fritt når veien setter seg eller beveger seg på grunn av tele. Kumrammen er som i EP2128344 festet til det øverste asfaltlaget med en støpemasse.

Begge løsningene anses som gode i forbindelse med justering av enkelte kumrammer som etter asfaltering over tid har sunket ned eller står for høyt i forhold til vegbanen. Begge benytter en støpemasse for å feste kumrammen til det øverste bærelaget (asfalten). Ved installasjon/renovering av en kum går det med tid for herding av støpematerialet. I forbindelse med asfaltering anses dette som tidskrevende og praktisk lite gjennomførbart. Renovering av kumrammer kan være en hektisk prosess, hvor et gateløp gjerne stenges av noen timer på natten mens asfalteringen foregår. Kumrammene må da renoveres i rask rekkefølge så snart asfalten er lagt. Alternativt kan begge løsninger utføres i forkant av asfaltering, men vil da gi andre utfordringer. Kumrammene kan installeres i overhøyde tilsvarende tykkelsen på det nye asfaltdekket. Denne tykkelsen vil variere i forhold til hvor i veibanen kumrammene er plassert. Det vil da være tidkrevende å justere kumrammene i forhold til både hverandre og det nye asfaltdekket som kommer i ettertid. I tillegg vil ikke kumrammer som er installert/renovert med nevnte metoder kunne justeres på nytt uten å gjøre hele renovasjonsprosessen om igjen.

Foreliggende oppfinnelse har som formål å fremskaffe en innretning for bruk ved installasjon eller renovering av kumrammer, hvor det kreves mindre eller helt unngås bruk av støpemasser, hvor installasjonen/renoveringen er raskere å utføre enn ved dagens metoder og som reduserer muligheten for at kumrammen over tid synker eller blir stående i overhøyde.

Dette oppnås med en overgangsramme slik det fremgår av de etterfølgende patentkrav.

Nærmere bestemt omfatter oppfinnelsen en overgangsramme for anvendelse ved installasjon eller renovasjon av en kum i forhold til en overflate, hvor kummen omfatter et kumlegeme med kumtopp, kumramme og kumlokk, hvor overgangsrammen omfatter et skjørt med en innover vendende flens festet til en øvre ende av skjørtet, idet en indre dimensjon av flensen er større enn en motsvarende ytre dimensjon av kumrammen og en indre dimensjon av i det minste en nedre del av skjørtet er større enn en motsvarende ytre dimensjon av kumtoppen. Videre er det en bred utover vendende flensfot festet til en nedre ende av skjørtet.

Flensfoten har en viktig funksjon ved at tyngden av kumrammen, lokket og ytre påvirkninger overføres ned til pukken som ligger rundt kumlegemet, dvs. under veibanen. I de nevnte tidligere løsningene blir kumrammen limt fast til veibanen og bæres av denne. Nå unngås det å måtte støpe kumrammen til veibanen med støpemasser. Videre reduseres muligheten for knuste mellomringer på toppen av kumlegemet ettersom belastningen overføres fra kumlegemet til pukken rundt kumtoppen. Kumrammens posisjon kan nå justeres opp og ned ved å tilføre eller fjerne riktig mengde asfalt. Ved å overføre lasten fra overflaten til pukken under, oppnås det at asfalt til lavere kostnad kan erstatte kostbare støpemasser benyttet i tidligere kjente løsninger. Asfalt herder meget hurtig, vil ikke feste seg hardt til kumrammen og kan derfor enkelt fjernes fra kumrammen når kummen renoveres, og kan i tillegg resirkuleres og brukes om igjen, til forskjell fra standard støpemasser.

Overgangsrammen kan videre omfatte en pakning festet til en indre omkrets av flensen. Denne sikrer at det ikke trenger ned asfalt mellom overgangsrammen og kumrammen.

Det nevnte skjørtet på overgangsrammen kan være sylindrisk. Dette kan tillate noe bevegelse mellom overgangsrammen og kumlegemet.

Skjørtet kan og være utstyrt med forsterkningsribber. Det kan være nødvendig med slike ribber for å styrke rammen mot utvendige belastninger.

Den utover vendende flensfoten kan og både være rettvinklet eller skråstilt i forhold til skjørtet.

I det etterfølgende vil oppfinnelsen bli beskrevet i detalj med henvisning til de vedføyde tegninger, hvor: Fig. 1 viser en kum ifølge tidligere kjent teknikk, med behov for justering av høyden av kumrammen,

Fig. 3 viser neste trinn, med installasjon av en innretning ifølge oppfinnelsen,

Fig. 5a-b viser mulige utforminger av en innretning ifølge oppfinnelsen.

Fig. 1 viser en kum bestående av et kumlegeme 1 med kumtopp 2 som er installert i grunnen. Over grunnmassen 3 er det lagt et lag med drenerende pukk 4. På pukken er det anlagt en vei med lag av asfalt 5 og underlag 6. Gjennom overflatelagene 5 og 6 løper det en kumramme 7 med flens 8 og lokk 9. Kumrammen er festet i overflatelagene, men er ment å gli fritt inne i kumlegemet 1, dvs. at kumrammen er av den flytende typen. Dette virker ikke alltid som beregnet. Dersom veibanen hever seg, for eksempel på grunn av frost, vil det skape et tomrom (over kumtoppen/kumlegemet som ligger stabilt på frostfri grunn), hvorpå belastningen på rammen (fra trafikken) vil presse kumrammen ned i tomrommet og dermed skape ujevnhet mellom veibane og kumramme. I dette tilfelle har kumrammen sunket ned og må nå flyttes opp slik at den kommer i rett nivå i forhold til veiens overflate 10. Alternativt kan det legge seg masse i hulrommet inntil kumrammen slik at det ikke er rom for å sige ned. Da vil kumrammen rage opp over veibanen når telen går. Fig. 2 viser den samme kummen. Kumrammen er nå fjernet og renset for gammel asfalt og rust. Kanten av åpningen i veibanen er avrettet og forberedt for installasjon av overgangsrammen 11 og reinstallasjon av kumrammen. Fig. 3 viser at det legges ned en innretning, en overgangsramme 11 i åpningen. Overgangsrammen 11 ligger på pukken utenfor kumlegemet.

I Fig. 4 er kumrammen senket ned i åpningen og ligger i rett nivå i forhold til veibanen. Det benyttes et eget redskap eller maskin til dette (ikke vist). Kumrammen styres ned i kumlegemet av overgangsrammen 11. Asfaltmasse 5 legges i tomrommet utenfor kumringen, mens kumrammen ligger i det nevnte rette nivået. Overgangsrammen holder asfaltmassen vekk fra de nedre områder av rammen, og sikrer således at massen ikke kleber til kumrammen i området der den går ned i kumlegemet. En viktig forskjell fra tidlige kjente teknikker er at kumrammen ikke lenger overfører belastningen ovenfra via asfaltmassen ned til kumtoppen, men at kreftene som påføres kumrammen i stedet overføres via asfaltmassen til overgangsrammen, og derfra ned i pukken utenfor kumlegemet. Tomrommet mellom kumtoppen og overgangsrammen vil ta opp eventuelle bevegelser mellom kumrammen og kumtoppen. Fig. 5a viseren mulig utforming av overgangsrammen 11. Overgangsrammen består av et skjørt 111, en innover vendende flens 112 festet i en øvre ende av skjørtet 111, eventuelt ei pakning 113 festet til den indre omkretsen av flensen 112, samt en utover ragende flensfot 114 festet til nedre del av skjørtet 111. Pakningen kan være løs og bare presset fast på flensen 112. Hensikten med pakningen er å hindre asfaltmasse fra å trenge ned mellom kumrammen og overgangsrammen og inn i hulrommet inne i overgangsrammen. Overgangsrammen må være dimensjonert slik at den blir liggende utenpå eller utenfor kumtoppen og flensfoten hviler på massen utenfor kumtoppen. Overgangsrammen kan være rent sylindrisk i form, og kan lages i dimensjoner som passer standardiserte kummer, dvs. at ringen slutter tett til omkretsen av kumtoppen. Overgangsrammen kan være satt sammen av flere deler eller støpt i ett stykke. Overgangsrammen kan også være uten pakning, i tilfelle den slutter tett nok til kumlegemet. Fig. 5b viser en annen utførelse av overgangsrammen, hvor flensfoten er helt eller delvis skråstilt i forhold til skjørtet for å gi en større bæreflate. Overgangsrammen blir utsatt for store påkjenninger, og kan derfor være utstyrt med forsterkninger i form av ribber 115 på innsiden.

Overgangsrammen kan for den del være av forskjellig form, dvs. utformet som en rund ring, eller en kvadratisk eller rektangulær ring, eller enhver annen form som passer til utseendet av kumtoppen og kumrammen.

Claims

1. Overgangsramme (11) for anvendelse ved installasjon eller renovasjon av en kum i forhold til en overflate, hvor kummen omfatter et kumlegeme (1) med kumtopp (2), kumramme (7) og kumlokk (9),hvor overgangsrammen (11) omfatter et skjørt (111) med en innover vendende flens (112) festet til en øvre ende av skjørtet, idet en indre dimensjon av flensen (112) er større enn en motsvarende ytre dimensjon av kumrammen (7) og en indre dimensjon av i det minste en nedre del av skjørtet (111) er større enn en motsvarende ytre dimensjon av kumtoppen (2),karakterisert ved en bred utover vendende flensfot (114) festet til en nedre ende av skjørtet (111).

2. Overgangsramme ifølge krav 1, videre omfattende en pakning (113) festet til en indre omkrets av flensen (112).

3. Overgangsramme ifølge krav 1, hvor flensfoten (114) er rettvinklet i forhold til skjørtet (111).

4. Overgangsramme ifølge krav 1, hvor flensfoten (114) er skråstilt i forhold til skjørtet (111) og forsterket med ribber (115).

Drawings

Overgangsramme

Key information

Abstract and drawing

Publications

Documents

Description, claims and drawings

Priority

Patent classes

Citations

Applicants, owners and inventors

Agent

Status history

Payment history

Oppositions and appeals

Administrative limitation

Liens and licences

Gazette entries