Key information

Title
Oppdrettsmerd
Application number
20180967
Case type
National
Status
13.01.2020 Patent meddelt (B1)
Filed
10.07.2018
Effective date
10.07.2018
Publicly available
13.01.2020
Next annual fee due
31.07.2027
Applicant
ROXEL AQUA AS (NO)
Owner
ROXEL AQUA AS (NO)
Inventor
Dag-Øyvind Meling (NO) et al.
Agent
HÅMSØ PATENTBYRÅ AS (NO)
Granted
13.01.2020
Patent number
344480
Expiry date
10.07.2038

Abstract and drawing

Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content.
Oppdrettsmerd (1) for fisk, hvor oppdrettsmerden (1) omfatter et første oppdriftslegeme (10) med en første diameter (D10), et andre oppdriftslegeme (20) med en andre diameter (D20), et tredje oppdriftslegeme (30) med en tredje diameter (D30), en lukket innhengning (40) omfattende en bunnvegg (41) og en toppvegg (42), og en forankring (50). Det andre oppdriftslegemet (20) er i en nedsenket posisjon vertikalt forskyvbart i en vannsøyle i forhold til det første oppdriftslegemet (10) når det første oppdriftslegemet (10) er posisjonert i en vannoverflate (0), og hvor det første oppdriftslegemet (10) omfatter en første arbeidsplattform (11) og det andre oppdriftslegemet omfatter en andre arbeidsplattform (21).

Publications

B1A1
Checking availability of the latest published version...

Documents

 Expand Download files (17)
Date
 Date Doc. No. Process Case number In/Out Journal description To/from
 02.06.2020 07-01 Saksbehandling 20180967 UT PT Varsel om betaling av første årsavgift (3317) (PT20180967)
20.01.2020 06-01 Saksbehandling 20180967 UT PT Registreringsbrev Nasjonal Patent (15) (PT20180967)
30.10.2019 05-01 Saksbehandling 20180967 UT PT Meddelelse om patent HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
 02.05.2019 04-05 Saksbehandling 20180967 INN Hovedbrev HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
 02.05.2019 04-04 Saksbehandling 20180967 INN Beskrivelse merket HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
 02.05.2019 04-03 Saksbehandling 20180967 INN Patenttegninger HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
 02.05.2019 04-02 Saksbehandling 20180967 INN Beskrivelse ren HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
 02.05.2019 04-01 Saksbehandling 20180967 INN Korrespondanse (Hovedbrev inn) HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
 21.11.2018 03-03 Saksbehandling 20180967 UT NO20001217A1
21.11.2018 03-02 Saksbehandling 20180967 UT PT_report 10:12:43
21.11.2018 03-01 Saksbehandling 20180967 UT Realitet patent HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
 16.07.2018 02-01 Saksbehandling 20180967 UT Infobrev til oppfinner HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
 10.07.2018 01-05 Saksbehandling 20180967 INN Erklæring Søkers rett til oppfinnelse HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
 10.07.2018 01-04 Saksbehandling 20180967 INN Patenttegninger HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
 10.07.2018 01-03 Saksbehandling 20180967 INN Beskrivelse HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
 10.07.2018 01-02 Saksbehandling 20180967 INN Fullmakt HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
 10.07.2018 01-01 Saksbehandling 20180967 INN Søknadsskjema Patent HÅMSØ PATENTBYRÅ AS

Description, claims and drawings

Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content. Description
OPPDRETTSMERDOppfinnelsen vedrører en oppdrettsmerd for fisk. Oppdrettsmerden omfatter et første, et andre og et tredje oppdriftslegeme. Oppdrettsmerden kan være nedsenkbar. Oppfinnelsen vedrører også en metode for forflytning av oppdrettsmerden langs en vannoverflate og en metode for trengning av fisk i oppdrettsmerden.Bakgrunn for oppfinnelsen, kjent teknikk og ulempene med denEt tradisjonelt oppdrettsanlegg omfatter gjerne én eller flere flytende merder. Hver merd omfatter en innhegning for fisken. Ved å plassere merdene på skjermede lokaliteter, eksempelvis i fjorder, kan de beskyttes mot vær og vind. En slik plassering kan ha flere ulemper: Utskiftingen av vann er mindre enn på vær- og vindeksponerte lokaliteter, slik at fôrrester og fekalier lettere kan samle seg i et begrenset område, og i en konsentrasjon som kan gi negativ påvirkning på det marine miljøet. Liten utskifting av vann kan dessuten bidra til raskere begroing av nota som danner en innhegning for fisken. Merder på skjermede lokaliteter kan være til hinder for fartøy som forflytter seg i området, og det er kjent at merder er påført skade av fartøy og legemer som flyter i vannet. Fartøyet kan være et fartøy som kolliderer med merden fordi fartøyet er ute av kurs eller fordi mannskapet ikke har vært oppmerksom på merden. Slike kollisjoner kan medføre skade på en merds flytelegeme eller innhegningen. En rift i innhengningen kan medføre at fisk rømmer ut av merden.En slik rift er typisk forårsaket av en propell tilhørende et fartøy, eksempelvis en brønnbåt som manøvrerer seg mellom flere merder, eller som skal legge seg inntil en merd for å avluse fisken eller laste slakteferdig fisk.Ved å plassere merdene på eksponerte lokaliteter, eksempelvis i rom sjø utaskjærs, reduseres risikoen for skader fra fartøy, mens risikoen for skader på grunn av vind og store bølger øker, sammenliknet med merder plassert i skjermede lokaliteter. Plassering utaskjærs har videre den fordel at det er mer plass enn innaskjærs, gode strømforhold og mindre smittepress fra patogene organismer.Laks i flytende oppdrettsanlegg er utsatt for lakselus (Lepeophtheirus salmonis). Lakselusa er en ekstern parasitt på laksefisk og lever og formerer seg på laks og ørret i saltvann. Lakselus påfører fisken sår som kan gi infeksjoner, problemer med saltbalansen og reduserer fiskens tilvekst. Luselarver, som er det infeksiøse stadiet, forekommer først og fremst i de 10 øverste meterne under vannoverflaten. Skadelige alger som kan skille ut toksiner, forekommer også i den øverste delen av vannsøylen.Det er kjent å senke en oppdrettsmerd under vannoverflaten for å redusere belastningene som bølger og vind kan påføre merden i uvær, og for å forebygge angrep av lakselus. For å forebygge angrep fra lakselus, senkes merden typisk mer enn 10 meter under vannoverflaten. For å unngå skader på grunn av grov sjø, senkes merden typisk under et øvre sjikt i vannsøylen hvor bølgene opptrer.Det er kjent at laks tar til seg mindre næring hvis vanntemperaturen er for lav eller for høy. Optimal tilvekst oppnås ved en sjøtemperatur på 15-16 oC. Det er derfor ønskelig å kunne posisjonere merdens vertikale posisjon i vannsøylen avhengig av sjøtemperaturen, for derigjennom å gi laksen best mulig vekstvilkår.Laks har åpen svømmeblære og laksen må derfor opp til vannoverflaten for å svelge luft til svømmeblæren. Når luftblæren tømmes for luft, kan laksen få nedsatt appetitt, nedsatt fôrutnyttelse, økt finneslitasje og begynnende ryggdeformasjon. For å gi laks i en neddykket merd tilgang til luft, kan merden heves og senkes jevnlig. Dette kan være problematisk i lange perioder med uvær. Alternativt kan det posisjoneres en luftklokke i merden. Luftklokken er typisk utformet som en kuppel, hvor et øvre parti av kuppelen fylles med luft. Luftklokker ifølge kjent teknikk omfatter en separat enhet som typisk posisjoneres i senter av merden. På grunn av den store oppdriften som en luftklokke kan tilveiebringe, krever luftklokken en solid forankring. Av den grunn er luftklokker ifølge kjent teknikk ikke egnet for å heves og senkes sammen med en nedsenkbar morderne merd. Videre har luftklokker den vesentlige ulempen at de tilfører mange fremmede elementer i merden, noe som er uheldig for fisken som svømmer i merden.Patentskrift NO312873 B1 beskriver en nedsenkbar merd omfattende et vertikalt sentralt rør og en diamantformet innhegning. Røret er utformet som en flytebøye. Ved å tilføre vann eller luft i røret, kan merden heves og senkes i vannsøylen. Videre kan et nedre parti av innhegningen reguleres vertikalt i forhold til bøyen.Patentskrift WO2016063040A1 beskriver en mangekantet nedsenkbar merd hvor luftfylte oppdriftsflottører holder merden i en vertikal posisjon i vannsøylen.Patentskrift WO9624245A1 beskriver en merd som kan senkes under vannoverflaten. Merden er utstyrt med to flyteringer som via ventiler kan fylles helt eller delvis med luft eller vann. Merden senkes ved å fylle ringene med vann, og merden heves ved å fylle ringene med luft. Merdens posisjon i neddykket tilstand sikres med flytebøyer i vannoverflaten.Patentskrift 20001217 beskrives ned nedsenkbar oppdrettsmerd omfattende et oppdriftslegeme med en notpose og en bunnring. Til oppdriftslegemet er det anordnet flere wire omfattende flyteelementer som også er festet til notposens vertikale vegger. Bunnringen er glidende anordnet til wirene og er vertikalt forskyvbar i vannsøylen slik at volumet på notposen kan endres.Oppfinnelsen har til formål å avhjelpe eller å redusere i det minste én av ulempene ved kjent teknikk, eller i det minste å skaffe til veie et nyttig alternativ til kjent teknikk.Formålet oppnås ved trekkene som er angitt i nedenstående beskrivelse og i de etterfølgende patentkravene.Generell beskrivelse av oppfinnelsenOppfinnelsen er definert av de selvstendige patentkravene. De uselvstendige kravene definerer fordelaktige utførelser av oppfinnelsen.I et første aspekt vedrører oppfinnelsen mer spesifikt en oppdrettsmerd for fisk, hvor oppdrettsmerden omfatter et første oppdriftslegeme med en første diameter, et andre oppdriftslegeme med en andre diameter, et tredje oppdriftslegeme med en tredje diameter, en lukket innhengning omfattende en bunnvegg og en toppvegg og en forankring. Det andre oppdriftslegemet er i en nedsenket posisjon vertikalt forskyvbart i en vannsøyle i forhold til det første oppdriftslegemet når det første oppdriftslegemet er posisjonert i en vannoverflate, og hvor det første oppdriftslegemet omfatter en første arbeidsplattform og det andre oppdriftslegemet omfatter en andre arbeidsplattform. Oppdrettsmerden som beskrives heri, kan tildanne en form som en dobbel kon når det andre og det tredje oppdriftslegemet er senket i vannsøylen. Et parti av innhegningen kan være en not. Et parti av innhegningen kan være en duk.En effekt av at det andre oppdriftslegemet i en nedsenket posisjon er vertikalt forskyvbart i forhold til det første oppdriftslegemet, er at fisken kan trenges uten bruk av et eget nett. Trengning av fisken skjer for eksempel når fisken skal behandles for lus eller sykdom, eller når fisken skal slaktes. Trengning av fisken kan ifølge kjent teknikk skje ved at et trengningsnett anordnes på innsiden av innhegningen, hvorpå nettet trekkes mot vannoverflaten og/eller mot en side av innhegningen slik at fisken samles i et mindre volum av merden.En annen effekt er at volumet til den lukkede innhegningen kan reguleres. Når fisken er liten, kan det andre oppdriftslegemet heves i vannsøylen og mot det første oppdriftslegemet for å gi innhengningen et redusert volum tilpasset fiskens biomasse. Etter hvert som fisken vokser, kan det andre oppdriftslegemet senkes i forhold til det første oppdriftslegemet for å gi innhengningen et større volum tilpasset fiskens biomasse.Effekten av at det første oppdriftslegemet omfatter en første arbeidsplattform, er at et mannskap har atkomst til oppdrettsmerden og kan inspisere og betjene oppdrettsmerden slik det er kjent innen faget, når det første oppdriftslegemet flyter i vannoverflaten.Effekten av at det andre oppdriftslegemet omfatter en andre arbeidsplattform, er at et mannskap har atkomst til det andre oppdriftslegemet når det andre oppdriftslegemet flyter i vannoverflaten.Ved at det første og det andre oppdriftslegemet omfatter en arbeidsplattform, kan arbeidsplattformene alltid være tilgjengelige når ett eller begge nevnte oppdriftslegemer flyter i vannoverflaten. Oppdrettsmerden kan omfatte flere enn tre flytelegemer.Det første oppdriftslegemet og det andre oppdriftslegemet kan være innrettet til å kunne flyte i samme plan i vannsøylen.Det første og det andre oppdriftslegemet kan være innrettet til å kunne flyte i samme plan, idet det andre oppdriftslegemets andre diameter er større enn det første oppdriftslegemets første diameter og det andre oppdriftslegemet dermed kan omslutte det første oppdriftslegemet. Effekten av at det første og det andre oppdriftslegemet kan være innrettet til å kunne flyte i samme plan, er at et fartøy kan legge til et ytre parti av merden, nærmere bestemt til et parti på det andre oppdriftslegemet, uten fare for at fartøyet skader innhegningen. Når det første og det andre oppdriftslegemet flyter i samme plan, vil innhegningens toppvegg typisk være anordnet i vannsøylen mellom det første flytelegemet og det andre flytelegemet.Minst ett av oppdriftslegemene omfatter et utragende parti innrettet til å tildanne et fartøymottak.Effekten av det utragende partiet er at et fartøy, eksempelvis en arbeidsbåt eller en brønnbåt, kan legge til merden med en redusert risiko eller ingen risiko for å skade merden, og spesielt innhegningen. Det utragende partiet kan utformes som en kai. Det utragende partiet kan strekke seg i en avstand fra oppdriftslegemet slik at det kan tildannes en sikkerhetsavstand mellom innhegningen og fartøyet. Det utragende partiet kan omfatte en overflate innrettet til å være en arbeidsplattform.Det utragende partiet kan være anordnet til det første oppdriftslegemet. Det utragende partiet kan være anordnet til det andre oppdriftslegemet.Når det første oppdriftslegemet flyter i vannoverflaten, og det andre oppdriftslegemet er senket, kan toppveggen tildanne en avkortet konisk form som strekker seg skrånende fra det første oppdriftslegemet og utover og nedover til det andre oppdriftslegemet. Et fartøy som skal legge til det første oppdriftslegemet kan dermed måtte passere over et parti av toppveggen. En slik passering innebærer risiko for at et parti av fartøyet, eksempelvis en propell, kan komme i kontakt med toppveggen slik at nota blir skadet. Dette problemet kan løses ved å anordne et utragende parti til det første oppdriftslegemet som beskrevet heri. Et utragende parti anordnet til det første oppdriftslegemet kan ha en lengde som i det vesentlige tilsvarer forskjellen i radius mellom det første oppdriftslegemet og det andre oppdriftslegemet. Når det første og det andre oppdriftslegemet er i samme plan, kan det utragende partiet tildanne en plattform mellom det første og det andre oppdriftslegemet. En gangbru kan strekke seg fra det første oppdriftslegemet og til det andre oppdriftslegemet.Effekten av at en gangbru kan strekke seg fra det første oppdriftslegemet og til det andre oppdriftslegemet, er at en person kan forflytte seg mellom det første og det andre oppdriftslegemet når det første og det andre oppdriftslegemet flyter i vannoverflaten. Gangbrua kan i et første endeparti være festet til det første oppdriftslegemet. Gangbrua kan i et andre endeparti være festet til det andre oppdriftslegemet. Festene kan være fleksible, slik at gangbrua kan følge oppdriftslegemenes bevegelser.Oppdrettsmerden kan omfatte en flerhet gangbruer. Derigjennom kan en forflytning av mannskap og utstyr mellom det første oppdriftslegemet og det andre oppdriftslegemet forenkles.Gangbrua kan være teleskopisk. Effekten av en teleskopisk gangbru, er at gangbrua kan være festet til det første oppdriftslegemet og det andre oppdriftslegemet uavhengig av den innbyrdes posisjonen mellom det første og det andre oppdriftslegemet. Når det første oppdriftslegemet og det andre oppdriftslegemet flyter i vannoverflaten, kan gangbrua tildanne en i det vesentlige horisontal stilling. Når det andre oppdriftslegemet senkes ned i vannsøylen, kan en teleskopisk gangbru forlenges og tildanne en skrå stilling i vannsøylen.Gangbrua kan tildanne en holdestruktur mellom det første oppdriftslegemet og det andre oppdriftslegemet, hvor holdestrukturen er innrettet til å holde det første oppdriftslegemet og det andre oppdriftslegemet i en konsentrisk posisjon.Det tredje oppdriftslegemet kan i en nedsenket posisjon være vertikalt forskyvbart i forhold til det andre oppdriftslegemet i vannsøylen.Effekten av at det tredje oppdriftslegemet i en nedsenket posisjon er vertikalt forskyvbart i forhold til det andre oppdriftslegemet, er at et parti av merden som tilsvarer volumet innenfor sideveggen kan trenges uten bruk av et eget nett.Ved å forskyve det andre oppdriftslegemet og det tredje oppdriftslegemet i forhold til hverandre og i forhold til det første oppdriftslegemet, kan hele merden trenges uten bruk av et eget nett.I likhet med det andre oppdriftslegemet kan en forflytning av det tredje oppdriftslegemet også brukes til å begrense volumet til den lukkede innhegningen.Det første oppdriftslegemet og det andre oppdriftslegemet og det tredje oppdriftslegemet kan være innrettet til å kunne flyte i samme plan i vannsøylen.Effekten av at det første, og det andre og det tredje oppdriftslegemet kan være innrettet til å kunne flyte i samme plan i vannsøylen, eksempelvis i vannoverflaten, er at innhegningen kan være innrettet til å kunne tildanne en tilnærmet flat form, i det den flate formen kan trenge all fisken i oppdrettsmerden.En ytterligere fordel er at alle de tre oppdriftslegemene kan inspiseres fra vannoverflaten. Når de tre oppdriftslegemene flyter i samme plan, vil det andre oppdriftslegemet omslutte det første oppdriftslegemet, og det første oppdriftslegemet vil omslutte det tredje oppdriftslegemet.Når de tre oppdriftslegemene er posisjonert i operativ posisjon i vannsøylen, kan merden tildanne en diamantform, hvor bunnveggen og toppveggen danner en vinkel med hverandre. Denne formen tildanner et stort volum i et øvre parti av merden, hvor fisken typisk vil oppholde seg og svømme i en stim.Vinkelen mellom bunnveggen og toppveggen gir gode strømningskarakteristikker for vannet, idet strømmen av vann lettere kan passere en diamantformet merd som beskrives heri, enn en merd med en sylinderformet not. Ved at det andre flytelegemet er anordnet i et øvre parti av merden, blir det øvre partiet av merden mer formstabilt enn merden med den sylinderformede nota.I tillegg bidrar en relativt liten vertikal avstand mellom det første og det andre oppdriftslegemet til god formstabilitet. Dette er spesielt viktig nær vannoverflaten, hvor strømningshastigheten er størst.Det tredje oppdriftslegemet kan omfatte en konisk formet bunnkapsel som kan være forsynt med oppdriftsringer.Effekten av den konisk formede bunnkapselen er at et nedre endeparti av bunnveggen kan få en stiv og god oppspenning. Bunnveggen kan være utformet som en spissnot. En konisk formet bunnkapsel er egnet til å samle opp død fisk, fekalier og uspist fôr i innhegningen. Den konisk formede bunnkapselen kan omfatte en trakt for den døde fisken, fekaliene og det uspiste fôret.Trakten kan omfatte et skjold eller en barriere med spiler innrettet til å hindre død fisk og avfall i å flyte opp av bunnkapselen. Bunnkapselen kan omfatte et utløp for den døde fisken og avfallet.Det tredje oppdriftslegemet kan omfatte et festeparti for en forankring, idet forankringen er innrettet til å posisjonere minst ett oppdriftslegeme i vannsøylen. Effekten av at det tredje oppdriftslegemet omfatter et feste for en forankring er at et parti av oppdrettsmerden kan senkes og heves i vannsøylen gjennom ett festeparti, idet kreftene som overføres mellom forankringen og oppdrettsmerden kan fordeles jevnt ifra det tredje oppdriftslegemet og til innhegningen.Oppdrettsmerden kan være nedsenkbar.Med nedsenkbar kan det også forstås nedtrekkbar. Med nedsenkbar kan det forstås at oppdrettsmerden kan posisjoneres under vannoverflaten. Oppdrettsmerden kan senkes og heves i vannsøylen ved hjelp av å tilføre eller fjerne en ballast, eller ved bruk av en vinsj. Når merden er posisjonert under vannoverflaten, kan merden omtales som nedsenket, nedtrukket eller neddykket.Effekten av at oppdrettsmerden er nedsenkbar, er at merden kan senkes i vannsøylen til et nivå som er under et nivå hvor lakselus og andre parasitter oppholder seg, for derigjennom å forebygge mot skader fra lakselus. Alternativt kan merden senkes til under et nivå under et øvre sjikt i vannsøylen hvor det potensielt opptrer bølger med skadeskadepotensiale når det er uvær og grov sjø.En annen effekt av å senke merden i vannsøylen, er at et fartøy eller et drivgods kan passere over merden uten at det oppstår fare for en skadelig interaksjon. Eksempelvis kan et oppdrettsanlegg som omfatter en flerhet merder, senke én eller flere merder for å lette tilgangen for en brønnbåt som skal legge til en merd.Ved at oppdrettsmerden er forankret via det tredje oppdriftslegemet, kan et parti av oppdrettsmerden eller hele oppdrettsmerden posisjoneres vertikalt i vannsøylen via bare ett festeparti.Et parti av et formelement tilhørende minst ett oppdriftslegeme kan være perforert.Med formelement kan forstås et element innrettet til å gi oppdriftslegemet en form, eksempelvis en sirkelform. Formelementet kan være et endeløst rundt plastrør ifølge kjent teknikk, typisk brukt som et flytelegeme i en flytering tilhørende en flytemerd. En flytering ifølge kjent teknikk omfatter typisk to rør som fungerer som flytelegemer. Rørene kan være lukket. Et parti av rørene kan være fylt med et oppdriftsmateriale, eksempelvis et gassfylt kunstmateriale, eksempelvis ekspandert polystyren.Det andre oppdriftslegemets primære funksjon er å holde et midtre parti av innhengningen utspent slik at innhegningen ikke kollapser. Oppdriftslegemets sekundære funksjon er å være basis for den andre arbeidsplattformen når det andre oppdriftslegemet flyter i vannoverflaten. I tillegg er det andre oppdriftslegemet innrettet til å bære en viss tyngde av innhengningen. Oppdriftslegemet omfatter i all hovedsak rør og komponenter som er tildannet av polyetylen (HDPE). Polyetylen har en egenvekt på mellom 0,91 og 0,96, og er dermed flytende.Effekten av å perforere et parti av formelementet er at formelementet kan fylles med vann slik at oppdriftskreftene i oppdriftslegemet reduseres hvorved oppdriftslegemet tilveiebringer en tilnærmet nøytral oppdrift eller en begrenset oppdrift.En nedsenkbar oppdrettsmerd kan fordelaktig ha en mindre oppdrift enn en flytende oppdrettsmerd som alltid skal flyte i vannoverflaten. Dermed kan oppdriftskreftene som påføres merden når merden er posisjonert i vannsøylen reduseres. Oppdriftskreftene kan omfatte et strekk i innhegningen og krefter som påføres oppdriftslegemet.Beregninger utført av søker, viser at et andre oppdriftslegeme med en for stor oppdrift kan få en vertikal kollaps, idet oppdriften vil medføre at oppdriftslegemet vil søke oppover i vannsøylen. Et neddykket oppdriftslegeme vil i stor grad bevege seg med strømninger i vannet og derigjennom påføres en vekslende kraft fra innhegningen og vannet. Hvis et parti av det andre oppdriftslegemet får en avvikende belastning, kan et formelement med stor oppdrift tilhørende oppdriftslegemet deformeres og kollapse.Søkers beregninger viser videre at en tilstrekkelig oppdrift av det andre oppdriftslegemet kan tilveiebringes med et endeløst rør med et mindre tverrsnitt enn formelementet. Ved å perforere et parti av de større formelementene, og forsyne oppdriftslegemene med ett eller flere mindre rør for å skaffe oppdrift, kan oppdriften optimaliseres og tilpasses det reelle behovet, og faren for en vertikal kollaps kan elimineres. Formelementet kan omfatte en flerhet skott som deler formelementet inn i flere kammer. Ett eller flere kammer kan fylles med vann via en perforering i skottet.I et andre aspekt vedrører oppfinnelsen en framgangsmåte for forflytning av en oppdrettsmerd i henhold til oppfinnelsens første aspekt langs en vannoverflate, hvor framgangsmåten omfatter trinnet å:a) anordne det første oppdriftslegemet, det andre oppdriftslegemet og det tredje oppdriftslegemet i samme plan. Effekten av å anordne oppdrettsmerden slik det beskrives heri, er at merden kan monteres på land og forflyttes som en samlet enhet idet den flate formen utgjør et begrenset transportvolum for merden.Framgangsmåten kan videre omfatte trinnene å:b) posisjonere den flate merden i en vannoverflate;c) anordne en forflytningsanordning til den flate merden og til et forflytningsfartøy; og d) forflytte den flate merden ved hjelp av forflytningsfartøyet fra en første lokasjon og til en andre lokasjon.Effekten av å posisjonere merden i vannoverflaten og forflytte den fra en første lokasjon og til en andre lokasjon slik det beskrives heri, er at merden kan slepes eller skyves langs vannoverflaten, også der det er grunt.Framgangsmåten kan ytterligere omfatte trinnene å:e) anordne en flat merd på et fartøy;f) forflytte den flate merden fra en første lokasjon og til en andre lokasjon med fartøyet; ogg) anordne den flate merden på vannoverflaten.Effekten av å anordne en flatpakket merd på et fartøy, er at merden kan forflyttes over en lengre avstand på en kontrollert måte for å unngå å påføre merden unødige belastninger fra bølger og grov sjø under forflytningen.Framgangsmåte kan ytterligere omfatte trinnene å:h) anordne en første flat merd på et fartøy;i) anordne en andre flat merd over den første flatpakkede merden;j) forflytte den første og den andre flate merden fra en første lokasjon og til en andre lokasjon med fartøyet; ogk) anordne den andre og den første flate merden på vannoverflaten. Effekten av å anordne en første og en andre merd på fartøyet slik det beskrives heri, er at fartøyet kan forflytte mer enn én merd ad gangen. Ved at merden kan anordnes flatt, også omtalt som flatpakket, kan det stables en flerhet merder oppå hverandre.I et tredje aspekt vedrører oppfinnelsen en framgangsmåte for trengning av fisk i en oppdrettsmerd i henhold til oppfinnelsens første aspekt, hvor framgangsmåten omfatter trinnene å:i.) posisjonere det første oppdriftslegemet i en vannoverflate;ii.) utføre en første forlengelse av en forankring mellom det tredje oppdriftslegemet og en havbunn inntil det andre oppdriftslegemet flyter i vannsøylen; ogiii.) utføre en andre forlengelse av forankringen inntil det tredje oppdriftslegemet flyter i vannsøylen.Effekten av å trenge fisken slik det beskrives heri, er at fisken kan trenges uten bruk at et eget trengningsnett.Trengning av fisk ifølge kjent teknikk kan skje ved at merden tømmes for lodd, tau og annet utstyr, og ved at et eventuelt fuglenett fjernes. Deretter heves merdens bunnring ved hjelp av en arbeidsbåt. Hevingen kan være svært arbeidskrevende, avhengig av type merd og type fortøyning. Når bunnringen er hevet, heves innhegningen slik at merdens volum under vannlinjen reduseres, og fisken samles i et begrenset parti av merden.Alternativt kan trengningen skje med ei not. En ekstern not anordnes i merden og trekkes rundt fisken ved hjelp av tilliggende arbeidsfartøy. Når nota omkranser fisken, snurpes nota slik at fisken trenges i et begrenset parti av merden. Samtidig som fisken trenges, pumpes fisken over i en brønnbåt via et pumperør. Det er kjent at trengning ifølge kjent teknikk kan stresse fisken, og at fisk kan dø.Ved å trenge fisken slik oppfinnelsen beskriver, kan trengningen gjøres på en enklere og mer skånsom måte. Framgangsmåten for å trenge fisk ifølge oppfinnelsen vil gi mindre stress, mindre skader og redusert dødelighetsprosent for fisken.I det etterfølgende beskrives eksempler på foretrukne utførelsesformer som er anskueliggjort på medfølgende tegninger, hvor:Fig. 1 viser et skjematisk toppriss av en oppdrettsmerd ifølge oppfinnelsen;Fig. 2 viser en skjematisk snittegning av oppdrettsmerden; Fig. 3a-d viser i en mindre målestokk oppdrettsmerden i ulike posisjoner i vannsøylen; Fig. 4 viser i større målestokk oppdrettsmerden flatpakket og flytende i vannoverflaten;Fig. 5 viser i større målestokk en snittegning av det første oppdriftslegemet; og Fig. 6 viser en snittegning av det andre oppdriftslegemet.Figur 1 viser en oppdrettsmerd 1 sett ovenfra. Oppdrettsmerden 1 omfatter et første oppdriftslegeme 10 med en første diameter D10, et andre oppdriftslegeme 20 med en andre diameter D20, et tredje oppdriftslegeme 30 med en tredje diameter D30, en lukket innhengning 40 omfattende en bunnvegg 41 og en toppvegg 42, og en forankring 50 omfattende en vinsj 52 (vist i figur 2) og en vaier 51. Oppdriftslegemene 10, 20, 30 har en positiv oppdrift. Vaieren 51 er i sitt første endeparti fastgjort til det tredje oppdriftslegemet 30, og i sitt andre endeparti fastgjort til en vinsj 52 som vist i figur 2.Ved å la vinsjen 52 trekke inn vaieren 51, kan minst ett oppdriftslegeme 10, 20, 30 trekkes nedover i vannsøylen. Ved å la vinsjen 52 gi ut vaier 51, kan minst ett oppdriftslegeme 10, 20, 30 stige i vannsøylen.En flerhet utragende partier 60, 60a er innrettet til å tildanne et fartøymottak. Det utragende partiet 60a er anordnet til det første oppdriftslegemet 10, og har en lengde som gjør det mulig for et fartøy å legge inntil det utragende partiet 60a uten å komme i interaksjon med toppveggen 42 når det andre oppdriftslegemet 20 er senket i vannsøylen, som vist på figur 2.Videre er det til oppdriftslegemet 20 anordnet en flerhet fortøyninger 58 innrettet til å hold oppdrettsmerden 1 i en horisontal posisjon.En gangbru 65 er anordnet mellom det første oppdriftslegemet 10 og det andre oppdriftslegemet 20. Gangbruen 65 er vist som en teleskopisk gangbru 65.Det første oppdriftslegemet 10 omfatter en første arbeidsplattform 11, et indre formelement 12 og et ytre formelement 13. Det andre oppdriftslegemet 20 omfatter en andre arbeidsplattform 21, et indre formelement 22 og et ytre formelement 23.Formelementene 12, 13, 22, 23 er vist som endeløse plastrør. Den første arbeidsplattformen 11 er anordnet oppå og mellom det ytre og det indre formelementet 12, 13. Den andre arbeidsplattformen 21 er anordnet oppå og mellom det ytre og det indre formelementet 22, 23.Figur 2 viser en forenklet snittegning av oppdrettsmerden 1 vist i figur 1. Det bemerkes at det for illustrasjonens skyld i figur 2 er utelatt noen elementer som er vist i figur 1, samtidig som noen andre elementer er tilkommet.Det første oppdriftslegemet 10 flyter i en vannoverflate 0. Det andre oppdriftslegemet 20 og det tredje oppdriftslegemet 30 er trukket ned i vannsøylen ved hjelp av vinsjen 52, slik at innhegningen 40 tildanner en diamantform.Innhegningen 40 er vist med en bunnvegg 41, en toppvegg 42 og et taknett 43. Bunnveggen 41 er vist med ei dobbel not, henholdsvis ei ytre bunn-not 413 og ei indre snurpenot 415, se nedenfor. Toppveggen 42 er vist med ei dobbel not, henholdsvis ei ytre toppveggnot 423 og ei indre toppveggnot 425. Videre er det til det første oppdriftslegemet 10 anordnet en overbygning 15, omfattende en fôrfordeler 16 og en merdsensor 17.Det tredje oppdriftslegemet 30 omfatter en konisk bunnkapsel 31 med en oppsamlingstank 32 for avfall og død fisk. En sugeslange 33 innrettet til å suge avfallet og den døde fisken opp til et mottak (ikke vist) over vannoverflaten 0, er anordnet til bunnkapselen 31. Figurene 3a-d viser oppdrettsmerden 1 i ulike posisjoner i vannsøylen.Figurene 3a og 3b viser oppdrettsmerden 1 i en vanlig operativ posisjon. En neddykket posisjon er vist i figur 3a og en delvis neddykket posisjon er vist i figur 3b.Figurene 3a – 3d viser en sekvens for hvordan fisken kan trenges uten bruk av et trengningsnett. Dersom oppdrettsmerden 1 er neddykket (fig.3a), heves oppdrettsmerden 1 slik at det første oppdriftslegemet 10 flyter i vannoverflaten 0. Deretter forlenges vaieren 51 slik at det andre oppdriftslegemet 20 på grunn av oppdriften flyter i vannoverflaten 0, som vist i figuren 3c. Ved å foreta en ytterligere forlengelse av vaieren 51, som vist i figur 3d, vil det tredje oppdriftslegemet 30 stige i vannsøylen på grunn av oppdriften, inntil det tredje oppdriftslegemet flyter i vannoverflaten 0.Figur 4 viser oppdrettsmerden 1 flytende i vannoverflaten 0 med flat form, også omtalt som flatpakket. Toppveggen 41 og bunnveggen 42 er strammet opp for å begrense oppdrettsmerdens 1 dybde under vannoverflaten 0 mest mulig. Overbygningen 15 er ikke vist i figur 4. Oppdrettsmerden 1 kan ytterligere være forsynt med et ytre taknett 430 som vist i figur 2. Det ytre taknettet 430 er ikke vist i figur 4. Figur 5 viser et tverrsnitt av det første oppdriftslegemet 10, omfattende et indre formlegeme 12, et ytre formlegeme 13 og et flytelegeme 14.Figur 6 viser et tverrsnitt av det andre oppdriftslegemet 20, omfattende et indre formlegeme 22, et ytre formlegeme 23 og to flytelegemer 14.Et parti av de indre formlegemene 12, 22 og et parti av de ytre formlegemene 13, 23 er innrettet for å kunne fylles med vann, eksempelvis ved at en vegg i formlegemene 12, 13, 22, 23 perforeres. Flytelegemet 14 er innrettet for å tilveiebringe en oppdrift for oppdriftslegemene 10, 20. Flytelegemet 14 er innrettet for å fylles med et oppdriftsmiddel, eksempelvis luft eller et gassfylt kunststoffmateriale.Det første oppdriftslegemet 10 og det andre oppdriftslegemet 20 omfatter videre en arbeidsplattform 11, 21, en overbygning 15 og en flerhet fôrfordelere 16 som vist i figur 2. Overbygningen 15 gir støtte for oppheng av taknettet 43 og det ytre taknettet 430.Bunnveggen 41 er vist forsterket med et avlastningsnett 410, se detalj i figur 2. Avlastningsnettet 410 er fastgjort til det tredje oppdriftslegemet 30 og fastgjort til bunnveggen 41 i et parti mellom det tredje oppdriftslegemet 30 og det andre oppdriftslegemet 20.Bunnveggen 41 er som før nevnt vist som ei dobbel not. Den indre nota 413 kan utgjøre et parti av ei snurpenot 7. I en vanlig driftssituasjon er snurpenotas 7 nedre parti 70 åpent slik at død fisk, fekalier og uspist fôr kan synke ned i oppsamlingstanken 32. Det nedre partiet 70 stenges ved å trekke i en snurpeline 71 som strekker seg fra vannoverflaten 0 og til det nedre partiet 70. Deretter trekkes snurpenota 7 oppover inne i oppdrettsmerden 1 ved hjelp av snurpelinen 71 slik at fisken i oppdrettsmerden 1 trenges oppover i vannsøylen.Det bør bemerkes at alle de ovennevnte utførelsesformene illustrerer oppfinnelsen, men begrenser den ikke, og fagpersoner på området vil kunne utforme mange alternative utførelsesformer uten å avvike fra omfanget av de vedlagte kravene. I kravene skal referansenumre i parentes ikke sees som begrensende.Bruken av verbet "å omfatte" og dets ulike former ekskluderer ikke tilstedeværelsen av elementer eller trinn som ikke er nevnt i kravene. De ubestemte artiklene "en", "ei" eller "et" foran et element ekskluderer ikke tilstedeværelsen av flere slike elementer.Det faktumet at enkelte trekk er anført i innbyrdes forskjellige avhengige krav, indikerer ikke at en kombinasjon av disse trekkene ikke med fordel kan brukes.
Claims
Patentkrav1. Oppdrettsmerd (1) for fisk, hvor oppdrettsmerden (1) omfatter;- et første oppdriftslegeme (10) med en første diameter (D10);- et andre oppdriftslegeme (20) med en andre diameter (D20);- et tredje oppdriftslegeme (30) med en tredje diameter (D30);- en lukket innhengning (40) omfattende en bunnvegg (41) og en toppvegg (42); og- en forankring (50),k a r a k t e r i s e r t v e d atdet andre oppdriftslegemet (20) i en nedsenket posisjon er vertikalt forskyvbart i en vannsøyle i forhold til det første oppdriftslegemet (10) når det første oppdriftslegemet (10) er posisjonert i en vannoverflate (0), og hvor det første oppdriftslegemet (10) omfatter en første arbeidsplattform (11) og det andre oppdriftslegemet omfatter en andre arbeidsplattform (21).2. Oppdrettsmerd (1) i henhold til krav 1, hvor det første oppdriftslegemet (10) og det andre oppdriftslegemet (20) er innrettet til å kunne flyte i samme plan i vannsøylen.3. Oppdrettsmerd (1) i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, hvor minst ett av oppdriftslegemene (10, 20) omfatter et utragende parti (60, 60a) innrettet til å tildanne et fartøymottak.4. Oppdrettsmerd (1) i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, hvor en gangbru (65) strekker seg fra det første oppdriftslegemet (10) og til det andre oppdriftslegemet (20).5. Oppdrettsmerd (1) i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, hvor det tredje oppdriftslegemet (30) i en nedsenket posisjon er vertikalt forskyvbart i forhold til det andre oppdriftslegemet (20) i vannsøylen.6. Oppdrettsmerd (1) i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, hvor det første oppdriftslegemet (10) og det andre oppdriftslegemet (20) og det tredje oppdriftslegemet (30) er innrettet til å kunne flyte i samme plan i vannsøylen.7. Oppdrettsmerd (1) i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, hvor det tredje oppdriftslegeme (30) omfatter en konisk formet bunnkapsel (31).8. Oppdrettsmerd (1) i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, hvor det tredje oppdriftslegemet omfatter et feste (32) for forankringen (50) idet forankringen (50) er innrettet til å posisjonere minst ett av oppdriftslegemene (10, 20, 30) i vannsøylen.9. Oppdrettsmerd (1) i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, hvor oppdrettsmerden (1) er nedsenkbar.10. Oppdrettsmerd (1) i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, hvor et parti av et formelement (12, 13) tilhørende minst ett oppdriftslegeme (10, 20, 30) er perforert.11. Framgangsmåte for forflytning av en oppdrettsmerd (1) i henhold til krav 1 langs en vannoverflate (0), hvor framgangsmåten omfatter trinnet å:a) anordne det første oppdriftslegemet (10), det andre oppdriftslegemet (20) og det tredje oppdriftslegemet (30) i samme plan, slik at det tildannes en flatpakket oppdrettsmerd (1).12. Framgangsmåte for en forflytning av en flatpakket oppdrettsmerd (1) i henhold til krav 11, hvor framgangsmåten ytterliggere omfatter trinnene å:b) posisjonere den flatpakkede oppdrettsmerden (1) i en vannoverflate (0);c) anordne en forflytningsanordning til den flatpakkede oppdrettsmerden (1) og til et forlytningsfartøy; ogd) forflytte den flatpakkede oppdrettsmerden (1) ved hjelp av slepefartøyet fra en første lokasjon og til en andre lokasjon.13. Framgangsmåte for forflytning av en flatpakket oppdrettsmerd (1) i henhold til krav 11, hvor framgangsmåten omfatter trinnene å:e) anordne en flatpakket oppdrettsmerd (1) på et fartøy;f) forflytte den flatpakkede oppdrettsmerden (1) fra en første lokasjon og til en andre lokasjon med fartøyet; ogg) anordne den flatpakkede oppdrettsmerden (1) på vannoverflaten (0).14. Framgangsmåte for forflytning av en oppdrettsmerd i henhold til krav 13, hvor framgangsmåten etter trinn e) ytterligere omfatter trinnet å:i) anordne en andre flatpakket oppdrettsmerd (1) over den første flatpakkede oppdrettsmerden (1).15. Framgangsmåte for trengning av fisk i en oppdrettsmerd (1) i henhold til krav 1, hvor framgangsmåten omfatter trinnene å:i) posisjonere det første oppdriftslegemet (10) i en vannoverflate (0);ii) utføre en første forlengelse av en forankring (50, 51) mellom det tredje oppdriftslegemet (30) og en havbunn (99) inntil det andre oppdriftslegemet (20) flyter i vannsøylen; ogiii) utføre en andre forlengelse av forankringen (50, 51) inntil det tredje oppdriftslegemet (30) flyter i vannsøylen.
Drawings

Priority

No priority

Patent classes

IPC classesA01K 61/13A01K 61/60CPC classesA01K 61/13A01K 61/60Y02A 40/826Y02A 40/814

Citations

NO 20001217 A1 (A1)RU 2105471 C1 (C1)NO 342421 B1 (B1)CN 207100150 U (U)NO 20120807 A1 (A1)

Applicants, owners and inventors

Owners
ROXEL AQUA AS
Skogstøstraen 25 4029 STAVANGER NO (STAVANGER Municipality, Rogaland county)Org. number: 918984739Inventors
Dag-Øyvind Meling
Granlunden 3 A 4018 STAVANGER NO (STAVANGER Municipality, Rogaland county)
Tord Ludvigsen
Utsikten 7 4026 STAVANGER NO (STAVANGER Municipality, Rogaland county)

Agent

HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
HÅMSØ PATENTBYRÅ AS

Org. number: 918752900

Name and address are automatically synchronized with the Brønnøysund Register Centre.

Open in The Brønnøysund Register Centre
Postboks 9 4068 STAVANGER NO (STAVANGER Municipality, Rogaland county)
Org. number: 918752900
Reference: P28584NO00

Status history

Payment history

Oppositions and appeals

No oppositions or appeals

Administrative limitation

No administrative limitation

Liens and licences

No liens or licenses registered

Gazette entries

No Gazette entries foundOnly events from 2024.03.04 and onwards are shown.