Key information

Title: Giranordning for vindturbin
Application number: 20230844
Case type: National
Status: 18.08.2025 Patent meddelt (B1)
Filed: 08.08.2023
Effective date: 08.08.2023
Publicly available: 10.02.2025
Next annual fee due: 31.08.2027
Applicant: RA WIND AS (NO)
Owner: RA WIND AS (NO)
Inventor: Per Olav Haughom (NO)
Agent: HÅMSØ PATENTBYRÅ AS (NO)
Granted: 18.08.2025
Patent number: 348979
Expiry date: 08.08.2043

Abstract and drawing

Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content.

Der er beskrevet en girmodul (1) omfattende: - to parallelle planetgir (22) anbragt etter hverandre langs en rotasjonsakse (A) til girmodulen (1), hvor hvert planetgir omfatter et solhjul (24), en ringkrans (28) og et sett planet5 hjul (26), hvor de to settene av planethjul (26) er anbragt i en felles planethjulbærer (30), og hvor de to solhjulene (24) er koblet sammen til en felles rotasjonsaksling (32) langs girmodulens (1) rotasjonsakse (A); - et girmodul-hus (42) som omkranser i det minste et parti av de to planetgirene (22), hvor girmodulen (1) videre omfatter en intern momentfordeler (43) koblet til hver av ringkranse10 ne (28) og til girmodul-huset (42), slik at de to ringkransene (28) tillates vridning relativt til hverandre omkring rotasjonsaksen (A) under bruk. Det er også beskrevet en girsammenstilling (10) omfattende to slike girmoduler (1) samt en vindturbin omfattende en girmodul (1) eller en girsammenstilling (10).

Publications

Checking availability of the latest published version...

Documents

Expand

Download files (15)

Date

Date	Doc. No.	Process	Case number	In/Out	Journal description	To/from
20.08.2025	07-01	Saksbehandling	20230844(348979)	UT	PT Registreringsbrev nasjonal patent (15) (PT20230844)
02.07.2025	06-01	Saksbehandling	20230844	UT	PT Varsel om betaling av første årsavgift (3317) (PT20230844)	HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
20.05.2025	05-01	Saksbehandling	20230844	UT	PT Meddelelse om patent	HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
30.07.2024	04-05	Saksbehandling	20230844	INN	P39066NO00_oppdaterte figurer	HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
30.07.2024	04-04	Saksbehandling	20230844	INN	P30966NO00_trykningsklar beskrivelse og krav_renskrevet	HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
30.07.2024	04-03	Saksbehandling	20230844	INN	P30966NO00_trykningsklar beskrivelse og krav_oppmerking	HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
30.07.2024	04-02	Saksbehandling	20230844	INN	P30966NO00_svarbrev	HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
30.07.2024	04-01	Saksbehandling	20230844	INN	Korrespondanse (Hovedbrev inn)	HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
06.03.2024	03-02	Saksbehandling	20230844	UT	PT report 02:41:38
06.03.2024	03-01	Saksbehandling	20230844	UT	Realitet patent	HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
09.08.2023	02-01	Saksbehandling	20230844	UT	Informasjon til oppfinner	Per Olav Haughom
08.08.2023	01-04	Saksbehandling	20230844	INN	Patentsøknad,_beskrivelse_og_krav_Jul_19,_2023_1038210	HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
08.08.2023	01-03	Saksbehandling	20230844	INN	P30966NO00 Signert generalfullmakt	HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
08.08.2023	01-02	Saksbehandling	20230844	INN	P30966NO_figs 1038723 1038773	HÅMSØ PATENTBYRÅ AS
08.08.2023	01-01	Saksbehandling	20230844	INN	Søknadsskjema Patent	HÅMSØ PATENTBYRÅ AS

Description, claims and drawings

Disclaimer: This text has been machine-scanned and may contain errors – please refer to "Publications" for legally binding content.

Description

348979

GIRMODUL FOR VINDTURBIN

Oppfinnelsen vedrør en girmodul for en vindturbin. Mer spesifikt vedrører oppfinnelsen en girmodul omfattende to planetgir som opererer i parallell for fordeling av belastning mellom de to planetgirene. Oppfinnelsen vedrører også en girsammenstilling omfattende to 5 slike girmoduler samt en vindturbin omfattende en girmodul eller en girsammenstilling.

Utvikling av vindturbiner har gått i retning av stadig større konstruksjoner med tilsvarende øket effekt. I dag utvikles vindturbiner med effekt opp mot og til og med over 20 MW. Vindturbinene drives av en vindpropell som settes i rotasjon av en vindstrøm. For å oppnå de ønskede, store effekter, må diameteren på propellen økes. Med en turbinstørrelse på 10 over 20 MW blir rotasjonshastigheten svært lav. For eksempel vil en vindpropell tilhørende en 20 MW installasjon typisk ha en rotasjonshastighet på omkring 7.5 rpm (omdreininger per minutt). Lav rotasjonshastighet kombinert med høy effekt gir ekstremt store dreiemomenter, gjerne i størrelsesorden 20000000 Nm. Tilleggsbelastninger oppstår på grunn av et «uryddig» lastbilde, både som følge av skjevheter fra produksjonstoleranser og

15 ekstremlaster.

Girsystemet i en slik vindturbin må kunne overføre rotasjonsmomentet fra propellen og omsette dette til høyt inngående turtall på en generator, som produserer strøm, på en effektiv måte. Girsystemet er i dag en av de største utfordringene som må løses for fremtidens store vindturbiner.

20 En av utfordringene er å tilveiebringe et girsystem som er sterkt med lang levetid og som samtidig har lav vekt. I dagens vindturbiner benyttes i hovedsak planetgirløsninger, det vil si gir med et sentralt solhjul med omliggende planethjul som går i inngrep mot solhjulet og mot en omliggende ringkrans. Når slike girsystemer skal kunne håndtere store dreiemomenter, som eksemplifisert ovenfor, blir de svært store, noe som gir vesentlige utfordring-25 er. Ringkransen med fortanning får gjerne en diameter på i størrelsesorden 6-8 m for de største turbinene, noe som vanskeliggjør både produksjon, installasjon og vedlikehold. De store momentene og den store utvekslingen sliter også på komponentene i girsystemet, noe som medfører stor slitasje og hyppig behov for bruk av reservedeler, som er tilsvarende store og vanskelig håndterbare som originalkomponentene. Utviklingen mot stadig 30 større vindturbiner med tilhørende store komponenter medfører også et behov for sertifisering av stadig nye og større gir.

348979

Oppfinnelsen har til formål å avhjelpe eller å redusere i det minste én av ulempene ved kjent teknikk, eller i det minste å skaffe til veie et nyttig alternativ til kjent teknikk.

Formålet oppnås ved trekkene som er angitt i nedenstående beskrivelse og i de etterfølgende patentkravene.

5 En mulighet for å redusere størrelsen på enkeltkomponenter, er å benytte modulære løsninger som kan skaleres etter behov. På denne måten kan produksjon og installasjon effektiviseres, og vedlikehold og bruk av reservedeler minimeres, som det vil fremgå av beskrivelsen nedenfor. I den foreliggende beskrivelse er det fremlagt en girløsning der giret kan bygges sammen av én eller flere standardiserte girmoduler tilpasset forskjellige stør-10 relser på vindturbinen.

I et henhold til et første aspekt vedrører oppfinnelsen en girmodul omfattende:

- to parallelle planetgir anbragt etter hverandre langs en rotasjonsakse til girmodulen, hvor hvert planetgir omfatter et solhjul, en ringkrans og et sett planethjul, hvor de to settene av planethjul er anbragt i en felles planethjulbærer, og hvor de to solhjulene er koblet til 15 en felles rotasjonsaksling langs girmodulens rotasjonsakse;

- et girmodul-hus som omkranser i det minste et parti av de to planetgirene, hvor girmodulen videre omfatter en intern momentfordeler koblet til hver av ringkransene og til girmodul-huset, slik at de to ringkransene tillates vridning relativ til hverandre omkring rotasjonsaksen i bruk.

20 Ved at de to ringkransene tillates vridning relativt til hverandre omkring rotasjonsaksen under bruk vil ujevn belastning på de to planetgirene unngås eller i det vesentlige reduseres. Slik ujevn belastning, som vil kunne føre til overbelastning av enkeltkomponenter, kan være et resultat av skjevheter som følge av momentbelastning og produksjonstoleranser. Ved å sette sammen to planetgir på denne måten og la dem operere i parallell med mo-25 mentfordeling, kan man erstatte ett stort planetgir, som eksemplifisert ovenfor med en diameter på 6-8 meter, med to mindre planetgir satt sammen i en girmodul i henhold til oppfinnelsens første aspekt.

I en utførelsesform kan den interne momentfordeleren omfatte en flerhet av akslinger, hvor hver ende av hver av akslingene er opplagret i en av ringkransene og hvor akslingen, 30 mellom sine to ender, er opplagret i girmodul-huset. Ringkransene kan i en utførelsesform være utformet med hull fordelt med jevn avstand mellom omkring hele omkretsen, hvor akslingenes ender er opplagret i disse hullene. Tilsvarende kan girmodulhuset være utformet med en innvendig flens med et tilsvarende antall hull med tilsvarende fordeling.

348979

I en fordelaktig utførelsesform kan opplagringen være via sfæriske lagre, slik som gelenklagre, hvorved de to ringkransene kan tillates vridning relativt til hverandre med full rotasjonsfrihet.

I en alternativ utførelsesform kan den interne momentfordeleren være utformet som et 5 differensial. De to ringkransene kan være forbundet av en flerhet vinkeltannhjul opplagret omkring rotasjonsbolter som står radielt på rotasjonsaksen til planetgiret og i inngrep med et utvendig fortanningsspor/tanndrev på hver av ringkransene. Vinkeltannhjulene er plassert aksielt mellom ringkransene slik at hvert vinkeltannhjul står i inngrep med hver av ringkrasenes fortanningsspor aksielt mellom disse. Vinkeltannhjulene kan videre kan for-10 trinnsvis være fordelt jevnt omkring innvendig omkrets i girmodulhuset. I en utførelsesform kan det være åtte vinkeltannhjul fordelt innvendig i girmodulhuset. De to ringkransene tillates således noe dreining relativt til hverandre omkring rotasjonsaksen til girmodulen. Ved «perfekt» drift, uten skjevheter fra produksjonstoleranser og moment, vil de to ringkrasene stå i ro og vinkeltannhjulene vil ikke rotere om egen akse. Ved skjevheter, som 15 følge av produksjonstoleranser og momentbelastning, muliggjøres noe relativ vridning mellom de to ringkransene for utjevne belastningen på girmodulens komponenter.

I henhold til et andre aspekt, vedrører oppfinnelsen en girsammenstilling omfattende to parallelle girmoduler i henhold til oppfinnelsens første aspekt, hvor rotasjonsakslingene koblet til solhjulene i hver av girmodulene er utgående rotasjonsakslinger, hvor planethjul-20 bærerne til de to girmodulene sammen er innrettet til å kobles til et inngående rotasjonsmoment, og hvor de utgående rotasjonsakslingene fra hver gir girmodul er koblet sammen i en ekstern momentfordeler, slik at de to utgående rotasjonsakslingene tillates vridning relativ til hverandre omkring rotasjonsaksen i bruk.

Ved at de utgående rotasjonsakslingene er koblet til en ekstern momentfordeler muliggjø-25 res også fordeling av utgående rotasjonsmoment fra to de to utgående rotasjonsakslingene. Den eksterne momentfordeleren roterer sammen med de utgående rotasjonsakslingene, slik at denne videre kan kobles til en generator i bruk. På denne måten utjevnes skjevheter fra momentbelastning og produksjonstoleranser på utgående rotasjonsakslinger, slik at utgående rotasjonsmoment fra de to girmodulen utjevnes. Dermed kan noe rela-30 tiv vridning av de to utgående rotasjonsakslingene tillates uten at enkeltkomponenter overbelastes, hvorved sammenstilling av flere girmoduler muliggjøres.

En vesentlig fordel med å koble sammen girmoduler på denne måten, er at i stedet for å bygge stadig større gir tilpasset stadig større vindturbiner, kan man sette sammen flere

348979

girmoduler med standard utforming og størrelse etter behov, dvs. etter størrelsen på vindturbinene. Dette forenkler produksjon, installasjon og vedlikehold i vesentlig grad. Ved å benytte standard moduler, som settes sammen etter behov, unngår man også å måtte sertifisere nye, spesialdesignede girløsninger for nye vindturbiner med stadig økende 5 størrelse. I denne beskrivelsen og i figurene, som beskrives i detalj i det etterfølgende, eksemplifiseres girsammenstillingene med en kombinasjon av to girmoduler som opererer i parallell, men det skal også forstås at det vil kunne benyttes et større, partall antall av girmoduler ved behov.

De to planthjulbærerne skal begge kobles til inngående rotasjonsmoment i parallell. En 10 praktisk måte å gjøre dette på er å koble inngående rotasjonsmoment til planthjulbæreren nærmest inngående rotasjonsmoment, som f.eks. en rotor på en vindturbin, og så koble de to planethjulbærerne sammen med en adapter, en stiv forbindelse som gjør at de to planethjulbærerne roterer sammen med samme rotasjonshastighet som inngående rotasjonsmoment.

15 I en utførelsesform kan den eksterne momentfordeleren omfatte et eksternt momentfordelerhus og to rotasjonsskiver, hvor hver rotasjonsskive er koblet til en distal ende av en respektiv utgående rotasjonsaksling fra hver av girmodulene, hvor den eksterne momentfordeleren videre omfatter akslinger opplagret med en ende i hver av rotasjonsskivene og i det eksternt momentfordelerhuset mellom sine respektive ender. På denne måte tillates 20 de to utgående rotasjonsakslingene vridning relativ til hverandre omkring rotasjonsaksen.

På samme måte som for den interne momentfordeleren, beskrevet ovenfor, muliggjøres med dette en trepunkts opplagring av de to utgående rotasjonsakslingene relativt til hverandre. En forskjell er at den eksterne momentfordeleren roterer sammen med utgående rotasjonsakslinger, mens den interne momentfordeleren, under normal drift og med unn-25 tak av de vridninger som oppstår pga. skjevheter og særlig store belastning, står i ro. De to rotasjonsskivene, som er stivt koblet til respektive utgående rotasjonsakslinger, omfatter i en utførelsesform en flerhet hull jevnt fordelt omkring omkretsen, og hvor akslingene er opplagret i disse hullene. Det eksterne momentfordelerhuset kan tilsvarende være utformet med en flens som rager radielt innover i momentfordelerhuset, og hvor flensen er 30 utformet med et likt antall hull med tilsvarende fordeling omkring omkretsen. I en fordelaktig utførelsesform kan akslingene være opplagret til rotasjonsskivene og til det eksterne momentfordelerhuset via sfæriske lagre, så som gelenklagre. De to utgående rotasjonsakslingene tillates således vridning relativt til hverandre med full rotasjonsfrihet samtidig som ujevnheter kompenseres slik at utgående moment fra de to girmodulene fordeles 35 jevnt i den eksterne momentfordeleren, som igjen typisk vil være koblet til en generator.

348979

I en utførelsesform kan den utgående rotasjonsakslingen fra den ene girmodulen strekke seg innvendig i og konsentrisk med den utgående rotasjonsakslingen fra den andre girmodulen langs rotasjonsaksen mot den eksterne momentfordeleren. Den utgående rotasjonsakslingen fra girmodulen nærmest inngående rotasjonsmoment har dermed en mind-5 re diameter enn utgående rotasjonsaksling fra den andre girmodulen og strekker seg innvendig i denne andre utgående rotasjonsakslingen. På denne måten kan de to girmodulene på en praktisk måte plasseres etter hverandre langs den felles rotasjonsaksen samtidig som det muliggjør enkel tilgang til distale ender av rotasjonsakslingene i det eksterne momentfordelerhuset.

10 I et tredje aspekt vedrører oppfinnelsen en vindturbin omfattende en girmodul i henhold til oppfinnelsens første aspekt, hvor vindturbinen omfatter en rotor koblet til girmodulens planethjulbærer med et inngående rotasjonsmoment, og hvor vindturbinen videre omfatter en generator koblet til den felles rotasjonsakslingen.

I et fjerde aspekt vedrører oppfinnelsen en vindturbin omfattende en girsammenstilling i 15 henhold til oppfinnelsens andre aspekt, hvor vindturbinen omfatter en rotor koblet til girsammenstillingens planethjulbærere med et inngående rotasjonsmoment, og hvor vindturbinen videre omfatter en generator som er koblet til den eksterne momentfordeleren.

Vindturbinen i henhold til oppfinnelsens tredje aspekt benytter dermed en enkelt girmodul i henhold til oppfinnelsens første aspekt, mens vindturbinen i henhold til oppfinnelsens fjer-20 de aspekt benytter en girsammenstilling i henhold til oppfinnelsens andre aspekt. Modulariteten til girmodulene gjør at et partall antall slike girmoduler settes sammen etter behov.

I en utførelsesform kan vindturbinen omfatte en momentabsorber som forbinder girmodulhuset/-husene til et vindturbinfundament, slik som f.eks. en plattform på toppen av en vindturbinsøyle/-tårn hvor nacellen er plassert. Ekstreme momentbelast-25 ninger/momenttopper vil kunne føre til at planetgirene går helt eller delvis i lås. Momentet vil således overføres fra ringkransene til girmodulhuset/-husene pga. deres felles opplagring i den interne momentfordeleren. Ved at girmodulhuset/-husene er koblet til én eller flere momentabsorbere/sjokkabsorbere, vil inngående rotasjonsmoment kunne dreie hele girmodulhuset omkring girmodulens rotasjonsakse slik at momentet tas opp i momentab-30 sorberen/momentabsorberne. Momentabsorberen kan i en utførelsesform være en hydraulisk sylinder. Alternative kan momentabsorberen være en pneumatisk sylinder eller en mekanisk fjær.

348979

I det etterfølgende beskrives eksempler på foretrukne utførelsesformer som er anskueliggjort på medfølgende tegninger, hvor:

Fig.1 viser en vindturbin i henhold til den foreliggende oppfinnelse;

Fig.2 viser, i større målestokk, detaljer ved vindturbinens nacelle;

5 Fig.3 viser, sett i perspektiv, en girmodul i henhold til den foreliggende oppfinnelse;

Fig.4 viser en eksplodert skisse av girmodulen fra Fig.3;

Fig.5 viser, forstørret, en detalj fra Fig.4

Fig.6 viser, sett i perspektiv, en girsammenstilling i henhold til den foreliggende 10 oppfinnelse;

Fig.7 viser en eksplodert skisse av girsammenstillingen fra Fig.6;

Fig.8 viser, forstørret, en detalj fra Fig.7;

Fig.9 viser girsammenstillingen fra Fig.6 sett ovenfra;

Fig.10 viser et snitt sett gjennom linjen A-A fra Fig.9;

15 Fig.11 viser et snitt sett gjennom linjen D-D fra Fig.10;

Fig.12 viser et snitt sett gjennom linjen B-B fra Fig.10;

Fig.13 viser et snitt sett gjennom linjen E-E fra Fig.9

Fig.14 A-B viser, forstørret, hhv. detalj F og G fra Fig.10;

Fig.15 A-E viser en første, alternativ utførelse av en ekstern momentfordeler;

20 Fig.16 A-E viser en andre, alternativ utforming av en ekstern momentfordeler;

Fig.17 A-B viser den eksterne momentfordeleren fra Fig.16 hhv. eksplodert og i snitt;

Fig.18 viser en alternativ utførelse av en intern momentfordeler.

348979

I det etterfølgende vil henvisningstall 1 referere til en girmodul i henhold til oppfinnelsens første aspekt. Henvisningstall 10 og 100 refererer henholdsvis til en girsammenstilling i henhold til oppfinnelsens andre aspekt og til en vindturbin i henhold til oppfinnelsens fjer-5 de aspekt. Alle posisjonsangivelser refererer til posisjonene vist på figurene. Samme eller korresponderende elementer er indikert med samme referansenummer. For klarhetens skyld kan noen elementer være uten referansenummer på noen figurer.

En fagperson på området vil forstå at figurene er bare prinsippskisser. De relative forholdene mellom individuelle elementer kan også være fortegnet.

10 Det skal også bemerkes at komponenter i et snitt er skraverte med samme skravur i figurene. Det er altså ikke benyttet ulik skravering for å skille ulike komponenter. Komponenter som ligger bak selve snittet, men som vil være synlige dersom man ser innover i snittet, er vist uskraverte på figurene.

Fig.1 og 2 viser en vindturbin 100 i henhold til oppfinnelsens fjerde aspekt. Vindturbinen 15 100 omfatter en søyle/tårn 2 satt sammen av seksjoner 4 og flensforbindelser 5. På toppen av tårnet 2 er det anbragt en plattform 6 hvorpå det er montert en nacelle 8, som best vist i Fig.2. Nacellen 8 inkluderer en girsammenstilling 10 tilordnet en generator 12, som drives av en vindturbinens rotor (propell) 14. Rotoren 14 inkluderer flere turbinblader 16 tilordnet et nav 18, som roterer om en rotasjonsakse A, tilsvarende nacellens 8 aksielle 20 retning / lengdeakse og girmodulenes 1 og girsammenstillingens 10 rotasjonsakse. Et dreiemoment T som dannes av vindens rotasjon av turbinbladene 16, overføres generatoren 12 via girsammenstillingen 10, som det vil bli forklart i detalj nedenfor. Girsammenstillingen 10 omfatter to girmoduler 1 som opererer i parallell, slik at belastningen på girsammenstillingen 10 fra inngående moment T fra rotoren 14 fordeles over flere

25 komponenter. Som forklart ovenfor, har propellen 14, avhengig av turbinstørrelse, en relativt lav rotasjonshastighet, og det er behov for utveksling via girsammenstillingen 10, som utsettes for svært store momentbelastninger.

I Fig.3 vises en enkeltstående girmodul 1 i henhold til oppfinnelsens første aspekt sett i perspektiv, mens Fig.4 viser en eksplodert skisse av samme girmodul 1. En inngående 30 adapter 20, her i form av en rillekobling (eng. «spline connection»), forbinder inngående rotasjonsmoment T fra rotoren 14 til girmodulen 1. Girmodulen 1 inkluderer to planetgir 22, hver omfattende et solhjul 24, en flerhet planethjul 26 og en ringkrans/tanndrev 28. Planethjulene 26 for hvert av planetgirene 22 er opplagret i en felles planethjulbærer 30.

348979

Rillekoblingen 20 er koblet til planethjulbæreren 30 slik at denne roterer med samme rotasjonshastighet som vindturbinenes 1 rotor 14. I det viste utførelseseksemplet omfatter hvert planetgir 22 åtte planethjul 26, altså omfatter girmodulen 1 seksten planethjul 26. De to solhjulene 24, som roterer med samme hastighet, er koblet til en felles utgående rota-5 sjonsaksling 32. Den utgående rotasjonsakslingen 32 er forsynt med en utgående rilleadapter/-kobling 34 for tilkobling til generatoren 12. Dersom flere slik girmoduler 1 skal settes sammen med en ekstern momentfordeler, vil den utgående rilleadapteren 34 i stedet være koblet til den eksterne momentfordeleren, som det vil bli forklart nedenfor med henvisning til figurene 6-17. Planethjulene 26 settes i rotasjon om en egen rotasjonsakse 10 P gjennom planethjulbærerens 30 rotasjon om lengdeaksen A og gjennom deres inngrep med innvendig fortanning i ringkransene 28. Solhjulene 24 roteres om rotasjonsaksen A gjennom deres inngrep med fortanningen på planthjulene 26 slik at solhjulene 24 roterer raskere, men i motsatt retning av inngående moment T slik det vil være kjent for en fagperson. De to ringkransene 28 er videre utformet med en flerhet hull 36 i girmodulens 1 15 lengderetning omkring sin omkrets. I hvert hull 36 er det opplagret en ende av en aksling 38, slik at motsatte ender på hver aksling 38 er opplagret i hver sin ringkrans 28. I det viste utførelseseksemplet er akslingene 38 opplagret i hullene 36 omkring ringkransen 28 via sfæriske lagre i form av gelenklager 40. De sfæriske lagrene 40 muliggjør at ringkransene 28 tillates noe vridning relativt til hverandre med full rotasjonsfrihet. Dette medfører 20 videre at inngående moment T vil kunne fordeles i det vesentlige likt mellom de to planetgirene 22 i girmodulen 1 til tross for skjevheter som følge av produksjonstoleranser og store belastninger. Med dette unngås i det vesentlige at enkeltkomponenter, særlig individuelle planethjul 26, overbelastes.

Girmodulen 1 omfatter videre et girmodul-hus 42 som omkranser ringkransene 28 og pla-25 nethjulbæreren 30 slik at bare de to rillekoplingene 20, 34 rager utenfor girmodul-huset 42 i hver sin retning parallelt med rotasjonsaksen A. Hver av akslingene 38 er, mellom sine to ender, også opplagret i en innvendig flens 44 i girmodul-huset 42 via sfæriske lagre 40 slik at hver aksling 36 får en tre-punkts opplagring. En forstørret enkelt-aksling 38 med gelenklager 40 er vist i Fig.5 I den viste utførelsen er akslingen 38 bredest mot midten, 30 hvor den vil være opplagret i girmodul-huset 42, mens den er symmetrisk avsmalnende mot sine ender, som vil være opplagret i hver sin ringkrans 28. I den viste utførelsesformen utgjør akslingene 38, sammen ringkransene 28, flensen 44 og gelenklagrene 40 en intern momentfordeler 43 i girmodulen 1. En alternativ utførelse av en intern momentfordeler 43 er vist på Fig.18 og omtalt nedenfor.

348979

Den delen av flensen 44 som rager radielt innover i girmodul-huset 42 er utformet med en flerhet gjennomgående hull 45, best vist i Fig.14A. Antallet hull 45 i den innvendige flensen 44 tilsvarer antall hull 36 i hver av ringkransene 28 slik at akslingene 38 får en trepunkts-opplagring, som forklart ovenfor. En del av flensen 44 strekker seg også radielt 5 utover forbi girmodul-husets 42 ytre periferi og tildanner to partier med utvidet radius og hull 46, for tilkobling til en momentabsorber som forklart nedenfor.

Fig.6 viser to girmoduler 1 i henhold til oppfinnelsens første aspekt satt sammen til en girsammenstilling 10 i henhold til oppfinnelsens andre aspekt. Fig.7 viser en eksplodert skisse av en tilsvarende løsning dog med inngående og utgående rillekoblinger, som ikke 10 er vist på Fig.6, men uten momentabsorbere. Som det kan sees på Fig.6, er det koblet momentabsorbere 50 inn hullene 46 i flensen 44 via boltkoblinger. Som best vist i Fig.9 og 11, er det koblet to momentabsorbere 50 til hver girmodul 1. Ved store og plutselige momentbelastninger (eng. «peak loads») vil det inngående momentet T helt eller delvis ikke kunne overføres gjennom girsammenstillingen 10 til generatoren 12, da planetgirene 15 22 helt eller delvis vil kunne gå i lås. Overskuddsmoment vil måtte tas ut fra planthjulbærerne 30, som er koblet til innkommende rotasjonsmoment T, og videre gjennom girmodulhuset 42 som er dreibart opplagret til en omkringliggende struktur via momentabsorberne 50. Dersom den interne momentfordeleren 43 når maks vridningsutslag, vil også ytterligere overskuddsmoment tas ut i momentabsorberen 40 via girmodulhuset 42. Den omkring-20 liggende strukturen vil typisk være plattformen 6 på toppen av vindmølletårnet 2 hvor nacellen 8 er plassert. Momentabsorberne 50 er i den viste utførelsen frembragt som hydrauliske sylindere som fungerer som sjokkabsorbere på toppen av vindmøllen 100. I alternative utførelser kan det benyttes pneumatiske sylindere eller mekaniske fjærløsninger innrettet til å kunne ta imot og dempe plutselige momentbelastninger fra girsam-25 menstillingen 10.

De to girmodulene 1 er forbundet ved at planethjulbæreren 30 i hver av girmodulene 1 er koblet sammen via en adapter 48. Det vil i praksis si at inngående dreiemoment T roterer begge planthjulbærerne 30 samtidig. Utvekslingen blir den samme som om det kun hadde vært benyttet én girmodul 1, eller bare ett, enkelt planetgir 22 for den saks skyld, men 30 belastningen fordeles over flere komponenter. Utgående akslinger fra hver av girmodulene 1 er koblet sammen i en ekstern momentfordeler 52 som det vi bli forklart i det etterfølgende. Når to girmoduler 1 settes sammen til en girsammenstilling 10, forlenges utgående rotasjonsaksling 32 fra den ene girmodulen 1, det vil si fra den girmodulen 1 som er lengst unna generatoren 12, slik at den første utgående rotasjonsakslingen 32 strekker seg sen-35 tralt, innvendig i en utgående rotasjonsaksling 54 fra den andre girmodulen 1 langs rota

348979

sjonsaksen A. Den første rotasjonsakslingen 32 er således utformet med en mindre diameter enn den andre rotasjonsakslingen 54, som er hul innvendig, slik det best kan sees i tverrsnittet på Fig.10. Den første utgående rotasjonsakslingen 32 er utformet med rillekoblinger 55 og den andre utgående rotasjonsakslingen 52 er forsynt med rillekoblinger 5 56, som best vist i Fig.7. Via rillekoblingene 55, 56 på de utgående rotasjonsakslingene 32, 54 er rotasjonsakslingene forbundet til respektive rotasjonsskiver/-plater 58, 60, som inngår i den eksterne momentfordeleren 52. Hver av rotasjonsskivene 58, 60 er utformet med en flerhet av hull 62 fordelt omkring rotasjonsskivenes 58, 60 omkrets. En aksling 64 er opplagret i sine ender i disse hullene 62 via sfæriske lager 40, her i form av gelenkla-10 ger, slik at først ende av akslingen 64 er opplagret i den utgående rotasjonsskiven 58 koblet til den første utgående rotasjonsakslingen 32 og den andre enden av akslingen 64 er opplagret i rotasjonsskiven 60 koblet til den andre utgående rotasjonsakslingen 54. Den eksterne momentfordeleren 52 omfatter også et momentfordeler-hus 66 som omkranser rotasjonsskivene 58, 60. Momentfordeler-huset 66 er forsynt med en innvendig flens 68, 15 hvor flensen er utformet med en flerhet gjennomgående hull 70 fordelt omkring omkretsen. Det er like mange hull 70 i den innvendige flensen 68 som i hver av rotasjonsskivene 58, 60 slik at også akslingene 64 i den eksterne momentfordeleren får en trepunkts opplagring via sfæriske (her gelenk)lager 40, som muliggjør relativ bevegelse/vridning av de to utgående rotasjonsakslingene 32, 54. En rilleadapter/-kobling 34, som tilsvarer rillekob-20 lingen 34 vist i Fig.3 og 4 for en enkeltstående girmodul 1, er festet til den eksterne momentfordeleren 52, som roterer med de utgående akslingene 32, 54, og kobles videre til generatoren 12 (oppkobling ikke vist i detalj). Akslingen 64 med tre gelenklager 40 er vist forstørret på Fig.8.

Fig.9 viser girsammenstillingen 10 sett ovenfra med inngående rillekobling 20 i den ene 25 enden og utgående rillekobling 34 i den andre enden. To momentabsorbere 50 er koblet til hver av girmodulene 1 i den ene enden og til plattformen/platået 6 på vindmøllen (ikke vist) i den andre.

Fig.10 viser et snitt sett gjennom linjen A-A fra Fig.9. Rilleadapteren 20 er koblet til planethjulbæreren 30 i den første girmodulen 1 som forklart ovenfor. Planethjulbæreren 30 30 roterer således med samme rotasjonshastighet som vindturbinenes 100 rotor 14, som ikke er vist i denne figuren. To sett av åtte planethjul 26 roterer med planethjulbæreren 30 om girmodulens 1 rotasjonsakse A, samtidig som hvert planethjul 26 roterer om egen rotasjons akse P om rotasjonsakslingen 27. Planethjulene 26 roterer på sin ytterside i inngrep med ringkransen 28, som i normal operasjon er den delen av planetgiret 22 som står i 35 ro (med unntak av mindre vridninger og som følge av ujevnheter og særlig store moment

348979

belastninger, som nevnt ovenfor). På sin innside roterer planethjulene 26 i inngrep med et solhjul 24; hvert sett av åtte planethjul 26 med ett solhjul 24. De to solhjulene 24, som inngår i en girmodul 1, er sammen koblet til girmodulens 1 utgående rotasjonsaksling 32. Planehjulbæreren 30 i den ene girmodulen 1 er koblet til planethjulbæreren 30 i den andre 5 girmodulen 1 via adapteren 48. De to girmodulene 1 er i det vesentlige like, med unntak av utgående akslinger 32, 54, hvor utgående rotasjonsaksling 32 fra den første girmodulen 1 (koblet til inngående rillekobling 20) forløper konsentrisk innvendig i langs rotasjonsaksen A i utgående rotasjonsaksling 54 fra den andre girmodulen 1. Ringkransene 28 er, som forklart ovenfor, utformet med hull 36 (se Fig.14A) gjennomgående parallelt med 10 rotasjonsaksen A for opplagring av akslinger 38 i gelenklager 40. Dette kan best sees i Fig.14A som viser detalj F i forstørret utgave fra Fig.10. Girmodul-huset 42 omkranser ringkrasene 28 utvendig, mens flensen 44 rager radielt innover med hullene 45 som er opplinjerte med hullene 36 i ringkransene 28 slik at akslingene 38 er sfærisk opplagret på tre punkter. Ved store momentbelastninger og helt eller delvis låsing av planetgiret 22, vil 15 inngående rotasjonsmoment T overføres til planethjulbærerne 30, utover til ringkransene 28 og akslingene 38, via gelenklagrene 40 til girmodul-huset 42 og ut i momentabsorberne 50. En slik topplast, når planetgiret 22 går i lås, vil således dreie hele girsammenstillingen 10 om rotasjonsaksen A med momentopptak i momentabsorberne 50.

Fig.11 er et snitt gjennom linjene D-D fra Fig.10. Her ser man ytterst girmodul-huset 42 20 med akslingene 38 opplagret i hullene 45 (se Fig.14A) i flensen 44. Hverken planethjul 26 eller solhjul 24 ligger i snittet og er derfor ikke skravert.

Fig.12 viser et snitt gjennom linjen B-B fra Fig.10. Her går snittet gjennom planethjulene 26 og solhjulene 24 og inngrepet med de innvendige tennene på ringkransen 28 og mellom planethjul 26 og solhjul vises tydelig. Snittet gjennom akslingene 38 er gjort gjennom 25 ringkransen 28 det kan sees tydelig at akslingens diameter i dette snittet er mindre enn på Fig.11.

Fokus vil nå igjen rettes tilbake til Fig.10. Utgående rotasjonsaksling 32 fra den første girmodulen 1 strekker seg innvendig i den utgående rotasjonsakslingen 54 fra den andre girmodulen 1 langs rotasjonsaksen A i retning den eksterne momentfordeleren 52. I sine 30 distale ender er hver av de utgående rotasjonsakslingene 32, 54 utformet med rillekoblinger 55, 56. Som det kan sees i figuren strekker den utgående rotasjonsakslingen 32 fra den første girmodulen 1 seg forbi det distale enden til den utgående rotasjonsakslingen 54 fra den andre girmodulen 1. Via rillekoblingene 55, 56 (se Fig.7) er de distale endene av de utgående rotasjonsakslingene 32, 54 koblet til respektive rotasjonsskiver 58, 60. Som

348979

forklart ovenfor, inngår rotasjonsskivene 58, 60 i den eksterne momentfordeleren 52. Mellom rotasjonsskivene 58, 60 er den innvendige flensen 68 i momentfordeler-huset 66, hvor gjennomgående hull 70 i den innvendige flensen 68 er opplinjert med hullene i 62 hver av rotasjonsskivene 58, 60 slik at akslingene 64 i den eksterne momentfordeleren er 5 opplagret på tre punkter via gelenklager 40 slik det kan best sees i Fig.14B som viser detalj G fra Fig.10 i større målestokk. Utgående rilleadapter 34 er koblet til det eksterne momentfordelerhuset 66 for tilkobling til generatoren 12, som ikke er vist på denne figuren.

Fig.13 viser et snitt gjennom linjen E-E fra Fig.9 gjennom det eksterne momentfordeler-10 huset 66. Snittet er tatt mellom de to rotasjonsskivene 58, 60 midt på akslingene 64 i den innvendige flensen 68 i momentfordelerhuset 66, med hull 70 for opplagring av akslingene 64.

Den eksterne momentfordeleren 52 som er vist på figurene 9, 10, 13 og 14B er kun én av en rekke ulike måter for å fordele moment mellom de utgående akslingene 32, 54. Figure-15 ne 15-17, som vil beskrives kort i det etterfølgende, viser alternative måter for å fordele et slikt utgående moment på.

Fig.15A-15E viser bruk av en differentsialløsning i et eksternt momentfordelerhuset 66’. Fig.15A viser momentfordelerhuset 66’ sett fra en ende langs rotasjonsaksen A, mens Fig.15E viser et snitt gjennom linjen A-A fra Fig.15A. Fig.15C viser den eksterne mo-20 mentfordeleren 52 sett i perspektiv, mens Fig.15B og D viser den eksterne momentfordeleren 52 sett fra siden. Som best sett i snittet i Fig.15E er momentfordelerhuset 66’ forsynt med en første differensialskive 72 og en andre differensialskive 74 utformet med tenner innrettet til å rotere i inngrep med rillekoblingene 55, 56 på henholdsvis den første utgående rotasjonsakslingen 32 og den andre utgående rotasjonsakslingen 54, hvor rota-25 sjonsakslingene 32, 54 ikke er vist i figuren. Innvendig i momentfordelerhuset 66’ er det fire vinkelhjul 76 med tenner som står i inngrep med utvendige tenner på hver av differentsialskivene 72, 74. Vinkelhjulene 76 er roterbart festet til momentfordelerhuset 66’ om rotasjonsbolter 78 om rotasjonsakser C rettet radielt innover i momentfordelerhuset 66’ normalt på rotasjonsaksen A. Under «normal» drift med samme utgående moment på 30 hver av rotasjonsakslingene 32, 54 og uten vridning i strukturen, vil de to utgående rotasjonsakslingene 32, 54 og momentfordelerhuset 66’ rotere med samme hastighet uten at vinkelhjulene 76 roterer om egen akse C (selv om disse roterer sammen med momentfordelerhuset 66’ som definerer utgående rotasjonsaksling omkring rotasjonsaksen A). I bruk vil momentfordelerhuset 66’ være koblet til en utgående rilleadapter 34 eller tilsvarende

348979

for tilkobling til generatoren 12, som ikke er vist i figuren. Dersom det oppstår relative vridninger mellom de utgående rotasjonsakslingene 32, 54 vil momentet som virker på de to differensialskivene 72, 74 være ulikt. Vinkelhjulene 76 vil da settes i rotasjon om egen akse C for å kompensere for ulikheter og slik at belastningen fordeles jevnt mellom de to 5 differensialskivene 72, 74. Momentfordelerhuset 66’ vil da, midlertidig, kunne få en ulik rotasjonshastighet sammenliknet med de utgående rotasjonsakslingene 32, 54 som et resultat av skjevhetene.

I en ytterligere alternativ utførelsesform vil momentfordeling også kunne oppnås ved å utforme en fortanning mellom rotasjonsskiver og momentfordelerhuset med kuleflater slik 10 at noe relativ vridning blir muliggjort i selve tannkoblingen. På denne måten muliggjøres relativ vridning og momentfordeling uten bruk av eksterne lager. Et eksempel på en slik løsning med kuleflatefortanning er vist i Figurene 16 og 17.

Fig.16A-E vises en momentfordeler 52 med momentfordeler-hus 66’’ i henhold til den ytterligere, alternative utførelsen i ulike perspektiver og snitt, mens Fig.17A viser en eks-15 plodert skisse av denne. Fig.17B viser et snitt gjennom linjen A-A fra Fig.17A. Fig.16A viser momentfordeleren sett fra en ende, mens Fig.16B viser momentfordeleren 52 sett fra siden. Fig.16C viser samme momentfordeler i perspektiv, 16D viser et snitt gjennom linjen D-D fra Fig.16B, mens Fig.16E viser et snitt gjennom linjen E-E fra Fig.16D.

I den viste utførelsen er første utgående rotasjonsaksling 32 (delvis inntatt i figuren) og 20 andre utgående rotasjonsaksling (ikke vist) stivt forbundet til en respektiv fortanningsskive 80, 81. Fortanningsskivene 80, 81 er videre koblet, via kulefortanning til en omkringliggende kulefortanningsskive 82. Kulefortanningsskiven 82 er utformet med to innvendige kulefortanningsspor 84, ett til hver av fortanningsskivene 80, 81 med en aksiell avstand mellom langs rotasjonsaksen A. På sin utvendige side, aksielt mellom de to kulefortan-25 ningssporene 84, er kulefortanningsskiven 82 utformet med et radielt utoverragende kulefortanningsspor 86. Det utvendige kulefortanningssporet 86 roterer i inngrep med et innvendig kulefortanningsspor 88 i det eksterne momentfordeler-huset 66’’. I praksis tillates de ulike komponentene, som er rotasjonskoblet med kulefortanninger, noe dreining relativt til hverandre omkring rotasjonsaksen A. Utførelsesformen vist i figurene 16 og 17 gir en 30 trepunkts kuleopplagring uten bruk av eksterne lager.

Fig.18 viser et snitt gjennom en intern momentfordeler 43 i henhold til en alternativ utførelsesform. For oversiktens skyld er ytterligere komponenter som inngår i girmodulen 1 ikke vist på figuren. Hver av ringkransene 28 er i utførelsesformen utformet med et ytre

348979

fortanningsspor/ringdrev 90 som er aksielt forskjøvet relativt til det innvendige fortanningssporet, som planethjulbæreren 30 (ikke vist) roterer mot, og som strekker seg omkring ringkransenes ytre omkrets, slik at de to ytre fortanningssporene 90 rager aksielt innover mot hverandre med en avstand mellom. I gapet/avstanden mellom de ytre fortan-5 ningssporene 90 er det anbragt en flerhet vinkelhjul 92 opplagret på rotasjonsbolter 94 i girmodulhuset 42 om rotasjonsakser D, som står radielt på girmodulens 1 rotasjonsakse A. I den viste utførelsen er det benyttet åtte vinkel hjul (hvorav tre hele og to halve vises i figuren). Fortanningen på hvert av vinkelhjulene 92 står i inngrep med ytre fortanningssporet 90 på hver av ringkransene 28. Ved skjevheter, som følge av produksjonstoleranser og 10 momentbelastninger, tillates noe dreining av to ringkransene 28 relativt til hverandre omkring rotasjonsaksen A til girmodulen 1 ved at vinkeltannhjulene 92 settes i rotasjon om egen akse D, slik at den interne momentfordeleren 43 fungerer som et differensial.

Det skal selvsagt forstås at rillekoblingene beskrevet ovenfor vil kunne erstattes med ulike former for rotasjonskoblinger mellom roterende deler.

15 Det bør bemerkes at alle de ovennevnte utførelsesformene illustrerer oppfinnelsen, men begrenser den ikke, og fagpersoner på området vil kunne utforme mange alternative utførelsesformer uten å avvike fra omfanget av de vedlagte kravene. I kravene skal referansenumre i parentes ikke sees som begrensende.

Bruken av verbet "å omfatte" og dets ulike former ekskluderer ikke tilstedeværelsen av 20 elementer eller trinn som ikke er nevnt i kravene. De ubestemte artiklene "en", "ei" eller "et" foran et element ekskluderer ikke tilstedeværelsen av flere slike elementer.

Det faktumet at enkelte trekk er anført i innbyrdes forskjellige avhengige krav, indikerer ikke at en kombinasjon av disse trekkene ikke med fordel kan brukes.

Claims

348979

P a t e n t k r a v

1. Girmodul (1) omfattende:

- to parallelle planetgir (22) anbragt etter hverandre langs en rotasjonsakse (A) til girmodulen (1), hvor hvert planetgir omfatter et solhjul (24), en ringkrans (28) og 5 et sett planethjul (26), hvor de to settene av planethjul (26) er anbragt i en felles planethjulbærer (30), og hvor de to solhjulene (24) er koblet sammen til en felles rotasjonsaksling (32) langs girmodulens (1) rotasjonsakse (A);

- et girmodul-hus (42) som omkranser i det minste et parti av de to planetgirene (22), k a r a k t e r i s e r t v e d at girmodulen (1) videre omfatter en 10 intern momentfordeler (43) koblet til hver av ringkransene (28) og til girmodulhuset (42), slik at de to ringkransene (28) tillates vridning relativt til hverandre omkring rotasjonsaksen (A) under bruk.

2. Girmodul (1) i henhold til krav 1, hvor den interne momentfordeleren (43) omfatter en flerhet av akslinger (38) som er opplagret i en ringkrans (28) i hver ende, og 15 som er opplagret i girmodul-huset (42) mellom de respektive endene.

3. Girmodul (1) i henhold til krav 2, hvor akslingene (38) er opplagret til ringkransene (28) og til girmodul-huset (42) ved hjelp av sfæriske lagre (40).

4. Girmodul (1) i henhold til krav 3, hvor de sfæriske lagrene er gelenklager (40).

5. Girsammenstilling (10) omfattende to parallelle girmoduler (1) i henhold til hvilket 20 som helst av de foregående krav, hvor rotasjonsakslingene koblet til solhjulene (24) i hver av girmodulene (1) er utgående rotasjonsakslinger (32, 54), og hvor de utgående rotasjonsakslingene (32, 54) fra hver gir girmodul (1) er koblet sammen i en ekstern momentfordeler (52), slik at de to utgående rotasjonsakslingene (32, 54) tillates vridning relativ til hverandre, og planethjulbærerne (30) til de to girmo-25 dulene (1) sammen er innrettet til å kobles til et inngående rotasjonsmoment (T).

6. Girsammenstilling (10) i henhold til krav 5, hvor planethjulbærerne (30) til de to girmodulene (1) er koblet sammen med en adapter (48).

7. Girsammenstilling (10) i henhold til krav 5 eller 6, hvor den eksterne momentfordeleren (52) omfatter et eksternt momentfordelerhus (66) og rotasjonsskiver (58, 30 60) koblet til distale ender av respektive rotasjonsakslinger (32, 54) fra hver av girmodulene (1), hvor den eksterne momentfordeleren (52) videre omfatter akslinger (64) opplagret med en ende i hver av rotasjonsskivene (58, 60) og i det

348979

eksterne momentfordeler-hus (66) mellom sine respektive ender, hvorved de to utgående rotasjonsakslingene (32, 54) tillates vridning relativ til hverandre omkring rotasjonsaksen (A) .

8. Girsammenstilling (10) i henhold til krav 7, hvor akslingene (64) i den eksterne 5 momentfordeler (52) er opplagret til de utgående rotasjonsskivene (58, 60) og til det eksterne momentforelderhuset (66) via sfæriske lagre (40).

9. Girsammenstilling (10) i henhold til krav 8, hvor de sfæriske lagrene er gelenklager (40).

10. Girsammenstilling (10) i henhold til hvilket som helst av kravene 5-9, hvor den ut-10 gående rotasjonsakslingen (32) fra den ene girmodulen (1) strekker seg innvendig i og konsentrisk med den utgående rotasjonsakslingen (54) fra den andre girmodulen (1) langs rotasjonsaksen (A) mot den eksterne momentfordeleren (52).

11. Vindturbin (100) omfattende en girmodul (1) i henhold til hvilket som helst av kra-15 vene 1-4, hvor vindturbinen (100) omfatter en rotor (14) koblet til girmodulens (1) planethjulbærer (30) med et inngående rotasjonsmoment (T), og hvor vindturbinen (100) videre omfatter en generator (12) koblet til den felles rotasjonsakslingen (32).

12. Vindturbin (100) omfattende en girsammenstilling (10) i henhold til hvilket som 20 helst av kravene 5-10, hvor vindturbinen (100) omfatter en rotor (14) koblet til planethjulbærerne (30) med et inngående rotasjonsmoment (T), og hvor vindturbinen (100) videre omfatter en generator (12) som er koblet til den eksterne momentfordeleren (52).

13. Vindturbin (100) i henhold til krav 11 eller 12, hvor vindturbinen videre omfatter 25 en momentabsorber (50) som forbinder girmodulhuset/-husene (42) til et vindturbinfundament, slik som f.eks. en plattform (6) på toppen av en vindturbinsøyle (2).

14. Vindturbin (100) i henhold til krav 13, hvor momentabsorberen (50) er en hydraulisk sylinder.

Drawings

Priority

No priority

Patent classes

IPC classes

F03D 15/10

F16H 1/28

F16H 57/08

CPC classes

F03D 15/101

F16H 1/2818

F16H 57/082

Citations

GB 2002488 A (A)

US 7935020 B2 (B2)

US 10619721 B2 (B2)

JP S61184251 A (A)

US 2018038448 A1 (A1)

US 4096769 A (A)

US 2012289375 A1 (A1)

US 9145967 B2 (B2)

Applicants, owners and inventors

Owners

RA WIND AS

Næringsveien 3

4323 SANDNES

NO (SANDNES Municipality, Rogaland county)

Org. number: 930848972

Inventors

Per Olav Haughom

Nedre Høgåsen 18

4440 TONSTAD

NO (SIRDAL Municipality, Agder county)

Agent

HÅMSØ PATENTBYRÅ AS

Postboks 9

4068 STAVANGER

NO (STAVANGER Municipality, Rogaland county)

Org. number: 918752900

Reference: P30966NO00

Status history

Payment history

Oppositions and appeals

No oppositions or appeals

Administrative limitation

No administrative limitation

Liens and licences

No liens or licenses registered

Gazette entries

No Gazette entries found

Only events from 2024.03.04 and onwards are shown.

Giranordning for vindturbin

Key information

Abstract and drawing

Publications

Documents

Description, claims and drawings

Priority

Patent classes

Citations

Applicants, owners and inventors

Agent

Status history

Payment history

Oppositions and appeals

Administrative limitation

Liens and licences

Gazette entries