Key information

Title
Bioreaktor for kultivering og produksjon av encellede mikroorganismer og mikroorganismesamfunn samt flercellede akvatiske planteog dyreorganismer
Application number
20210868
Case type
National
Status
05.07.2021 Godkjent til meddelelse
Filed
05.07.2021
Effective date
05.07.2021
Publicly available
06.01.2023
Next annual fee due
31.07.2027
Applicant
Mood Harvest AS (NO)
Inventor
Fredrik Mood (NO)
Agent
BRYN AARFLOT AS (NO)

Abstract and drawing

Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content.
Et produksjonsanlegg for fremstilling av biologisk materiale, omfattende et flytende fartøy med et skrog og et dekk, for produksjon av encellede mikroorganismer og mikroorganismesamfunn samt flercellede akvatiske plante- og dyreorganismer. produksjonsanlegget omfatter en flytende innretning assosiert med fartøyet med minst en fermenteringsreaktor (3) og/eller minst en bioreaktor (12), begge med tilhørende pumper, ventiler, dyser og rørledninger som regulerer mengde og fluidumnivå og fylling og tømming av den aktuelle reaktor, hvor fermenteringsenhetens toppdel (3a) er plassert på dekk av fartøyet og har en rørsløyfe (3b) som går ned i skroget av fartøyet og opp igjen og hvor bioreaktoren (12 a, b) er i all hovedsakplassert nede i skroget.

Publications

A1
Checking availability of the latest published version...

Documents

 Expand Download files (49)
Date
 Date Doc. No. Process Case number In/Out Journal description To/from
 22.10.2026 23-01 Saksbehandling 20210868 UT PT Meddelelse om patent BRYN AARFLOT AS
 01.09.2026 22-05 Saksbehandling 20210868 INN Response to OA of 4 June 2026_[141091] BRYN AARFLOT AS
 01.09.2026 22-04 Saksbehandling 20210868 INN Figurer-Grant-141091 BRYN AARFLOT AS
 01.09.2026 22-03 Saksbehandling 20210868 INN Beskrivelse og kravsett- Marked -Grant -141091 BRYN AARFLOT AS
 01.09.2026 22-02 Saksbehandling 20210868 INN Beskrivelse og kravsett- Clean -Grant -141091 BRYN AARFLOT AS
 01.09.2026 22-01 Saksbehandling 20210868 INN Korrespondanse (Hovedbrev inn) BRYN AARFLOT AS
 04.06.2026 21-01 Saksbehandling 20210868 UT Realitet patent BRYN AARFLOT AS
26.03.2026 04-01 Klage til Klagenemda (KFIR) 2025/00316 INN Avgjørelse 25-00067
26.03.2026 03-01 Klage til Klagenemda (KFIR) 2025/00316 INN E-post fra KFIR
05.09.2025 02-08 Klage til Klagenemda (KFIR) 2025/00316 UT Bilag 5
05.09.2025 02-07 Klage til Klagenemda (KFIR) 2025/00316 UT Bilag 4
05.09.2025 02-06 Klage til Klagenemda (KFIR) 2025/00316 UT Bilag 3
05.09.2025 02-05 Klage til Klagenemda (KFIR) 2025/00316 UT Bilag 2
05.09.2025 02-04 Klage til Klagenemda (KFIR) 2025/00316 UT Bilag 1
05.09.2025 02-03 Klage til Klagenemda (KFIR) 2025/00316 UT 141091 Klage til KFIR
05.09.2025 02-02 Klage til Klagenemda (KFIR) 2025/00316 UT Nytt overprøvningskrav (OP)
05.09.2025 02-01 Klage til Klagenemda (KFIR) 2025/00316 UT Oversendelse Klagenemnda for industrielle rettigheter
31.07.2025 01-07 Klage til Klagenemda (KFIR) 2025/00316 INN Bilag 5 BRYN AARFLOT AS
31.07.2025 01-06 Klage til Klagenemda (KFIR) 2025/00316 INN Bilag 4 BRYN AARFLOT AS
31.07.2025 01-05 Klage til Klagenemda (KFIR) 2025/00316 INN Bilag 3 BRYN AARFLOT AS
31.07.2025 01-04 Klage til Klagenemda (KFIR) 2025/00316 INN Bilag 2 BRYN AARFLOT AS
31.07.2025 01-03 Klage til Klagenemda (KFIR) 2025/00316 INN Bilag 1 BRYN AARFLOT AS
31.07.2025 01-02 Klage til Klagenemda (KFIR) 2025/00316 INN 141091 Klage til KFIR BRYN AARFLOT AS
31.07.2025 01-01 Klage til Klagenemda (KFIR) 2025/00316 INN Nytt overprøvningskrav (OP) BRYN AARFLOT AS
 03.06.2025 20-01 Saksbehandling 20210868 UT Avslag Patent BRYN AARFLOT AS
 22.04.2025 19-05 Saksbehandling 20210868 INN Response to OA of 20 Jan 2025 BRYN AARFLOT AS
 22.04.2025 19-04 Saksbehandling 20210868 INN Opprinnelig beskrivelse m viste endringer -141091- 10 April 2025 BRYN AARFLOT AS
 22.04.2025 19-03 Saksbehandling 20210868 INN 141091 -Endret kravsett- m viste endringer -11 april 2025 BRYN AARFLOT AS
 22.04.2025 19-02 Saksbehandling 20210868 INN 141091 -Endret kravsett- clean-11 april 2025 BRYN AARFLOT AS
 22.04.2025 19-01 Saksbehandling 20210868 INN Korrespondanse (Hovedbrev inn) BRYN AARFLOT AS
 20.01.2025 18-01 Saksbehandling 20210868 UT Realitet patent BRYN AARFLOT AS
 03.12.2024 17-04 Saksbehandling 20210868 INN Response to OA of 4 Sept 2024- 141091 BRYN AARFLOT AS
 03.12.2024 17-03 Saksbehandling 20210868 INN 141091 -Endret kravsett BRYN AARFLOT AS
 03.12.2024 17-02 Saksbehandling 20210868 INN 141091 -Endret kravsett m viste endringer BRYN AARFLOT AS
 03.12.2024 17-01 Saksbehandling 20210868 INN Korrespondanse (Hovedbrev inn) BRYN AARFLOT AS
 09.10.2024 02-01 Endring av fullmektig 2024/14472 UT GH Forespørsel BRYN AARFLOT AS
 08.10.2024 01-02 Endring av fullmektig 2024/14472 INN Power of attorney2 (P) BRYN AARFLOT AS
 08.10.2024 01-01 Endring av fullmektig 2024/14472 INN Generell henvendelse BRYN AARFLOT AS
 04.09.2024 16-01 Saksbehandling 20210868 UT Realitet patent Mood Harvest AS
 11.06.2024 15-01 Saksbehandling 20210868 UT PT Varsel om betaling av årsavgift for år 4 + (3352) (PT20210868) Mood Harvest AS
 03.10.2023 14-03 Saksbehandling 20210868 INN Svar til Patentstyret realitetsvurdering Mood Harvest AS
 03.10.2023 14-02 Saksbehandling 20210868 INN Ny - Patentsøknad- 031023 Mood Harvest AS
 03.10.2023 14-01 Saksbehandling 20210868 INN Korrespondanse (Hovedbrev inn) Mood Harvest AS
 07.08.2023 13-01 Saksbehandling 20210868 UT Generelt brev Patent uten frist Mood Harvest AS
 02.08.2023 12-03 Saksbehandling 20210868 INN Søknad2_ utsettelse tilsvar realitetsvurdering Mood Harvest AS
 02.08.2023 12-02 Saksbehandling 20210868 INN Søknad2_ utsettelse tilsvar realitetsvurdering Mood Harvest AS
 02.08.2023 12-01 Saksbehandling 20210868 INN Korrespondanse (Hovedbrev inn) Mood Harvest AS
 06.06.2023 11-01 Saksbehandling 20210868 UT PT Varsel om betaling av første årsavgift (3317) (PT20210868) Mood Harvest AS
 03.05.2023 10-01 Saksbehandling 20210868 UT Realitet patent Mood Harvest AS
 18.04.2023 09-02 Saksbehandling 20210868 UT svar på henvendelse fra kunden 20230418 Mood Harvest AS
 18.04.2023 09-01 Saksbehandling 20210868 INN epost henvendelse fra kunden 20230418 Mood Harvest AS
 25.11.2022 08-01 Saksbehandling 20210868 UT Generelt Brev Patent Mood Harvest AS
 03.10.2022 07-04 Saksbehandling 20210868 INN Svar til Patentstyret realitetsvurdering Mood Harvest AS
 03.10.2022 07-03 Saksbehandling 20210868 INN Patentsøknad hvor endringer er uthevet og kommentert Mood Harvest AS
 03.10.2022 07-02 Saksbehandling 20210868 INN Ny - Patentsøknad- 300622 Mood Harvest AS
 03.10.2022 07-01 Saksbehandling 20210868 INN Korrespondanse (Hovedbrev inn) Mood Harvest AS
 04.08.2022 06-01 Saksbehandling 20210868 INN Korrespondanse (Hovedbrev inn) BRYN AARFLOT AS
 04.02.2022 05-02 Saksbehandling 20210868 UT PT report 07:55:45
04.02.2022 05-01 Saksbehandling 20210868 UT Realitet patent Mood Harvest AS
 14.09.2021 04-01 Saksbehandling 20210868 UT Svar på epost fra søkeren
09.09.2021 03-01 Saksbehandling 20210868 INN Korrespondanse (Hovedbrev inn) Mood Harvest AS
 07.07.2021 02-01 Saksbehandling 20210868 UT Generelt brev Patent uten frist Mood Harvest AS
 05.07.2021 01-04 Saksbehandling 20210868 INN Ny - Patentsøknad- 050721 Mood Harvest AS
 05.07.2021 01-03 Saksbehandling 20210868 INN Ny - Patentsøknad- 050721 Mood Harvest AS
 05.07.2021 01-02 Saksbehandling 20210868 INN erklaering_rett_oppfinnelsen_ ny søknad Mood Harvest AS
 05.07.2021 01-01 Saksbehandling 20210868 INN Søknadsskjema Patent Mood Harvest AS

Description, claims and drawings

Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content. Description
OMRÅDE FOR OPPFINNELSENForeliggende oppfinnelse vedrører minst en bioreaktor og et anlegg for produksjon av encellede mikroorganismer, mikroorganisme-samfunn, plante- og dyreceller i kultur og akvatiske organismer samt anvendelse av anlegget for fremstilling av proteinholdig materiale samt eventuelt til produksjon av biologisk aktive elementer så som hormoner, enzymer og strukturelle proteiner.BAKGRUNNVerden opplever i dag en betydelig befolkningsvekst og om ikke lenge vil vi runde 10 milliarder mennesker. Det globale behovet for protein stiger i takt med befolkningsveksten og ifølge FN kommer verdens matproduksjon til å øke med 70% fram mot 2050. En stor oppgave fremover vil være å sikre at det produseres nok mat til en voksende befolkning og skal dette være mulig, må det utvikles nye metoder for å produsere store mengder bærekraftig protein på industriell og klimanøytral måte.EU, Norge og mange land i Asia har i dag underskudd av protein. Det innebærer at disse landene må importere proteinrike fôrråvarer til eget fisk- og kraftfôrproduksjon. Det importeres i den forbindelse store mengder Soya.Med økt etterspørsel etter soyaproteiner som er billig å fremstille, har produksjonen av soya hatt en enorm vekst. FN anslår at soyaforbruket de neste femti årene vil doble seg. En vekst som sannsynligvis vil måtte skje på bekostning av regnskog og andre sårbare økosystemer.Det er ikke problemfritt å forby soyaindustrien å vokse, da det vil føre til økte priser på soyaprodukter, noe som igjen vil gjøre det dyrere å produsere protein som kjøtt og fisk. En motvekt er å få på plass et fullverdig alternativt for soyaprodukter og her kan en-celleprotein eller lignende proteinproduksjon spille en viktig rolle. Det at Nobels fredspris for 2020 ble tildelt verdens matvareprogram (WFP) understreker hvor viktig tilgang til god og næringsrik mat er og vil være for fremtiden.Med stadige nyvinninger innen bioteknologi og biologi er det også behov for å fremstille proteinbaserte biologisk aktive forbindelser som kan benyttes innen legemiddelindustrien. Produksjonsfabrikker som er basert på mikroorganismer av både prokaryot og eukaryot karakter, er etterspurt for å lage tilstrekkelige mengder av slike proteiner så som hormoner, enzymer og/eller strukturelle proteiner så som humant insulin, humant veksthormon, humant adrenalin etc... I slike produksjonsanlegg kan det anvendes både naturlig forekommende og genmanipulerte mikroorganismer.Det er tidligere kjent å anvende en-celleorganismer til å produsere en-celleprotein. En-celleprotein er protein som utvinnes fra encellede organismer, som bakterier, alger og sopparter, som dyrkes i ulike næringssubstrater, for eksempel fraksjoner av petroleum eller avfallsprodukter fra celluloseindustrien.En-celleprotein er tidligere kjent, og flere ulike proteinprodukter er blitt godkjent og er kommersielt tilgjengelige. Det finnes blant annet flere produkter på markedet som er godkjent som råstoff til fiskefôr.Her kan trekkes frem BioProtein. BioProtein er godkjent av EU for bruk i fôr til laks med innblanding på opptil 19 % til fisk i ferskvann og 33 % i saltvann. BioProtein er også EU-godkjent med inntil 8 % i fôr til gris fra 25 til 60 kg, og med 8 % i fôr til kalv over 80 kg.Bioprotein framstilles ved kontinuerlig fermentering med naturgass som energi- og karbonkilde og ammoniakk som nitrogenkilde, samt mineralsalter som tilsettes i prosessen. Biomassen består i hovedsak (95%) av den aerobe metanotrofe bakterien Methylococcus capsulatus (Bath). BioProtein har et tørrstoffinnhold på ca.95% og inneholder ca. 70% råprotein og 10% fett. Proteinet har en gunstig aminosyre-sammensetning med et høyt innhold av tryptofan, men noe lavere innhold av lysin enn det man finner i fiskemel.Forsøk har vist at protein og aminosyrer fra BioProtein fordøyes godt både hos gris, kylling, mink og laks. Bruk av BioProtein som erstatning for protein fra fiskemel i fôr til fisk, eller som erstatning for fiskemel og soyamel i fôr til kylling og gris, har gitt gode resultater med hensyn til tilvekst, fôropptak og fôrutnyttelse. Kilde: http://www.umb.no/statisk/husdyrforsoksmoter/2009/5.pdf’Det forskes i dag på muligheten til å utnytte moderne genteknologi og metabolsk manipulering til å endre og sette inn nye gener slik at bakterier omsetter så mye som mulig av det aktuelle råstoffet (for eksempel metanol) til det ønskede produktet (potein/lysin). Her forskes det blant annet mye på bakterien Bacillus methanolicus, som man vet produserer små mengder lysin. Det forskes også mye på E. coli-bakterier og hvordan man kan modifisere disse til å konsumere mer CO2 enn de frigir.En kilde til omega -3 fettsyrer i oppdrettsnæringen har i mange år vært fiskolje, men den globale knapphet på denne oljen gjør at alternative kilder må utvikles. En mulighet er å produsere mikroalger med høyt omega-3 innhold i et kontrollert miljø som for eksempel i en foto-bioreaktor. Disse mikroalgene vokser i vann og bruker CO2 som karbonkilde i fotosyntesen og energi fra lys. Mikroalger kan inneholde mange andre viktige næringsstoffer, som antioksidanter, vitaminer og mineraler. Eksempler på mikroorganismer som kan produsere omega-3 fettsyrer så som EPA (eicosapentaensyre) og DHA (docosaheptaensyre) er Schewanella putrefaciens, Alteromonas putrefaciens, Pneumatophorus japonicus, Photobacterium, Thraustochytrium aurenum, Mortierella, Phytium, og Phytium irregulare. Også viktige vitaminer så som vitamin B12 og C-vitamin kan produseres av mikroorganismer.I 2018 ble det i Norge produsert 1,2 Millioner tonn med laks, til en verdi av 64.6 Milliarder kr. I samme periode ble det produsert 1.8 millioner tonn med fiskefôr. Da mesteparten av råstoffet til fiskefôret som produseres i dag må importeres, importeres det hvert år ca 300 - 400 000 tonn med soya til Norge.Det finnes åpenbart et behov for å sikre egen lokal produksjon av protein, en- og flerumettede fettsyrer karbohydrater og aminosyrer.Et produksjonsanlegg som søknaden omhandler, vil kunne ha kapasitet til å produsere betydelig andel av det som i dag importeres.Eksempel: Encelleprotein fermentor og fotobioreaktor likevektInnholdet i laksefôret som i dag importeres, kan potensielt erstattes med egenprodusert protein og omega 3. Slike protein og omega 3produkter anses å ha stort potensial, men de må bli mer konkurransedyktig på pris. Deler av dagens produksjonen er heller ikke ansett som klimanøytral. Det finnes i dag ingen anlegg som kan produsere de volumer det her er snakk om, lønnsomt enda.Det finnes følgelig et behov for en bærekraftig og klimanøytral måte å produsere store mengder protein og omega3 industrielt, slik at det ikke er nødvendig å basere seg på dyrket soya alene. Det finnes likeledes et behov for fermentor- og bioreaktor-systemer hvor slik produksjon kan utføres.En del forskere hevder at man i løpet av noen tiår vil gå tom for fosfor. Det vil ha katastrofale følger for klodens matproduksjon. Man ser allerede i dag at kampen om fosfor har tilspisset seg og at prisen på mineralet som brukes i gjødsel i hele verden er syv doblet bare på få år. Å utvikle effektive metoder for å produsere protein på fra fosforkilder vil bli viktig fremover. Som et eksempel kan man fange fosfor fra oppdrett av fisk og landdyr og bruke det til fisk eller dyrefôr. En annen kilde hvor man finner store mengder utslipp av fosfor er fra kloakk og vannrenseanlegg. Det vil med stor sannsynlighet i fremtid bli stilt krav til å redusere utslipp av fosfor. En teknisk løsning som her er beskrevet vil kunne utnytte seg denne fosforen.Paris-avtalen som er ratifisert av Norge og en rekke andre stater og ble vedtatt i 2015, slår fast at verdens land skal strekke seg til å holde den globale oppvarmingen godt under to grader, og helst ned mot en og en halv grad for å begrense klimaendringene.Her er noen av konsekvensene som kan forventes, dersom det ikke er mulig å snu denne trenden.:● 99% av korallrev forsvinner (70-90 prosent med 1,5°C)● Permafrosten tiner mer (28-53 prosent med 2°C i forhold til 17-44 prosent med 1,5°C)● Mer ekstremvarme – mer intense varmebølger● Flere skogbranner, som dem som oppsto i California høsten 2018● Kraftigere nedbør der nedbøren øker, spesielt i forbindelse med tropiske stormer ● Lengre og mer intense tørkeperioder, slik som oppsto i Norge sommeren 2018● Økt risiko for at innlandsisen på Grønland og Antarktis kollapser – og veldig stor sannsynlighet for isfritt Arktis om sommeren● Høyere risiko for varmerelaterte sykdommer og dødsfall● Havforsuringen øker betraktelig, og dermed sårbarheten for mange arter i havetKilde:1,5°C: Hva betyr det? - Energi og KlimaFor å nå målet om å bli klimanøytrale i 2050-2100 så kan vi ikke tillate oss å utvikle produksjonsprosesser hvor man har store utslipp av klimagasser som for eksempel metan (CH4) og karbondioksid (CO2) for å nevne noen. Metan CH4 er en svært kraftig drivhusgass, og den bidrar til at solenergi lagres i atmosfæren og får temperaturen til å stige. CH4 som bidragsyter til drivhuseffekten, er 22 ganger mer effektiv enn karbondioksid (CO2).Et verktøy for å redusere C02 utslipp er å innføre avgifter på utslipp. I dag er det for kvotepliktig industri en CO2 avgift på 590kr/tonn. Denne avgiften er forventet å øke betydelig i årene fremover for å økonomisk stimulere til utslippskutt. Ikke kvotepliktig industri vil fremover også måtte forplikte seg til co2 kutt og man kan forvente seg CO2 avgifter.Det finnes følgelig et behov for en klimanøytral måte å produsere protein-rike organismer på som kan høstes og som kan danne et grunnlag for videreproduksjon av fôr og spesialprodukter.Forskjellen mellom en bioreaktor og en fermentor er typen biokjemisk reaksjon som finner sted inne i de lukkede karene som slike systemer omfatter. En bioreaktor muliggjør alle typer biokjemiske reaksjoner, men en fermentor omhandler bare gjæring/fermentering. Enkelt kan det presenteres at fermentering opererer under anaerobe (uten oksygen) forhold, mens bioreaktorer kan operere/drives under både aerobe (med oksygen) og anaerobe (uten oksygen) forhold.De ulike prosessene muliggjør rask generasjonssuksess, for alger 2-6 timer, for gjær 1-3 timer, for bakterier 0,5-2 timer. Med økt befolkningsvekst og klimautfordringer vil det kunne bli knapphet på landareal tilgjengelig for industrielle formål. Som kjent består jordens overfalte av 30 prosent land og 70 prosent hav. Det å bedre utnytte havarealene vil derfor være en nødvendighet fremover.Det finnes følgelig et behov for å utvikle produksjonsenheter som kan plasseres på store vannmasser så som på havet.Kjent teknikk som kan være nyttig for å forstå bakgrunnen omfatter;Norsk patentsøknad WO03016460A1, som beskriver en fremgangsmåte for produksjon av biomasse ved å dyrke en mikroorganisme i et vandig flytende dyrkingsmedium som sirkulerer i en sløyfe-reaktor med en avgassings-sone for utslipp av gass hvor karbondioksidholdig avløpsgass blir fjernet fra reaktoren og oppstrøms en avgassingssone hvor en drivgass blir introdusert for å drive karbondioksid i væskefasen til en reparerbar utslippsgassfase og har oppstrøms av avgassingssonen en næringsgassinnføringssone, hvor oksygen blir introdusert i reaktoren og blandet med det flytende kulturmediet deri, karakterisert ved at oksygeninnføring i næringsgass-innføringssonen blir utført ved flere steder langs strømningsbanen gjennom sløyfe-reaktoren med en hastighet slik at det gjennomsnittlige innholdet av oppløst oksygen i det flytende dyrkingsmediet målt ved bruk av en polografisk oksygenelektrode ikke overstiger 25 spm.Dansk patentsøknad WO0070014 A8En gjærer og en gjæringsmetode i en U-formet fermentor omfattende en U-del som har en i det vesentlige vertikal nedstrømningsdel, en hovedsakelig vertikal oppstrømningsdel og en hovedsakelig horisontal forbindelsesdel, som forbinder de nedre endene av nedstrømningsdelen og oppstrømningsdelen, en toppdel som er anordnet over U-delen og har en diameter som er vesentlig større enn diameteren til U-delen, og som er konstruert for å skape væskesirkulasjon i U-delen av fermentoren, og ett eller flere gassinjeksjonspunkter for innføring og spredning av gassene i gjæringsvæsken. Trykket kan styres forskjellig i bestemte soner i gjæreren av trykkregulerende innretninger f.eks. ved å øke trykket i bestemte soner av gjæreren i forhold til trykket i andre soner av gjæreren, eller redusere trykket i en sone for gjæreren i forhold til trykket i en annen sone av gjæreren.US patentsøknad US4116778A Beskriver et anlegg for kontinuerlig dyrking av mikroorganismer. Anlegget består av en lukket resirkulasjonskrets bestående av en gjæringsanordning, en pumpe og en prosessparametermåleenhet koblet i serie ved hjelp av en kanal. Anlegget består også av en beholder for lagring av et næringsmedium og en ferdigvaresamler med en tilførselsledning og en overløpstilkobling. Nedstrøms av måleenheten har den ringformede kanalen to låseanordninger; koblet til delen av kanalen mellom låseanordningene er tilførselsledningen og overløpsforbindelsen, som vekselvis teller for like volum av et næringsmedium innført i resirkulasjonskretsen og av en suspensjon av mikroorganismer som samtidig utledes derfra.Norsk patentsøknad NO20100465Beskriver tank og bulkskip med tanker som kan bygges om til å bli oppdrettsanlegg for akvatiske organismer. Det oppnås med et slikt lukket anlegg et godt kontrollert oppdrettsmiljø/anlegg fysisk adskilt fra havet, der ulemper relatert til rømming, lakselus, sykdom og utslipp ikke utgjør noe problem.International publikasjon WO2016060892A1Beskriver et algedyrkningssystem med en passiv membranfotobioreaktor som har et indre rom der alger kan dyrkes og en porøs membran som skiller vekstmedier fra det indre rommet, hvor vann, karbondioksid og næringsstoffer som er inneholdt i vekstmediet, kan passere gjennom membranen og inn i det indre rommet, men forurensninger kan ikke. Det er videre beskrevet et beltesystem bestående av en porøs membran som skiller et indre og et ytre rom og som kan skrapes med blader samt lede næringsmedium innvendig i en åpen enhet.Det er kjent å benytte MBR systemer for rensing og nedbryting av biologisk avfall ombord skip (cruiseskip, ferger, FPSO`er osv.) før evt. utslipp til sjø.GENERELL BESKRIVELSE AV OPPFINNELSENI en utførelse av foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt minst en bioreaktor. Bioreaktoren kan men ikke begrenset til plasseres på en flytende produksjonsenhet med utstyr for produksjon av encellede mikroorganismer, mikroorganismesamfunn, flercellede plante- og dyreceller og akvatiske organismer, hvor produksjonsenheten omfatter minst en flytende innretning, det kan være et nybygg, eller et ombygget tank-, bulk-, kjemikalieskip, lekter, katamaran, flåte, støttefartøy, halvt nedsenkbar semi/rigg, oppdrettsmerder og oppdrettskonstruksjoner eller lignende. Produksjonsenheten omfatter videre minst en fermenteringsreaktor- og/eller minst en bioreaktorer, begge med tilhørende pumper og/eller kjedetransportører, ventiler, grenrør og rørledninger som regulerer mengde og fluidumnivå og fylling og tømming.For best å utnytte skrogets dekksareal og tankvolum når den flytende enheten er et skipsfartøy, er det i en utførelsesform plassert fermenteringsenheter i tilknytning til dekk med rørsløyfer som går ned inne i skroget av skipet så som i lasterommene samt bioreaktorer plassert nede i lasterommet med rørsløyfe opp over dekk.Det er videre i en utførelsesform beskrevet en selvflytende og/eller nedsenkbar reaktor som er tilknyttet et støtteenhet via fleksible slanger og kabler. Disse utrustes med solcellepanel.Det er i en utførelsesform beskrevet en foto-bioreaktor med intern bevegelig lyskilde og integrert filtrering og kontinuerlig eller intermitterende høste system. Dette kan benyttes på åpne systemer og lukkede systemer. Reaktoren er ikke begrenset til en flytende produksjonsenhet og kan plasseres på land eller i sjø.Det er videre i en utførelsesform beskrevet en eller flere eksterne oppdrettsenheter med ballastsystem, som er festet til produksjonsfartøyet med en eller flere løpekatter og vinsjesystemer.Produksjonsenheten/anlegget omfatter videre eventuelt et system for å skille ut og prosessere produktene fra de ulike prosessene. Eksempler på slike systemer er skimmere, som skraper overflaten av bioreaktorene for å skille ut og/eller fjerne skum og flytende materiale på overflaten av bioreaktorene; filtre eller filtersystemer som væsken i bioreaktorene kan filtreres gjennom både for å rense væsken i bioreaktorene og for å samle opp materiale av encellede organismer som kan danne et utgangsmateriale for matvare- og fôrtilsetningen ifølge oppfinnelsen. Det kan også være aktuelt å dekantere væske fra bioreaktoren og/eller fermentoren for å skille faststoff fra væske.Produksjonsanlegget ifølge oppfinnelsen er i en utførelsesform foretrukket utformet slik at renseenhetene for bioreaktoren er tilpasset til å rense minst 10% av avgassene fra fermenteringsreaktoren. Produksjonsutstyr og anlegg er særpreget ved de trekk som fremgår av Kravene 1 til 13. De vedlagte avhengige krav spesifiserer alternative og/eller fordelaktige utførelser.KORT BESKRIVELSE AV FIGURENEEksempler på utførelser i henhold til de foreliggende oppfinnelser vil nå bli beskrevet med henvisning til de vedlagte figurene, hvor:Fig. 1 viser en prinsippskisse av en produksjonsenhet sett fra siden,Fig. 2 viser en prinsippskisse av produksjonsenhet vist i fig. 1 sett ovenfra, Fig. 3 viser en prinsippskisser av produksjonsenhet vist fig. 1 tverrskips,Fig. 4 viser et flytskjema av produksjonsprosess type 1,Fig. 5 viser en prinsippskisse av en fermenteringsreaktor med rør kjede transportør og disk.Fig. 6 viser en prinsippskisse av en fotobioreaktor med rør kjede transportør Fig. 7 viser en prinsippskisse av en fermenteringsreaktor med grenrørFig. 8 viser en prinsippskisse av en selvflytende og eller nedsenkbar reaktor som er tilknyttet et støttefartøy.Fig. 9 viser en prinsippskisse av en produksjonsenhet med oppdretts merder sett ovenfra.Fig. 10 Viser en prinsippskisse av produksjonsenhet vist fig.9 tverrskips, og viser normal, Intermediate og beskyttet kondisjonFig. 11 Viser en prinsippskisse av produksjonsenhet vist fig.9 tverrskips, og hvordan oppdrettsenheten opereres.Fig. 12 Viser en prinsippskisse av innfestning til oppdrettsenheten til skroget av den flytende innretningen.DETALJERT BESKRIVELSEFigur 1 og Figur 2 viser en prinsippskisse av en utførelse sett fra siden og ovenfra, som viser en flytende produksjonsenhet 1 for encellede mikroorganismer og mikroorganismesamfunn, flercellede planter og dyr og akvatiske organismer. Her er vist eksempelvis et oppsett omfattende et lasteskip med 24 fermenteringsenheter 3, fordelt over 8 enheter pr lasterom 7a-b, en prosessmodul 10 knyttet til tørking og bearbeiding samt lagringstanker 4,5,6,7,8 for lagring av ulike næringssubstrater (O2, CO2, NH3, NH4, H2, P), mineraler og bulk. Det er vist to ammoniakktanker 5a, b aktenfor styrhuset 2, to oksygentanker 6a,b i forkant av styrhuset, en tank 4 i lasterom nærmest forskipet, hvor naturgass (metan, propan, etan, butan) kan enten lagres flytende eller i gassform og kan være av uavhengig eller integrert type og en stor bulktank 8. I en alternativ utførelse kan naturgass komme fra en ekstern kilde, slik at volumet som tanken opptar, kan benyttes til å plassere flere fermenterings- 3 og bioreaktor- 12 enheter. Overbygningen 2 har nødvendige fasiliteter som kabiner, kontorer, messe, laboratorier, styrhus/kontrollrom for å overvåke de ulike produksjonsprosessene, garderobe med mer, maskinrom 11 og fremdriftssystem 9. Forankringssystem kan være spread moored, ekstern eller intern turret, bøye eller andre typer forankringsarrangement kjent fra flytende produksjonsskip. Laste- og losse-system om bord kan være kraner, pumper og utstyr som en fagperson vil være kjent med fra produksjonsskip.Flytende konstruksjoner som tank- eller bulkskip egner seg godt til å modifiseres om til produksjonsanlegg for encellede mikroorganismer eller mikroorganismesamfunn, flercellede planter og dyre og akvatiske organismer. Ved å utnytte dekksareal og lastevolum hos slike flytende innretninger, kan man plassere et betydelig antall fermenterings-, bioreaktor- og kultiveringstanker veldig volum- og arealoptimalt i motsetning til på land. Det vil være en viktig faktor for å kunne gjøre dette mer kostnadsoptimalt.En annen alternativ utførelsesform kan være å benytte slike anlegg til fangst, lagring og prosessering av CO2. Her kan man se for seg en løsning der man får betalt for å ta imot C02. Forskere har i dag i laboratorier klart å frembringe E. colibakterier som konsumerer CO2. Det er dermed sannsynlig at man i løpet av få år vil kunne ha hurtig voksende bakterier som konsumerer og binder opp mer CO2 enn det de slipper ut. Her kan det være muligheter for å kombinere med fotobiorektorer som konsumerer den resterende CO2`en som næring for mikroorganismer så som alger eller flercellede planter og dyr for å produsere for eksempel Omega 3-rike produkter, kosmetiske produkter, legemidler, jordforbedrings-produkter eller annet.Et slikt produksjonsanlegg kan også dimensjoneres for å utnytte slam og avskjær og med det utnytte mineraler og grunnstoffer (fosfor) som ellers ville gått til spille fra oppdrettsnæringen til å produsere protein, oljer og miljøvennlig biohydrogen og biogass, noe som vil kunne bidra til å gjøre havbruksnæringen grønnere og samtidig skape et konkurranse-fortrinn ved at man kan redusere produksjonskostnader knyttet til fòr og energi. Da kan gassen man produserer utnyttes som næringsmedium for kultivering av bakterier.Et slikt anlegg vil kunne oppankres i forbindelse med oljeinstallasjoner eller i nærheten av industri forbundet med betydelig utslipp av C02. Her kan nevnes sementfabrikker, smelteverk og/eller i nærheten av oppdrettsanlegg. Her vil man kunne ha flere synergier basert på nærhet av anlegg hvor det produseres og forbrukes biologiske avfallsstoffer så som metan, etan, propan, butan, CO2 og P for å nevne enkelte.Figur 3 a, b, c og d viser prinsippskisser av lasterommene 7a-c av utførelsen i figur 1 og 2, sett fra en annen side dreid 90 grader fra figur 1 og 2. Lasterommene 7a-c i figur 3a, b, c, d viser alle fermenteringsenhetens toppdel 3a plassert på dekk og med en rørsløyfe 3b som går ned til bunnen av lagertanken og opp igjen via rørgjennomføringer i dekket. En slik rørsløyfe kan også føres igjennom bunnen 3c og legges i dobbeltbunnen eller eksponeres mot omliggende sjø om det er formålstjenlig for eksempelvis å frigjøre plass innvendig i tankene. Rørsløyfen utenfor skipet vil da måtte ha tilstrekkelig styrke eller beskyttes slik at de ikke blir skadet.Figur 3a viser bioreaktorer 12a, som kan være av typen tankbioreaktor med omrøring eller andre kjente typer bioreaktorer. Noen av de anviste tankene vil også, dersom formålstjenlig, kunne benyttes til dedikerte tanker for lagring av næringssubstrat, sedimenteringstanker og eller bulktanker.Figur 3b viser en bioreaktor 12b, som kan være av typen fotobioreaktor. En fotobioreaktorer som her er vist, bruker en lyskilde til å dyrke fototrofiske mikroorganismer/mikroalger, som benytter fotosyntesen til å generere biomasse fra lys og karbondioksid.Figur 3c viser en lagringstank fylt med væske 12c. Her kan man tenke seg at disse kan fungere som oppdrettstanker eller dyrkingstanker for akvatiske organismer. Disse tankene kan være åpne til omliggende sjø eller de kan være lukkede systemer med vannrensing og vannresirkulering. Alternativt kan de være en hybridløsning mellom åpent og lukket system. Her vil i tillegg væsken i lastetankene fungere som kjølemedium for å holde nede temperaturen i fermenterings- og bioreaktorsløyfene. For ekstra kjøleeffekt kan man i en utførelsesform ha en eller flere grenrør i nedre del av rørsløyfen for å få større varmeoverføringsareal som vist i figur 7. For å opprettholde riktig temperatur i fermentering og bioreaktorsløyfen, vil det også kunne være mulig å utnytte regassifiseringsprosessen (fordampningen) av flytende naturgass til kjøling.Det å delvis eller helt utnytte reststoffer fra oppdrett som næringskilde til encelleprotein produksjon, gir en betydelig forbedring av flytende oppdrettskonsepter. Dette bidrar til å gjøre produksjon av akvatiske organismer mer klimanøytral og bidrar samtidig til produksjon av protein som kan bli til fiskemel og omega 3-rike fiskefôr-ingredienser.En løsning som Figur 3c skisserer åpner også for å tenke fiskelogistikk på en ny måte. Her vil det kunne være mulig å transportere fisk over lengre distanser levende og med det bidra til å redusere blant annet flyfrakt og tungtrafikk på vei. En slik logistikk har til nå vært vanskelig å økonomisk regne hjem, siden man ikke har hatt inntekt på turen tilbake (Back haul). Ved å kombinere en slik logistikk med proteinproduksjon, så oppnår man en kontinuerlig inntektsstrøm som gir lavere transportkostnader. Dette er en løsning som vil være med på å bidra til at tradisjonelt oppdrett i sjø blir enda mer konkurransedyktig.Figur 3d viser et område som kan være plassert i lasterommet hvor man kan plassere en eller flere lukkede habitat 12d som vil kunne tilfredsstille de strengeste krav til hygiene, temperatur luftfuktighet, utslipp og så videre. Her vil man kunne kultivere spesielle typer organismer, typisk slike man benytter til produksjon av legemidler eller farmasøytiske produkter for å nevne noen. Her kan også tenkes å plassere en kombinert bioreaktor med brenselcelle for kontinuerlig strømproduksjon. En slik teknisk løsning er vist i Fig. 11De foreliggende løsninger beskrevet over kan naturligvis kombineres.Figur 4 viser et prosessflytskjema for en klimanøytral måte å kultivere og høste encellede mikroorganismer, mikroorganismesamfunn eller -samlinger og flercellede planter og dyr på. Skjema viser en prosess bestående av to ulike biokjemiske prosesser. Den første prosessen foregår i fermentoren/ gjæringsenheten 15 hvor metan sammen med ammoniakk, mineraler og vann danner næringsmedium for kultivering av bakterier. Fermenteringsprosessen produserer typisk store mengder karbondioksid og for å nyttiggjøre seg dette restproduktet, og så er det tenkt å utnytte dette inn i en annen biokjemisk prosess, og med det oppnå en mer klimanøytral produksjon. Avgassene fra fermenteringsprosessen strippes og tilføres som næring inn i bioreaktoren 13, som kan være av typen fotobioreaktor. Dette er en type bioreaktorer som bruker en lyskilde til å dyrke fototrofiske mikroorganismer/mikroalger, som benytter fotosyntesen til å generere biomasse fra lys og karbondioksid. Alternativt kan man kultivere bakterier som konsumerer CO2 i bioreaktorer. Tilført energi 18 for å drifte prosessene 13,15,16 kan komme fra fornybare energikilder som havvind, hydrogen/brenselcelle, sol og eller bølgekraft. Alternativt med fossil forbrenning med CO2 gjenfangst. Biomassen som produseres 15, 13 kan høstes sammen med næringsrik væske kontinuerlig. For å få protein med riktig tørrstoffinnhold, separerer og tørker man produktet i etterbehandlingsenheten 16. Man sitter da igjen med et sluttprodukt som er klar til distribusjon.En betydelig kostnad knyttet til produksjon av en-celleprotein og omega 3-produkter er at dette krever mye energi til å høste og tørke produktet. Det er derfor naturlig å se på prosesser som genererer spill-varme og se om man kan benyttes restvarme herfra inn i tørkeprosessen. Et slikt system kan være for eksempel et pyrolyseanlegg. Ved å benytte fornybar energi fra eksempelvis flytende vindmøller kan man benytte pyrolyse-prosessen til å splitte CH4 til H2 og sort karbon. Hydrogenet kan eksporteres, brukes til å generere elektrisitet for å drifte fartøyet og eller som næringskilde for mikroorganismer. Et annet restprodukt er sort karbon som har flere anvendelsesområder og kan selges. Man oppnår da en bedre måte kan utnytte energien som kreves til å tørke proteinet osv.Alternativt så kan man eksportere spillvarmen til land eller til andre offshoreinstallasjoner ( FPSO`er blant annet) hvor varme-energien kan utnyttes på en optimal måte.Figur 5 viser en fotobioreaktor med innvendig rør kjedetransportør.Det er i dag vanlig å pumpe algene sammen med vekstmedium (mineraler, fosfor, nitrat, osv..) rundt i gjennomsiktige rør som er laget for å gi maksimalt tilgang på sollys. I rørene tilsettes karbondioksid pluss mineraler og oksygen (O2) fjernes. En utfordring med slike fotoreaktorer er å sikre stabil næringstilgang for mikroalgevekst, optimal lysteksponering og kontinuerlig innhøsting. En annen utfordring er at det over tid bygger seg opp belegg på innsiden av rørene, om de ikke rengjøres med jevne mellomrom. Et slikt belegg, om det ikke fjernes, hindrer algene tilgang på naturlig og/eller kunstig lys og reduserer algeveksten. En annen utfordring med slike systemer er å sikre tilstrekkelig omrøring slik at algene eksponeres for mest mulig næring og sollys til enhver tid.For å forhindre begroing på innsiden av rørene 21, sikre god omrøring, samt gi best mulig næring- og lyseksponering, er det i en utførelsesform tenkt å lede alger og næringsmedium innvendig i rørene 21 ved hjelp av en rørkjedetransportør. Figur 5 viser i en utførelsesform en fotobioreaktor med innvendig rørkjedetransportør. kjedetransportøren består av en lenkkjede eller tilsvarende 27, med sirkulære men ikke begrenset til transportplater/disker 26, som skyver og eller går igjennom innholdet mellom diskene innvendig i rørene 21 i den retning som den trekkes, alternativt i motsatt retning. Disse diskene vil kunne være utskiftbare. Systemet drives og styres av en eller flere drivstasjoner 22 og strekkstasjon 28, som kontinuerlig spenner kjedet i transportøren. Disse kan arrangeres slik at man i teorien kan ha en uendelig lang loop med flere bend. Man kan også se for seg at diskene kan ha guidehjul for lettere ledes igjennom reaktoren.For å oppnå optimal lyseksponering er det i en utførelsesform tenkt å plassere lyskilder innvendig i rørene, eksempelvis ved å utruste diskene med lyskilder 26a. Her kan også tenkes at diskene kan utstyres med lys (led men ikke begrenset til) med forskjellig lysspektre og at de kan skrues av og på for å oppnå optimale vekstforhold til enhver tid. Det er også mulig å ha en eller flere fleksible lysrør enten kontinuerlig eller intermitterende, ved at de er linket/koblet til kjedetransportørkabelen 27 eller koblet mellom diskene 26. Disse lyskildene som kan være led men ikke begrenset til kan alternativt drives ved hjelp av små dynamoer/elektriske generatorer som generere elektrisitet når lenkekjeden er i bevegelse. Alternativt kan diskene ha batterier innvendig i seg som kontinuerlig lades ved for eksempel induksjon eller annen type kjente energioverføringsmetoder med eller uten bruk av batteri, som er antatt kjent for en fagperson.Ved å ha innvendige lyskilder, så kan man benytte rør som ikke er gjennomsiktige helt eller delvis dersom det finnes formålstjenlig. Innvendig rørene 21 så kan man ha reflekterende flater som vil sikre at lysstrålene utnyttes optimalt. Det gjør det også mulig å bruke porøse duker innvendig rørene for å tilføre CO2 eller andre gasser. Det gjør det også mulig å plassere rørene på steder der det ikke er hensiktsmessig eller mulig å plassere en ytre lyskilde. Det gjør det mulig å isolere rørene for varme og mangel på varme. En alternativ anvendelse av kjedetransportøren er å trekke diskene med lyskilden motstrøms. Lyskilden vil da kunne eksponere et større areal, samtidig som man rører om i alge-mediet, for eksempel ved at diskene ikke er tette og at næringsmediet pumpes/skyves i motsatt retning. Dette kan også benyttes i forbindelse med innhøsting.Løst jern er kjent å påvirke vekst av mikroalger positivt og diskene kan benyttes til å tilføre jern. Man kan i en utførelsesform se for seg å ha disker som inneholder jernsulfider og som kan avgi dette inne i proliferasjon enhetene. Fosfor og nitrat er også mineraler/næring som kan tenkes tilføres lokalt på denne måten for å opprettholde vekstforholdene dersom det er kritisk nødvendig for å opprettholde algeveksten,Det å bruke rør kjedetransportører til å transportere tørrstoff er kjent fra industrien, og det finnes en rekke disk-løsninger som vil kunne tilpasses det formålet som her er tiltenkt. Det som derimot er nytt og innovativt er å anvende slike rørkjedetransportører til å produsere mikroalger og flytende masser. Her er noen diskløsninger, ikke utfyllende eller begrensende.● Disker med sensorteknologi som måler pH, temperatur, algekonsentrasjon, linket til et styringssystem som justerer hastigheten på kjedetransportøren og lysspekter.● Disker med ulike typer filter for fordeling og høsting av alger.● Disker med lys med ulike lysspektre og kan skues av og på.● Disker med batteri● Disker med segregerte volumer, lommer/nett for å fange gasser, alger ● Disker med kjøle og eller varmeegenskaper● Disker som har innebygde propeller som kan rotere og med det skape sirkulasjon av mediet innvendig i rør slik at man får mindre co2 bobler som blander seg lettere i væsken.En annen anvendelse av kjedetransportøren er å benytte denne til kontinuerlig innhøstning av mikro alger . En eller flere av diskene 26 vil da kunne utrustes med filter med en bestemt filterstørrelse. Man kan sammen med filter ha tilknyttet en oppsamlingsenhet. I det disken løftes ut av næringsvæsken så vil denne væsken dekanderes/renne av og man sitter igjen med mikroalger med betydelig mindre væske. Høsteprosessen skjer så ved at et børste-, blåse- og eller spyleanlegg 46 rengjør filter og oppsamlingsenhet og leder mikroalgene til en foredlingsstasjon. Denne prosessen vil også sørge for at algefilm og smuss blir fjernet fra lyskildene på disken. Diskene 26 kan i en alternativ utførelsesform tenkes utrustet med en eller flere Elektrolyse-innretninger hvor på man spalter hydrogen og vann. Man oppnår da at hydrogenet trekke til seg algene og føre det med seg opp til overflaten. Et slikt system kan også plasseres i reaktoren uavhengig diskløsningen.Løsningene som er beskrevet gjør det mulig å høste alger kontinuerlig og eller intermitterende under drift noe som er viktig for å opprettholde produksjon uten nedstengning. Høsting og tørking er to betydelig kostnadsdriver når det kommer til høsting av mikroalger.Foreliggende oppfinnelse representerer således en teknisk løsning som løser flere utfordringer forbundet med dagens bioreaktorer.Det er også mulig å benytte slike kjedetransportører innvendig fermenteringsenheten slik som vist i Figur 6. Et slikt system som her er beskrevet vil spesielt være tilpasses bakterier som konsumerer CO2, her kan nevnes for eksempel Escherichia coli bakterien. I motsetning til alger vokser slike bakterier fortere og vil kunne konsumere og binde opp større mengder med CO2. Det er ikke utenkelig at man også kan produsere både bakterier og alger i samme reaktor. Det at C02 blander seg lettere med væske gjør at denne prosessen vil kreve betydelig mindre energi til å løse/blande CO2 i væsken.Figur 6 viser en fermenteringsreaktor med rør kjedetransportør. Det bygger på de samme prinsipper som for bioreaktoren beskrevet over. I en alternativ utførelsesform av fermenteringsreaktoren vist i Fig. 6 kan det inkluderes flere drivstasjoner og strammeinnretninger for kjedetransportøren. Ved dette kan det introduseres flere svinger i transportørpassasjen og med dette, i teorien en uendelig lang sløyfe. Det er mulig teoretisk å fylle hele lasterommet med en slik sløyfe.Figur 7 viser en fermenteringsreaktor med grenrør 30. For ekstra kjøleeffekt kan man i en utførelsesform ha to eller flere manifold/grenrør 30 i nedre del av rørsløyfen. Man oppnår da et større varmeoverføringsareal som vil gjøre det mulig å opprettholde jevn temperatur i reaktoren. Som bonus får man oppvarmet vannet inne i tankene som vil være gunstig dersom man kombinerer det med oppdrett av akvatiske organismer. Hver av grenene vil kunne utstyres med egnet utstyr som pumper, ventiler, dyser, agitatorer osv. slik at de kan uavhengig kan blindes av og man kan utføre vedlikehold osv.Figur 8 viser en prinsippskisse av en selvflytende 31 og eller en nedsenkbar 32 fermenteringsreaktor og eller foto biorektor som er tilknyttet et støttefartøy 37. Fartøyet 37 er her vist med en ekstern turret 35 forankringsløsning med en eller flere risere og eller umbilical kabler 34 som knytter fartøyet til fermenteringsreaktorene 31,32. Løsningen er ikke begrenset til å ha et støttefartøy (skip, lekter, oppdrettsmerd, selvflytende struktur), da man like godt kan se for seg subsea-løsninger eller landanlegg. Den selvflytende 31 reaktoren skal kunne kobles med fleksible strukturer med andre reaktorer. En kan da plassere ut så mange enheter som man ønsker. Den selvflytende reaktoren vil ha en eller flere oppdriftslegener som sikrer at enheten er selvflytende. Her kan man også se for seg en løsning som gjør det mulig å vippe den nedre sløyfen opp til overflaten, eller heve hele fermenteringsenheten ut av vannet. Hver av disse reaktorene kan utstyres med solcellepanel. Man kan også se for seg at disse kan være nedsenkbare i sjøen eller i en merd slik at de er mindre eksponert mot strøm, vind og bølger.Figur 9 viser en prinsippskisse av en produksjonsenhet med eksterne oppdrettsmerder 38 som er forankret til skroget via spesialdesignede løpekatter som passer til en H eller T- bjelker, som følger skrogets sider og bunn og tillater løpekatten å forflytte merden fra styrbord side og til babord side. Oppdrettsmerden har i denne utførelsesformen oppdrift og kan ha et aktivt og passivt ballastsystem, luftlommer ved nedsenket tilstand og slanger for undervannsfôring og system for å fange opp død fisk og avfall. For å dempe hive (heave) bevegelsene, så kan strukturen som kobler merden til løpekatten ha støtdempere som konverterer bevegelsesenergi til varme og demper den relative bevegelsen mellom fartøy og oppdrettsmerd.Figur 10 Viser en prinsippskisse av produksjonsenhet vist fig.9 tverrskips, og viser normal 38a, intermediat 38b og beskyttet kondisjon 38c.Figur 11 Viser prinsipielt hvordan oppdrettsenheten kan opereres med Vinsjer 45 på dekk sammen med ballastering av oppdriftsenhetene på oppdrettsmerden 38.For å senke merden 38, fylles oppdriftstankene med ballastvann slik at den mister oppdrift og synker. Samtidig som oppdrettsmerden synker vil løpekattene langs skinnene guide oppdrettsenheten fra posisjon 38a til 38b. Vinsjesystemet kan omfatte en eller to vinsjer hvor en slipper ut og en trekker inn og har som oppgave å låse av merden i ulike posisjoner. I tillegg vil vinsjene også bistå til å trekke oppdrettsmerden rundt.Når oppdrettsmerden skal opp til overflaten igjen, reverseres prosessen. Ballastvann fortrenges eller pumpes ut samtidig som vinsjesystemet hjelper til å trekke oppdrettsenheten opp til overflaten og låser den av. Om nødvendig kan man også ha en fysisk låsepinne.Figur 12 Viser en prinsippskisse av innfestningsanordningen 39 som kobler oppdrettsenheten til skroget på den flytende innretningen. Innfestningsanordningen som er en type løpekatt med 8 ruller/hjul 40. Hjulene har god rullefunksjon og vil kunne være justerbare. Den vil kunne dekke et bredt spekter av bjelker og profiler 42. For å fjerne eventuell begroing er det alternativt anordnet kniver 41 som vil skrape vekk groe når løpekatten beveger seg lang bjelke/ guide rammen 42.Løpekatten er leddet festet til oppdrettsenheten via en kraftig bolt 44 som kan fjernes. Man kan da enkelt bytte ut eller fjerne oppdrettsmerden.
Claims
KRAV1. Produksjonsanlegg for fremstilling av biologisk materiale, omfattende et flytende fartøy med et skrog og et dekk, for produksjon av encellede mikroorganismer og mikroorganismesamfunn samt flercellede akvatiske plante- og dyreorganismer,k a r a k t e r i s e r t v e d at produksjonsanlegget omfatter- en flytende innretning assosiert med fartøyet med minst en fermenteringsreaktor (3) og/eller minst en bioreaktor (12), begge med tilhørende pumper, ventiler, dyser og rørledninger som regulerer mengde og fluidumnivå og fylling og tømming av den aktuelle reaktor, hvor fermenteringsenhetens toppdel (3a) er plassert på dekk av fartøyet og har en rørsløyfe (3b) som går ned i skroget av fartøyet og opp igjen og hvor bioreaktoren (12 a, b) er i all hovedsakplassert nede i skroget.2. Produksjonsanlegg ifølge krav 1,k a r a k t e r i s e r t v e d at foto-bioreaktoren er tilpasset til å rense minst 10% av avgassene fra fermenteringsreaktoren.3. Anvendelse av produksjonsanlegg ifølge krav 1-2 for dyrking av både encellede organismer og/eller mikroorganismesamfunn og flercellede planteog dyreorganismer samtidig.4. Produksjonsanlegg for produksjon av encellede mikroorganismer og akvatiske organismer ifølge krav 1 eller 2,k a r a k t e r i s e r t v e d at anlegget omfatter- en flytende innretning med minst en fermenteringsreaktor, minst en bioreaktor og eventuelt minst en kultiveringstank og eller enhet for akvatiske organismer, alle med tilhørende pumper, ventiler og rørledninger som regulerer mengde og fluidumnivå og fylling og tømming, hvor- fermenteringsenhetens toppdel (3a) er plassert på dekk og har en rørsløyfe (3b) som går ned i skroget og opp igjen, hvor- kultiveringstank (12 c) er plassert nede i skroget av den flytende innretningen, hvor- kultiveringsenhet (38) er plassert utvendig skroget av den flytende innretningen og har et guidesystem langs skutesidem for å senke og heve kultiveringsenheten.5. Produksjonsanlegg ifølge krav 4,k a r a k t e r i s e r t v e d at fermenteringsenhetens rørsløyfe går ned i kultiveringstanken og at temperaturen i rørsløyfen ikke overstiger 42 grader.6. Anvendelse av produksjonsanlegg ifølge krav 4-5 for kultivering av mikroorganismer for fremstilling av en eller flere typer en-celleprotein i kombinasjon med akvatiske organismer.7. Bioreaktor som bestanddel av produksjonsanlegg ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 5,k a r a k t e r i s e r t v e d at bioreaktoren har minst et rom for proliferasjon av encellede mikroorganismer, mikroorganismesamfunn, flercellede akvatiske planter og dyr, hvilket rom står i kommunikasjon med transportinnretninger for å transportere nevnte mikroorganismer eller akvatiske organismer til behandlingsstasjoner for behandling til sluttprodukter.8. Bioreaktor ifølge krav 7,k a r a k t e r i s e r t v e d at bioreaktoren omfatter grenrør til forflytning av innholdet av bioreaktoren til utenfor nevnte proliferasjonsrom, hvilke grenrør kan løpe innenfor eller utenfor bioreaktoren, eller begge deler.9. Bioreaktor ifølge krav 8,k a r a k t e r i s e r t v e d at grenrørene løper utvendig i produksjonsanlegget for avkjøling av mediet som transporteres i grenrørene.10. Bioreaktor ifølge krav 8 eller 9,k a r a k t e r i s e r t v e d at grenrørene omfatter minst en rørsløyfe.11. Bioreaktor ifølge krav 10,k a r a k t e r i s e r t v e d at rørsløyfen har en innvendigkjedetransportør.12. Bioreaktor ifølge krav 7 til 11,k a r a k t e r i s e r t v e d at bioreaktoren er en fotobioreaktor.13. Bioreaktor ifølge krav 11,k a r a k t e r i s e r t v e d at kjedetransportøren har disker med lyskilder14. Fotobioreaktor ifølge krav 12 eller 13,k a r a k t e r i s e r t v e d at kjedetransportøren har stasjoner med sensorer som kan måle pH, tetthet av mediet i reaktoren, omsetning av tilført næring til avfallsprodukter.15. Anvendelse av bioreaktor i følge et hvilket som helst av kravene 7 til 14 for kultivering av mikroorganismer og/eller en- eller flercellede plante og dyreorganismer som konsumerer CO2.16. Bioreaktor for produksjon av encellede mikroorganismer og/eller en- eller flercellede plante og dyreorganismer,k a r a k t e r i s e r t v e d at bioreaktoren inkluderer minst en brenselcelle.17. Anvendelse av bioreaktor ifølge et hvilket som helst av kravene 7 til 16 for produksjon av strøm og/eller for produksjon av oppvarmet vann til oppvarming av produksjonsanlegget eller deler derav.18. Bioreaktor ifølge et hvilket som helst av kravene 7 til 16,k a r a k t e r i s e r t v e d at den er utstyrt med minst etoppdriftslegeme.
Drawings

Priority

No priority

Patent classes

IPC classesA01G 33/00C12M 1/00C12N 1/12CPC classesA01G 33/00C12M 21/02C12M 23/52C12N 1/12

Citations

US 8507254 B1 (B1)WO 2010115412 A2 (A2)WO 2007070452 A (A)NO 332244 B1 (B1)

Applicants, owners and inventors

Applicants
Mood Harvest AS
Sigurd Iversens vei 42 B 0281 OSLO NO (OSLO Municipality, Oslo county)Org. number: 996090825Inventors
Fredrik Mood
Sigurd iversens vei 42B 0281 OSLO NO (OSLO Municipality, Oslo county)

Agent

BRYN AARFLOT AS
BRYN AARFLOT AS

Org. number: 979993269

Name and address are automatically synchronized with the Brønnøysund Register Centre.

Open in The Brønnøysund Register Centre
Stortingsgata 8 0161 OSLO NO (OSLO Municipality, Oslo county)
Org. number: 979993269
Reference: 141091/LBA

Status history

Payment history

Oppositions and appeals

Appeal to Board of AppealsReceived: 31.07.2025 NIPO's case No.: 2025/00316Board of appeal casenumber: 25/00067Current status: Avgjort. Opphevet helt/delvis Patentstyrets avgjørelse
RequestorMood Harvest AS Sigurd Iversens vei 42 B 0281 OSLO NO
Requestor's agentBRYN AARFLOT AS Stortingsgata 8 0161 OSLO NO (OSLO Municipality, Oslo county)
Org. number: 979993269Reference: 141091

Administrative limitation

No administrative limitation

Liens and licences

No liens or licenses registered

Gazette entries

No Gazette entries foundOnly events from 2024.03.04 and onwards are shown.