Key information

Title
Apparatbane for redskapsbærer
Application number
20180528
Case type
National
Status
15.02.2021 Patent meddelt (B1)
Filed
18.04.2018
Priority
19.04.2017 NO 20170642
Effective date
18.04.2018
Publicly available
22.10.2018
Next annual fee due
30.04.2027
Applicant
AQUA ROBOTICS AS (NO)
Owner
AQUA ROBOTICS AS (NO)
Inventor
Ole Molaug (NO) et al.
Agent
HÅMSØ PATENTBYRÅ AS (NO)
Granted
15.02.2021
Patent number
345464
Expiry date
18.04.2038

Abstract and drawing

Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content.
En merd (1) forsynt med en hengende apparatbane (3), hvor apparatbanen (3) er innrettet til føring av en redskapsbærer (2) forskyvbar fastgjort til apparatbanen (3), og merden (1) omfatter en omkransende holdestruktur (10) forsynt med et rekkverk (13). Apparatbanens (3) omkrets er mindre enn rekkverkets (13) omkrets og apparatbanen (3) er forsynt med en flerhet langstrakte koplingsorgan (4) for fastgjøring av apparatbanen (3) til holdestrukturen (10). Apparatbanen er radielt på apparatbanenes lengderetning formet med en sammenhengende, tett overflate, og apparatbanen (3) er innrettet til å være lastbærende på en overside (30).

Publications

B1A1
Checking availability of the latest published version...

Documents

 Expand Download files (25)
Date
 Date Doc. No. Process Case number In/Out Journal description To/from
 19.02.2021 11-01 Saksbehandling 20180528(345464) UT PT Registreringsbrev Nasjonal Patent (15) (PT20180528)
18.11.2020 10-01 Saksbehandling 20180528 UT PT Meddelelse om patent HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
 28.07.2020 09-04 Saksbehandling 20180528 INN Beskrivelse HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
 28.07.2020 09-03 Saksbehandling 20180528 INN Beskrivelse med sporing HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
 28.07.2020 09-02 Saksbehandling 20180528 INN Hovedbrev HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
 28.07.2020 09-01 Saksbehandling 20180528 INN Korrespondanse (Hovedbrev inn) HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
 29.04.2020 08-01 Saksbehandling 20180528 UT Realitet patent HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
 03.03.2020 07-01 Saksbehandling 20180528 UT PT Varsel om betaling av første årsavgift (3317) (PT20180528)
17.01.2020 06-04 Saksbehandling 20180528 INN Krav merket HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
 17.01.2020 06-03 Saksbehandling 20180528 INN Krav ren HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
 17.01.2020 06-02 Saksbehandling 20180528 INN Hovedbrev HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
 17.01.2020 06-01 Saksbehandling 20180528 INN Korrespondanse (Hovedbrev inn) HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
 26.11.2019 05-01 Saksbehandling 20180528 INN Korrespondanse (Hovedbrev inn) HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
 26.08.2019 04-01 Saksbehandling 20180528 UT Realitet patent HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
 09.05.2019 03-04 Saksbehandling 20180528 INN Krav HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
 09.05.2019 03-03 Saksbehandling 20180528 INN Krav ME HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
 09.05.2019 03-02 Saksbehandling 20180528 INN Hovedbrev HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
 09.05.2019 03-01 Saksbehandling 20180528 INN Korrespondanse (Hovedbrev inn) HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
 14.11.2018 02-02 Saksbehandling 20180528 UT PT_report 10:03:27
14.11.2018 02-01 Saksbehandling 20180528 UT Realitet patent HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
 18.04.2018 01-05 Saksbehandling 20180528 INN Erklæring Søkers rett til oppfinnelse HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
 18.04.2018 01-04 Saksbehandling 20180528 INN Beskrivelse HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
 18.04.2018 01-03 Saksbehandling 20180528 INN Patenttegninger HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
 18.04.2018 01-02 Saksbehandling 20180528 INN Fullmakt HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
 18.04.2018 01-01 Saksbehandling 20180528 INN Søknadsskjema Patent HÅMSØ PATENTBYRÅ AS

Description, claims and drawings

Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content. Description
APPARATBANE FOR REDSKAPSBÆREROppfinnelsen vedrører en apparatbane for en merd tilhørende et oppdrettsanlegg, hvor apparatbanen er innrettet til føring av en redskapsbærer forskyvbart fastgjort til apparatbanen, og merden omfatter en omkransende holdestruktur.Bakgrunn for oppfinnelsenTil oppdrett av fisk kan det anvendes flytende merder. Merdene kan omfatte en lukket innhengning, gjerne i form av ei not som lar vannet strømme fritt gjennom innhegningen. Over tid vil nota dekkes av begroing og vanngjennomstrømningen avtar. Oksygeninnholdet inne i merden avtar, noe som er uheldig for fiskens trivsel, helse og vekst. Groeorganismene kan blant annet fungere som reservoar for amøber som kan fremkalle amøbegjellesykdom hos fisken.Det er kjent å bruke såkalt rensefisk i merder for å bekjempe eksterne krepsdyrparasitter på fisken, for eksempel lakselus. Dersom nota ikke holdes rein for begroing, vil rensefisken spise av begroinga i stedet for å spise lakselus.Det er kjent innen faget å behandle nøter som brukes til innhegning, med impregneringsmidler for å forhindre begroing. Slike impregneringsmidler er i sin natur giftige. Kjente impregneringsmidler omfatter kobber. Det er også kjent at slike nøter må sendes til egne vaskerier for renhold og re-impregnering. Dette er et omfattende arbeid som blant annet forutsetter mobilisering av en båt med en kran for å kunne løfte nota ut av sjøen og for å kunne sette nota tilbake i sjøen.Et alternativ til å vaske og impregnere nøtene, er å vaske nøtene der de er. For dette kan det benyttes ulike rengjøringsapparat som senkes ned langs innsiden av nota. Patentskriftene US2011/0185519 og EP2251102 viser eksempler på apparat for rengjøring av dykket nett, spesielt et nett i en fiskemerd. Det er også kjent å anvende rengjøringsapparat der vann under høyt trykk ledes fram til én eller flere roterende skiver hvor vannet føres ut gjennom dyser og spyler nettet. Felles for disse apparatene er at de betjenes fra et overflatefartøy, gjerne en arbeidsbåt med kran som hever og senker rengjøringsapparatene. Ei not som rengjøres sjeldent, vil kreve en mer intensiv rengjøring enn ei not som rengjøres ofte. Det har vist seg at sjelden og intensiv rengjøring med høytrykksspyling stresser fisken og medfører redusert tilvekst i dagene etter rengjøringen. Det er de senere år observert mer gjelleproblem på oppdrettsfisk, et problem som forklares med for sjelden og intensiv vasking av nøtene.Det er vanlig at merder er forsynt med såkalte fuglenett for å holde predaterende fugler unna fisken i innhengningen. Fuglenettet kan for eksempel holdes oppe av et tårn posisjonert i merdens sentrum, og fuglenettet er fastgjort til et rekkverk som omkranser innhegningen. For å kunne rengjøre nota fra innsiden, må fuglenettet løsnes fra rekkverket etter hvert som et rengjøringsapparat forsynt med én eller flere slanger for tilførsel av vann og/eller energi føres sidelengs langs notveggen.På grunn av arbeidet med å mobilisere båt og mannskap, vil ikke renhold av nøtene utføres før begroingen er forholdsvis omfattende. Det er derfor behov for enklere løsninger som ikke forut-setter bruk av båt, og samtidig unngå bruk av høytrykksspyling.Patentskriftet NO 19964578 beskriver en anordning for manøvrering av et rengjøringsapparat på bunnen av notposer under vann. Anordningen omfatter et rengjøringsapparat som trekkes frem og tilbake på bunnen av merden ved hjelp av to hånddrevne oppspolingstromler anbragt på en flyttbar vogn. Vogna hviler løst på merdens rekkverk, og et vertikalt støttestag som hviler mot merdens innside, hindrer vogna i velte innover i innhegningen. Rengjøringsapparatet er forbundet med en gjennomgående line som via en trinse i merdens senter og ved kanten kan trekkes frem og tilbake på bunnen av merden. Patentskriftet WO 2013/126359 beskriver et rengjøringsapparat for en notvegg tilhørende en oppdrettsmerd. Rengjøringsapparatet forflyttes rengjøringsapparatet vertikalt og horisontalt i vannsøylen av en traktor som beveger seg på et rekkverk tilhørende oppdrettsmerden.Patentskriftet EP 2151163 beskriver en traktor for en oppdrettsmerd, og en apparatbane for traktoren. Apparatbanen er et langstrakt rør som er anordnet i et nedre endeparti av et nett som henger loddrett ned fra en håndrekke, slik at apparatbanen har samme radius som håndrekken. Apparatet omfatter en flerhet hjul som i en operativ stilling har loddrette senterakser, og som går i inngrep med nettet fra to sider slik at nettets to sider tangerer hjulene vekselvis, og slik at en side av hjulene ligger an mot et parti av apparatbanen. Beskrivelse av oppfinnelsenOppfinnelsen har til formål å avhjelpe eller å redusere i det minste én av ulempene ved kjent teknikk, eller i det minste å skaffe til veie et nyttig alternativ til kjent teknikk.Formålet oppnås ved trekkene som er angitt i nedenstående beskrivelse og i de etterfølgende patentkravene.Oppfinnelsen er definert av det selvstendige patentkravet. De uselvstendige kravene definerer fordelaktige utførelser av oppfinnelsen.Søkers norske patentsøknad NO20161527 beskriver et enkelt rengjøringsapparat med roterende børster, innrettet for stasjonering i én merd, og derigjennom er lett tilgjengelig for drift etter behov. I det etterfølgende beskrives elementer som sammen eller hver for seg kan inngå i en autonom betjening av nevnte rengjøringsapparat.Oppfinnelsen vedrører en merd som omfatter en omkransende holdestruktur forsynt med et rekkverk, og merden er forsynt med en hengende apparatbane som er innrettet til føring av en redskapsbærer forskyvbart fastgjort til apparatbanen. Apparatbanens omkrets er mindre enn rekkverkets omkrets. Apparatbanen er forsynt med en flerhet langstrakte koplingsorgan for fastgjøring av apparatbanen til holdestrukturen. Apparatbanen er, radielt på apparatbanens lengderetning, formet med en sammenhengende, tett overflate. Apparatbanen er innrettet til å være lastbærende på en overside.Effekten av den sammenhengende tette overflaten er at apparatbanen tildanner en lukket langstrakt struktur. Den sammenhengende tette overflaten kan utgjøre en ytre overflate til et lukket rør. Det lukkede røret kan påføres en aksiell vriding. Den aksielle vridningen kan oppstå idet det lukkede røret påføres en relativ bevegelse i forhold til holdestrukturen, eksempelvis når merden beveger seg i bølger og grov sjø. Apparatbanen kan henge over en vannoverflate.Med en lastbærende overside kan det forstås et parti av apparatbanen som er innrettet til motta en trykklast påført av tyngdekraften, eksempelvis en hengende last. Den hengende lasten kan for eksempel være et apparat med en masse som i det vesentlige hviler på apparatbanens overside. Apparatet kan for eksempel være en redskapsbærer, en løpekatt eller en robot hvor nevnte redskapsbærer, løpekatt eller robot henger ned fra apparatbanens overside, men holdes fast i vertikal retning av apparatbanens overside. Apparatet kan være forsynt med en flerhet hjul som kan rulle oppå apparatbanen samtidig som massen eller en last henger under apparatbanen.Med overside kan det i denne sammenheng forstås et parti av apparatbanen som kan være i kontakt med lasten som hviler på apparatbanen. Den vertikale lasten kan overføres til apparatbanen via en flerhet hjul. Den vertikale lasten kan påføres langs en linje, eksempelvis ved at flerheten hjul er anordnet på en linje. Den vertikale lasten kan være radielt fordelt, eksempel ved at minst to hjul er anordnet i en V-form.Apparatbanen kan være endeløs. En endeløs apparatbane vil være sterkere enn en bane med frie endepartier. Apparatbanen framstår således som et langstrakt, kontinuerlig legeme med en lukket og tett overflate. Dersom apparatbanen har frie ender, kan apparatbanen få en utilsiktet og uheldig grad av fri bevegelse. Dette problemet kan løses ved å fastgjøre endene av apparatbanen til holdestrukturen, for eksempel ved bruk av stive braketter.En endeløs bane gjør det mulig for redskapsbæreren å returnere til et startsted uten å forandre framdriftsretning. Apparatbanen er i en fordelaktig utførelse utformet slik at redskapsbæreren kan forskyves uhindret langs hele banen. Dette oppnås ved at apparatbanen i hele dens lengde har et i det vesentlige uniformt utvendig tverrsnitt.Apparatbanen kan ha et sirkulært tverrsnitt. Effekten av et sirkulært tverrsnitt er at apparatbanen kan oppta store torsjonskrefter. Videre kan det være enklere å bøye et rør med et rundt tverrsnitt enn et rør med et urundt tverrsnitt, eksempelvis et firkantet rør.Apparatbanen kan omfatte et plastrør. Et plastrør er relativt enkelt å bearbeide og har en lav egenvekt. Sammenføyningen av plastrørene i rørenes endepartier kan skje med kjent teknikk, for eksempel ved bruk av plastsveising. I en fordelaktig utførelse omfatter apparatbanen runde plastrør som er kjent fra oppdrettsanlegg. Plastrøret kan eksempelvis være av samme type som er kjent brukt som en håndrekke på en merd. Derigjennom kan apparatbanen tildannes av samme type plastrør som håndrekka, noe som kan forenkle logistikken ved bygging av en merd med apparatbane.Apparatbanen kan ha en positiv oppdrift dersom den er posisjonert i vann. Oppdrift kan skaffes til veie ved at apparatbanens profil er lukket. Oppdrift kan skaffes til veie ved at apparatbanen innvendig er fylt med et oppdriftsmiddel. Det beskrives også et langstrakt koplingsorgan for apparatbanen. Det langstrakte koplingsorganet kan være ført radielt rundt apparatbanen på tvers av apparatbanens lengderetning. Effekten av dette er at apparatbanen kan tilkobles holdestrukturen uten at det er behov for å tilføre et hull eller andre elementer til apparatbanen. Dette har også den fordel at vekten av apparatbanen og apparater tilkoblet apparatbanen fordeles over en større flate på apparatbanen enn ved en punkttilkopling.Med punkttilkopling kan det forstås et koplingsorgan som er fastgjort i et begrenset parti av apparatbanen. Eksempler på en punkttilkopling er en bolt som er fastgjort til apparatbanens vegg, eksempelvis ved en gjengeforbindelse hvor en bolt er gjenget fast i rørets vegg, og en krok som er festet i et hull i apparatbanens vegg. Generelt vil en punkttilkobling medføre tildanning av et hull i rørveggen slik at røret punkteres og dermed mister oppdriften som er tildannet i et lukket rør. Et hull i apparatbanen er videre uheldig da det kan svekke apparatbanens styrke, og fordi eksempelvis en krok kan medføre stor mekanisk slitasje på materialet rundt hullet.Koplingsorganet kan tildanne et oppheng på apparatbanen. Videre kan koplingsorganet som beskrives heri, forflyttes i en aksiell retning langs apparatbanen. Derigjennom kan apparatbanen gli i koplingsorganet, noe som øker bevegelsesfriheten i grov sjø. En ytterligere fordel er at koplingsorganet kan anordnes hvor som helst langs apparatbanen, noe som forenkler sammenkoplingen av apparatbanen til holdestrukturen Koplingsorganet kan være forsynt med et første endeparti og et andre endeparti. Det første endepartiet kan være innrettet til å danne en regulerbar løkke og det andre endepartiet kan være innrettet for fastgjøring til holdestrukturen. Med bøyelig langstrakt koplingsorgan forstås et koplingsorgan som kan oppta strekk og som er vridbart og som ikke opptar trykk. Eksempler på egnede koplingsorgan er et tau eller en reim.Koplingsorganet kan i et første endeparti være tildannet av et flatt legeme. Det flate legemet kan være tildannet av et vevd bånd. Et legeme med en slik form gir koplingsorganet et tverrsnitt med en lav høyde. Dette er spesielt fordelaktig da redskapsbæreren som er bevegelig fastgjort til apparatbanen, kan passere forbi koplingsorganet på en problemfri måte.Koplingsorganets første endeparti kan være forsynt med en avlang ring innrettet til å omslutte et midtparti av koplingsorganet, slik at koplingsorganet tildanner en regulerbar løkke som omslutter apparatbanen radielt på tvers av apparatbanens lengderetning. Den avlange ringen kan være fastgjort til det første endepartiets ende. En slik løsning gjør det mulig å feste koplingsorganets første endeparti omkring apparatbanen uten bruk av et verktøy eller andre hjelpemidler, samtidig som koplingsorganets lave profil beholdes. En fagperson vil kunne lage et alternativt koplingsorgan omfattende en regulerbar løkke som beskrevet ved bruk av et enkelt tau eller reim. En slik løsning kan imidlertid medføre et høyere tverrsnitt på løkken, noe som kan gi redskapsbæreren problemer når den skal passere koplingsorganet.Koplingsorganets første endeparti, som omfatter løkken, kan være forskyvbart langs apparatbanen i apparatbanens lengderetning. Det betyr i praksis at koplingsorganet kan festes hvor som helst langs apparatbanen. Ved bruk av en regulerbar løkke som beskrevet, kan en montør fastgjøre koplingsorganet til apparatbanen uten verktøy, og om nødvendig enkelt slakke på løkken rundt apparatbanen og justere plasseringen. Etter montering kan det forskyvbare endepartiet gi apparatbanen en viss horisontal bevegelsesfrihet i forhold til omgivelsene. Det er imidlertid å anta at friksjonen mellom koplingsorganet og apparatbanen er for stor til å gi apparatbanen merkbar bevegelse, spesielt når apparatbanen er forsynt med flere koplingsorgan.I en alternativ utførelse kan apparatbanen omfatte faste punkt for koplingsorganet, eksempelvis en krok eller en bolt som er fastgjort inn i eller gjennom en vegg i apparatbanen på den siden av apparatbanen som vender mot rekkverket. En fagperson vil anse dette som en mer komplisert løsning, og løsningen kan punktere apparatbanen og med det redusere flyteevnen til apparat-banen, dersom apparatbanen er et rør.Koplingsorganet kan utgjøre en fleksibel kobling mellom holdestrukturen og apparatbanen. En fleksibel kobling som heri beskrevet, gir apparatbanen nødvendig bevegelsesfrihet ved for eksempel grov sjø. En viss fleksibilitet både i koplingsorganet og apparatbanen er nødvendig for å ta opp kreftene og bevegelsene som påføres et oppdrettsanlegg slik at unødige og skadelige belastninger på apparatbanen og holdestrukturen påført av bølger og grov sjø kan reduseres.Den fleksible fastgjorde koblingen kan omfatte en kjetting, ei reim eller en gummistropp. Felles for disse er at de kan oppta strekk, men ikke vriding eller trykk. I grov sjø kan det antas at formen på en flytende holdestruktur periodevis og vekselvis inntar en begrenset oval form. Med en fleksibel apparatbane som beskrevet heri, kan apparatbanen bevege seg i flere plan uten å ta skade eller påføre skade på holdestrukturen. Nevnte fleksibilitet kan oppnås ved at apparatbanen omfatter et tynnvegget plastrør og at plastrøret. Det er ingen begrensinger for antall koplingsorgan som kan benyttes på en apparatbane. I praksis vil det imidlertid være aktuelt å ha like mange koplingsorgan som det er stolper i en merds holdestruktur. På en merd bør koplingsorganet av styrkemessige årsaker forbindes med rekkverkets stolpe eller i umiddelbar nærhet til stolpen. Per i dag har de største merdene en omkrets på 200 meter. Med for eksempel tre meters avstand mellom stolpene kan en apparatbane som beskrevet være fastgjort med om lag 65 koplingsorgan til holdestrukturen.Koplingsorganet kan omfatte et elastisk parti. Koplingsorganet kan være elastisk i en lengderetning. Et elastisk koplingsorgan kan i sin enkleste form være en gummistropp av typen brukt for å feste presenning på en tilhenger eller et vogntog. Et elastisk koplingsorgan kan bidra til jevnere og mindre bevegelser i apparatbanen, samtidig som apparatbanens bevegelsesfrihet opprettholdes.Koplingsorganet kan i sitt andre endeparti være forsynt med midler for fastgjøring til holdestrukturen. Holdestrukturen kan ha ulike utforminger og utformingen av det andre endepartiet kan tilpasses holdestrukturen. Aktuelle løsninger for tilpasning er maljer, løkker og kroker. Spesielt fordelaktig er det å fastgjøre koplingsorganet til håndrekken slik at koplingsorganet strekker seg noe på skrå nedover fra håndrekken og til apparatbanen. Håndrekken vil i det vesentlige være horisontal og koplingsorganets andre endeparti kan forskyves langs håndrekkens lengderetning på samme måte som det første endepartiet kan forskyves langs apparatbanens lengderetning.Det er også fordelaktig at koplingsorganet rager på skrå oppover fra apparatbanen og til holdestrukturen. Dette tillater at redskapsbæreren kan passere uhindret forbi koplingsorganet fordi koplingsorganet er flatt og derved bygger lite i høyden som beskrevet i det foregående, og fordi at det vesentlige av redskapsbæreren er posisjonert på apparatbanens side som vender fra holdestrukturen. Redskapsbæreren er forsynt med en spalteformet åpning på den siden av redskaps-bæreren som vender mot holdestrukturen, og koplingsorganet føres gjennom den spalteformete åpningen når redskapsbæreren forskyves forbi koplingsorganet.Det beskrives også en redskapsbærer innrettet for forflytning langs en apparatbane i en merd til-hørende et oppdrettsanlegg. Redskapsbæreren er forsynt med et framdriftsmiddel for forflytning av redskapsbæreren langs apparatbanen og et føringsmiddel for å holde redskapsbæreren forskyvbart fastgjort til banen. Redskapsbæreren er ytterligere forsynt med i det minste én avstandsholder innrettet til å føres langs en holdestruktur eller en innhegning. Holdestrukturen kan omfatte et flytelegeme og et rekkverk. Innhegningen kan omfatte et hoppenett og ei not. Den minst ene avstandsholderen kan omfatte et flytelegeme.Føringsmiddelet kan være et avtakbart legeme. Føringsmiddelet kan omfatte en form og være tildannet i et materiale innrettet for å ikke skape unødig friksjon mellom føringsmiddelet og apparatbanen. Føringsmiddelet kan for eksempel omfatte et legeme eller et løpehjul fastgjort til redskapsbæreren. Avstanden mellom framdriftsmiddelet og føringsmiddelet er mindre enn tverrsnittet til apparatbanen, slik at redskapsbæreren ikke faller av apparatbanen. Den nevnte avstanden er samtidig stor nok til å gi redskapsbæreren uhindret passering forbi et koplingsorgan. Når føringsmiddelet er demontert, kan redskapsbæreren settes inn på eller tas av apparatbanen.Den minst ene avstandsholderen kan være roterbart fastgjort til redskapsbæreren. Avstandsholderen kan omfatte en flytebøye ifølge kjent type. I en fordelaktig utførelse omfatter redskapsbæreren to roterbare avstandsholdere. Avstandsholderen har oppdrift som gjør at redskapsbæreren kan flyte i vannoverflaten. En fagperson vil kunne beregne avstandsholderens størrelse for å oppnå korrekt oppdrift. Dersom redskapsbæreren er forsynt med to avstandsholdere med oppdrift, kan redskapsbæreren holdes plant flytende om en tilnærmet vannrett akse i vannlinjen. Dette kan være fordelaktig ved montering og demontering av redskapsbæreren til apparatbanen. Videre vil flytelegemet hindre at redskapsbæreren synker dersom den løsner fra apparatbanen.Midlet for forflytning av redskapsbæreren langs apparatbanen kan omfatte et drivhjul. Drivhjulet kan være drevet av en motor. Midlet for forflytting kan omfatte et hjulpar som omfatter minst ett hjul drevet av motoren. Hjulparet kan også være bærehjul for redskapsbæreren. En alternativ anordning for forflytning av redskapsbæreren kan for eksempel være et wiretrekk eller et belte.Drivhjulet kan omfatte et materiale som er tilpasset underlaget og være forsynt med et banemønster for maksimalt hjulgrep på apparatbanen. Dersom apparatbanen omfatter et glatt rør, kan hjulet for eksempel være forsynt med myk, gummiert overflate. Drivhjulet kan være formet som en sylinder eller være forsynt med en konkav fordypning tilpasset apparatbanen. Et hjul med fordypning har en førende effekt som kan bidra til at redskapsbæreren følger banen bedre enn et plant hjul.Redskapsbæreren kan være forsynt med minst ett underliggende trykkhjul plassert på en bevegelig hjularm. Når redskapsbæreren er i en bruksposisjon på apparatbanen, kan drivhjulet være posisjonert på apparatbanens overside og trykkhjulet kan være posisjonert på apparatbanens underside. Ved å påføre hjularmen et moment ved bruk ifølge kjent teknikk, eksempelvis bruk av en fjær eller hydraulisk sylinder, vil drivhjul og trykkhjul presses mot hverandre og derigjennom gi drivhjulet økt trykk mot apparatbanen og dermed bedre grep.Redskapsbæreren kan omfatte et første telleverk for å kunne registrere hjulets omdreininger. Telleverket kan nyttes til å beregne strekningen som redskapsbæreren forflyttes langs apparatbanen og redskapsbærerens posisjon på apparatbanen. I en fordelaktig utførelse kan redskapsbæreren ha et elektronisk telleverk. Dersom redskapsbæreren har et fast startsted, kan et elektronisk telleverk automatisk nullstilles hver gang redskapsbæreren forlater nevnte startpunkt. Derigjennom kan feilregistrering forårsaket av eventuelt hjulspinn på apparatbanen korrigeres hver gang redskapsbæreren forlater startstedet. Redskapsbæreren kan omfatte en vinsj forsynt med en trommel og en vinsjkabel. Trommelen kan omfatte et telleverk for måling av lengde utmatet kabel fra trommelen. Kabelen har i sin frie ende middel ifølge kjent teknikk for tilkopling til et verktøy. Verktøyet kan omfatte et rengjøringsapparat. Det er ingen prinsipielle begrensninger for hva slags verktøy eller redskap som kan tilkoples kabelen. Trommelen kan være innrettet til å heve og senke det tilkoplete redskapet, og telleverket gir informasjon til en operatør eller et styresystem om hvor langt under vannspeilet den frie kabelenden eller redskapet befinner seg. Vinsjkabelen kan være en kombikabel ifølge kjent teknikk, som i tillegg til å kunne være lastbærende også omfatter kabler for strøm og eller elektroniske signaler.Redskapsbæreren kan omfatte en tilkobling for et ledningsnett, hvor ledningsnettet er hentet fra en gruppe bestående av en elektrisk kabel, en hydraulisk slange eller en pneumatisk slange. Redskapsbæreren kan omfatte flere slike tilkoplinger.Redskapsbæreren kan omfatte et batteri. Batteriet kan i en fordelaktig utførelse være oppladbart. Lading av batteriet kan skje ved at redskapsbæreren kobles til et kontaktpunkt ifølge kjent teknikk, for eksempel en ledning med stikkontakt eller et stasjonært punkt anordnet på apparatbanen. Redskapsbæreren kan også omfatte et middel for induktiv lading.Redskapsbæreren kan omfatte et elektronisk styresystem med mulighet for programmering av redskapsbærerens forskyvning og trommelens heve- og senkefunksjon. Redskapsbæreren kan for eksempel programmeres til å ofte føre et rengjøringsapparat ned og opp over et øvre parti av innhegningen der det er mye begroing, og sjeldnere helt til bunnen av innhegningen hvor det er lite begroing. Om sommeren, når begroingen er kraftigst, kan det antas at apparatet er i daglig drift. Om vinteren når begroingen er redusert, er apparat i brukt sjeldnere, kanskje hver tredje dag.Styresystemet kan omfatte registrering og derigjennom dokumentasjon av utført arbeid. Redskapsbæreren kan være innrettet for bruk sammen med andre redskapsbærere. En flerhet redskapsbærere i én merd kan omfatte et felles styresystem innrettet for kommunikasjon mellom redskapsbærerne. Redskapsbærerne kan derigjennom samarbeide om plassering av utstyr i merden. Styresystemet kan videre omfatte funksjon for 3D-posisjonering av utstyr i merden.Det beskrives også en vinsj for en redskapsbærer, hvor redskapsbæreren er innrettet til forflytting av et redskap langs en bane i et oppdrettsanlegg, og vinsjen omfatter en trommel med kabel, et frihjul og en drivaksel tilkoblet en motor. Frihjulet er anordnet slik at motoren kun har en drivende kraft på trommelen når trommelen trekker inn kabelen. Trommelens rotasjonshastighet er lik eller mindre enn drivakselens rotasjonshastighet ved utmating av kabelen. Trommelens rotasjons-hastighet er lik eller større enn drivakselens rotasjonshastighet ved innrulling av kabelen. Vinsjen kan drives av en elektrisk motor. En merd er forsynt med vertikale eller svakt skrånende vegger. Strømninger i vannet kan gi utposinger på veggen, og utposingene kan gå både innover og utover fra merden. Dersom et ren-gjøringsapparat senkes ned langs en notvegg med utposing, kan rengjøringsapparatets forflytning hindres av utposingen. Rengjøringsapparatet kan også sette seg fast i et eventuelt hull i notveggen.Dersom kabelen har tvangsutmating, vil kabelen bli matet ut selv om rengjøringsapparatets nedadgående bevegelse har fått redusert hastighet eller har stoppet helt opp på grunn av utposinger på notveggen. Det kan medføre floke på kabelen. Dersom rengjøringsapparatet løsner og det ikke er strekk i kabelen, kan rengjøringsapparatet falle fritt i vannet og påføres skader ved en eventuell kollisjon med notveggen eller når det igjen oppnås strekk i kabelen.Et frihjul kan redusere eller eliminere faren for floke på kabelen ved at utmatingen av kabelen følger rengjøringsapparatet og trommelen kan frikobles fra motorens drivende drivaksel. Når kabelen trekkes av trommelen, har trommelen en utmatende rotasjonsretning. Når det trekkes kabel inn på trommelen, har trommelen en innmatende rotasjonsretning. Når motoren står i ro, vil trommelens utmatende rotasjon være blokkert. Ved utmating vil driv-akslingen rotere i trommelens rotasjonsretning. Motoren vil i praksis fungere som en mekanisk brems hvor trommelens rotasjonshastighet ved utmating ikke kan overstige drivakslingens rotasjonshastighet. Dersom strekket i kabelen opphører, for eksempel ved at rengjøringsapparatet i kabelens frie ende stopper i en utposing på notveggen, vil trommelen og utmatingen av kabel stoppe, mens drivakslingen fortsatt kan rotere. I en utførelse der motoren er programmert til et bestemt antall rotasjoner, vil motoren og drivakslingen rotere inntil programmerte rotasjoner er oppnådd. Motoren vil deretter skifte rotasjonsretning slik at trommelen får en innmatende rotasjonsretning.Frihjulet kan være mekanisk eller friksjonsbasert. I en fordelaktig utførelse er frihjulet mekanisk, da det innehar en enklere og mer driftssikker konstruksjon enn et friksjonsbasert frihjul.Trommelen kan forsynes med et første telleverk ifølge kjent teknikk innrettet for å registrere lengen av kabel som er matet ut. Vinsjen kan programmeres til å mate ut én eller flere lengder av kabelen og med ulik frekvens og ved ulike posisjoner langs en bane. Når angitt kabellengde er matet ut, skifter motoren og derved trommelen dreieretning, og kabelen trekkes inn igjen.Drivakslingen være forsynt med et andre telleverk ifølge kjent teknikk. I en normal driftssituasjon vil antall rotasjoner for trommel og drivaksel være likt. Dersom det oppstår avvik i antall rotasjoner og rotasjonshastighet, kan dette indikere tekniske problemer.Det første og det andre telleverk kan være tilkoblet middel ifølge kjent teknikk for trådløs signaloverføring. Signal kan for eksempel gis til operatør dersom det registreres gjentatte avvik i rotasjonshastighet og antall rotasjoner på trommel og drivaksel.Det beskrives også en kablet energitilførsel for et apparat omfattende en tilkobling for et ledningsnett og hvor apparatet er forflyttbart fastgjort til en apparatbane, hvor apparatbanen er anordnet langs en merds omkransende holdestruktur og den kablede energitilførselen omfatter et ledningsnett. Minst to langstrakte bæreelement som hver i sitt første endeparti er innrettet for fastgjøring til holdestrukturen og i sitt andre endeparti er forbundet med hverandre i en stasjonær neddykket kobling. Et senterlodd er forankret i den stasjonære koblingen. Ledningsnettet strekker seg fra en ekstern energikilde via ett av bæreelementenes første endeparti, via koblingen og til apparatet. Et strekklodd er anordnet til et parti av ledningsnettet i en avstand fra den stasjonære koblingen Senterloddets vekt vil bidra til strekk i bæreelementene og bidra til å holde koblingen i senter av merden. Senterloddet kan være direkte forbundet med koblingen eller omfatte et avstandsstykke.I en fordelaktig utførelse omfatter anordningen tre bæreelement med samme lengde og er plassert i en stjerneform med lik innbyrdes vinkel seg imellom, slikt at koblingspunktet i det vesentlige er posisjonert i merdens senterparti.Et ledningsnett strekker seg fra et av bæreelementenes første endeparti via koblingen og til etapparat, for eksempel en redskapsbærer. I en fordelaktig utførelse er ledningsnettet fast forbundet med bæreelementet slik at det ikke driver delvis fritt i vannet og derigjennom påfører unødige strekk i ledningsnettets endepartier. Den delen av ledningsnettet som er over vannlinjen kan omfatte et flyteelement som sikring i tilfelle ledningsnettet faller i vannet.I et parti av ledningsnettet i en avstand fra koblingen, er det anordnet et strekklodd. Ledningsnettet får derigjennom et parti som er posisjonert i en avstand fra og dypere enn den stasjonære koblingen. Hensikten med å etablere dette nedre partiet, er å unngå at ledningsnettet kommer i kontakt med, og eventuelt vikler seg inn i bæreelementene når ledningsnettet følger et apparat som beveger seg langs merdens holdestruktur.Strekkloddet kan være forskyvbart fastgjort til ledningsnettet, for eksempel via en trinse. Strekk-loddet kan være forbundet med kabelen via et avstandsstykke.Ledningsnettet kan være valgt fra en gruppe bestående av en elektrisk kabel, en hydraulisk slange eller en pneumatisk slange. Ledningsnettet kan omfatte kabler av ulik type. Et ledningsnett omfattende flere kabler kan i en fordelaktig utførelse samles i et splittbart, fleksibelt kabelrør eller punktvis fastgjøres til hverandre med jevne mellomrom i den strekningen de er samlet.Ledningsnettet kan utgjøre én av de tre bæreelementene. I så fall er ledningsnettet i en fordelaktig utførelse en kombikabel ifølge kjent teknikk som også kan oppta strekkrefter. En kombikabel vil gi en enklere utforming av energisystemet og færre komponenter. Et eventuelt brudd og skifte av en kombikabel kan medføre at bærestrukturen delvis kollapser.Minst ett av bæreelementene kan være forbundet med oppdrettsanleggets holdestruktur via en arm, og armen kan være bevegelig. Armen kan være innrettet til å føre bæreele mentet og ledningsnettet over en apparatbane anordnet langs merdens omkransende holdestruktur, slik at en redskapsbærer forflyttbar fastgjort til apparatbanen kan forflytte seg uhindret langs hele apparat-banen. Strømninger i vannet vil gi en viss bevegelse i bæreelementene og tilhørende strekk ibæreelementenes forbindelse med holdestrukturen. Ved å anvende en fleksibel arm kan kreftene som påføres holdestrukturen, reduseres.Det beskrives også et system for trådløs overføring av elektrisk strøm fra en apparatbane og til en redskapsbærer i en merd tilhørende et oppdrettsanlegg, hvor merden omfatter en omkransende holdestruktur, apparatbanen og redskapsbæreren, og redskapsbæreren er innrettet for forflytting langs apparatbanen, hvor en primærspole er anordnet i apparatbanen og en sekundærspole er anordnet i redskapsbæreren. Primærspolen og sekundærspolen danner et magnetfelt som i det vesentlige er perpendikulært på apparatbanens senterakse.Primærspolen fungerer som ladepunkt og er i en fordelaktig utførelse plassert beskyttet inne iapparatbanen. Apparatbanen kan være et lukket rør eller en åpen profil. En trådløs energiforsyning slik det beskrives her er spesielt fordelaktig i fuktige og saltholdige omgivelser. Primærspolen kan være anordnet inne i et profil tildannet av plast eller komposittmateriale.Primærspolen kan være anordnet i et omsluttende hus som med en ytre form som er komplementær med apparatbanens indre form. Huset kan være formstøpt og kan i en fordelaktig utførelse være fukt- og saltbestandig. Dersom apparatbanen utgjøres av et rundt rør, kan primærspolen være anordnet i et sylindrisk legeme.Huset kan i sine endepartier være forsynt med en kontakt for tilkobling til en annen primærspole. Apparatbanen kan omfatte flere ladepunkt. Disse kan da i en fordelaktig utførelse være plassert jevnt fordelt langs apparatbanen, og ladepunktene kan være sammenkoblet med kabler inne iapparatbanen. Et første ladepunkt kan i sin første ende være tilkoplet en utvendig energikilde, og i sin andre ende være tilkoplet et andre ladepunkts første ende. Det andre ladepunktets andre ende kan være forbundet med et tredje ladepunkts første ende.En dimensjonerende faktor for antall ladepunkt og plasseringen av disse, kan være strekningen redskapsbæreren forflytter seg langs banen under full belastning. En redskapsbærer omfattende en vinsj og et rengjøringsapparat vil forbruke mer energi ved rensing av en dyp merd enn ved rensing av en grunn merd. Følgelig kan en dyp og vid merd kreve flere ladestasjoner enn en grunnere merd. En fagperson kan basert på redskapsbærerens strømforbruk angi optimalt antall ladepunkt.Huset og redskapsbæreren kan være forsynt med sensorer for angivelse av primærspolen og sekundærspolens relative posisjon. Systemet kan omfatte midler for identifisering og informasjon om ladestatus, og midler for overføring av nevnte informasjon til en sentral styreenhet. På den måten kan en operatør få melding dersom ett eller flere ladepunkt har funksjonsfeil. Dersom det registreres funksjonsfeil, kan redskapsbæreren programmeres til å forflytte seg til et annet og nærmest tilliggende fungerende ladepunkt for lading.Huset og primærspolen kan videre omfatte middel for aksiell og radiell posisjonering, eksempelvis spor eller feste for verktøy. Huset kan fastgjøres til apparatbanen med midler ifølge kjent teknikk, for eksempel lim eller skruer.Dersom apparatbanen er et rør med sirkulær omkrets, kan redskapsbæreren ha en begrenset dreining om rørets senterakse, som følge av påvirkning av bølger og apparatbanens posisjon over vannet. Det er kjent at effektiv trådløs energioverføring krever at primærspolen og sekundærspolen er korrekt plassert i forhold til hverandre. For å kompensere for vinkelforskjeller mellom de to nevnte spoler, kan primærspolen være forbundet med et legeme omfattende en dreieanordning. Dreieanordningen kan være forsynt med midler for dreining av primærspolen om rørets senterakse. Nevnte midler kan være en elektromotor, en magnet eller et gravitasjonslodd.Elementene som er beskrevet ovenfor kan være uavhengige av hverandre. Et autonomt rengjøringssystem kan i en fordelaktig utførelse omfatte flere av elementene satt sammen til ett system.I det etterfølgende beskrives et eksempel på en foretrukket utførelsesform som er anskueliggjort på medfølgende tegninger, hvor:Fig. 1 viser i perspektiv i en prinsippskisse noen av elementene til en merd tilhørende et oppdrettsanlegg, hvor figuren viser en omkransende holdestruktur som omfatter et flyteelement og et rekkverk, en apparatbane, en flerhet koplingsorgan, en redskapsbærer og et energisystem;Fig. 2 viser i en større målestokk i perspektiv redskapsbæreren fastgjort til apparatbanen; Fig. 3 viser i en større målestokk et sideriss av redskapsbæreren fastgjort til apparatbanen;Fig. 4 viser i en større målestokk et perspektivriss av redskapsbæreren;Fig. 5 viser i en større målestokk redskapsbæreren sett ovenfra;Fig. 6 viser i perspektiv et forstørret utsnitt av figur 1, apparatbanen og en flerhet koplingsorgan;Fig. 7 viser i større målestokk i perspektiv et koplingsorgan;Fig. 8 viser i sideriss en skisse av et kablet energisystem;Fig. 9 viser det samme som figur 8 sett ovenfra;Fig. 10 viser i perspektiv en prinsippskisse av en induktiv ladeenhet innrettet for fastgjøring i apparatbanen og redskapsbæreren;Fig. 11 viser i sideriss en prinsippskisse av den induktive ladeenheten vist i figur 10; Fig. 12 viser i perspektiv den induktive ladeenheten posisjonert i et rør;Fig. 13 viser en prinsippskisse av redskapsbæreren forsynt med en vinsj med frihjul for heving og senking av et rengjøringsapparat; ogFig. 14 viser en prinsippskisse av en rengjøringssyklus i en merd.Figurene er vist på en forenklet og skjematisk måte, og detaljer som ikke er viktige for å belyse hva som er nytt med oppfinnelsen, er utelatt fra figurene. De ulike elementene i figurene er ikke nødvendigvis vist i rett målestokk i forhold til hverandre. Like og tilsvarende elementer vil bli angitt med samme referansenummer i figurene.Figur 1 viser deler av et oppdrettsanlegg 1 for akvatiske organismer, for eksempel fisk. I figur 1 er det vist en del av en omsluttende holdestruktur 10 som omfatter et flyteelement 11 som er forbundet med en lukket innhegning 91 for fisk (se figur 2) som rager nedover i vannet. Innhegningen 91 kan for eksempel utgjøres av ei not. Et fuglenett (ikke vist) innrettet til å dekke det åpne arealet innenfor rekkverket 13 kan være fastgjort til rekkverket 13. Figur 1 viser videre en redskapsbærer 2, innrettet for å forflytte seg langs en apparatbane 3. Redskapsbæreren 2 omfatter en vinsj 8, hvor en vinsjkabel 82 i den frie enden er tilkoplet et rengjøringsapparat 15 (se figur 13). Apparatbanen 3 er forbundet med holde strukturen 10 via flere koplingsorgan 4. Redskapsbæreren 2 forsynes med elektrisk energi via en energikabel 50 som er en del av et energisystem 5 for kablet energitilførsel og forbundet med holdestrukturen 10.Figur 2 viser redskapsbæreren 2 anbragt på apparatbanen 3. Apparatbanen 3 er forbundet med holdestrukturen 10 via en flerhet koplingsorgan 4. To roterbare avstandsholdere 22 er fastgjort til redskapsbæreren 2 og ligger an mot innhegningen 91. Når redskapsbæreren 2 forflyttes langs apparatbanen 3, vil de to avstandsholderne 22 rotere.Figur 3 viser redskapsbæreren 2 sett fra enden, anbragt på apparatbanen 3. Koplingsorganet 4 er i et første endeparti 41 fastgjort til apparatbanen 3 og i et andre endeparti 42 fastgjort til holdestrukturen 10. I figurene er det vist at koplingsorganet 4 er fastgjort til rekkverket 13. Koplingsorganet 4 er skråstilt mellom rekkverket 13 og apparatbanen 3. Redskapsbæreren 2 er forsynt med en spalte eller en langsgående åpning som sammenfaller med koplingsorganet 4 slik at redskapsbæreren kan forskyves forbi koplingsorganet 4 slik at redskapsbæreren 2 problemfritt kan passere koplingsorganet 4 uten å berøre koplingsorganet 4. En arm 54 leder energisystemet 5 (figur 1, 8 og 9) over redskapsbæreren 2. Armen 54 kan i sin enkleste form være en horisontal stang i rustfritt stål. I en alternativ utførelse kan armen være bøyelig og for eksempel omfatte en stang i plast eller karbon. Redskapsbæreren 2 hviler på en lastbærende overside 30 av apparatbanen 3.Figur 4 viser redskapsbæreren 2 i perspektiv, der en i bruksposisjon vertikal flate 25 vender mot holdestrukturen 10 og innhegningen 91 (se figur 2 og 3). Redskapsbæreren 2 er forsynt med hjul 21 som er anbragt på apparatbanen 3. Minst ett hjul 21 er motordrevet Hjulene 21 er forsynt med et telleverk (ikke vist). En avstandsholder 22 er fastgjort til redskapsbæreren 2 via en roterbar aksel 23. Avstandsholderen 22 er forsynt med oppdriftsmiddel, og er i figuren vist med samme utvendige form som en ordinær bøye. Redskapsbæreren 2 omfatter videre et føringsmiddel 20 på utsiden av apparatbanen 3, her vist som en kloss, og et føringsmiddel 24 (skjult) på innsiden av apparatbanen 3, her i form av et løpehjul. Redskapsbæreren 2 er videre forsynt med en kobling 26 for en energikabel 50, se figur 1.Figur 5 viser redskapsbæreren 2 sett ovenfra. Anbragt på en sirkelformet merd vil redskapsbæreren 2 følge en sirkelformet bane med en radius typisk mellom 15 og 30 meter. Dersom første hjuls 21a aksielle senterlinje 211a er parallell med det andre hjuls 21b aksielle senterlinje 211b, vil hjulene 21a og 21b presse redskapsbæreren 2 utover. I en fordelaktig utførelse kan hjulenes 21a og 21bs orientering justeres slik at senterlinjene 211a og 211b møtes i et virtuelt punkt i senter på merden.I en alternativ utførelse kan redskapsbæreren 2 være anbragt på en firkantet merd (ikke vist). Apparatbanen 3 kan anbragt på en firkantet merd (ikke vist) omfatte flere rette partier og hjørner med liten radius. I en slik konfigurasjon kan redskapsbæreren 2 forsynes med doble svingbare hjulpar (ikke vist) for bedre sporing langs apparatbanen 3.Figur 6 viser et utsnitt av apparatbanen 3 i perspektiv. Apparatbanen 3 er forbundet med holdestrukturen 10 via det fleksible koplingsorganet 4. Holdestrukturen 10 omfatter flyteelementet 11 og rekkverket 13. Rekkverket 13 omfatter en stolpe 12 og en håndrekke 14. Det er ingen begrensinger i antall koplingsorgan 4 som kan benyttes, men i en fordelaktig utførelse vil det være like mange koplingsorgan 4 som antall stolper 12. Apparatbanens 3 radius er mindre enn rekkverkets 13 radius. Apparatbanens 3 radius kan være større eller mindre enn den innvendige radiusen til flytelegemet 11. Lengden på koplingsorganet 4 er tilpasset slik at apparatbanen 3 holdes hevet over vannoverflaten (ikke vist) i merden slik det er vist i figurene.Når apparatbanen 3 er forbundet med holdestrukturen 10 via det fleksible koplingsorganet 4, får apparatbanen 3 en begrenset bevegelsesfrihet. I grov sjø kan oppdrettsanlegget 1 (se figur 1) bli påført store krefter. Det fleksible koplingsorganet 4 vil i en slik situasjon gi holdestrukturen 10 og apparatbanen 3 en mulighet til å bevege seg uavhengig av hverandre både vertikalt og horisontalt.Figur 7 viser i perspektiv en skisse av koplingsorganet 4. Koplingsorganet 4 er fortrinnsvis tildannet av et flatt materiale som vist i figur 7. Det flate materialet kan være tildannet som et vevd materiale. Det første endepartiet 41 er forsynt med en avlang ring 43 innrettet for å danne en løkke 44 når koplingsorganet 4 tres gjennom ringen 43 som vist i figur 7. Løkken 44 er innrettet til å føres omkring apparatbanens 3 omkrets på tvers av apparatbanens 3 lengderetning som vist i figur 6. Koplingsorganets 4 andre endeparti 42 fastgjøres til holdestrukturen 10 som vist i figur 6. Det andre endepartiet 42 kan ha alternative utførelser, tilpasset holdestrukturens 10 konstruksjon.Figur 8 og 9 viser et eksempel på et system for kablet energitilførsel til en forflyttbar redskapsbærer 2. Tre bæreelement 51 er i sitt første endeparti 51a forbundet med holdestrukturen 10 via hver sin arm 54, der armene 54 er posisjonert med en lik innbyrdes avstand omkring holdestrukturen 10. De tre bæreelementene 51 er i sitt andre endeparti 51b forbundet med hverandre i en stasjonær kobling 55. Når de tre bæreelementene 51 har samme lengde, vil koblingen 55 posisjonere seg i senter av merden 1. For å holde koblingen 55 mest mulig i ro, er et senterlodd 56 fastgjort til koblingen 55 via et avstandsstykke 56a.En energikabel 50 ifølge kjent teknikk er i sitt første endeparti 50a fastgjort til holdestrukturen 10 via armen 54 og er videre i sin første ende tilkoblet en energikilde (ikke vist). Energikabelen 50 er i sitt midtparti fastgjort til den stasjonære koblingen 55 og i sin andre ende 50d tilkoblet redskapsbæreren 2. Mellom holdestrukturen 10 og koblingen 55 er energikabelen 50 fastgjort til det ene bæreelementet 51. Fra koblingen 55 og til redskapsbæreren 2 henger energikabelen 50 fritt i vannet. For at energikabelens 50 frie parti 50e ikke skal komme i kontakt med bæreelementene 51, er energikabelen 50 i sitt frie parti 50e forsynt med et strekklodd 57 som trekker energikabelen 50 bort fra bærekablene 51, koblingen 55 og senterloddet 56.For å unngå at energikabelen 50 tvinnes, vil redskapsbæreren 2 i en fordelaktig utførelse vekselvis forflytte seg en hel runde langs apparatbanen i en første retning 58 og en hel runde langs apparatbanen i en andre retning 59.For å unngå at strømkabelen 50 tvinnes, vil redskapsbæreren 2 i en fordelaktig utførelse vekselvis forflytte seg en hel runde den første retningen 58 og en hel runde i den andre retningen 59.Figurene 10, 11 og 12 viser prinsipptegninger av et induktivt ladesystem. En primærspole 71 er anbragt i et første hus 72 (delvis vist) som er plassert inne i et rør 73. Røret 73 er forsynt med en kobling 77 for tilkobling til en energikilde (ikke vist). Røret 73 er av samme type som apparatbanen 3 (figur 2, 6). Huset 72 er fastgjort til røret 73 med en skrueforbindelse 74. Røret 73 kan fastgjøres til apparatbanen 3 ved plastsveising eller en koblingsbar forbindelse ifølge kjent teknikk (ikke vist).Sekundærspolen 75 er anbragt i et andre hus 76 på redskapsbæreren 2, mellom støttehjulene 24 (se figur 4). Sekundærspolen 75 er tilkoblet et batteri (ikke vist) på redskapsbæreren 2. Det første huset 72 og det andre huset 76 er forsynt med posisjonssensorer (ikke vist), innrettet for å gi primærspolen 71 og sekundærspolen 72 en innbyrdes optimal posisjon for maksimal energioverføring.Figur 13 viser en prinsipptegning av redskapsbæreren 2 forsynt med en vinsj 8 (skjult) og et rengjøringsapparat 15. Vinsjen 8 er forsynt med et frihjul 81 (skjult) slik at en vinsjmotor 83 (skjult) bremser en vinsjkabel 82 når vinsjkabelen 82 har et strekk nedover i merden. Dersom rengjøringsapparatets 15 nedadgående forflytning 82A, bremses eller opphører, vil frihjulet frikoble vinsjen 8 slik at det ikke mates ut mer kabel 82, selv om motoren 83 er i drift.Figur 14 viser oppdrettsmerden 1 omfattende apparatbanen 3, redskapsbæreren 2 og rengjøringsapparatet 15. Innhegningen 91 er inndelt i et øvre parti 91a for høyfrekvent rengjøring og et nedre parti 91b for lavfrekvent rengjøring. I det etterfølgende beskrives et eksempel på en autonom driftssyklus for nevnte system:a) Redskapsbæreren 2 har et fast startsted 16 på apparatbanen 3. Når redskapsbæreren 2 ikke er i drift, parkeres redskapsbæreren 2 på startstedet 16 med vinsjkabelen 82 innrullet og rengjøringsapparatet 15 i hvileposisjonb) Redskapsbæreren 2 settes i driftc) Rengjøringsapparatet 15 senkes til en maksimal dybde 93d) Rengjøringsapparatet 15 heves til en utgangsposisjon 92e) Redskapsbæreren 2 forflytter seg i en første retning A langs apparatbanen 3, for eksempel 80 cmf) Sekvensene c)-e) gjentas inntil redskapsbæreren 2 har forflyttet seg langs hele apparatbanen 3 i en første retning A og er tilbake på startpunktet 16g) Redskapsbæreren 2 settes i hvilemodush) Redskapsbæreren 2 settes i drifti) Rengjøringsapparatet 15 senkes til en midlere dybde 94j) Rengjøringsapparatet 15 heves til utgangsposisjonen 92k) Redskapsbæreren 2 forflytter seg i en andre retning B langs apparatbanen, for eksempel 80 cml) Sekvensene i)-k) gjentas inntil redskapsbæreren 2 har forflyttet seg langs hele apparatbanen 3 i en andre retning B og er tilbake på startpunktet 16m) Redskapsbæreren 2 settes i hvilemodusn) Sekvensene b)-g) og h)-m) gjentas i ønsket rekkefølge og med ønsket frekvens Dersom systemet omfatter en kablet energitilførsel (figur 8 og 9), kan redskapsbæreren 2 opereres kontinuerlig.Dersom systemet omfatter induktiv lading, vil sekvensene avbrytes og redskapsbæreren 2 forflytte seg til nærmeste ladepunkt når det er behov for lading. Når batteriet er ladet, vil sekvensen fortsette der den ble avsluttet. I et system omfattende induktiv lading kan redskapsbæreren 2 om ønskelig kjøre i bare én retning langs apparatbanen 3, da det ikke er noen kabel som kan tvinnes.Styresystemet kan omfatte registering av posisjonen til redskapsbæreren 2 og rengjøringsapparatet 15. Denne informasjonen kan lagres og senere anvendes som dokumentasjon på utført arbeid. I en fordelaktig utførelse betjenes og overvåkes redskapsbæreren 2 trådløst fra land.Redskapsbæreren 2 kan betjenes manuelt via et panel på redskapsbærerens overside som vist i figur 4, eller trådløst via en terminal.Det bør bemerkes at alle de ovennevnte utførelsesformer illustrerer oppfinnelsen, men begrenser den ikke, og fagpersoner på området vil kunne utforme mange alternative utførelsesformer uten å avvike fra omfanget av de vedlagte kravene. I kravene skal referansenumre i parentes ikke sees som begrensende.Bruken av verbet "å omfatte" og dets ulike former ekskluderer ikke tilstedeværelsen av elementer eller trinn som ikke er nevnt i kravene. De ubestemte artiklene "en", "ei" eller "et" foran et element ekskluderer ikke tilstedeværelsen av flere slike elementer.Det faktum at enkelte trekk er anført i innbyrdes forskjellige avhengige krav, indikerer ikke at en kombinasjon av disse trekk ikke med fordel kan brukes.
Claims
Patentkrav1. En merd (1), hvor merden (1) omfatter en omkransende holdestruktur (10) forsynt med et rekkverk (13), og merden (1) er forsynt med en hengende apparatbane (3) som er innrettet til føring av en redskapsbærer (2) forskyvbar fastgjort til apparatbanen (3) k a r a k t e r i s e r t v e d a t :- apparatbanens (3) omkrets er mindre enn rekkverkets (13) omkrets;- apparatbanen (3) er forsynt med en flerhet langstrakte, skråstilte koplingsorgan (4) for fastgjøring av apparatbanen (3) til holdestrukturen (10);- apparatbanen (3) radielt på apparatbanenes (3) lengderetning er formet med en sammenhengende, tett overflate; og- apparatbanen (3) er innrettet til å være lastbærende på en overside (30).2. En merd (1) i henhold til krav 1, hvor apparatbanen (3) er endeløs.3. En merd (1) i henhold til krav 1 og 2, hvor apparatbanen (3) har et sirkulært tverrsnitt.4. En merd (1) i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, hvor apparatbanen (3) omfatter et plastrør.5. En merd (1) i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, hvor koplingsorganet (4) er ført radielt rundt apparatbanen (4) på tvers av apparatbanens (3) lengderetning.6. En merd (1) i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, hvor koplingsorganet (4) i et første endeparti (41) er tildannet av et flatt legeme.7. En merd (1) i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, hvor koplingsorganet (4) utgjør en fleksibel kobling mellom holdestrukturen (10) og apparatbanen (3).8. En merd (1) i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, hvor koplingsorganet (4) omfatter et elastisk parti.
Drawings

Priority

19.04.2017 NO 20170642

Patent classes

IPC classesA01K 61/60A01K 63/10B08B 13/00CPC classesA01K 61/60A01K 63/10B08B 13/00

Citations

WO 2013/126359 A (A)EP 2151163 A1 (A1)NO 336000 B1 (B1)NO 332091 B1 (B1)

Applicants, owners and inventors

Owners
AQUA ROBOTICS AS
Breimyra 9 4344 BRYNE NO (TIME Municipality, Rogaland county)Org. number: 818132182Inventors
Ole Molaug
Tytebærholen 30 4345 BRYNE NO (TIME Municipality, Rogaland county)
Anders Molaug
Lyevollvegen 20 4347 LYE NO (TIME Municipality, Rogaland county)
Harald Aamodt
Fjogstadvegen 41 4352 KLEPPE NO (KLEPP Municipality, Rogaland county)

Agent

HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
HÅMSØ PATENTBYRÅ AS

Org. number: 918752900

Name and address are automatically synchronized with the Brønnøysund Register Centre.

Open in The Brønnøysund Register Centre
Postboks 9 4068 STAVANGER NO (STAVANGER Municipality, Rogaland county)
Org. number: 918752900
Reference: P27929NO01

Status history

Payment history

Oppositions and appeals

No oppositions or appeals

Administrative limitation

No administrative limitation

Liens and licences

No liens or licenses registered

Gazette entries

No Gazette entries foundOnly events from 2024.03.04 and onwards are shown.