Date	Doc. No.	Process	Case number	In/Out	Journal description	To/from
14.09.2026	15-01	Saksbehandling	20220982	UT	Realitet patent	LAVRENTIUS HOLDING AS
17.08.2026	14-01	Saksbehandling	20220982	INN	Korrespondanse (Hovedbrev inn)	LAVRENTIUS HOLDING AS
04.08.2026	13-01	Saksbehandling	20220982	INN	Korrespondanse (Hovedbrev inn)	LAVRENTIUS HOLDING AS
02.08.2026	12-01	Saksbehandling	20220982	UT	PT Varsel om betaling av årsavgift for år 4 + (3352) (PT20220982)	LAVRENTIUS HOLDING AS
08.08.2025	11-02	Saksbehandling	20220982	INN	Til Patentstyret Vannkraft II 08.08.2025	Lornts Aanund Havstad
08.08.2025	11-01	Saksbehandling	20220982	INN	Korrespondanse (Hovedbrev inn)	Lornts Aanund Havstad
02.08.2025	10-01	Saksbehandling	20220982	UT	PT Varsel om betaling av årsavgift for år 4 + (3352) (PT20220982)	LAVRENTIUS HOLDING AS
02.08.2024	09-01	Saksbehandling	20220982	UT	PT Varsel om betaling av første årsavgift (3317) (PT20220982)	LAVRENTIUS HOLDING AS
29.01.2024	08-02	Saksbehandling	20220982	INN	Til Patentstyret Vannkraft II 29.01.2024	LAVRENTIUS HOLDING AS
29.01.2024	08-01	Saksbehandling	20220982	INN	Korrespondanse (Hovedbrev inn)	LAVRENTIUS HOLDING AS
28.11.2023	07-02	Saksbehandling	20220982	UT	PT report 09:48:08
28.11.2023	07-01	Saksbehandling	20220982	UT	Realitet patent	LAVRENTIUS HOLDING AS
06.10.2023	06-02	Saksbehandling	20220982	INN	Til Patentstyret Vannkraft II 06.10.2023	LAVRENTIUS HOLDING AS
06.10.2023	06-01	Saksbehandling	20220982	INN	Korrespondanse (Hovedbrev inn)	LAVRENTIUS HOLDING AS
29.09.2023	05-01	Saksbehandling	20220982	UT	Realitet patent	LAVRENTIUS HOLDING AS
19.12.2022	04-03	Saksbehandling	20220982	INN	Vannkraft 4	LAVRENTIUS HOLDING AS
19.12.2022	04-02	Saksbehandling	20220982	INN	Til Patentsyret 19.12.2022	LAVRENTIUS HOLDING AS
19.12.2022	04-01	Saksbehandling	20220982	INN	Korrespondanse (Hovedbrev inn)	LAVRENTIUS HOLDING AS
17.11.2022	03-02	Saksbehandling	20220982	UT	PT report 01:41:59
17.11.2022	03-01	Saksbehandling	20220982	UT	Realitet patent	LAVRENTIUS HOLDING AS
16.09.2022	02-01	Saksbehandling	20220982	UT	Informasjon til oppfinner	Lornts Aanund Havstad
15.09.2022	01-06	Saksbehandling	20220982	INN	Vannkraft figur II	Lornts Aanund Havstad
15.09.2022	01-05	Saksbehandling	20220982	INN	Patentsøknad Vannkraft	Lornts Aanund Havstad
15.09.2022	01-04	Saksbehandling	20220982	INN	Patentsøknad Vannkraft	Lornts Aanund Havstad
15.09.2022	01-03	Saksbehandling	20220982	INN	Patentsøknad Vannkraft	Lornts Aanund Havstad
15.09.2022	01-02	Saksbehandling	20220982	INN	Eier av Vannkraft patentet II	Lornts Aanund Havstad
15.09.2022	01-01	Saksbehandling	20220982	INN	Søknadsskjema Patent	Lornts Aanund Havstad

Description, claims and drawings

Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content.

Description

Patentbeskrivelsen i fra Lavrentius Holding AS.

Benevnelse: Vannkraft.

Anvendelsesområde: Vannkraftverk.

Den teknikken patentsøknaden bygger på:

Vannkraft:

Vannkraft som begrep omfatter all bruk av strømmende vann, fortrinnsvis i elver og fosser, til mekanisk arbeid på stedet eller oftest omformet til elektrisitet. I begge tilfelle innebærer det at man utnytter det energipotensiale som vann innehar i en høyde over havet på grunn av jordklodens gravitasjonskraft. Vannkraft forutsetter at strømmende vann ledes mot et vannhjul eller en vannturbin. Ofte blir vannet i en elv eller et vassdrag samlet opp og magasinert ved oppdemming, dermed kan produksjonen gjøres uavhengig av vannstrømningen i øyeblikket. Anlegg som omsetter vannfall til energi, kalles vannkraftverk. Energiproduksjon ved vannkraft utnytter den del av vannets kretsløp som har å gjøre med vann på landjorden (som innsjøer, breer, grunnvann, elver), og er dermed en evigvarende energikilde. Vannkraft har det laveste klimagassutslippet, den høyeste virkningsgraden og den lengste levetiden av alle teknikker for kraftproduksjon.

Fallenergi transformeres til roterende kinetisk energi via et hjul med skovler, enten det er en kvernkall, et vannhjul eller en moderne vannturbin. Den roterende akslingen kan koples til tekniske innretninger som kverner, møller, sager (opprinnelig oppgangssag og senere sirkelsag), stampemøller med mere. Moderne bruk omfatter praktisk talt kun tilknyting til en elektrisk generator.

Mekanisk utnyttelse av vannkraft innebærer at energien må utnyttes på stedet eller innen umiddelbar nærhet av vannfallet, mens elektrisk energi kan transporteres via kraftlinjer over store avstander. Før denne muligheten for transmisjon av energi over lange avstander kom, ble vannkraft i enkelte tilfeller overført over større avstander via trykkluft eller trykkrørledninger der såkalte vannmotorer ble benyttet.

Selv om vannkraft er en evigvarende energikilde som praktisk talt ikke gir forurensning, kan vannkraft føre med seg miljøulemper av forskjellig art og omfang. Bortsett fra å gi skjemmende inngrep i vassdraget (store konstruksjoner som demninger, redusert vannføring eller helt tørrlagte elver, reguleringssoner i dammer, massedeponier, veier, etc.) kan fiske, dyre- og planteliv påvirkes, landområder settes under vann og samt andre negative konsekvenser. En viss risiko er også tilknyttet brudd på dammer eller rør, og ødeleggelser som dette kan gi. Vannkraftutbygging kan også gi fordeler ved at flom kan unngås eller reduseres.

Vannkraftverk:

Et vannkraftverk er et kraftverk som produserer elektrisk energi ved hjelp av den potensielle energien som vann i elver og vassdrag har i jordens tyngdefelt. Med utnyttelse av vannkraft brukes en del av vannets kretsløp til å drive vannturbiner og produsere elektrisk kraft; en kan dermed si at det er solen som er den egentlige energikilden som utnyttes. Turbinene omformer vannets potensielle energi til kinetisk energi (rotasjon). Turbinene er tilknyttet en generator, hvor kinetisk energi omformes til elektrisk energi ved elektromagnetisk induksjon. Vannet strømmer fra turbinen og ut gjennom en avløpstunnel som fører ut i elven eller til havet.

Et kraftverk består av en inntaksdam som samler opp vannet, en vanntunnel eller trykksjakt som overfører vannet til turbinene i kraftstasjonen, og et avløp. Kraftstasjonen kan ligge innebygd i, eller i umiddelbar nærhet av, demningen, eller den kan ligge mange kilometer unna om vann høyt til fjells kan ledes over i en trykksjakt. Det som bestemmer hvor mye energi som kan produseres i et vannkraftverk, er fallhøyden (eller vanntrykket) og vannføringen som potensielt kan utnyttes. Fallhøyden er bestemt av den vertikale høyden fra vannspeilet i kraftverkets inntak til utløpet. Sentralt når det gjelder vannføringen, er kjennskap om vassdragets hydrologiske forhold, spesielt middelvannføring eller årlig vannvolum. Selv om dette kan variere svært mye fra år til år, vil det allikevel være mulig å beregne en årlig midlere energiproduksjon.

Effekten som en turbin yter, er bestemt av fallhøyden, vanngjennomstrømningen og effektiviteten til turbinen. Den maksimale vannføringen gjennom en turbin kalles for slukeevnen. Et vannkraftverk kjennetegnes av høy virkningsgrad, altså at mye av energien blir utnyttet. De største kildene til tap i energiomformingen er friksjon i trykksjakt og tap i turbinen. Friksjonen i trykksjakt eller tilløpsrør kalles falltap, og ved å sørge for lav vannhastighet, kan en redusere dette tapet.

Et magasinkraftverk lagrer vann i reservoarer for senere å bruke dette vannet til kraftproduksjon. Magasinet eller reservoaret demmes opp kunstig med en demning, som kan ligge hundrevis av meter høyere enn selve kraftstasjonen. Vannet ledes fra magasinet til turbinen i en trykksjakt eller et rør. Fylling- og uttappingsmønsteret vil ofte følge en karakteristisk årlig syklus, der vann samles opp i vise tider av året og tappes ned i andre.

Et vannkraftverk produserer elektrisk energi uten utslipp av gasser eller avfallsstoffer, men representerer et inngrep i naturen. Vannkraft er en fornybar energikilde, og i noen land blir det meste av elektrisitetsproduksjonen forsynt fra vannkraftverk.

Hovedtyper av Vannkraftverk:

Magasinkraftverk lagrer vann i reservoarer for senere å bruke vannet til kraftproduksjon. Magasinet eller reservoaret demmes opp kunstig med en demning, som kan ligge hundrevis av meter høyere enn selve kraftstasjonen. Vannet ledes fra magasinet til turbinen i en trykksjakt eller et rør. Ofte samles vann i flomperioder for senere å bruke dette til kraftproduksjon i tørre perioder.

Elvekraftverk anlegges midt i selve elveløpene, helst med store vannmengder, men har ofte liten fallhøyde. Disse kraftverkene er avhengige av vannføringen i elven til enhver tid. Denne kan vanskelig reguleres, og vannet brukes derfor når det kommer. Dette innebærer at kraftproduksjonen øker betraktelig i flomperioder med mye snøsmelting eller nedbør.

Elvekraftverk kombineres derfor ofte med pumpekraftverk.

Pumpekraftverk kan pumpe vann opp fra ett nivå til et annet. En kan se på et pumpekraftverk som et energilager. I perioder med lite elektrisk energiuttak, men overskudd av vann og lave energipriser, kan ledig kapasitet benyttes til å pumpe opp vann fra et lavt magasin til et høyere. I et pumpekraftverk kan dette skje ved å kjøre generatorene som motorer slik at turbinene reverseres og pumper vannet tilbake, det må da være spesielle turbiner for at dette skal være mulig. I tilfeller som i Aurland III kraftverk, flyttes vann fra magasiner med stort tilsig til andre magasiner. På denne måten utnyttes tilsig og lagringsvolum maksimalt. I utlandet benyttes ofte pumpekraftverk til å utjevne døgn- og øyeblikksvariasjonene i energiforbruket, dette kan nemlig være en stor utfordring i et kraftsystem med overveiende varmekraftverk. Hurtig endring av pådraget er teknisk vanskelig i slike kraftverk, og det er der derfor ønskelig at disse kraftverkene skal gå med jevnest mulig produksjon. De kan enten produsere strøm, eller pumpe vannet tilbake til magasinet. Med vår oppfinnelse kan man gjøre begge deler samtidig, på alle eksisterende vannkraft løsninger.

Patentpublikasjonen: US 1247520 A. Her er det beskrevet en løsning for å lagre energi (strøm) ”Storing Power” og her benytter man bl.a. en vindmølle for å få pumpet vannet i fra en lavereliggende vanntank som er gravet ned i bakken, 1200 feet demp, til en høyere vanntank som her er på bakken. Her er man avhengig av å fylle vannet i fra et eller annet tilreisende farkost som er betjent av mennesker. Det er heller ikke meningen at strømmen skal distribueres til andre. Vi benytter naturen med snø, snø smelting, regn, innsjøer, elver og vassdrag som driver vannkraftverkene. I oppfinnelsen vår, har vi også lagt til en ny funksjon, som gjør at vannkraftverkene kan produsere mye mere strøm.

Patentpublikasjonen: US 4132901 A, som er av noe nyere dato. I US 4132901 A. Her er det beskrevet detaljert at bølgekraft kan brukes til å generere kraft til pumper som pumper vannet tilbake til et vannmagasin. Her bruker man spesifikt bølgekraften for å pumpe vannet, den er ikke vi avhengige av. De bruker dessuten et system med bøtter og gravitasjonskraft for å få noe av vannet som allerede har gått igjennom turbinen tilbake, slik at det kan benyttes pånytt. Vi benytter rør og elektriske pumper isteden, slik at vannet kan benyttes på nytt, i alle typer Vannkraftverk.

For å få informasjon om Vannkraft og Vannkraftverk, har vi bl.a brukt:

https://no.wikipedia.org/wiki/Vannkraft og https://no.wikipedia.org/wiki/Vannkraftverk

https://hafslund.no/kraftverk/aurland-3

Claims

Hva som særlig oppnås i forhold til teknikkens stand:

Med vår nye oppfinnelse kan vi benytte vannet som har gått igjennom turbinen, flere ganger, nærmest evigvarende. Det kan derfor produseres mye mere strøm og til enhver tid. Løsningen kan benyttes på alle typer vannkraftverk. Den fungerer på en helt annen og mer effektiv måte enn Pumpekraftverk som kan enten produsere strøm, eller pumpe vannet tilbake til magasinet. Med vår oppfinnelse kan man gjøre begge deler samtidig og på alle eksisterende vannkraftverk løsninger. Med tilkoblede batterier kan man lagre den produserte strømmen til senere bruk, slik at den ikke må distribueres umiddelbart.

Etter at vannet (1) har kommet igjennom turbinen (6), der lager vi en separat løsning med f.eks stålrør eller plastrør eventuelt med varmekabler (5, 7) og pumpe (9, 12) som pumper vannet (5, 7) opp i magasinet (3) igjen, eller bare høyere opp i vassdraget (1) ovenfor turbinen (6) igjen, slik at vannet går igjennom turbinen (6) flere ganger. Dette kan foregå kontinuerlig. Vi kan eventuelt benytte demninger (4, 11) før og etter turbinen (6). Har man et magasin (3) for vannet, så kan det dermed være tilnærmet fullt, til enhver tid. Vannet kan også slippes ut ved behov (2). Tilkoblede batterier (8) kan lagre den produserte strømmen til senere bruk, slik at den ikke må distribueres umiddelbart. Se vedlagt figur.

Patentkravet:

Benevnelse på oppfinnelse: Vannkraft.

Med vår nye oppfinnelse kan vi benytte vannet som har gått igjennom turbinen, flere ganger, nærmest evigvarende. Det kan derfor produseres mye mere strøm og til enhver tid, som også kan lagres på batterier til senere bruk. Løsningen kan benyttes på alle typer vannkraftverk.

Karakterisert ved at: Etter at vannet har kommet igjennom turbinen, der lager vi en separat løsning med f.eks stålrør eller plastrør eventuelt med varmekabler og pumpe som pumper vannet opp i magasinet igjen, eller bare høyere opp i vassdraget ovenfor turbinen igjen, slik at vannet går igjennom turbinen flere ganger. Dette kan foregå kontinuerlig. Vi kan eventuelt benytte demninger før og etter turbinen. Har man et magasin for vannet, så kan det dermed være tilnærmet fullt, til enhver tid. Vannet kan også slippes ut ved behov. Tilkoblede batterier kan lagre den produserte strømmen til senere bruk, slik at den ikke må distribueres umiddelbart.

Drawings

Vannkraft II

Key information

Abstract and drawing

Publications

Documents

Description, claims and drawings

Priority

Patent classes

Citations

Applicants, owners and inventors

Agent

Status history

Payment history

Oppositions and appeals

Administrative limitation

Liens and licences

Gazette entries