Key information

Title: Anordning ved merd
Application number: 20170445
Case type: National
Status: 31.03.2020 Ikke betalt årsavgift
Filed: 22.03.2017
Effective date: 22.03.2017
Publicly available: 24.09.2018
Applicant: OXYVISION AS (NO)
Owner: OXYVISION AS (NO)
Inventor: Nils Hovden (NO) et al.
Agent: ONSAGERS AS (NO)
Granted: 04.03.2019
Patent number: 343418

Abstract and drawing

Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content.

Foreliggende oppfinnelse vedrører et system for lyssetting av en vannmasse som fisk befinner seg i eller kan befinne seg i, der systemet omfatter et antall lyskilder anordnet i to eller flere sjikt ovenfor hverandre over i det minste en del av en vertikal utstrekning av en merd, der lyskildene videre er anordnet i nærheten av eller rundt en ytre omkrets av merden, hvor lyskilder i et sjikt kan være anordnet enten horisontalt eller vertikalt.

Publications

Checking availability of the latest published version...

Documents

Expand

Download files (31)

Date

Date	Doc. No.	Process	Case number	In/Out	Journal description	To/from
20.10.2020	14-01	Saksbehandling	20170445(343418)	UT	PT Opphørt Patent - for ikke betalt årsavgift (3311)
03.08.2020	13-01	Saksbehandling	20170445	UT	PT Påminnelse om ikke betalt årsavgift (3329) (PT20170445)
11.03.2019	12-02	Saksbehandling	20170445(343418)	INN	Hovedbrev	ONSAGERS AS
11.03.2019	12-01	Saksbehandling	20170445(343418)	INN	Korrespondanse (Hovedbrev inn)	ONSAGERS AS
08.03.2019	11-01	Saksbehandling	20170445	UT	PT Registreringsbrev Nasjonal Patent (15) (PT20170445)
20.12.2018	10-01	Saksbehandling	20170445	UT	PT Meddelelse om patent	ONSAGERS AS
14.11.2018	09-04	Saksbehandling	20170445	INN	Hovedbrev	ONSAGERS AS
14.11.2018	09-03	Saksbehandling	20170445	INN	Beskrivelse ren	ONSAGERS AS
14.11.2018	09-02	Saksbehandling	20170445	INN	Beskrivelse merket	ONSAGERS AS
14.11.2018	09-01	Saksbehandling	20170445	INN	Korrespondanse (Hovedbrev inn)	ONSAGERS AS
15.08.2018	08-01	Saksbehandling	20170445	UT	Realitet patent	ONSAGERS AS
18.06.2018	07-05	Saksbehandling	20170445	INN	Hovedbrev	ONSAGERS AS
18.06.2018	07-04	Saksbehandling	20170445	INN	Beskrivelse ren	ONSAGERS AS
18.06.2018	07-03	Saksbehandling	20170445	INN	Beskrivelse merket	ONSAGERS AS
18.06.2018	07-02	Saksbehandling	20170445	INN	Patenttegninger	ONSAGERS AS
18.06.2018	07-01	Saksbehandling	20170445	INN	Korrespondanse (Hovedbrev inn)	ONSAGERS AS
17.03.2018	06-01	Saksbehandling	20170445	UT	Realitet patent	ONSAGERS AS
21.02.2018	05-04	Saksbehandling	20170445	INN	Hovedbrev	ONSAGERS AS
21.02.2018	05-03	Saksbehandling	20170445	INN	Krav ren	ONSAGERS AS
21.02.2018	05-02	Saksbehandling	20170445	INN	Krav merket	ONSAGERS AS
21.02.2018	05-01	Saksbehandling	20170445	INN	Korrespondanse (Hovedbrev inn)	ONSAGERS AS
21.08.2017	04-02	Saksbehandling	20170445	UT	PT report 02:04:26
21.08.2017	04-01	Saksbehandling	20170445	UT	Realitet patent	Onsagers AS
26.06.2017	03-03	Saksbehandling	20170445	INN	Hovedbrev	Onsagers AS
26.06.2017	03-02	Saksbehandling	20170445	INN	Erklæring Søkers rett til oppfinnelse	Onsagers AS
26.06.2017	03-01	Saksbehandling	20170445	INN	Korrespondanse (Hovedbrev inn)	Onsagers AS
28.03.2017	02-01	Saksbehandling	20170445	UT	Formalia 1	Onsagers AS
22.03.2017	01-04	Saksbehandling	20170445	INN	Beskrivelse	Onsagers AS
22.03.2017	01-03	Saksbehandling	20170445	INN	Fullmakt	Onsagers AS
22.03.2017	01-02	Saksbehandling	20170445	INN	P25108NO00 Figurer	Onsagers AS
22.03.2017	01-01	Saksbehandling	20170445	INN	Søknadsskjema Patent	Onsagers AS

Description, claims and drawings

Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et system for lyssetting av en vannmasse som marine organismer, for eksempel fisk, befinner seg i eller kan befinne seg i, som angitt i ingressen i det selvstendige krav 1.

Det er tidligere kjent å benytte ulike anordninger for å holde vekke og/eller hindre marine organismer i å oppholde seg innenfor et gitt område. Det er ikke ønskelig at eksempelvis fisk i forbindelse med vannuttak fra elver, innsjøer eller hav, der vannet benyttes for å drive vannkraftverk, for å avkjøle termiske kraftverk, ved vanning eller for å gi drikkevann, følger med dette vannet, idet det kan forårsake død og skade på fisk, samt på anlegg og maskiner, hvor dette medfører økt vedlikehold og høyere kostnader.

En løsning som har blitt benyttet har vært å anordne en fysisk sperre i form av en skjerm eller et gitter rundt og i selve vannuttaket, men en slik løsning har likevel medført at fisk har blitt trukket mot eller inn i skjermen eller gitteret, hvorved fisken har blitt skadet. En slik løsning vil også medføre at skjermen eller gitteret blir mer eller mindre tettet igjen, hvorved denne må vedlikeholdes regelmessig.

En annen løsning har vært å avskrekke fisk vekk fra vannuttaket ved hjelp av ulike stimuli som er anordnet umiddelbart oppstrøms for vannuttaket, slik at fisk som nærmer seg dette området utsettes for ubehagelige stimuli og dermed snur vekk fra området. Stimuli som har vært benyttet, er støy fra en eller flere undervannshøytalere eller lysglimt fra en eller flere undervannsstroboskoputladningsrør. Slike stroboskoputladningsrør gir et meget sterkt lysglimt av en meget kort varighet, typisk noen få nanosekunder.

Ingen av de ovenfor angitte fremgangsmåter for å holde vekke og/eller hindre at fisk oppholder seg innenfor et gitt område har vist seg å være helt effektive.

Også i forbindelse med oppdrett av fisk har det blitt benyttet ulike anordninger og fremgangsmåter for å påvirke adferden og fysiologiske prosesser hos fisk, hvor bruk av luseskjørt, lys etc. kan nevnes.

Lys påvirker fiskenes liv og utvikling. Riktig bruk av lys kan gi bedre velferd, senere kjønnsmodning, raskere vekst og større overlevelse hos oppdrettsfisk.

Lys i det blågrønne spekteret trenger normalt lengst ned i sjøvann, hvor dette vil være avhengig av konsentrasjonen med humus og partikler som befinner seg i sjøvannet. Generelt ser fisk godt i det blågrønne spekteret.

Laks i oppdrettsanlegg danner en stimlignende struktur i merder og svømmer med hastigheter fra ca. 0,2 til ca. 1,9 fiskelengder per sekund. I skumringen reduseres denne aktiviteten, og på natten svømmer laksen sjeldent over 0,4 fiskelengder per sekund. Ved å utsette laksen for lys om natten, vil laksen svømme som om det var dag hele døgnet. Laks i oppdrettsanlegg belyses vanligvis fra midtvinters til sommeren, for å unngå eller redusere andelen med kjønnsmoden fisk.

Gjennom forsøk med neddykkede merder, dvs. merder hvor en øvre overflate av merden befinner seg under vann, hindres laksen i å fylle svømmeblæren ved å snappe luft i overflaten. For å kompensere for tapt oppdrift, svømmer laksen da fortere.

Når laks får mat, vil fiskene som spiser svømme mot fôret og deretter tilbake til stimen. Mengden av fisk som spiser er avhengig av hvor sulten laksen er, og hvor mye fôr som kommer av gangen.

Laks i en merd vil aldri fordele seg jevnt utover over merdvolumet. Fisken vil normalt svømme 1,5 til 5 ganger så tett som de må, og i noen tilfeller opp mot 20 ganger så tett. Dette gjør fisken for å kunne være på de beste «svømmedypene». Her er lys en viktig faktor. I utgangspunktet unngår laks det skarpe lyset nær overflaten om dagen, men svømmer gjerne nærmere mot overflaten om natten.

Undervannslys tiltrekker laksen om natten, sannsynligvis fordi det da er lettere å opprettholde stimstrukturen. Ved å plassere lys på ulike dyp i merden, kan laksen spres eller samles på ett dyp ved å plassere alle lysene likt. Når laksen fores i overflaten, svømmer den grunt, og sulten laks nærmest koker i overflaten når fôret spres. Laksen vil også svømme nærmere overflaten utenom foringstidene, mens mett laks vil svømme dypere i merden.

Laks foretrekker brakkvann de første månedene etter utsett, mens eldre fisk velger svømmedyp basert på temperatur og oksygennivå. Effekten av vannstrøm på laksens atferd er lite studert, men grenseverdier finnes.

Foretrukket temperaturområde for laksen er 16-180C, og fisken har en sterk unnvikelse av høyere temperatur og moderat unnvikelse av lavere temperatur. Den foretrukne temperaturen vil muligens variere med tilpassing over tid. Det er indikert at laks unngår lave oksygennivå og kjemikalier som avlusingsmiddel. Ved økende tetthet av fisk og biomasse i en merd må flere individer velge vekk sine preferanser og svømme på mindre optimale dyp.

Summen av laksens egne behov og vannmiljø bestemmer hvilket dyp og tetthet laksen svømmer på i merdene.

Laksen gjør kontinuerlig sammensatte avveininger mellom indre faktorer som for eksempel nivået av sult og det ytre miljøet. Et eksempel er at laksen om dagen svømmer i det varmeste vannet tilgjengelig, såfremt dette ikke overstiger ca. 180C. Under fôring går den likevel mot overflaten, selv om det der er kaldere. Om natten svømmer laksen rundt undervannslys eller trekker mot overflaten, men dette kan igjen overstyres av lavere oksygennivå eller kraftige gradienter i temperatur.

Til tider kan det ses en todeling i merdene, hvor noen individer velger optimal temperatur, mens andre velger dypet med lys. Studier med merkede fisk har vist at enkeltindivider har ulik adferd, og at denne varierer mellom perioder.

Dagens oppdrettssystemer og –rutiner kan tilpasses laksens preferanser. En av fiskens definisjoner på god velferd er å gi fiskene det de ønsker. Miljøet i merdene kan måles, og eksempelvis plassering av lys kan tilpasses temperaturgradienter slik at de hele tiden er i overensstemmelse mellom dypet med lys og preferert temperatur. Dette vil variere med sesong, og lyset må dermed flyttes tilsvarende.

Dersom forholdene i merden er homogene, kan lys plasseres på flere dyp for å spre fisken og utnytte hele volumet av merden. Spesielt ved lokaliteter i Sør-Norge er overflatetemperaturene høye om sommeren og lave om vinteren med mer optimale forhold dypere nede i vannmassene. Under slike forhold vil dype merder gi laksen mulighet til å velge.

Som angitt ovenfor, så har kunstig lys lenge vært benyttet til å styre tidspunkt for kjønnsmodning og øke tilvekst hos laksefisk, torsk, kveite og andre arter i oppdrett. Blant annet beskrives det i NO 20080390 en anordning og en fremgangsmåte for å påvirke fysiologiske prosesser hos marine organismer i oppdrett i hovedsak for å unngå kjønnsmodning hos oppdrettsfisk, der det benyttes LED-lyskilder med foretrukket bølgelengdespekter 450-540 nm. En av hovedfordelene ved oppfinnelsen angis å være redusert energibehov ved bruk av LED-lys kontra halogenbaserte lyskilder.

Det er også kjent av CA 2633214 A12008/12/05 at en neddykket LED-lampe som avgir grønt lys i området 510-540 nm kan benyttes til styring av kjønnsmodningstidpunktet hos laks.

NO 20140622 A1 vedrører en fremgangsmåte og et system for styring av fisk, idet områder hvor det er uønsket at fisk oppholder seg belyses med lys valgt blant minst én av blått lys og rødt lys. Områder hvor det er ønsket at fisk oppholder seg, kan belyses med grønt lys. Fremgangsmåten kan benyttes til å styre fisk til å oppholde seg på ulike vanndybder, holde seg vekk fra sluseåpninger og det kan benyttes for å danne imaginære vegger i kanaler for transport av levende fisk.

WO 2014/097037 A1 vedrører et belysningssystem og en fremgangsmåte som er konfigurert for å dempe en vekstdupp og som en konsekvens forsterke veksten av vanndyr i et volum vann. Belysningssystemet omfatter minst en lyskilde som omfatter minst en lysemitterende diode anordnet for å avgi lys til volumet av vann og minst en lysdriver anordnet for å drive den minst ene lyskilden. Belysningssystemet omfatter også en regulator som er innrettet til å tilveiebringe styresignaler til lyskilden for å øke et lysintensitetsnivå for lyset som sendes fra den minst ene lyskilden fra et første lysintensitetsnivå til et andre lysintensitetsnivå over en tidsperiode på minst en dag til to uker, fortrinnsvis minst to dager til to uker.

WO 2013/186651 A1 vedrører et belysningssystem for dyrking av akvatiske dyr, der belysningssystemet omfatter minst en lyskilde som utsender lys, minst én lyskaster anordnet for å drive den minst ene lyskilden, minst en lyssensor som gir lysdata for minst ett interessepunkt i belysningssystemet og en reguleringsanordning. Reguleringsanordningen er tilpasset for å tilveiebringe styresignaler til den minst ene lyskilden som driver den minst ene lyskilde for å utstråle lys med en ønsket lysstyrke ved det minst ene interessepunktet.

WO 2014/03982381 A1 vedrører et system for å øke veksten av vannlevende liv som inkluderer første og andre vannkanaler som begge strekker seg fra et innløp til et utløp med en kanal derimellom og holder vann. Vannkanalene er anordnet tilliggende og er i flytende kommunikasjon med hverandre. Den første vannkanalen har en levende matkilde i vannet, og den andre vannkanalen har vannlevende liv i vannet. Belysningsanordninger er tilveiebrakt i hver vannkanal for å forbedre både levende matkilde og vannlevende liv ved å bruke forutbestemte bølgelengder av lys.

Formålet med den foreliggende oppfinnelsen er å avhjelpe eller å redusere i det minste en av ulempene med kjent teknikk, eller i det minste å tilveiebringe et nyttig alternativ til kjent teknikk.

Disse formål oppnås ifølge den foreliggende oppfinnelsen med et system for lyssetting av en vannmasse som fisk befinner seg i eller kan befinne seg i, som definert i det selvstendige krav 1. Ytterligere utførelser av oppfinnelsen er definert i de uselvstendige kravene.

Foreliggende oppfinnelse vedrører et system for lyssetting av en vannmasse som fisk befinner seg i eller kan befinne seg i, der systemet omfatter et antall lyskilder anordnet i et antall sjikt over i det minste en del av en vertikal utstrekning av en merd, der lyskilder i minst ett sjikt av antallet sjikt er anordnet rundt en indre omkrets av merden, og hvor lyskildene i et sjikt er anordnet enten horisontalt eller vertikalt, der hver lyskilde omfatter en plate og et antall LED-brikker anordnet på platen, hvor hver LED-brikke omfatter et antall dioder som er utformet er utformet for å sende ut lys med forskjellig bølgelengde for å gi samme lys, forskjellig lys eller en kombinasjon av lys.

I sin enkleste form kan systemet for lyssetting av en vannmasse omfatte to sjikt med lyskilder, der et første sjikt med lyskilder eksempelvis kan omfatte to lyskilder anordnet i en nærhet av en vannoverflate i merden, og hvor lyskildene er anordnet i det vesentlige vertikalt i merden, og et andre sjikt av lyskilder, der det andre sjiktet av lyskilder eksempelvis kan omfatte tre lyskilder som er anordnet i det vesentlige horisontalt i merden og i en avstand fra det første sjiktet, dypere ned i merden. Dersom lyskildene eksempelvis er anordnet i en kvadratisk merd, kan lyskildene i det første sjiktet være anordnet på en side eller vegg i merden, der lyskildene er plassert ut mot hjørnene av merden (en lyskilde er plassert ut mot hver ende av siden eller veggen), mens de tre lyskildene i det andre sjiktet da kan være plassert på den samme siden eller veggen i merden som lyskildene i det første sjiktet er anordnet på, hvor de er anordnet med en lik avstand seg imellom. I en sirkulær merd kan lyskilder i det første sjiktet være anordnet ovenfor hverandre, dvs. forskjøvet 180 grader i forhold til hverandre, mens lyskilder i det andre sjiktet kan være 120 grader forskjøvet i forhold til hverandre.

I følge foreliggende oppfinnelse skal lyskilder som er anordnet i det vesentlige vertikalt forstås å være lyskilder som sender ut lysstråler i et vertikalt plan, hvor lysstrålene kan danne en vinkel med vertikalplanet, mens lyskilder som er anordnet i det vesentlige horisontalt skal forstås å være lyskilder som sender ut lysstråler i et horisontalt plan, hvor lysstrålene kan danne en vinkel med horisontalplanet.

I en utførelse av systemet ifølge den foreliggende oppfinnelsen omfatter systemet i det minste to sjikt med lyskilder, der lyskildene i det første sjiktet er anordnet i nærheten av en vannoverflate i merden, og hvor lyskildene i det første sjiktet eksempelvis kan omfatte fire lyskilder som er anordnet i en avstand på 90 grader i forhold til hverandre, når lyskildene er anordnet i en kvadratisk merd, og hvor hver lyskilde i det første sjiktet videre er anordnet i det vesentlige vertikalt i merden. Lyskildene i det andre sjiktet er plassert i en avstand fra og under det første sjiktet av lyskilder, hvor lyskildene i det andre sjiktet videre er anordnet i det vesentlig horisontalt i merden. Antallet lyskilder i det andre sjiktet kan eksempelvis også være fire, der hver lyskilde i det andre sjiktet kan være anordnet under en lyskilde i det første sjiktet, eller også være sideveis forskjøvet i forhold til denne. Ytterligere sjikt med i det vesentlige horisontalt anordnede lyskilder kan anordnes under det andre sjiktet med lyskilder.

I en annen utførelse kan systemet ifølge foreliggende oppfinnelse omfatte et antall lyskilder som er samlet og anordnet i eller rundt et senter av merden, der disse lyskildene da vil danne et første sjikt i merden. Eksempelvis kan fire lyskilder være anordnet i eller rundt senter av merden, der lyskildene er slik anordnet at hver lyskilde sender ut et lys utover fra senter. Et andre sjikt av lyskilder kan videre være anordnet under det første sjiktet med lyskilder, der disse lyskildene også kan være samlet og anordnet rundt senter av merden, eller også rundt en indre omkrets av merden. Antall lyskilder i det andre sjiktet kan være det samme som antallet i det første sjiktet, og lyskildene i det andre sjiktet kan videre enten være i det vesentlig horisontalt anordnet eller i det vesentlige vertikalt anordnet.

I ytterligere en utførelse kan antallet lyskilder som er samlet og anordnet i eller rundt et senter av merden være plassert på en innside av en avskjerming i merden, der en slik avskjerming eksempelvis kan benyttes for fôring av fisk. Lyskildene er da i det vesentlig vertikalt anordnet og slik at hver lyskilde sender ut et lys utover fra senter. Et antall i det vesentlig vertikalt anordnede lyskilder er videre anordnet rundt en indre omkrets av merden, der disse lyskildene er skal anordnet at de sender et lys inn mot senter av merden. Lyskildene som er anordnet innenfor avskjermingen vil da være innrettet for å tiltrekke seg fisk til og inn i avskjermingen, mens lyskilder som er anordnet rundt den indre omkretsen av merden da vil kunne være innrettet for å styre eller lede fisken bort fra dette området. Ytterligere sjikt med i det vesentlige horisontalt anordnede lyskilder kan anordnes under det andre sjiktet med lyskilder.

Avskjermingen kan omfatte et rammeverk eller tilsvarende og en tett presenning anordnet rundt rammeverket.

Antallet lyskilder i et sjikt vil anordnes og plasseres på en slik måte i merden at deler eller hele områder i merden belyses, der lyskildene da vil kunne plasseres rundt en indre omkrets av merden, samlet og anordnet i eller rundt senter av merden, fordelt langs ett eller flere vertikale og/eller horisontale plan, eller også en kombinasjon av disse.

I de ovenfor angitte utførelser av systemet for lyssetting ifølge foreliggende oppfinnelse kan lyskildene i et sjikt manipuleres for å gi et ønsket lys, det være et «styringslys», et «oppholdslys» eller et «fysiologilys», eller lyskilder i et sjikt kan manipuleres for å gi en kombinasjon av flere lys, for eksempel «styringslys» og «oppholdslys», «oppholdslys» og «fysiologilys», eller også «styringslys» og «fysiologilys», for slik å styre, holde og «påvirke» fisken i bestemte sjikt og/eller områder av oppdrettsmerden.

Hver lyskilde i systemet for lyssetting av en vannmasse omfatter en plate og et antall LED-brikker som på egnet måte er festet eller forbundet til platen. I en utførelse kan platen med LED-brikkene gjennom en aksel være dreibart forbundet med en ramme, slik at platen med LED-brikkene kan stilles i en bestemt vinkel i forhold til rammen og deretter låses fast til rammen i denne vinkelen. Akselen kan da være utformet med en stjerneform med et antall tagger, mens rammen da kan omfatte et understøttelseselement for akselen som innehar en komplementær form.

Rammen kan utformes i ett stykke eller også omfatte flere deler, for eksempel en hoveddel og to endedeler som på egnet måte kan forbindes med hverandre. Videre kan rammens hoveddel og/eller endedel(er) være utformet med en innfestningsinnretning for tau, vaier eller tilsvarende, slik at lyskilden kan avhenges i det vesentlige vertikalt eller i det vesentlige horisontalt i merden.

I en annen utførelse kan platen med LED-brikkene anordnes i et rør, der røret kan være utformet med et antall åpninger i det minste over en del av sin lengde for utstråling av lys fra LED-brikkene og et antall hull rundt en omkrets av hver ende for innfestning av tau, vaier eller tilsvarende. Røret kan videre være åpent i begge ender, slik at platen med LED-brikkene hele tiden vil være omsluttet av en vannmasse.

Lyskildene kan videre være utformet med en lysspredningsvinkel, når sett ovenfra en vertikalt anordnet lyskilde, på mellom 60-140 grader, mer foretrukket 80-120 grader, og enda mer foretrukket ca. 90 grader.

Hver LED-brikke omfatter et antall dioder som er utformet for å avgi et lys innenfor et gitt bølgelengdeintervall mellom 346nm – 690nm, mer foretrukket mellom 450nm – 565nm. En fagmann vil imidlertid forstå at diodene kan være utformet for å sende ut lys også utenfor dette intervallet.

Diodene i en LED-brikke kan være utformet for å sende ut lys med forskjellig bølgelengde, på tilsvarende måte som LED-brikker i en lyskilde kan være utformet for å sende ut samme lys, forskjellig lys eller også en kombinasjon av lys.

For å forlenge levetiden til en LED-brikke, kan hver lyskilde omfatte en anordning som automatisk vil slå av lyskilden når denne eksempelvis trekkes opp av merden, eller når lyskilden av annen grunn overstiger en viss temperatur, der en slik anordning eksempelvis kan være i form av en varmebryter, en termostatsikring eller tilsvarende. En fagmann vil vite hvordan et slikt arrangement skal være, og det beskrives derfor ikke videre heri.

I en utførelse kan to eller flere lyskilder være forbundet med en innretning for å danne et par av lyskilder, der innretningen er slik utformet at den kan redusere den ene lyskildens lysintensitet, samtidig som den andre lyskildens økes, slik at den totale lysintensiteten eller lysutstrålingen for paret av lyskilder holdes konstant.

Det kan også tenkes at når det benyttes leppefisk i en merd for avlusing av fisk, kan systemet for lyssetting omfatte en eller flere presenninger eller tilsvarende som er utformet for å reflektere og/eller spre lys utsendt av de en eller flere lyskilder, idet bruk av såkalte «leppefiskskjul» i form av plastikkremser eller tilsvarende kan gi skyggesoner i en merd.

Ifølge foreliggende oppfinnelse vil systemet for lyssetting av en vannmasse som fisk befinner seg i eller kan befinne seg i, kunne tilveiebringe en mulighet for å kombinere bruk av rene og blandede eller miksede farger, idet lyskildene gjennom sin utforming tillater at lysspekteret kan manipuleres for å gi en sammensetning som kan påvirke adferd og dynamikk i en fiskestim som befinner seg i en merd på en ønsket måte, for eksempel ved å benytte «oppholdslys» som vil kunne tiltrekke seg fisk til et bestemt område eller dyp i merden, «fysiologilys» for å kontrollere kjønnsmodning og stimulere vekst hos fisken og «styringslys» som fisk søker å unngå i områder eller dyp hvor det ikke er ønskelig at fisken står.

Lyskildene vil da kunne plasseres i forskjellige dybder i merden, der eksempel «oppholdslys» og/eller «styringslys» kan anordnes i et øvre sjikt i merden, hvor dette øvre sjiktet er definert mellom en dybde på 0 – 10 meter, mer foretrukket 3 – 7 meter, og hvor «oppholdslys» kan anordnes i et nedre sjikt, hvor det nedre sjiktet er definert mellom en dybde på 7 – 25 meter, mer foretrukket 10 – 15 meter.

I en utførelse av systemet for lyssetting av en vannmasse ifølge foreliggende oppfinnelse kan det, for å øke lyskildenes levetid, benyttes to lyskilder samtidig, der den ene lyskilden står på mens den andre «hviler». Etter et antall timer vil den første lyskilden slukkes, mens den andre slås på. De to lyskildene kan da være forbundet gjennom såkalt «cross-dimming», eller med andre ord «samkjørt uensartet dimming», hvor den ene lyskildens intensitet reduseres samtidig og tilsvarende som den andre lyskildens intensitet forsterkes, slik at den summerte lysintensiteten eller lysutstrålingen oppleves likt for fisken i denne overgangsperioden.

Lyskildene kan videre være utformet med en bryter som automatisk slår av lyskilden når den trekkes opp av vannet for å unngå overopphetning av lyskilden, der denne bryteren eksempelvis kan være i form av en varmebryter eller en termostatsikring.

Andre fordeler og særtrekk ved oppfinnelsen vil fremgå klart fra følgende detaljerte beskrivelse, de vedføyde tegninger samt etterfølgende krav, der

Figur 1 viser en første utførelse av et system for lyssetting av en vannmasse som fisk befinner seg i eller kan befinne seg i, ifølge den foreliggende oppfinnelsen, sett i perspektiv,

Figur 2 viser en alternativ utførelse av systemet ifølge figur 1,

Figur 3 viser en alternativ utførelse av systemet ifølge figur 1,

Figur 4 viser en andre utførelse av et system for lyssetting av en vannmasse som fisk befinner seg i eller kan befinne seg i, ifølge den foreliggende oppfinnelsen, sett i perspektiv,

Figur 5 viser en alternativ utførelse av systemet ifølge figur 1,

Figur 6 viser ytterligere en alternativ utførelse av systemet ifølge figur 1,

Figur 7 viser en alternativ utførelse av systemet ifølge figur 3,

Figurer 8A-8B viser systemet ifølge figur 2 sett ovenfra og fra siden,

Figurer 9A-9B viser en alternativ utførelse av systemet ifølge figur 6, sett ovenfra og fra siden,

Figur 10 viser en ytterligere alternativ utførelse av systemet ifølge figur 8A,

Figurer 11A-11B viser en tredje utførelse av et system for lyssetting av en vannmasse som fisk befinner seg i eller kan befinne seg i, ifølge den foreliggende oppfinnelsen, sett ovenfra og fra siden,

Figurer 12A-12B viser systemet ifølge figur 6, sett ovenfra og fra siden,

Figurer 13A-13B viser systemet ifølge figur 7, sett ovenfra og fra siden,

Figurer 14A-14D viser en utførelse av en lyskilde i systemet for lyssetting av en vannmasse ifølge foreliggende oppfinnelse, sett ovenfra og tverrsnitt

Figurer 15A-15B viser alternative utførelser av lyskilden ifølge figurene 14A-14D og

Figur 16 viser ytterligere en utførelse av lyskilden ifølge figurene 14A-14D.

På figur 1 vises en første utførelse av et system 1 for lyssetting av en vannmasse som fisk befinner seg i eller kan befinne seg i ifølge foreliggende oppfinnelse, der systemet 1 for lyssetting av en vannmasse er plassert og anordnet i en oppdrettsmerd 2, der merden 2 har en kvadratisk form. Systemet 1 for lyssetting omfatter et antall lyskilder 3, hvor to i det vesentlige vertikalt anordnede lyskilder 31 er anordnet i et øvre lag av merden 2. De i det vesentlige vertikalt anordnede lyskildene 31 er anordnet på en innside av en side av merden 2, og på motsatte ender av siden, slik plassert i to av merdens 2 hjørner.

Tre i det vesentlig horisontalt anordnede lyskilder 32 er videre plassert under de i hovedsak vertikalt anordnede lyskildene 31, og i avstand fra disse, også på innsiden av merden 2. De i det vesentlig horisontalt anordnede lyskilder 32 er videre anordnet i en avstand fra hverandre, hvor en i det vesentlige horisontalt anordnet lyskilde er anordnet ut mot en ende av den ene siden i merden 2, mens den tredje i det vesentlig horisontalt anordnede lyskilden 32 er anordnet mellom disse.

De vertikale lyskildene 31 kan, dersom det er ønskelig at fisken ikke skal befinne seg i dette området, manipuleres for å gi et «styringslys», slik at fisken unngår dette området, for eksempel i forbindelse med påslag av lakselus. De horisontale lyskildene 32 vil da være manipulert for å gi et «oppholdslys», slik at fisken tiltrekkes mot dette området, hvorved det unngås at fisken utsettes for lakselus. En eller flere av lyskildene 32 kan også manipuleres til å gi et «fysiologilys» for å kontrollere kjønnsmodning og/eller stimulere vekst hos fisken.

Dersom fisken skal samles mot overflaten, for eksempel i forbindelse med uttak av fisk til brønnbåt (ikke vist), kan de vertikalt anordnede lyskildene 31 manipuleres for å gi et «oppholdslys», hvorved fisken vil tiltrekkes mot dette lyset. Lyskildene 32 i dette tilfellet vil da være manipulert for å gi et «styringslys», slik at fisken unngår dette området og beveger seg opp mot «oppholdslyset».

På figur 2 vises en alternativ utførelse av systemet 1 for lyssetting av en vannmasse som fisk befinner seg i eller kan befinne seg i ifølge figur 1, der systemet 1 for lyssetting omfatter fire i det vesentlige vertikalt anordnede lyskilder 31 og seks i det vesentlige horisontalt anordnede lyskilder 32. De i det vesentlige vertikalt anordnede lyskilder 31 er anordnet i et øvre lag av den kvadratiske merden 2, hvor to av de i det vesentlige vertikalt anordnede lyskildene 31 er anordnet på en side av merden 2 og de to andre i det vesentlige vertikalt anordnede lyskildene 31 er anordnet på en motsatt side av merden 2.

De seks i det vesentlige horisontalt anordnede lyskildene 32 er anordnet under de i det vesentlige vertikalt anordnede lyskilder 31, og i en avstand fra disse, slik at tre og tre av de i det vesentlige horisontalt anordnede lyskilder 32 er anordnet på samme og motsatt side som hver av de to i det vesentlige vertikalt anordnede lyskilder 31.

Som angitt ovenfor, kan lyskildene 31, 32 også i dette tilfellet manipuleres for å gi det ønskede lyset. Her kan, i forbindelse med uttak av fisk til brønnbåt, eksempelvis en av lyskildene 31 være manipulert for å gi et «oppholdslys», mens de tre resterende lyskildene 31 og lyskildene 32 kan være manipulert for å gi et «styringslys», slik at fisken trenges sammen i det ene hjørnet av merden 2, for slik å kunne samles opp i brønnbåt (ikke vist).

Figur 3 viser ytterligere en alternativ utførelsesform av systemet 1 for lyssetting av en vannmasse ifølge figur 1, der systemet 1 for lyssetting i denne utførelsesformen er anordnet i en sirkulær merd 2. Systemet 1 for lyssetting omfatter fire i det vesentlig vertikalt anordnede lyskilder 31 og fire i det vesentlig horisontalt anordnede lyskilder 32. De fire i det vesentlig vertikalt anordnede lyskilder 31 er plassert og anordnet i et øvre område av merden 2, hvor de i det vesentlige vertikalt anordnede lyskildene er anordnet med 90 graders mellomrom i forhold til hverandre. Hver og en av de fire i det vesentlige horisontalt anordnede lyskildene 32 er anordnet i en avstand fra og under en i det vesentlige vertikalt anordnet lyskilde 31.

De i det vesentlige vertikalt anordnede lyskildene 31 ifølge figurene 1-3 kan være anordnet for å styre eller lede laksen bort fra dette området, mens de i det vesentlig horisontalt anordnede lyskildene 32 ifølge figurene 1-3 kan være anordnet for å tiltrekke seg laksen til dette området.

Dersom fisken skal flyttes over til annen merd i oppdrettsanlegget, eller transporteres vekk fra oppdrettsanlegget for eksempelvis slakting, hvor fisken skal trenges sammen før overføring til brønnbåt, kan lyskildene 31, 32 i dette tilfellet manipuleres for å gi det ønskede lyset. Her kan eksempelvis en av lyskildene 31 være manipulert for å gi et «oppholdslys», mens de tre resterende lyskildene 31 og lyskildene 32 kan være manipulert for å gi et «styringslys», slik at fisken trenges sammen i det ene hjørnet av merden 2, for slik å kunne samles opp i brønnbåt (ikke vist).

På figur 4 vises ytterligere en alternativ utførelsesform av systemet 1 for lyssetting av en vannmasse ifølge figur 1, der systemet 1 for lyssetting 1 omfatter fire i det vesentlige vertikalt anordnede lyskilder 31 og tolv i det vesentlig horisontalt anordnede lyskilder 32.

De i det vesentlige vertikalt anordnede lyskilder 31 er anordnet i et øvre lag av den kvadratiske merden 2, hvor to av de i det vesentlige vertikalt anordnede lyskildene 31 er anordnet på en side av merden 2 og de to andre i det vesentlige vertikalt anordnede lyskildene 31 er anordnet på en motsatt side av merden 2. Hver av de i det vesentlige vertikalt anordnede lyskilder 31 er videre anordnet mot en ende av siden, slik at de vertikalt anordnede lyskildene 31 er plassert i hvert hjørne av den kvadratiske merden 2.

De tolv i det vesentlige horisontalt anordnede lyskilder 32 er fordelt over to lag eller sjikt, der de seks første av de i det vesentlige horisontalt anordnede lyskildene 32 er anordnet i et første lag eller sjikt, under de i det vesentlige vertikalt anordnede lyskilder 31, og i en avstand fra disse, hvor tre og tre av de i det vesentlige horisontalt anordnede lyskilder 32 er anordnet på samme og motsatt side som hver av de to i det vesentlige vertikalt anordnede lyskilder 31. De seks siste av de i det vesentlig horisontalt anordnede lyskilder 32 er anordnet i et andre lag eller sjikt, der dette laget eller sjiktet befinner seg i en avstand fra det første laget eller sjiktet, mot en bunn B av merden 2.

Både de i det vesentlige vertikalt anordnede og de i det vesentlige horisontalt anordnede lyskildene 31, 32 i de ifølge figurene 1-4 viste utførelser av et system for lyssetting av en vannmasse er slik anordnet at deres lyskjegle vender inn mot senter S av merden 2. Lyskildene 31, 32 er videre slik utformet at de har en lysspredningsvinkel (når sett ovenfra) på mellom 80-120 grader, mer foretrukket på ca. 90 grader.

De i det vesentlige vertikalt anordnede lyskildene 31 ifølge figur 4 kan være anordnet for å styre eller lede laksen bort fra dette området. De i det vesentlig horisontalt anordnede lyskildene i det første sjiktet på figur 4 kan være anordnet for å tiltrekke seg laksen til dette området, mens de i det vesentlig horisontalt anordnede lyskildene 32 i det andre sjiktet på figur 4 kan være anordnet for å oppholde laksen i dette området.

Figur 5 viser en alternativ utførelse av systemet 1 for lyssetting av en vannmasse som fisk befinner seg i eller kan befinne seg i, ifølge foreliggende oppfinnelse, der fire i det vesentlige vertikalt anordnede lyskilder 31 er gruppert eller anordnet i eller rundt en senterakse A som forløper gjennom et senter S av en sirkulær merd 2. De i det vesentlige vertikalt anordnede lyskilder er på egnet måte forbundet med hverandre, og kan være opphengt i en vinsj (ikke vist) eller forbundet til et stativarrangement (ikke vist), hvor de i det vesentlige vertikalt anordnede lyskildene 31 videre er anordnet i et øvre område av merden 2.

Systemet 1 for lyssetting omfatter videre fire i det vesentlig horisontalt anordnede lyskilder 32, der disse er anordnet med 90 graders mellomrom i forhold til hverandre, rundt en innside av merden 2. De i det vesentlig horisontalt anordnede lyskilder 32 er videre anordnet under og i en avstand fra de i det vesentlig vertikalt anordnede lyskilder 31.

De i det vesentlige vertikalt anordnede lyskildene 31 på figur 5 kan være anordnet for å styre eller lede laksen bort fra dette området, mens de i det vesentlig horisontalt anordnede lyskildene 32 på figur 5 kan være anordnet for å tiltrekke seg laksen til dette området.

Alternativt kan de i det vesentlige vertikalt anordnede lyskildene 31 være anordnet for å tiltrekke seg fisken til dette området, for eksempel i forbindelse med foring av fisken, hvorved de i det vesentlige horisontalt anordnede lyskildene 32 da kan være anordnet for å styre eller lede fisken bort fra dette området.

Figurene 6 og 7 viser alternative utførelser av systemet 1 for lyssetting ifølge figur 5, der systemet 1 for lyssetting omfatter åtte i det vesentlige vertikalt anordnede lyskilder 31 anordnet i et øvre lag av merden 2. Fire av de i det vesentlige vertikalt anordnede lyskilder 31 er plassert og anordnet rundt en indre omkrets av merden 2, mens de resterende fire av de i det vesentlige vertikalt anordnede lyskilder 31 er gruppert eller anordnet i eller rundt en senterakse A som forløper gjennom et senter S av en sirkulær merd 2. De fire i det vertikalt anordnede lyskilder 31 som er gruppert eller anordnet i eller rundt senteraksen A, er videre anordnet på en innside av en avskjerming 4. Avskjermingen 4 omfatter et rammeverk 4 og en tett presenning eller tilsvarende er videre anordnet rundt rammeverket 5.

Fra figur 7 fremkommer det at ytterligere lag eller sjikt av i det vesentlig horisontalt anordnede lyskilder 32 kan anordnes over merdens vertikale utstrekning i vannmassene, der det ses at systemet 1 for lyssetting ifølge denne utførelsen omfatter ytterligere ett lag eller sjikt av i det vesentlige horisontalt anordnede lyskilder 32, hvor også dette laget eller sjiktet omfatter fire i det vesentlig horisontalt anordnede lyskilder 32 som er anordnet med 90 graders mellomrom i forhold til hverandre.

De i det vesentlig vertikalt anordnede lyskilder 31 som er gruppert eller anordnet i eller rundt senteraksen A ifølge figurene 5-7 er slik anordnet at deres lyskjegle vender utover fra senter S av merden 2, mens de i det vesentlige vertikalt anordnede lyskilder 31 som er anordnet rundt en indre omkrets av merden 2 vil være slik anordnet at deres lyskjegle vender inn mot senter S av merden 2. De i det vesentlige vertikalt anordnede og de i det vesentlige horisontalt anordnede lyskildene 31, 32 er videre slik utformet at de har en lysspredningsvinkel (når sett ovenfra) på mellom 80-120 grader, mer foretrukket ca. 90 grader.

De i det vesentlige vertikalt anordnede lyskildene 31 på figur 6 og 7 som er samlet eller anordnet i eller rundt senteret av merden 2 kan være anordnet for å tiltrekke seg laksen til avskjermingen 4, mens de i det vesentlig vertikalt anordnede lyskildene 31 som er anordnet rundt den indre omkretsen av merden 2 kan være anordnet for å styre eller lede laksen bort fra dette området. De i det vesentlig horisontalt anordnede lyskildene 32 i hvert sjikt på figurene 6 og 7 kan være anordnet for å tiltrekke til seg og/eller oppholde laksen til eller i dette området.

Figurer 8A-8B viser utførelsen av systemet 1 for lyssetting ifølge figur 2 sett ovenfra (figur 8A) og fra siden (figur 8B), der det ses at en i det vesentlige vertikal anordnet lyskilde 31 er anordnet i hvert hjørne av merden 2, mens de seks i det vesentlig horisontalt anordnede lyskilder 32 er fordelt mellom to motstående sider av merden 2, der tre i det vesentlige horisontalt anordnede lyskilder 32 er anordnet i avstand fra hverandre på hver og motstående side av merden 2. De i det vesentlige vertikalt anordnede lyskilder 31 vil da være anordnet for å lyse inn mot senter S av merden 2 og de vil ha en foretrukket vertikal lysspredningsvinkel α på 90 grader, når sett ovenfra og en foretrukket horisontal spredningsvinkel β på 60 grader, når sett fra siden.

De i det vesentlige horisontalt anordnede lyskilder 32 vil også være anordnet for å lyse inn mot senter S av merden 2 og de vil foretrukket ha en vertikal spredningsvinkel β på 60 grader, når sett ovenfra og en foretrukket horisontal spredningsvinkel α på 90 grader, når sett fra siden.

Figurer 9A-9B viser en utførelse av et system 1 for lyssetting av en vannmasse ifølge foreliggende oppfinnelse, sett ovenfra (figur 9A) og fra siden (figur 9B), der systemet 1 for lyssetting omfatter fire vertikalt anordnede lyskilder 31 og ti horisontalt anordnede lyskilder 32. De fire vertikalt anordnede lyskilder 31 er anordnet i øvre lag av merden 2 og er videre gruppert eller anordnet i eller rundt senteraksen A som forløper gjennom senter S av den kvadratiske merden 2. Fire av de ti horisontalt anordnede lyskildene 32 er videre anordnet vertikalt under og i en avstand fra de i det vesentlige vertikalt anordnede lyskildene 31, hvor også disse fire lyskildene 32 er gruppert eller anordnet i eller rundt senteraksen A som forløper gjennom senter S av den kvadratiske merden 2.

Som vist på figur 9A vil de i det vesentlige vertikalt anordnede lyskilder 31 som er gruppert eller anordnet i eller rundt senteraksen A være slik anordnet at deres lyskjegle vender utover fra senter av merden 2 og de vil ha en vertikal lysspredningsvinkel α på 90 grader, når sett ovenfra. De i det vesentlig horisontalt anordnede lyskilder 32 vil ha en spredningsvinkel β på 60 grader, når sett ovenfra.

Av figur 9B fremgår det at de i det vesentlige vertikalt anordnede lyskilder 31som er gruppert eller anordnet i eller rundt senteraksen A vil ha en lysspredningsvinkel β på 60 grader, når sett fra siden, mens de i det vesentlig horisontalt anordnede lyskilder 32 vil ha en spredningsvinkel α på 60 grader, når sett fra siden.

I de viste utførelser av systemet 1 for lyssetting ifølge foreliggende oppfinnelse kan således lyskilder 31, 32 i et sjikt manipuleres for å gi et ønsket lys, det være et «styringslys», et «oppholdslys» eller et «fysiologilys», eller lyskilder 31, 32 i et sjikt kan manipuleres for å gi en kombinasjon av flere lys, for eksempel «styringslys» og «oppholdslys», «oppholdslys» og «fysiologilys», eller også «styringslys» og «fysiologilys».

Figur 10 viser en alternativ utførelse av systemet 1 for lyssetting av en vannmasse ifølge figur 8A/9B, sett ovenfra, der systemet 1 for lyssetting omfatter fire i det vesentlige vertikalt anordnede lyskilder 31 og seks i det vesentlige horisontalt anordnede lyskilder 32. En i det vesentlige vertikalt anordnet lyskilde 31 er da plassert i hvert hjørne av den kvadratiske merden 2. De i det vesentlige horisontalt anordnede lyskildene 32 er anordnet slik at to og to motstående sider av merden 2 er tilveiebrakt med to henholdsvis en i det vesentlig vertikalt anordnet lyskilde 32.

Både de i det vesentlig vertikalt anordnede og de i det vesentlig horisontalt anordnede lyskilder 31, 32 er anordnet for å lyse inn mot senter S av merden 2.

De i det vesentlige vertikalt anordnede lyskilder 31 vil foretrukket ha en vertikal lysspredningsvinkel α på 90 grader, når sett ovenfra og en foretrukket horisontal spredningsvinkel β på 60 grader, når sett fra siden.

De i det vesentlige horisontalt anordnede lyskilder 32 vil foretrukket ha en vertikal spredningsvinkel β på 60 grader, når sett ovenfra og en foretrukket horisontal spredningsvinkel α på 90 grader, når sett fra siden.

Figurer 11A-11B viser to ytterligere utførelser av systemet 1 for lyssetting av en vannmasse ifølge foreliggende oppfinnelse, sett ovenfra, der figur 11A viser et system 1 for lyssetting hvor systemet 1 for lyssetting omfatter fire i det vesentlige vertikalt anordnede lyskilder 31 og seks i det vesentlige horisontalt anordnede lyskilder 32. En i det vesentlige vertikalt anordnet lyskilde 31 er da plassert i hvert hjørne av den kvadratiske merden 2, hvor disse lyskilder 31 er anordnet for å lyse inn mot senter S av merden 2.

De i det vesentlige horisontalt anordnede lyskildene 32 er anordnet mot og langs et midtplan P av merden 2, i en avstand fra hverandre, slik at tre i det vesentlig horisontalt anordnet lyskilder 32 er anordnet på hver side av og langs midtplanet P. De i det vesentlige horisontalt anordnede lyskilder 32 er videre anordnet slik at en størst mulig bredde/lengde av merden 2 dekkes.

De i det vesentlige vertikalt anordnede lyskilder 31 vil da være anordnet for å lyse inn mot senter S av merden 2 og de vil ha en foretrukket vertikal lysspredningsvinkel α på 90 grader, når sett ovenfra og en foretrukket horisontal spredningsvinkel β på 60 grader, når sett fra siden.

De i det vesentlige horisontalt anordnede lyskilder 32 vil videre være anordnet for å lyse ut fra senterplanet P av merden 2 og de vil foretrukket ha en vertikal spredningsvinkel β på 60 grader, når sett ovenfra og en foretrukket horisontal spredningsvinkel α på 90 grader, når sett fra siden.

Figur 11B viser en utførelse av systemet 1 for lyssetting sett ovenfra, der systemet 1 for lyssetting omfatter fire i det vesentlige vertikalt anordnede lyskilder 31 og seks i det vesentlige horisontalt anordnede lyskilder 32. En i det vesentlige vertikalt anordnet lyskilde 31 er da plassert i hvert hjørne av den kvadratiske merden 2, hvor disse lyskilder 31 er anordnet for å lyse inn mot senter S av merden 2.

De i det vesentlige horisontalt anordnede lyskildene 32 er anordnet slik at fire av de seks i det vesentlig horisontalt anordnede lyskilder 32 er plassert ovenfor hverandre på to motstående vegger av merden 2, hvor to lyskilder er anordnet på hver vegg av to motstående vegger, mens de to resterende i det vesentlig horisontalt anordnede lyskildene 32 er anordnet mot og langs et midtplan P av merden 2, slik at en i det vesentlig vertikalt anordnet lyskilde 32 er plassert på hver side av og langs midtplanet P.

Figurer 12A-12B viser utførelsen av systemet 1 for lyssetting ifølge figur 6 sett ovenfra (figur 12A) og fra siden (figur 12B), der det ses at der systemet 1 for lyssetting omfatter åtte i det vesentlige vertikalt anordnede lyskilder 31 anordnet i et øvre lag av merden 2. Fire av de i det vesentlige vertikalt anordnede lyskilder 31 er plassert og anordnet rundt en indre omkrets av merden 2, mens de resterende fire av de i det vesentlige vertikalt anordnede lyskilder 31 er gruppert eller anordnet i eller rundt en senterakse A som forløper gjennom et senter S av en kvadratisk merd 2. De fire i det vertikalt anordnede lyskilder 31 som er gruppert eller anordnet i eller rundt senteraksen A, er videre anordnet på en innside av en avskjerming 4.

Avskjermingen 4 omfatter et rammeverk 4 og en tett presenning eller tilsvarende er anordnet rundt rammeverket 5.

Systemet 1 for lyssetting omfatter videre seks i det vesentlig horisontalt anordnede lyskilder 32, der tre og tre av disse er anordnet på to motsatte sider av merden 2, rundt en innside av merden 2. De i det vesentlig horisontalt anordnede lyskilder 32 er videre anordnet under og i en avstand fra de i det vesentlig vertikalt anordnede lyskilder 31.

Figurer 13A-13B viser utførelsen av systemet 1 for lyssetting ifølge figur 7 sett ovenfra (figur 13A) og fra siden (figur 13B), hvor det ses at systemet 1 for lyssetting ifølge denne utførelsen omfatter ytterligere ett lag eller sjikt av i det vesentlige horisontalt anordnede lyskilder 32, hvor også dette laget eller sjiktet omfatter seks i det vesentlig horisontalt anordnede lyskilder 32 som er anordnet på to motsatte sider av merden 2, rundt en innside av merden 2. Tre og tre av de i det vesentlig horisontalt anordnede lyskilder 32 vil være anordnet på to motstående vegger i merden 2.

I de viste utførelser av systemet 1 for lyssetting ifølge foreliggende oppfinnelse kan således de i det vesentlige vertikalt og horisontalt anordnede lyskilder 31, 32 i et sjikt manipuleres for å gi et ønsket lys, det være et «styringslys», et «oppholdslys» eller et «fysiologilys», eller de i det vesentlige vertikalt og horisontalt anordnede lyskilder 31, 32 i et sjikt kan manipuleres for å gi en kombinasjon av flere lys, for eksempel «styringslys» og «oppholdslys», «oppholdslys» og «fysiologilys», eller også «styringslys» og «fysiologilys».

Lyskildene 31, 32 vil da kunne plasseres i forskjellige dybder i merden, der eksempel «oppholdslys» og/eller «styringslys» kan anordnes i et øvre sjikt i merden, hvor dette øvre sjiktet er definert mellom en dybde på 0 – 10 meter, mer foretrukket 3 – 7 meter, og hvor «oppholdslys» kan anordnes i et nedre sjikt, hvor det nedre sjiktet er definert mellom en dybde på 7 – 25 meter, mer foretrukket 10 – 15 meter.

Figurer 14A-14D viser en lyskilde 31, 32 i systemet 1 for lyssetting av en vannmasse som fisk befinner seg i eller kan befinne seg i, sett ovenfra (figur 14A) og i tverrsnitt langs linje A-A (figur 14B) og linje B-B (figur 14C-14D), der lyskilden 31, 32 omfatter en plate 40, der seks LED-brikker 41 på egnet måte er anordnet i platen 40. Platen 40 med LED-brikkene 41 er videre forbundet til en ramme 43 gjennom en aksel 42.

En fagmann vil forstå at en lyskilde 31, 32 i systemet 1 for lyssetting av en vannmasse ifølge foreliggende oppfinnelse kan omfatte flere eller færre LEDbrikker 41 enn det på figurer viste antall LED-brikker, samt at flere plater 40 kan anordnes i en ramme 43 eller et rør 46.

Akselen 42 har en stjerneform og kan eksempelvis være utformet med ti tagger, slik at platen 40 med LED-brikkene 41 kan anordnes og låses i en bestemt vinkel i forhold til rammen 43, for slik å gi forskjellig lysvinkel. Rammens 43 innfestningspunkt for akselen 42 vil da omfatte et understøttelseselement (ikke vist) med en komplementær stjerneform.

På figur 14C, som er et tverrsnitt langs linje B-B på figur 14A, vises at platen 40 med LED-brikkene 41 er anordnet og låst i et horisontalt plan i forhold til rammen 43, mens figur 14D viser at platen 40 med LED-brikkene 41, gjennom akselens 42 og understøttelseselementets (ikke vist) taggede stjerneform er anordnet og låst med en vinkel θ i forhold til rammen 43.

Anordningen av og vinklingen av platen 40 med LED-brikkene 41 i forhold til rammen 43 kan gjøres manuelt eller med en eller flere motorer. En fagmann vil vite hvordan et slikt dreiearrangement kan utformes, og det beskrives således ikke videre heri.

Figurene 15A-15B viser ytterligere utførelser og detaljer ved en lyskilde 31, 32 i systemet 1 for lyssetting av en vannmasse som fisk befinner seg i eller kan befinne seg i, sett ovenfra, der det fremkommer at rammen 43 er satt sammen av en hoveddel 43A og to endedeler 43B som på egnet måte er forbundet og låst med hverandre.

Figurene 15A-15B viser videre at lyskilden 31, 32 er utformet for å avhenges i en merd 2 ved hjelp av to tau 44 eller tilsvarende, der en i det vesentlig horisontalt anordnet lyskilde 32 vil ha tauene 44 forbundet til hoveddelen 43A av rammen 43, mens en i det vesentlige vertikalt anordnet lyskilde 31vil ha tauene 44 forbundet til en av endedelene 43B av rammen 43.

En strøm- og/eller signalkabel 45 er videre forbundet til platen 40 med LED-brikkene 41, for slik å kunne forsyne LED-brikkene og/eller dreiearrangementet med strøm og/eller signal.

LED-brikkene 41 på figur 15A er alle utformet for å gi samme lys, mens LED-brikkene 41 på figur 15B er utformet for å kunne gi forskjellig lys, enten ved at en eller flere LED-brikker 41 er avslått/påslått, eller også ved at lys fra de forskjellige LED-brikker 41 kombineres for å gi ønskede, miksede farger.

På figur 16 vises en alternativ utførelse av lyskilden 31, 32 ifølge figurene 14A-14D, der det ses at platen 40 med LED-brikkene 41 er anordnet i et rør 46, der røret 46 er utformet med tre åpninger 47 for lys fra LED-brikkene 41. Røret 46 er åpent i begge ender og hver ende er videre utformet med et antall hull 48 rundt sin omkrets, for innfestning av tau 44, slik at lyskilden 31, 32 kan avhenges horisontalt eller vertikalt i en merd 2.

For å øke lyskildenes 31, 32 levetid, kan det benyttes ett par av lyskilder 31, 32 ved hver utplassering av en lyskilde 31, 32, der den ene lyskilden 31, 32 vil avslått mens den andre er påslått. Etter en viss tid, ca. 10-12 timer, vil den lyskilden 31, 32 som har vært påslått slås av, mens den lyskilden 31, 32 som har vårt avslått, vil slås på. Paret av lyskilder 31, 32 vil da være forbundet gjennom en innretning som vil kunne redusere den ene lyskildens 31, 32 lysintensitet, samtidig som den andre lyskildens 31, 32 lysintensitet forsterkes, slik at den totale lysintensiteten eller lysutstrålingen for paret av lyskilder 31, 32 ved denne utplasseringen holdes konstant og således oppleves likt for fisken i denne overgangsperioden.

Hver lyskilde 31, 32 er videre utformet med en anordning som automatisk slår av lyskilden 31, 32 når lyskilden 31, 32 trekkes opp av vannet eller av annen grunn overopphetes, der en slik anordning eksempelvis kan være i form av en varmebryter eller en termostatsikring. En fagmann vil vite hvordan et slikt arrangement kan utformes, og det beskrives således ikke videre heri.

Hver lyskilde 31, 32 i systemet 1 for lyssetting av en vannmasse ifølge foreliggende oppfinnelse vil således kunne omfatte et større eller mindre antall LED-brikker 41, der LED-brikkene 41 i en plate 40 kan være utformet for å gi samme lys, forskjellig lys, eller en kombinasjon av lys.

Hver LED-brikke 41 kan omfatte et antall dioder som er utformet for å kunne sende ut lys innenfor et gitt bølgelengdeintervall.

Ovenstående utforming av lyskildene 31, 32 vil medføre at systemet 1 for lyssetting av en vannmasse som fisk befinner seg i eller kan befinne seg i, kan benyttes for å manipulere lyskildenes 31, 32 lysspekter, for å kombinere rene, blandede eller miksede farger i en merd 2, der lysspekterets sammensetning vil kunne påvirke adferd og dynamikk i en fiskestim som befinner seg i en merd 2, for eksempel ved å benytte «tiltrekkingslys» og «oppholdslys» som vil kunne tiltrekke seg fisk til et spesielt dyp i merden 2 og samtidig holde fisken på dette dypet, «fysiologilys» for å kontrollere kjønnsmodning og stimulere vekst hos fisken og «styringslys» som fisk søker å unngå i områder hvor det ikke er ønskelig at fisken står.

For å tiltrekke seg laks til et område i merden 2 hvor det er ønskelig at laksen skal stå, kan det i systemet for lyssetting av en vannmasse som fisk befinner seg i eller kan befinne seg i ifølge foreliggende oppfinnelse benyttes et flertall med LED-brikker som er utformet for å virke som «tiltrekkingslys» for fisk i merden 2, der hver slik LED-brikke i et slikt «tiltrekningslys» da typisk vil avgi et lys med grønn innblanding eller rent grønt lys med bølgelengder mellom 454nm -565nm.

Systemet for lyssetting av en vannmasse omfatter videre et flertall med LED-brikker som er utformet for å virke som «oppholdslys» for fisk i merden 2, der hver slik LED-brikke i et slikt «oppholdslys» da typisk vil avgi et grønnlig lys med bølgelengder mellom 454 nm-540nm, der slikt lys vil benyttes i et område i merden 2 hvor det er ønskelig at laksen skal stå eller oppholde seg i, samt et flertall med LED-brikker som er utformet for å virke som «fysiologilys», der hver slik LED-brikke i et slikt «fysiologilys» da typisk vil avgi et grønt til gult lys med bølgelengder i intervallet 450nm-565nm, der slikt lys benyttes for å dekke vekstlys og ved manipulering av kjønnsmodning hos laksen.

Ifølge foreliggende oppfinnelse benyttes det også lys for å styre eller lede laksen bort fra bestemte områder i merden 2, hvorved systemet for lyssetting av en vannmasse også omfatter et flertall med LED-brikker som er utformet for å virke som «styringslys», der hver LED-brikke i et slikt «styringslys» da typisk avgir et lys med en bølgelengde i intervallet 435nm-445nm.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det således tilveiebrakt et antall lyskilder 31, 32, hvor hver lyskilde 31, 32 kan omfatte et antall LED-brikker 41 som gir samme lys, forskjellig lys eller også en kombinasjon av lys.

Oppfinnelsen er nå forklart med flere ikke begrensende utførelseseksempler. En fagmann vil forstå at man kan utføre en rekke variasjoner og modifikasjoner ved systemet for tilførsel og behandling av vann i en merd som beskrevet innenfor rammen av oppfinnelsen slik den er definert i de vedføyde krav.

Claims

PATENTKRAV

1. System (1) for lyssetting av en vannmasse som fisk befinner seg i eller kan befinne seg i, der systemet (1) omfatter et antall lyskilder (31, 32) anordnet i et antall sjikt over i det minste en del av en vertikal utstrekning av en merd (2), der lyskilder (31, 32) i minst ett sjikt av antallet sjikt er anordnet rundt en indre omkrets av merden (2), og hvor lyskildene (31, 32) i et sjikt av antallet sjikt enten er anordnet vertikalt eller horisontalt i merden (2), k a r a k t e r i s e r t v e d at hver lyskilde (31, 32) omfatter en plate (40) og et antall LED-brikker (41) anordnet på platen (40), hvor hver LED-brikke (41) videre omfatter et antall dioder som er utformet for å sende ut lys med forskjellig bølgelengde for å gi samme lys, forskjellig lys eller en kombinasjon av lys.

2. System (1) ifølge krav 1,

k a r a k t e r i s e r t v e d at systemet videre omfatter et antall lyskilder (31, 32) anordnet i eller rundt et senter (S) av merden (2).

3. System (1) ifølge krav 1,

k a r a k t e r i s e r t v e d at platen (40) er dreibart forbundet med en ramme (43) gjennom en aksel (42).

4. System (1) ifølge krav 3,

k a r a k t e r i s e r t v e d at akselen (42) har en stjerneform med et antall tagger og et innfestningspunkt for akselen (42) i rammen (43) omfatter et understøttelseselement for akselen (42) med en komplementær stjerneform.

5. System (1) ifølge krav 1,

k a r a k t e r i s e r t v e d at platen (40) og LED-brikkene (41) er anordnet i et rør (46), hvilket rør (46) videre er utformet med et antall åpninger (47) for utstråling av lys fra LED-brikker (41) og et antall hull (48) rundt en omkrets av hver ende for innfestning av tau (44) eller vaier.

6. System (1) ifølge ett eller flere av de foregående krav,

k a r a k t e r i s e r t v e d at hver LED-brikke (41) er utformet med en lysspredningsvinkel, når sett i tverrsnitt, på mellom 60-140 grader, mer foretrukket 80-120 grader, enda mer foretrukket på ca. 90 grader.

7. System (1) ifølge ett eller flere av de foregående krav,

k a r a k t e r i s e r t v e d at hver LED-brikke (41) omfatter et antall dioder som er utformet for å avgi et lys innenfor et gitt bølgelengdeintervall mellom 346nm – 690nm, mer foretrukket mellom 450nm – 565 nm.

8. System (1) ifølge ett eller flere av de foregående krav,

k a r a k t e r i s e r t v e d at LED-brikker (41) utformet for å avgi lys med grønn innblanding eller rent grønt lys benyttes som «tiltrekningslys» for fisk, der «tiltrekningslyset» har bølgelengder mellom 454nm – 565nm, LED-brikker (41) utformet for å avgi grønnlig lys benyttes som «oppholdslys» for fisk, der «oppholdslyset» har bølgelengder mellom 454nm – 540nm, LED-brikker (41) utformet for å avgi grønt til gult lys benyttes som «fysiologilys» for fisk, der «fysiologilyset» har bølgelengder mellom 450nm – 565nm, mens LED-brikker (41) utformet for å avgi et blålig lys benyttes som «styringslys» for fisk, der «styringslyset» har bølgelengder mellom 435nm – 445nm.

9. System (1) ifølge krav 1,

k a r a k t e r i s e r t v e d at rammen (43) omfatter en hoveddel (43A) og to endedeler (43B) som er forbundet med hverandre.

10. System (1) ifølge krav 1 eller 9,

k a r a k t e r i s e r t v e d at rammens (43) hoveddel (43A) og/eller endedel (43B) er utformet med en innfestningsinnretning for tau (44), vaier eller tilsvarende.

11. System (1) ifølge hvilket som helst av de foregående krav,

k a r a k t e r i s e r t v e d at hver lyskilde (31, 32) omfatter en anordning for automatisk å slå av lyskilden (31, 32) i form av en varmebryter, termostatsikring eller tilsvarende.

12. System (1) ifølge hvilket som helst av de foregående krav,

k a r a k t e r i s e r t v e d at LED-brikkene (41) er dimbare

13. System (1) ifølge ett eller flere av de foregående krav,

k a r a k t e r i s e r t v e d at to eller flere lyskilder (31, 32) er forbundet med en innretning for å danne et par av lyskilder (31, 32), der innretningen vil redusere den ene lyskildens (31, 32) lysintensitet, samtidig som den andre lyskildens (31, 32) lysintensitet økes, slik at den totale lysintensiteten eller lysutstrålingen for paret av lyskilder (31, 32) holdes konstant.

14. System (1) ifølge ett eller flere av de foregående krav,

k a r a k t e r i s e r t v e d at systemet videre omfatter i det minste en presenning eller tilsvarende utformet for å reflektere og/eller spre utsendt lys i merden (2).

15. System (1) ifølge et eller flere av de foregående krav,

k a r a k t e r i s e r t v e d at LED-brikker (41) i en lyskilde (31, 32) er anordnet for å sende ut lys i forskjellig retning fra lyskilden (31, 32).

16. System (1) ifølge krav 1,

k a r a k t e r i s e r t v e d at en lyskilde (31, 32) omfatter to eller flere plater (40) og et antall LED-brikker (41) i hver plate (40).

Drawings

Priority

No priority

Patent classes

IPC classes

A01K 61/10

A01K 61/60

A01M 29/10

CPC classes

A01K 61/10

A01K 61/60

A01M 29/10

Citations

NO 20140622 A1 (A1)

WO 2014/097037 A1 (A1)

WO 2013/186651 A1 (A1)

US 6203170 B1 (B1)

WO 2013/096840 A1 (A1)

WO 2014/039823 A1 (A1)

Applicants, owners and inventors

Owners

OXYVISION AS

v/Martin Gausen

6650 SURNADAL

NO (SURNADAL Municipality, Møre og Romsdal county)

Org. number: 982023386

Inventors

Nils Hovden

Charlottes vei 10

1539 MOSS

NO (MOSS Municipality, Østfold county)

Martin Gausen

Oppistua Øye

6650 SURNADAL

NO (SURNADAL Municipality, Møre og Romsdal county)

Torleif Nerbøvik

c/o Aqua Advice Torleif Nerbøvik, Kringsjåveien 26 B

7032 TRONDHEIM

NO (TRONDHEIM Municipality, Trøndelag county)

Agent

ONSAGERS AS

Postboks 1813, Vika

0123 OSLO

NO (OSLO Municipality, Oslo county)

Org. number: 934603729

Reference: P25108NO00

Status history

Payment history

Oppositions and appeals

No oppositions or appeals

Administrative limitation

No administrative limitation

Liens and licences

No liens or licenses registered

Gazette entries

No Gazette entries found

Only events from 2024.03.04 and onwards are shown.

Anordning ved merd