Key information

Title
System og fremgangsmåte for påvisning og lokalisering av dyreplankton
Application number
20170321
Case type
National
Status
06.10.2025 Patent meddelt (B1)
Filed
03.03.2017
Effective date
03.03.2017
Publicly available
04.09.2018
Next annual fee due
31.03.2027
Applicant
Calanus AS (NO)
Owner
Calanus AS (NO)
Inventor
Kjell-Arild Høgda (NO) et al.
Agent
ACAPO ONSAGERS AS (NO)
Granted
06.10.2025
Patent number
349126
Expiry date
03.03.2037

Abstract and drawing


Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content.
Foreliggende oppfinnelse vedrører et system for påvisning og lokalisering av dyreplankton i en vannmasse, der systemet omfatter i det minste ett radiospektrometer, der radiospektrometeret omfatter i det minste ett første øye/første sensor som er innrettet for å motta et signal fra atmosfæren og i det minste ett andre øye/andre sensor som er innrettet for å motta et signal som reflekteres fra vannmassen. Foreliggende oppfinnelse vedrører også en fremgangsmåte for benyttelse med systemet, samt en anvendelse av et radiospektrometer for påvisning og lokalisering av en biomasse av dyreplankton i en vannmasse.

Publications


B1A1
Checking availability of the latest published version...

Documents


Expand Download files (27)
Date
Date Doc. No. Process Case number In/Out Journal description To/from
09.10.2025 16-01 Saksbehandling 20170321(349126) UT PT Registreringsbrev nasjonal patent (15) (PT20170321)
01.07.2025 15-01 Saksbehandling 20170321 UT PT Meddelelse om patent ACAPO ONSAGERS AS
27.09.2023 14-01 Saksbehandling 20170321 INN Korrespondanse (Hovedbrev inn) ONSAGERS AS
04.04.2023 13-01 Saksbehandling 20170321 INN Korrespondanse (Hovedbrev inn) ONSAGERS AS
08.02.2019 12-03 Saksbehandling 20170321 INN Hovedbrev ONSAGERS AS
08.02.2019 12-02 Saksbehandling 20170321 INN Patenttegninger ONSAGERS AS
08.02.2019 12-01 Saksbehandling 20170321 INN Korrespondanse (Hovedbrev inn) ONSAGERS AS
05.02.2019 11-01 Saksbehandling 20170321 UT PT Varsel om betaling av første årsavgift (3317) (PT20170321)
13.10.2018 10-01 Saksbehandling 20170321 UT Realitet patent ONSAGERS AS
09.04.2018 06-01 Saksbehandling 20170321 UT Bekreftelse på patentsøknad ONSAGERS AS
05.04.2018 08-01 Saksbehandling 20170321 INN Korrespondanse (Hovedbrev inn) ONSAGERS AS
05.04.2018 07-01 Saksbehandling 20170321 INN Korrespondanse (Hovedbrev inn) ONSAGERS AS
28.03.2018 09-04 Saksbehandling 20170321 INN Beskrivelse merket ONSAGERS AS
28.03.2018 09-03 Saksbehandling 20170321 INN Beskrivelse ren ONSAGERS AS
28.03.2018 09-02 Saksbehandling 20170321 INN Hovedbrev ONSAGERS AS
28.03.2018 09-01 Saksbehandling 20170321 INN Korrespondanse (Hovedbrev inn) ONSAGERS AS
30.09.2017 05-02 Saksbehandling 20170321 UT PT report 09:19:27
30.09.2017 05-01 Saksbehandling 20170321 UT Realitet patent Onsagers AS
31.03.2017 04-01 Saksbehandling 20170321 UT Infobrev til oppfinner Onsagers AS
29.03.2017 03-03 Saksbehandling 20170321 INN Erklæring Søkers rett til oppfinnelse Onsagers AS
29.03.2017 03-02 Saksbehandling 20170321 INN Hovedbrev Onsagers AS
29.03.2017 03-01 Saksbehandling 20170321 INN Korrespondanse (Hovedbrev inn) Onsagers AS
08.03.2017 02-01 Saksbehandling 20170321 UT Formalia 1 Onsagers AS
03.03.2017 01-04 Saksbehandling 20170321 INN Tegninger Onsagers AS
03.03.2017 01-03 Saksbehandling 20170321 INN Fullmakt Onsagers AS
03.03.2017 01-02 Saksbehandling 20170321 INN Beskrivelse Onsagers AS
03.03.2017 01-01 Saksbehandling 20170321 INN Søknadsskjema Patent Onsagers AS

Description, claims and drawings


Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content. Description
3491261Foreliggende oppfinnelse vedrører et system og fremgangsmåte for påvisning og lokalisering av biomasse av dyreplankton i en vannmasse som respektivt angitt i ingressen til de selvstendige krav 1 og 10, samt anvendelse av et system og en fremgangsmåte for påvisning og lokalisering av biomasse av dyreplankton i en 5 vannmasse som angitt gjennom de selvstendige krav 14 og 15.Gjennom historien har fiskere, det være sportsfiskere, rekreasjonsfiskere eller yrkesfiskere, vært på utkikk etter måter å forbedre sine sjanser for å fange fisk på. I løpet av de siste tiårene har fiskeletingssystemer med sonar og ekkolodd blitt stadig 10 mer tilgjengelig, ikke bare for kommersielt fiske, men også for sportsfiskere og rekreasjonsfiskere.Det er kjent at fisk kan lokaliseres ved hjelp av utstyr som ekkolodd eller sonar. Likeledes er det kjent at dybden på hvilken et tauet fiskegarn benyttes på kan 15 varieres, for å fange fisk på det dyp som er angitt av slikt utstyr. Hittil har imidlertid slikt utstyr vært forbundet til et fartøy. Sensorer er imidlertid plassert på undersiden av fartøyets skrog, hvorved en slik løsning ofte ble utsatt for forstyrrelser fra fartøyet. På denne måten kunne propellvibrasjoner, motorstøy og tilsvarende ofte skape et støyområde under fiskeoperasjonene som reduserte 20 effektiviteten av utstyret. Videre ble også evnen til å skille en fiskestim, særlig en fiskestim nær havbunnen, direkte berørt av avstanden mellom sensoren og havbunnen.Utstyr som ekkolodd eller sonar fungerer ved å sende ut et lydsignal mot havbunnen 25 og som reflekteres som et ekko når det treffer havbunnen, fisk eller andre gjenstander i vannet. En eller flere sensorer vil kunne registrere refleksjonene og disse registreringene vil kunne behandles videre for å tilveiebringe et ekkogram av vannet under fartøyet.30 Fra US 5.201.884 er det kjent en fjernstyrt fiskefinneranordning, der fiskefinneranordningen omfatter en hovedenhet som inkluderer detektor-, styre-, og fremdriftskontroller og en mobil enhet som inkluderer en transduser, en styreinnretning og en fremdriftsinnretning. Den mobile enheten er forbundet med hovedenheten gjennom en flytende flerlederkabel.35Fra US 4.697.371 er det kjent et system og en fremgangsmåte for lokalisering og fanging av fisk, hvor en pH-måleinnretning senkes fra overflaten av et vannlegeme som utgjør fiskehabitatet. Under senkningen av måleinnretningen måles dybden som måleinnretningen befinner seg på periodevis og pH-verdiene av vannet på de målte 40 dybdene bestemmes. De målte dybdene og de tilsvarende pH-verdiene sammenlignes for å bestemme endringsraten i pH per dybdeenhet. En eller flere diskrete intervaller på vanndybde over hvilke de største endringsratene for pH 3491262identifiseres. Når vanndybden er målt, fjernes pH-måleinnretningen og en fiskefangstanordning senkes i vannet til et punkt fra en til åtte fot over et dybdeintervall, i hvilket et markant skille i endringsratene for pH i vannet ble identifisert til å skje.5Fra US 6.304.664 B1 er det kjent et system og en fremgangsmåte for å gitt for å separere reflektert lys fra havoverflate, spredt lys fra atmosfære og hav, og uregelmessige gjenstander i multispektrale havbilder. Fremgangsmåten begynner med inndata for bilder som omfatter et flertall piksler. Pikslene blir analysert og 10 uvanlige "røde" piksler blir eliminert fra videre behandling. Et behandlet bilde produseres ved å subtrahere det estimerte reflekterte og spredte lys. Utskriftsbildet kan da tilveiebringes for menneskelig eller videre automatisert databehandling for å lokalisere uregelmessige gjenstander på eller under havflaten.15 US 2005/0151965 A1 vedrører et bildebehandlingssystem, der bildebehandlingssystemet omfatter en passiv hyperspektral bildesensor kalibrert og integrert i et system som har et posisjonerings- og holdningsdeteksjonssystem og et instrumentstyrings- og datainnsamlingssystem som registrerer data fra sensorer i en tredimensjonal datakubbe som har to romlige dimensjoner og en spektral dimensjon.20Det er videre kjent at for eksempel en eller flere satellitter kan benyttes i forbindelse med kartlegging og overvåkning av algeblomstring i havet. Satellittobservasjoner, en numerisk havmodell og en del feltobservasjoner vil da kunne benyttes for å følge utviklingen av blomstringen og eventuelt også for utarbeidelse av en prognose for 25 algeutbredelsen.Synsevnen til akvatiske dyr er generelt antatt å være tilpasset deres habitat og økologi, idet intensiteten og den spektrale sammensetningen av strålingen i deres miljø tenderer til å være relativt forutsigbar. Lys er relativt begrenset i det marine miljø, med unntak av de øvre deler, idet irradians raskt dempes med dybde. Med 30 økende dybde blir det tilgjengelige bølgebåndet av den nedover rettede utstråling fra solen stadig smalere.En annen lyskilde i havet er bioluminescens, som i stor grad benyttes av marine organismer. Bioluminescens er utbredt på alle dyp, men generelt høyere i dypt-35 levende og planktoniske arter enn i bentiske eller grundtlevende arter.På store dyp (dypere enn 1000 meter i de klareste havområder) er bioluminescens den eneste lyskilden som er tilgjengelig. De fleste organismer, særlig i det pelagiske miljøet, har et maksimalt bioluminescensutslipp på mellom 450 nm og 490 nm, 40 hvilket medfører at følsomheten i dette området er viktig for visuelle rovdyr. 3491263De eksisterende teknologier er ikke tilstrekkelige for deteksjon av dyreplankton i en vannmasse og det må søkes å utnytte optiske egenskaper ved disse organismene (for eksempel raudåte), herunder radians.5 Formålet med den foreliggende oppfinnelsen er å tilveiebringe et system og en fremgangsmåte for påvisning og lokalisering av biomasse av dyreplankton i en vannmasse.Ytterligere ett formål ifølge den foreliggende oppfinnelsen er å tilveiebringe et 10 system og en fremgangsmåte for påvisning og lokalisering av biomasse av dyreplankton i en vannmasse som er enkelt å benytte, enkelt å vedlikeholde og som er kostnadsbesparende.Disse formål oppnås ifølge den foreliggende oppfinnelsen med et system, en 15 fremgangsmåte og en anvendelse som definert i de selvstendige krav. Ytterligere utførelser av oppfinnelsen er definert i de uselvstendige kravene.Høsting av dyreplankton, for eksempel raudåte (Calanus finmarchius), er en relativt ny aktivitet, og stiller nye krav til teknologien som benyttes, der denne enda ikke er 20 forstått og formulert av de kommersielle brukerne. Sensorer som er montert i dagens satellitter er ikke tilstrekkelig følsomme til å skille former som plantespisende krepsdyr fra signaturene til alger i havoverflaten. Slike krepsdyr har imidlertid rikelig av pigmentet astaxanthin som kan benyttes som en optisk egenskap.25Foreliggende oppfinnelse vedrører således et system for påvisning og lokalisering av en biomasse av dyreplankton i en vannmasse, hvor systemet omfatter i det minste ett radiospektrometer, der radiospektrometeret omfatter i det minste et første øye eller en første sensor som er innrettet for å motta et signal fra atmosfæren30 (irradians) og i det minste ett andre øye eller en andre sensor som er innrettet for å motta et signal som reflekteres fra en vannmasse (radians).Med dyreplankton ifølge foreliggende oppfinnelse skal forstås mesozooplankton (så som calanoide kopepoder, Calanus spp.) og makrozooplankton (så som krill, 35 maneter, vingesnegel, fiskelarver).Det i det minste ene radiospektrometeret kan ifølge foreliggende oppfinnelse være anordnet i tilknytning til et fartøy, for eksempel en trål, moderfartøy eller tilsvarende, eller det minst ene radiospektrometeret kan være anordnet i en autonom 40 farkost. 3491264Dersom radiospektrometeret er anordnet om bord et fartøy, kan radiospektrometeret være plassert i en rigg eller tilsvarende som på egnet måte er forbundet til en utside av fartøyets skrog, fortrinnsvis på en av fartøyets langsider. Ifølge oppfinnelsen kan det videre tenkes at et radiospektrometer er anordnet på hver side av fartøyets 5 langsider.Radiospektrometeret kan også tenkes anordnet i en autonom farkost, der en slik autonom farkost kan være en AUV (Autonomous Underwater Vehicle), USV (Unmanned Surface Vehicle) eller UAV (Unmanned Aerial Vehicle). I en utførelse 10 av systemet ifølge den foreliggende oppfinnelsen kan et antall radiospektrometre anordnes i hver sin autonome farkost, hvor farkostene kan være AUV’er, bare UAV’er, bare USV’er, eller en kombinasjon av to eller flere av disse. En autonom farkost omfatter et legeme og en fremdrifts- og styreinnretning. En fagmann vil vite hvordan en slik autonom farkost skal utformes, og det beskrives derfor ikke videre 15 heri.Når en eller flere av de autonome farkostene er i bruk for innhenting av data, vil det i det minste første øyet/den i det minste første sensoren være anordnet slik at signaler fra atmosfæren (irradians) vil kunne mottas i det vesentlige vertikalt, mens 20 det i det minste andre øyet/den i det minste andre sensoren vil være anordnet slik at signaler reflektert fra vannmassen (radians) vil kunne mottas i det vesentlige vertikalt.En autonom farkost vil gjennom det i det minste ene radiospektrometeret selv kunne 25 foreta datainnsamling uavhengig av et moderfartøy som benyttes i forbindelse med innhøsting av dyreplanktonet. Dersom den autonome farkosten er en UAV, kan UAV’en omfatte et legeme og en styre- og fremdriftsinnretning i form av en eller flere propeller, en eller flere ror/flaps eller tilsvarende. Dersom den autonome farkosten er en AUV eller USV, kan den omfatte et legeme, en fremdriftsinnretning 30 og en eller flere kontrollflater/styreanordninger.Radiospektrometeret som er anordnet på fartøyet eller i hver autonome farkost kan være innrettet for å samle inn elektromagnetisk stråling i et bølgelengdeintervall mellom 270 nm – 1200 nm, mer foretrukket i et bølgelengdeintervall mellom 300 35 nm – 1150 nm og mest foretrukket i et bølgelengdeintervall mellom 400 nm – 750 nm.Ifølge foreliggende oppfinnelse kan bølgelengdeintervallet deles opp i et antall kanaler (for eksempel 256 kanaler), hvor typisk kanalbredde kan være 3.33 nm. 40Det minst ene første øyet/den minst ene første sensoren i radiospektrometeret som er innrettet for å motta et signal fra atmosfæren (irradians) kan innhente data en 3491265gang for et på forhånd bestemt tidsintervall, der tidsintervallet eksempelvis kan være 1.5 s – 2.5 s, mens det minst ene andre øyet/den minst ene andre sensoren som er innrettet for å motta et signal som reflekteres fra vannmassen (radians) kan innhente data en gang for et på forhånd bestemt tidsintervall, der dette5 tidsintervallet eksempelvis kan være som for det minst ene første øyet/den minst ene første sensoren, eller dette tidsintervallet kan være et annet tidsintervall, for eksempel et tidsintervall som er 2.5 s – 5.0 s.Systemet for påvisning og lokalisering av biomasse av dyreplankton ifølge10 foreliggende oppfinnelse kan videre omfatte i det minste ett lagringsmedium for mottatte signaler/data fra atmosfæren (irradians) og mottatte signaler/data reflektert fra vannmassen (radians).Foreliggende oppfinnelse vedrører også en fremgangsmåte for påvisning og15 lokalisering av en biomasse av dyreplankton i en vannmasse, der fremgangsmåten omfatter de følgende trinn: a) å motta et signal for hver og en av det minst ene første og andre øyet/den minst ene første og andre sensoren for data fra atmosfæren (irradians) og data reflektert fra vannmassen (radians) en gang hvert tidsintervall, b) å lagre data for hvert datasett (ett datasett fra atmosfæren og ett datasett reflektert 20 fra vannmassen) på et lagringsmedium og c) å prosessere de lagrede data for å påvise og lokalisere overflateforekomster av biomassen av dyreplankton i vannmassen.Fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelsen kan i en utførelse videre 25 omfatte trinnet d) under trinn c) å inndele et bølgelengdeintervall mellom 300 nm – 1150 nm i for eksempel 256 kanaler eller bånd, der typisk kanalbredde eksempelvis kan være 3.33 nm.Videre kan fremgangsmåten omfatte ett trinn e) under trinn d) å beregne et30 gjennomsnitt for en tidsperiode på eksempelvis 10 minutter for hvert av datasettene fra atmosfæren og reflektert fra vannmassen.Fremgangsmåten kan også omfatte et trinn f) hvor de innsamlede datasettene normaliseres ved å dividere datasettet reflektert fra vannmassen (radians) med 35 datasettet fra atmosfæren (irradians), for hver kanal eller hvert bånd, for slik å tilveiebringe en måleserie for en tidsperiode på eksempelvis 10 minutter.Systemet for påvisning og lokalisering av biomasse av dyreplankton i en vannmasse kan i en utførelse omfatte et høstningsfartøy hvor i det minste ett radiospektrometer 40 er montert på en ytterside av fartøyets skrog og hvor radiospektrometeret gjennom det i det minste første og andre øyet/den idet minste første og andre sensoren er innrettet for å motta signal fra atmosfæren (irradians) og signal reflektert fra 3491266vannmassen (radians) fartøyet befinner seg i. De mottatte data fra atmosfæren og reflektert fra vannmassen kan deretter lagres på et lagringsmedium om bord på fartøyet og deretter prosesseres for å påvise og lokalisere overflateforekomster i sann tid, hvoretter høstningsfartøyet vil begynne sin innhøstning av dyreplanktonet.5 Alternativt kan radiospektrometeret være anordnet om bord på et moderfartøy, der moderfartøyet etter påvisning og lokalisering av dyreplanktonet vil kunne styre et høstningsfartøy til lokaliteten for innhøstning.I en alternativ utførelse kan systemet for påvisning og lokalisering av biomasse av 10 dyreplankton i en vannmasse omfatte et høstningsfartøy og et antall autonome farkoster som er utstyrt med i det minste ett radiospektrometer, hvor de autonome farkoster da vil besørge innhentingen av data for overføring til høstningsfartøyet, hvoretter høstningsfartøyet da vil kunne styres til den aktuelle lokaliteten for innhøstning. Slike autonome farkoster kan velges fra en gruppe bestående av AUV, 15 USV og/eller UAV. En fagmann vil vite hvordan slike autonome farkoster kan utformes for dette formål, og det beskrives således ikke videre heri.Andre fordeler og særtrekk ved oppfinnelsen vil fremgå klart fra følgende detaljerte beskrivelse, de vedføyde tegninger samt etterfølgende krav, der20Figur 1 viser et system for påvisning og lokalisering av biomasse av dyreplankton i en vannmasse ifølge den foreliggende oppfinnelsen, sett i perspektiv,Figur 2 viser resultat av tilbakespredning fra et radiospektrometer mellom områder 25 med lav og høy biomasse av raudåte, ogFigur 3 viser normalisert radians (radians dividert med irradians) for et bølgespekter i et område mellom 500 nm – 700 nm.30 På figur 1 vises et flertall av utførelser av et system 1 for påvisning og lokalisering av en biomasse av dyreplankton i en vannmasse W, der systemet 1 ifølge en første utførelse bare kan omfatte et høstningsfartøy 2, hvor et radiospektrometer 3 er fastmontert på en utside av fartøyets 2 skrog, i en rigg (ikke vist) eller tilsvarende.35 Radiospektrometeret 3 omfatter i det minste et første øye som er innrettet for å motta et signal fra atmosfæren (irradians) og i det minste et andre øye som er innrettet for å motta et signal som reflekteres fra vanmassen W (radians). Det i det minste første og andre øyet er slik anordnet at signalene mottas hovedsakelig vertikalt, slik som vist med piler.40I en andre utførelse av systemet 1 for påvisning og lokalisering av en biomasse av dyreplankton i en vannmasse W omfatter systemet 1 et høstningsfartøy 2 og et 3491267antall autonome fartøy 4, der de autonome farkostene 4 alle kan være AUV’er, UAV’er, USV’er, eller en kombinasjon av disse. I hver av de autonome farkostene 4 er det anordnet et radiospektrometer 3, der radiospektrometeret omfatter i det minste ett første øye som er innrettet for å motta et signal fra atmosfæren (irradians) 5 og i det minste et andre øye som er innrettet for å motta et signal som reflekteres fra vanmassen W (radians). Radiospektrometeret 3 er videre slik anordnet at det kan motta signaler i det vesentlige vertikalt.Hver autonome farkost 4 kan videre gjennom et trådløst system være forbundet med 10 høstningsfartøyet 2, slik at mottatte signaler fra hver autonome farkost 4 kan overføres til høstningsfartøyet 2 for videre bearbeiding og prosessering. Det trådløse systemet kan også være utformet for å kunne styre de autonome farkostene 4. En fagmann vil vite hvordan et slikt trådløst system kan utformes, og det beskrives derfor ikke videre heri.15I en utførelse kan de autonome farkostene 4 eksempelvis sendes ut og hentes tilbake til landstasjoner uavhengig av fartøy. Det er også tenkelig at høstningsfartøy 2 vil kunne motta og sende ut de autonome farkostene 4.20 Gjennom fremgangsmåten for påvisning og lokalisering av en biomasse av dyreplankton i en vannmasse ifølge foreliggende vil det minst ene radiospektrometeret i systemet ifølge figur 1 motta et signal for hver og en av det minst ene første og andre øyet/den minst ene første og andre sensoren for data fra atmosfæren (irradians) og data reflektert fra vannmassen (radians) en gang hvert 25 tidsintervall, overføre og lagre data for hvert datasett (ett datasett fra atmosfæren og ett datasett reflektert fra vannmassen) på et lagringsmedium og å prosessere de lagrede data for å påvise og lokalisere overflateforekomster av biomassen av dyreplankton i vannmassen.30 Bølgelengdeintervallet mellom 300 nm – 1150 nm vil da inndeles i et antall kanaler, for eksempel 256 kanaler eller bånd, der typisk kanalbredde eksempelvis kan være 3.33 nm.For å redusere datamengden og å fjerne støy, er det beregnet et gjennomsnitt for en 35 tidsperiode på eksempelvis 10 minutter for hver kanal og for hvert av datasettene fra atmosfæren og reflektert fra vannmassen (irradians og radians).Mengde reflektert lys fra havet vil være avhengig av innstrålt lys fra atmosfæren. For å fjerne denne effekten, omfatter fremgangsmåten en «normalisering» av 40 datasettene ved å dividere datasettet reflektert fra vannmassen (radians) med datasettet fra atmosfæren (irradians), for hver kanal. Dette vil gi et dimensjonsløst tall mellom 0 og 1 for hver kanal og en måleserie for hver tidsperiode. Det 3491268dimensjonsløse tallet viser hvor stor del av innstrålt sollys som blir reflektert fra havet.Raudåte, som er rød av farge, vil da reflektere lys i det røde bølgelengdeområdet.5 Astaxanthin er kjent for å være en kraftig antioksidant, og tilhører en gruppe naturlige pigmenter som kalles karotenoider. Karotenoider er en samlebetegnelse på naturlige fettløselige, gule, oransje, brune eller røde fargestoffer som finnes i dyreog planteriket.10 I henhold til fremgangsmåten ses det på bølgelengdeintervallet mellom 500 nm – 700 nm, da synlig lys ligger her, inkludert rødfargen til astaxanthin.På figur 2 vises tilbakespredning fra radiospektrometeret mellom områder med lav og høy biomasse av raudåte, der plottingen av intensiteten i tilbakestrålingen er vist 15 som mWsr-1m-2nm-1 som en funksjon av bølgelengde angitt i nm, der disse data er fremkommet fra gjennomførte forsøk for to forskjellige datoer. Dersom fangsten angitt i kilo for disse to datoer sammenlignes med de to periodene som er presentert på figur 2, vil det være en overraskende sammenheng mellom volum høstet raudåte (i kg) og refleksjon (mWsr-1m-1 nm-1). Panelet til venstre på figuren dekker20 målinger i et høstningsområde med særlig lite raudåte. Panelet til høyre på figuren har ca. fire ganger større utslag i refleksjon, mens fangstene fra området var ca. 8-10 ganger høyere.Ovenstående er overraskende og nytt i forhold til at ingen har kunnet vise til at det 25 er en kvantitativ sammenheng mellom dyreplankton (i dette tilfellet raudåte) og tilhørende tilbakespredning.På figur 3 vises normalisert radians (radians dividert med irradians) for et bølgespekter i et område mellom 500 nm – 700 nm ved fire anledninger30 (gjennomførte forsøk for fire forskjellige datoer), der det vises hvor mye som er fanget hver time (fangstrate). For hver av disse anledningene er det plukket ut den normaliserte kurven med den høyeste verdien innenfor bølgelengdeintervallet 500 nm – 700 nm og disse er videre sammenlignet med fangstraten, der fremgår at kurvene med høyest verdier sammenfaller med høy fangstrate.35Oppfinnelsen er nå forklart med flere ikke begrensende utførelseseksempler. En fagmann vil forstå at man kan utføre en rekke variasjoner og modifikasjoner ved systemet og fremgangsmåten for påvisning og lokalisering av biomasse av dyreplankton i en vannmasse som beskrevet innenfor rammen av oppfinnelsen slik 40 den er definert i de vedføyde krav.
Claims
3491269PATENTKRAV1. System (1) for påvisning og lokalisering av biomasse av dyreplankton i en vannmasse (W), k a r a k t e r i s e r t v e d at systemet (1) omfatter i det minste ett radiospektrometer (3), der radiospektrometeret (3) omfatter i det 5 minste ett første øye/første sensor som er innrettet for å motta et signal fra atmosfære og i det minste ett andre øye/andre sensor som er innrettet for å motta et signal som reflekteres fra vannmassen (W).2. System (1) ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at radiospektrometeret 10 (3) er anordnet om bord på et fartøy (2).3. System (1) ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at radiospektrometeret (3) er anordnet i et autonom farkost (4).15 4. System (1) ifølge krav 3, k a r a k t e r i s e r t v e d at den autonome farkosten (4) er valgt fra en gruppe av AUV (Autonomous Underwater Vehicle), USV (Unmanned Surface Vessel) og/eller UAV (Unmanned Aerial Vehicle).20 5. System (1) ifølge ett eller flere av foregående krav, k a r a k t e r i s e r t v e d at radiospektrometeret (3) er innrettet for å samle inn elektromagnetisk stråling i et bølgelengdeintervall mellom 270 nm – 1200 nm¸ mer foretrukket i et bølgelengdeintervall mellom 300 nm – 1150 nm, mest foretrukket i et bølgelengdeintervall mellom 400 nm – 750 nm.256. System (1) ifølge krav 5, k a r a k t e r i s e r t v e d at bølgelengdeintervallet er delt i et antall kanaler, hvor typisk kanalbredde er 3.33 nm.30 7. System (1) ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at det minst ene første øyet/den minst ene første sensoren som er innrettet for å motta et signal fra atmosfæren, innhenter data en gang hvert tidsintervall, der tidsintervallet er 1.5 s – 2.5 s, mens det minst ene andre øyet/den minst ene andre sensoren som er innrettet for å motta et signal som reflekteres fra vannmassen, 35 innhenter data en gang hvert tidsintervall, der tidsintervallet er 2.5 s – 5.0 s.8. System (1) ifølge ett eller flere av foregående krav,k a r a k t e r i s e r t v e d at systemet (1) videre omfatter i det minste ett34912610lagringsmedium for mottatte signaler/data fra atmosfæren og mottatte signaler/data som er reflektert fra vannmassen.9. System (1) ifølge ett eller flere av foregående krav 3-4,5 k a r a k t e r i s e r t v e d at den autonome farkosten (4) omfatter en styreog fremdriftsinnretning.10. Fremgangsmåte for påvisning og lokalisering av biomasse av dyreplankton i en vannmasse, der et system (1) omfatter i det minste ett radiospektrometer, 10 der radiospektrometeret omfatter i det minste ett første øye/første sensor som er innrettet for å samle inn data fra atmosfære og minst ett andre øye/andre sensor som er innrettet for å samle inn data som reflekteres fra vannmassen, k a r a k t e r i s e r t v e d at fremgangsmåten omfatter de følgende trinn: a) å motta et signal for hver og en av det minst ene første og andre øyet/den 15 minst ene første og andre sensoren for data fra atmosfæren og reflektert fra vannmassen en gang hvert tidsintervall, b) å lagre data for hvert datasett (ett datasett fra atmosfæren og ett datasett reflektert fra vannmassen) på et lagringsmedium og c) å prosessere de lagrede data for å påvise og lokalisere overflateforekomster av dyreplankton i vannmassen.2011. Fremgangsmåte ifølge krav 10, k a r a k t e r i s e r t v e d at fremgangsmåten videre omfatter det følgende trinn: d) under trinn c) å inndele et bølgelengdeintervall mellom 300 nm – 1150 nm i eksempelvis 256 kanaler hvor kanalbredde kan være 3.33 nm.2512. Fremgangsmåte ifølge krav 11, k a r a k t e r i s e r t v e d at fremgangsmåten videre omfatter det følgende trinn: e) under trinn d) å beregne et gjennomsnitt for en tidsperiode på eksempelvis 10 minutter for hvert av datasettene fra atmosfæren og reflektert fra vannmassen.3013. Fremgangsmåte ifølge krav 12, k a r a k t e r i s e r t v e d at fremgangsmåten videre omfatter det følgende trinn: f) å normalisere datasettene ved å dividere datasettet reflektert fra vannmassen med datasettet fra atmosfæren, for hver kanal, for slik å tilveiebringe en måleserie for en 35 tidsperiode på eksempelvis 10 minutter.14. Anvendelse av et system ifølge ett eller flere av kravene 1-9 for påvisning og lokalisering av biomasse av dyreplankton i en vannmasse.3491261115. Anvendelse av en fremgangsmåte ifølge ett eller flere av kravene 10-13 for påvisning og lokalisering av biomasse av dyreplankton i en vannmasse.
Drawings

Priority


No priority

Patent classes


IPC classesB63G 8/00B64C 39/00B64C 39/02B64D 47/08G01C 13/00G01J 3/28G01N 21/25G01N 21/27CPC classesB63G 8/00B64C 39/00B64C 39/02B64D 47/08G01C 13/00G01J 3/28G01N 21/25G01N 21/27

Citations


US 6304664 B1 (B1)US 2005/0151965 A1 (A1)

Applicants, owners and inventors


Owners
Calanus AS
Postboks 2489 9272 TROMSØ NO (TROMSØ Municipality, Troms county)Org. number: 984468970
Inventors
Kjell-Arild Høgda
Hvalrossvegen 17 9100 KVALØYSLETTA NO (TROMSØ Municipality, Troms county)
Rune Storvold
Langhaugtunet 9 9104 KVALØYA NO (TROMSØ Municipality, Troms county)
Ole Petter Pedersen
9194 LAUKSLETTA NO (SKJERVØY Municipality, Troms county)
Kurt Steinar Tande
Lekangveien 321 8450 STOKMARKNES NO (HADSEL Municipality, Nordland county)

Agent


ACAPO ONSAGERS AS
ACAPO ONSAGERS AS

Org. number: 932214636

Name and address are automatically synchronized with the Brønnøysund Register Centre.

Open in The Brønnøysund Register Centre
Edvard Griegs vei 1 5059 BERGEN NO (BERGEN Municipality, Vestland county)
Org. number: 932214636
Reference: P25267NO00

Status history


Payment history


Oppositions and appeals


No oppositions or appeals

Administrative limitation


No administrative limitation

Liens and licences


No liens or licenses registered

Gazette entries


No Gazette entries foundOnly events from 2024.03.04 and onwards are shown.