Key information

Title: Elektrisk sluttstykke som åpner under press
Application number: 20180101
Case type: National
Status: 20.01.2020 Patent opprettholdt etter innsigelse, administrativ begrensning eller overprøving, eller innvilget fortsatt behandling
Filed: 22.01.2018
Effective date: 22.01.2018
Publicly available: 23.07.2019
Next annual fee due: 31.01.2027
Applicant: ELOK LÅSPRODUKSJON AS (NO)
Owner: ELOK LÅSPRODUKSJON AS (NO)
Inventor: Jan Erik Høgli (NO)
Agent: ZACCO NORWAY AS (NO)
Granted: 20.01.2020
Patent number: 344518
Expiry date: 22.01.2038

Abstract and drawing

Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content.

Den foreliggende oppfinnelsen angår en ny type elektrisk sluttstykke for dører. Oppfinnelsen skiller seg fra tidligere sluttstykker gjennom at det er enkelt å åpne når døren det er montert til står under sterkt press. Oppfinnelsen benytter en ny type kulelås som utnytter det eksterne presset mot døren for å åpne sluttstykket.

Publications

Checking availability of the latest published version...

Documents

Expand

Download files (23)

Date

Date	Doc. No.	Process	Case number	In/Out	Journal description	To/from
25.09.2020	02-02	Oppreisning	2020/00389	UT	IAFO04- Avgjørelse - fristoversittelse_1332420
25.09.2020	02-01	Oppreisning	2020/00389	UT	Oversendelse	TANDBERG INNOVATION AS
09.09.2020	01-02	Oppreisning	2020/00389	INN	P32944NO00 - begjæring	TANDBERG INNOVATION AS
09.09.2020	01-01	Oppreisning	2020/00389	INN	Nytt overprøvningskrav (OP)	TANDBERG INNOVATION AS
18.08.2020	13-01	Saksbehandling	20180101	UT	PT Opphørt Patent - SPC for ikke betalt årsavgift (3311)
02.06.2020	12-01	Saksbehandling	20180101	UT	PT Påminnelse om ikke betalt årsavgift (3329) (PT20180101)
27.01.2020	11-01	Saksbehandling	20180101	UT	PT Registreringsbrev Nasjonal Patent (15) (PT20180101)
03.12.2019	10-01	Saksbehandling	20180101	UT	PT Varsel om betaling av første årsavgift (3317) (PT20180101)
05.11.2019	09-01	Saksbehandling	20180101	INN	Korrespondanse (Hovedbrev inn)	TANDBERG INNOVATION AS
04.11.2019	08-01	Saksbehandling	20180101	UT	PT Meddelelse om patent	TANDBERG INNOVATION AS
23.01.2019	07-03	Saksbehandling	20180101	INN	Hovedbrev	TANDBERG INNOVATION AS
23.01.2019	07-02	Saksbehandling	20180101	INN	Beskrivelse	TANDBERG INNOVATION AS
23.01.2019	07-01	Saksbehandling	20180101	INN	Korrespondanse (Hovedbrev inn)	TANDBERG INNOVATION AS
22.08.2018	06-02	Saksbehandling	20180101	UT	PT report 11:40:39
22.08.2018	06-01	Saksbehandling	20180101	UT	Realitet patent	TANDBERG INNOVATION AS
29.01.2018	05-01	Saksbehandling	20180101	INN	Korrespondanse (Hovedbrev inn)	Tandberg Innovation AS
26.01.2018	04-01	Saksbehandling	20180101	UT	Formalia 1	Tandberg Innovation AS
26.01.2018	03-01	Saksbehandling	20180101	UT	Infobrev til oppfinner	Tandberg Innovation AS
22.01.2018	02-04	Saksbehandling	20180101	INN	Erklæring Søkers rett til oppfinnelse	Tandberg Innovation AS
22.01.2018	02-03	Saksbehandling	20180101	INN	Fullmakt	Tandberg Innovation AS
22.01.2018	02-02	Saksbehandling	20180101	INN	Beskrivelse	Tandberg Innovation AS
22.01.2018	02-01	Saksbehandling	20180101	INN	Korrespondanse (Hovedbrev inn)	Tandberg Innovation AS
22.01.2018	01-04	Saksbehandling	20180101	INN	Fullmakt	Tandberg Innovation AS
22.01.2018	01-03	Saksbehandling	20180101	INN	Erklæring Søkers rett til oppfinnelse	Tandberg Innovation AS
22.01.2018	01-02	Saksbehandling	20180101	INN	Beskrivelse	Tandberg Innovation AS
22.01.2018	01-01	Saksbehandling	20180101	INN	Søknadsskjema Patent	Tandberg Innovation AS

Description, claims and drawings

Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content.

Description

Oppfinnelsens område

Oppfinnelsen angår låsemekanismer, nærmere bestemt et elektrisk sluttstykke som tolererer press mot døren det er montert i.

Bakgrunn

Den delen av en dør sin åpne og lukke-mekanisme som sitter i dørkarmen kalles et sluttstykke. Dette er tradisjonelt formet som et stivt metallbeslag med ett eller flere hull, formet slik at en falle eller reile festet til dørbladet kan føres inn i disse. Ettersom at slike sluttstykker ikke omfatter noen bevegelige deler så er åpnemekanismen begrenset til å sitte i selve dørbladet. Denne består eksempelvis av et dørhåndtak mekanisk koblet med en falle, eller en knappevrider/nøkkel festet til en reile.

Elektriske sluttstykker skiller seg fra vanlige sluttstykker (også kjent som låsstolper) ved at de fungerer som en elektronisk åpningsmekanisme for døren de er montert til. Denne mekanismen består vanligvis av en bevegelig, fjærbelastet, metallisk klaff (også kjent som leppe) som kan låses fast (sluttstykket låses) eller frigjøres (sluttstykket utløses) ved hjelp av en elektronisk låsmekanisme. Dørbladet låses til sluttstykket gjennom at for eksempel en falle festet til dørbladet, fanges bak klaffen. Dersom fallen ikke kan åpnes på andre måter så vil døren holdes stengt så lenge klaffen forblir i låst tilstand. For å åpne døren må klaffen frigjøres slik at fallen kan gli forbi.

Et problem med eksisterende elektriske sluttstykker er at de har problemer med å utløses når døren de hører til settes under press. Et press mot døren skaper friksjonskrefter i låsmekanismen til sluttstykket, noe som fører til at sistnevnte kiler seg fast og ikke lar seg utløse. Som en konsekvens så oppstår det problemer med at dører ikke lar seg åpne i ulike situasjoner. Dette kan for eksempel forekomme på grunn av store innvendige eller utvendige luftstrømmer, sugeeffekter fra tetningslister, panikk ved evakuering eller ventilasjon-induserte trykkforskjeller. Sistnevnte er et raskt voksende problem i dag med tanke på fremveksten av energieffektive hus som, på grunn av sin svært tette konstruksjon, ofte gir store trykkforskjeller.

Å lage et sluttstykke som kan løses ut under press er uproblematisk hvis det ikke er plassbegrensinger. Men ettersom sluttstykket ofte behøves i dørkarmer der det er begrenset med plass så er det en monteringsmessig fordel at sluttstykket er lite. Assa Abloy og også Step har noen automatiske sluttstykker som utløses under press, men disse er store, inneholder mange deler og er dyre.

US 4056277 A beskriver en elektrisk sluttstykke til en dørlås hvor klaffen er utløsbart holdt i sikringsposisjonen ved hjelp av en kule som sitter i en boring i en vegg av huset hvor klaffen er montert. En skyvekobling holder kulen i en operativ posisjon som projiserer fra bunnen av boringen og inn i en lomme i tilstøtende overflaten av klaffen, når skyvekoblingen er i en utvidet tilstand med kneleddet litt over senter. En liten solenoid som er operativt forbundet med kneleddet til koblingen, initierer kollaps av koblingen og aktiverer således kulen til å utvises fra lommen i klaffen av døråpningskraften som overføres gjennom låsebolten til klaffen.

US 2005/140150 beskriver en dørlåsanordning omfattende en lås anordnet i en dør for å projisere fra dørens sideflate og en krok posisjonert motsatt låsen i en dørkarm slik at kroken kan svinge mellom en låseposisjon og en frigjøringsposisjon. Et krokstyringselement svinger mellom en kroklåseposisjon i en låseposisjon og en krokfrigjøringsposisjon. Første, andre og tredje veksleplater er festet til krokstyringselementet. Når en solenoidaktuatorstang går i inngrep oppover med den tredje veksleplaten for å feste dørlåsanordningen, dreies den tredje veksleplaten med klokken med en pinne og den andre veksleplaten har en pinne presset mot den tredje veksleplaten som dreier med urviseren. Følgelig kommer en øvre del av den andre veksleplaten i kontakt med et fremspring til den første veksleplaten for å hindre den første veksleplaten mot bevegelse mot urviseren og en rulle er støttet på den første veksleplaten, for å gripe inn i en spak av krokstyringselementet for å holde krokstyringselementet fast ved en krokholdeposisjon for å holde kroken fast i låseposisjonen. Når stangen trekkes inn for å løsne dørlåsanordningen, dreies den andre og tredje veksleplaten mot klokka med fjærer som presser det samme mot klokka. Når den andre veksleplaten således dreies, utøver den øvre del en innvirkning på et andre fremspring dannet i en nedre del av den første veksleplaten. Dermed kan den første veksleplaten dreies med urviseren av impulsen for å muliggjøre at krokstyringselementet vender seg til krokfrigjøringsposisjonen selv om spaken presses mot rullen ved hjelp av en høy lateralt trykk P som arbeider på svingdøren mot en friksjonsmotstand som utøves av spaken på valsen.

DE 102017202376 B3 beskriver en elektrisk omstillbar festeanordning for en dør, omfattende et hus, en døråpnerfalle som samvirker med en låsebolt som er bevegelig mellom en lukket stilling og en åpen stilling, en elektrisk drevet aktuator og en falle anordnet mellom døråpner og aktuatoren til låsesammenstillingen som omstiller aktuatoren mellom en låst tilstand og et frigjort tilstand, hvor døråpnerfallen i den lukkede stilling i den låste tilstand av låsesammenstillingen som er låst mot en bevegelse mot åpen stilling og frigjøres i frigjøringstilstanden til låsesammenstillingen for bevegelse mot åpen stilling. I henhold til oppfinnelsen omfatter låseanordningen i det minste to kuler som er lineært bevegelige og sammenfestede i en føring inne i huset som låseelementer og styres av en låseakse som går i en gjennomgangsåpning av en aktuator mellom en låseposisjon som svarer til den låste tilstand av låsesammenstillingen, og en forskjøvet frigjort posisjon som tilsvarer den frigjorte tilstand av låsesammenstillingen, hvorved føringen (28) til de minst to kuler (22A, 22B) løper mellom døråpnerfallen og låseaksen og munner ut i gjennomgangsåpningen til låseaksen, hvorved låseaksen (24) i låsestillingen, og den lineære bevegelsen av kulene og bevegelsen av døråpnerfallen (11A ) blokkerer og frigjør døren.

WO 2010/063050 A2 beskriver et låseapparat som omfatter et låsedel som kan beveges mellom en låst stilling og en frigjort stilling og en elektrisk drivenhet, hvor den elektriske drivenheten omfatter minst en piezoelektrisk motor.

Målet med den foreliggende oppfinnelsen er å tilby et kompakt og billig elektrisk sluttstykke som utløser under press.

Oppsummering

Den generelle utførelsesformen til oppfinnelsen omfatter et elektrisk sluttstykke som kan fabrikkeres kompakt og billig og hvis låsmekanisme kan utløses selv når døren det er montert til settes under press. Sluttstykket omfatter et sluttstykkehus, en bevegelig klaff som dreier i et bevegelsesrom om en akse hovedsakelig parallelt med sluttstykkets lengderetning og en låsmekanisme for klaffen. Selve låsmekanismen for klaffen omfatter et løp i sluttstykkehuset, en første bevegelig del, en andre roterbar del og en rotasjonsmekanisme for å rotere den andre delen.

Løpet i sluttstykkehuset har en sentralakse som hovedsakelige er parallell med dreieaksen til klaffen, samt at det har en åpning tilstøtende klaffens bevegelsesrom. Den første bevegelige delen plasseres i løpet nær denne åpningen, mens den andre delen er kjennetegnet ved at den plasseres lenger unna klaffens bevegelsesrom enn den første delen, i en posisjon der den avskjærer løpets sentralakse. Den første delen er formet som en kule med radius r, mens den andre delen er karakterisert ved at den er roterbar. Rotasjonsaksen til den andre delen står normalt på og krysser løpets sentralakse i et punkt a som ligger i en avstand l fra løpets nevnte åpning. Den andre delen er formet slik at den har en utstrekning i radiell retning fra sin rotasjonsakse (dvs. langs med løpets sentralakse) som varier gradvis med dens rotasjonsvinkel θ. Den totale utstrekningen fra punktet a av de to delene, langs løpets sentralakse når de hviler mot hverandre, defineres ved variabelen x. x er mindre eller lik l ved en rotasjonsvinkel θ2 og større enn l ved en annen rotasjonsvinkel θ1. Følgelig vil kulen tvinges til å bli i en posisjon der den stikker ut av løpets omtalt åpning når den andre delen har en rotasjon lik θ1, mens den er fri til å befinne seg fullstendig inne i løpet ved en rotasjon θ2. Som en konsekvens så er klaffen og dermed sluttstykket låst i lukket tilstand for en rotasjon θ1, mens klaffen er åpen (fri til å bevege seg) ved en rotasjon θ2.

Kort beskrivelse av figurene

De vedlagte figurene er ment for å klargjøre oppfinnelsen. Like nummer i ulike figurer angir samme trekk ved oppfinnelsen. Figur 1 viser en prinsippskisse av sluttstykket.

Figur 2 viser en prinsippskisse av sluttstykkets låsmekanisme.

Figur 3 viser en prinsippskisse av en utførelsesform av den nevnte roterbare delen.

Figur 4 viser en prinsippskisse av en utførelsesform av den nevnte rotasjonsmekanismen hvis hensikt er å kontrollere rotasjonsvinkelen til den nevnte roterbare delen.

Detaljert beskrivelse av foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen

Oppfinnelsen omfatter en ny type elektrisk sluttstykke 1 med en låsmekanisme som enkelt kan utløses selv når den er satt under press.

Mer presist så omfatter sluttstykket et sluttstykkehus 2, en bevegelig klaff 3 og en låsmekanisme 4 for klaffen som enkelt kan utløses selv når klaffen er satt under press. Et sluttstykke kan se ut som i figur 1.

Den bevegelige klaffen er festet til sluttstykkehuset, og tillates å dreie i et bevegelsesrom 5 om en akse 6 som står hovedsakelig parallelt med sluttstykkets lengderetning 7.

Sluttstykkets lengderetningen er her definert i forhold til dørkarmen som sluttstykket monteres til, og tilsvarer alltid retningen til den respektive sidekanten der dørstykket monteres. Selve låsmekanismen for klaffen er innebygget i sluttstykkehuset og omfatter et løp 8, en første bevegelig del 10, en andre roterbar del 11 og en rotasjonsmekanisme for å rotere den andre delen (et eksempel på en rotasjonsmekanisme er vist i Figur 4).

I sin foretrukne utførelsesform vist i fig. 2a og b, så er løpet utformet i selve sluttstykkehuset, med en sentralakse 13 som går parallelt med dreieaksen til klaffen, og med en åpning 9 som er tilstøtende klaffens bevegelsesrom. Den første bevegelige delen 10 er plassert inne i dette løpet, nær til løpets nevnte åpning, og er formet som en kule med radius r. Løpet må være formet slik at senteret til kulen tilnærmet følger løpets sentralakse.

Den andre roterbare delen 11 er plassert slik at den avskjærer løpets sentralakse i en større avstand fra klaffens bevegelsesrom enn den første bevegelige delens utstrekning. Den andre delen kan være posisjonert inne i eller utenfor selve løpet, men må være posisjonert slik at den kan komme i direkte kontakt 15 med den første delen.

Mer presist så er den andre delen posisjonert slik at dens rotasjonsakse 16 står normalt på og krysser løpets sentralakse 13 samtidig som at selve delen 11 avskjærer løpets sentralakse. Krysningspunktet mellom de to aksene defineres som punkt a og ligger med en avstand l fra løpets nevnte åpning, som vist i fig. 2b. Av praktiske og geometriske hensyn vil rotasjonsaksen til den andre delen fortrinnsvis også stå normalt på dørbladets plan.

Den andre delen har en radiell utstrekning 19 fra sin rotasjonsakse som varierer gradvis med dens rotasjonsvinkel θ. Ettersom denne delen er posisjonert slik at dens rotasjonsakse krysser normalt på løpets sentralakse, så vil dens utstrekning langs med løpets sentralakse også variere gradvis med θ.

Ettersom de to delene kan hvile mot hverandre så vil den totale utstrekningen x av de to delene fra punktet a, langs med løpets sentral akse når de hviler mot hverandre, variere med θ. Rotasjonsvinkelen θ kan følgelig bestemme posisjonen til den første delen langs med løpets sentralakse.

I sin foretrukne utførelsesform så er den andre delen formet slik at x er mindre eller lik l ved en rotasjonsvinkel θ2 (fig. 2b), og større enn l ved en annen rotasjonsvinkel θ1 (fig 2a). En rotasjonsvinkel θ2 vil medføre at klaffen kan bevege seg fritt og at sluttstykket står i åpen posisjon, mens en rotasjonsvinkel θ1 vil medføre at klaffen, og følgelig sluttstykket, er låst.

Låsmekanismen lukkes og åpnes gjennom å kontrollere rotasjonsvinkelen θ, og kan i henhold til den nevnte beskrivelsen befinne seg i to tilstander:

i. Kulen befinner seg inne i løpet uten å stikke ut av den nevnte åpningen. Klaffen kan nå bevege seg fritt og sluttstykket/døren er åpen (se fig. 2b, θ2).

ii. Mindre enn halvparten av kulen stikker ut av den nevnte åpningen. Klaffens bevegelse hindres av kulen og sluttstykket/døren er låst (se fig. 2a, θ1).

I lukket tilstand så blokkeres bevegeligheten til klaffen ved at kulen stikker ut i klaffens bevegelsesrom. Selve kontaktpunktet mellom klaffen og kulen vil være på den ytterste halvdelen av kulen slik at påfølgende normalkraft 24 mellom de to vil ha en komponent langs med løpets sentralakse. Det at denne komponenten vil være mindre enn kraften (fra døren) på selve klaffen gjør at kraften rettet mot selve låsmekanismen reduseres i forhold til andre låsmekanismer for elektriske sluttstykker.

For å åpne sluttstykket så roteres det andre objektet fra en vinkel θ1 til en vinkel θ2, noe som gjør at det blir plass inne i løpet for at kulen skal kunne dyttes inn i dette. Et eventuelt press mot klaffen vil hovedsakelig bidra til å dytte kulen inn i dette løpet i stedet for å gi store mengder uønsket friksjon i låsmekanismen.

Kraften fra klaffen mot kuleoverflaten vil også bidra til å gi en rotasjon av selve kulen i det låsen åpnes. Ettersom kulen hviler mot den roterbare delen så er det derfor ønskelig at den rotasjonsretningen som kreves av den andre delen er motsatt rettet av den retningen som kulen roterer ved åpning. På denne måten så bidrar presset (fra klaffen mot kulen) med å redusere kraften som kreves for å åpne låsen.

Videre påvirkes både det innover-rettede trykket mot den roterbare delen og rotasjonskraften på kulen av hvor langt ute i klaffens bevegelsesrom kulen står i låseposisjon. Erfaring har vist at en fungerende balansering av disse variablene vil være at mellom 2/3 og 4/5 av radius til kulen stikker ut i bevegelsesrommet til klaffen. Kanten av klaffen som støter mot kulen burde være avrundet med en konveks flate med radius som er mellom ¼ og 1/10 av kulens radius.

Det er viktig at kulen ikke stikker for langt ut av løpet, da dette vil bidra til at låsen kiler seg permanent fast. Dette vil skje dersom kulen stikker en lengde r eller mer ut av løpet, ettersom kraften fra klaffen på kulen parallelt med løpet i disse tilfellene vil bli lik null.

For å hindre at kulen stikker for langt ut av løpet så kan enten løpet være formet med en innsnevring 28 mot klaffens bevegelsesrom eller så kan klaffen være innordnet slik at den hele tiden blokkerer for deler av løpets nevnte åpning.

For å unngå at låsen ristes opp eller igjen så er det viktig at kulen og den andre roterbare delen opplever en viss motstand når de går fra én posisjon til en annen. I denne sammenheng er utforming av den roterbare delen viktig. (Dette kan for eksempel gjøres ved å utforme overflaten til den roterbare delen slik at kulen kan hvile på denne overflaten i stedet for å ønske å gli over den).

I én utførelsesform av oppfinnelsen så omfatter den roterbare delen en sfærisk forsenkning 28 med radius r vendt mot den første bevegelige delen ved en rotasjonsvinkel θ1. Den kan i dette tilfelle ha en sylindrisk halvdel 29 med radius r og en sylindrisk sidesektor 30 på hver side av forsenkningen med radius lagom r/2. I samme utførelsesform så har den sylindriske halvdelen en flat sektor 31 som spenner 1 til 5 grader grensende til en sidesektor (tall) ved rotasjonsvinkelen θ1.

Låsmekanismer for sluttstykker vil i mange anvendelser åpnes og lukkes utallige ganger om dagen og må derfor kunne motstå slitasje uten at funksjonaliteten til låsmekanismen svikter. Selve slitasjen vil hovedsakelig forgå på de punkter som utsettes for sterke krefter, og i den omtalte oppfinnelsen er dette typisk i kontaktpunktet mellom kulen og løpet, klaffen og kulen, samt mellom kulen og den roterbare delen.

For å redusere slitasjen ved de overnevnte punktene så vil det løpet, i en utførelsesform av oppfinnelsen, være formet som en sylinder med en radius som er i størrelsesorden 5% større enn r. Press fra kulen mot løpet vil i dette tilfellet fordels jevnt på løpets innvendige overflate.

I en utførelsesform av oppfinnelsen så er differansen mellom θ1 og θ2 mellom 60 og 120 grader, mer foretrukket lagom 90 grader.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen så er den roterbare delen formet slik at dens utstrekning tilnærmet følger formen av en arkimedisk spiral mellom vinklene θ1 og θ2. Ved å følge denne formen så vil presset som oppstår mot den roterbare delen når låsmekanismen utløses, reduseres. Kraften som behøves for å utføre rotasjonen reduseres også, noe som gir mer fleksibilitet i valg av drivverk.

Den roterbare delen kan drives, enten direkte av drivverket, eller indirekte via en rotasjonsmekanisme. Selve drivverket for rotasjonsmekanismen kan i en utførelsesform av oppfinnelsen bestå av en motor, mens det i en annen utførelsesform av oppfinnelsen kan bestå av en solenoid.

I en utførelsesform av oppfinnelsen drives låsmekanismen av en solenoid 32, mens rotasjonsmekanismen omfatter en rotasjonsplate 33, en medbringerarm 34 festet til solenoiden, en roterbar utløserarm 35 samt en rotasjonstapp 36 og to stoppere 37, 38 festet til sluttstykkehuset slik som vist i figur 4.

Rotasjonsplaten er direkte eller indirekte rotasjonsmessig låst til en ende 39 av den roterbare delen og formet slik at den har to avrundede tenner 40 med en U-formet utsparing 41 derimellom, samt en første 42 og en andre 43 sektorstopper.

Den roterbare utløserarmen er formet slik at den omfatter et rotasjonshull 44, en sektorstopper 45, et hode 46 som er tilpasset den U-formede utsparingen i rotasjonsplaten, og en medbringeråpning 47. Medbringeråpningen er tilpasset til å være betydelig større enn tappen 49 festet til solenoidens medbringerarm slik at solenoiden vandrer et stykke før den aktiverer utløserarmen. Dette fordi en solenoid vanligvis er svak i starten av sin bevegelse. Utløserarmen er festet til sluttstykkehuset via en rotasjonstapp tilpasset utløserarmens rotasjonshull.

Rotasjonen til både rotasjonsplaten og utløserarmen begrenses ved hjelp av de to stopperne festet til sluttstykkehuset. Stopperen 37 for rotasjonsplaten er tilpasset rotasjonsplatens to sektorstoppere, mens stopperen 38 for utløserarmen er tilpasset utløserarmens sektorstopper.

Rotasjonen til utløserarmen ved den låste posisjon av klaffen begrenses til en posisjon 48 der tangenten til berøringspunktene mellom rotasjonsplaten og utløserarmen står vinkelrett på aksen mellom berøringspunktet og rotasjonsaksen til utløserarmen, og hvor tangenten tilnærmet går gjennom rotasjonsaksen til rotasjonsbolten. I denne tilstanden så vil rotasjonskrefter som påføres den andre roterbare delen, når klaffen ristes eller forsøkes åpnet, stoppes av utløserarmen og ledes gjennom rotasjonstappen og sluttstykkehuset uten å forårsake rotasjon og påfølgende åpning av klaffen. Samtidig er det mulig ved en liten kraftpåvirkning, tilført av solenoiden, å åpne klaffen ved å dreie på utløserarmen

Claims

Patentkrav:

1. Elektrisk sluttstykke (1) med en låsemekanisme (4) som utløses under press, omfattende:

et sluttstykkehus (2),

en bevegelig klaff (3) som dreier i et bevegelsesrom (5) om en akse (6) hovedsakelig parallelt med sluttstykkets lengderetning (7),

en låsmekanisme for klaffen, omfattende:

et løp (8) i sluttstykkehuset med en sentralakse (13) som hovedsakelige er parallell med dreieaksen til klaffen, med en åpning (9) tilstøtende klaffens bevegelsesrom (5),

en første bevegelig del (10), formet som en kule med radius r, plassert inne i løpet nær løpets nevnte åpning (9),

karakterisert ved

en andre roterbar del (11), plassert slik at den avskjærer løpets sentralakse, med en rotasjonsakse som hovedsakelig står normalt (16) på og krysser løpets sentralakse (13) i et punkt a i en avstand l fra løpets nevnte åpning, med en utstrekning (19) i radiell retning fra sin rotasjonsakse som varierer gradvis med dens rotasjonsvinkel θ, formet slik at den totale utstrekningen x av de to delene, fra punktet a, langs løpets sentralakse, når de hviler mot hverandre, er mindre eller lik l ved en rotasjonsvinkel θ2 (åpen klaff) og større enn l ved en annen rotasjonsvinkel θ1 (låst klaff),

en rotasjonsmekanisme for å rotere den andre delen.

2. Elektrisk sluttstykke i henhold til krav 1, der løpet er formet med en innsnevring (27) mot klaffens bevegelsesrom slik at den første bevegelige delen ikke kan falle fullstendig ut av løpets nevnte åpning.

3. Elektrisk sluttstykke i henhold til krav 1, der klaffen hele tiden blokkerer for deler av løpets nevnte åpning slik at den første bevegelige delen ikke kan falle fullstendig ut av denne åpningen.

4. Elektrisk sluttstykke i henhold til et hvilket som helst av de tidligere kravene, der den andre delen omfatter;

en sfærisk forsenkning (28) med radius r vendt mot den første bevegelige delen ved en rotasjonsvinkel θ2,

en sylindrisk halvdel (29) med radius r, en sylindrisk sidesektor (30) på hver side av forsenkningen med radius lagom r/2.

5. Elektrisk sluttstykke i henhold til krav 4, der den sylindriske halvdelen har en flat sektor (31) som spenner 1 til 5 grader ved en rotasjonsvinkel θ 1 grensende til en sidesektor (30).

6. Elektrisk sluttstykke i henhold til krav 1, der løpet er formet som en sylinder med en radius i størrelsesorden 5% større enn r.

7. Elektrisk sluttstykke i henhold til krav 1, der den radielle utstrekningen til den andre delen, tilnærmet følger en arkimedisk spiral mellom vinklene θ1 og θ2.

8. Elektrisk sluttstykke i henhold til krav 1, der rotasjonsmekanismen er drevet av en motor.

9. Elektrisk sluttstykke i henhold til krav 1, der differansen mellom θ1 og θ2 er mellom 60 og 120 grader, mer foretrukket lagom 90 grader.

10. Elektrisk sluttstykke i henhold til krav 1, der rotasjonsmekanismen er drevet av en solenoid.

11.Elektrisk sluttstykke i henhold til krav 1 og 10, der rotasjonsmekanismen omfatter en rotasjonsplate (33), direkte eller indirekte rotasjonsmessig låst til en ende av den andre delen, der rotasjonsplaten omfatter to avrundede tenner (40) med en U-formet utsparing (41) derimellom, samt en første (42) og en andre (43) sektorstopper,

en medbringerarm (34) fra en solenoid (32),

en roterbar utløserarm (35) omfattende et rotasjonshull (44), en sektorstopper (45), et hode (47) som er tilpasset den U-formede utsparingen i rotasjonsplaten, og en medbringeråpning (46) tilpasset til å være betydelig større enn tappen (49) festet til solenoidens medbringerarm,

en rotasjonstapp festet på sluttstykkehuset tilpasset rotasjonshullet, en stopper festet på sluttstykkehuset, tilpasset rotasjonsplatens to sektorstoppere,

og en stopper festet til sluttstykkehuset slik at rotasjonen til utløsningsarmen ved den låste posisjon av klaffen begrenses til en posisjon der tangenten til berøringspunktene mellom rotasjonsplaten og utløserarmen står vinkelrett (48) på aksen mellom berøringspunktet og rotasjonsaksen til utløserarmen, og hvor tangenten tilnærmet går gjennom rotasjonsaksen til rotasjonsbolten.

Drawings

Priority

No priority

Patent classes

IPC classes

E05B 47/00

E05B 47/06

CPC classes

E05B 47/0047

E05B 47/0696

Citations

US 4056277 A (A)

DE 102017202376 B3 (B3)

US 2005/140151 A1 (A1)

WO 2010/063050 A2 (A2)

Applicants, owners and inventors

Owners

ELOK LÅSPRODUKSJON AS

Vollenveien 132

1389 HEGGEDAL

NO (ASKER Municipality, Akershus county)

Org. number: 974366541

Inventors

Jan Erik Høgli

Husarveien 21

1396 BILLINGSTAD

NO (ASKER Municipality, Akershus county)

Agent

ZACCO NORWAY AS

Postboks 488

0213 OSLO

NO (OSLO Municipality, Oslo county)

Org. number: 982702887

Reference: P32944NO00

Status history

Payment history

Oppositions and appeals

Fristoversittelse

Received: 09.09.2020

NIPO's case No.: 2020/00389

Current status: Avgjort. Fortsatt behandling innvilget

Administrative limitation

No administrative limitation

Liens and licences

No liens or licenses registered

Gazette entries

No Gazette entries found

Only events from 2024.03.04 and onwards are shown.

Elektrisk sluttstykke som åpner under press